NÅR FORBRUKERMEDIENE RINGER

Deltakere i paneldebatten f.v. Simen Johannessen (Gambit H+K), Erik Lødding (McDonald's), Carl Bore (Advokatfirmaet Dalan) og Erik Molland (TV 2 Hjelper Deg).

NÅR FORBRUKERMEDIENE RINGER

24/05/2017 |  by  |  PR-trender  |  No Comments

Det er helt normalt at pulsen går opp litt når det ringer noen fra forbrukermedier som TV 2 Hjelper Deg eller Forbrukerinspektørene. Men det er ingen grunn til panikk.

Tirsdag 23. mai arrangerte Gambit H+K et frokostseminar om forbrukerjournalstikk. TV 2 Hjelper deg var sporty nok til å stille med sin redaksjonssjef, Erik Molland. Andre innledere var kommunikasjonssjef i McDonald’s, Erik Lødding og advokat Carl Bore fra Advokatfirmaet Dalan. Etter et kort innlegg fra disse tre var det en paneldiskusjon, der også Gambit H+Ks seniorrådgiver Simen Johannessen deltok.

Flere av replikkene handlet naturlig nok om TV 2 Hjelper deg, og Johannessen karakteriserte TV2 Hjelper Degs konfrontasjonsintervjuer som noe gammeldagse. Spesielt trakk han fram endeløse intervjuer som har som mål å få intervjuobjektet til å si noe uoverveid.

- Det gjelder å ha tålmodighet, sa Johannessen.

Erik Molland (TV 2 Hjelper Deg) bedyret at det ikke er noe poeng for dem å ha lange intervjuer, men at de krever svar på sine spørsmål når de representerer vanlige folk.

I Gambit H+K har vi en gylden regel, og det er at du som intervjuobjekt alltid har litt bedre tid enn du tror. I 99 prosent av tilfellene vil ikke journalisten mukke om du ber om en halvtime før du stiller til intervju. Den halvtimen bør du bruke godt. Her er punkt du bør tenke over:

- Hva slags rolle har jeg her?

- Hva er mitt hovedbudskap?

- Hvilke støttebudskap har jeg?

- Kan jeg formulere dette på en måte som er fyndig eller spisst så det lettere blir sitert?

- Hva sier mine konkurrenter? Hva er motargumentene?

Ved hjelp godt arbeid på den halvtimen, står du ganske godt rustet til intervjuet. Og for å være litt kynisk – det er ikke sikkert det er i din interesse å flittig besvare alle spørsmålene. Det som er din primære interesse er å levere det budskapet du har bestemt deg for. Som Henry Kissinger engang sa: – What questions do you have for my answers?

Så hva er et godt budskap? Noe er nevnt, altså å spissformulere seg (dersom det er i din interesse) med det engelskmennene kaller en «soundbite». Det er et utsagn som står for seg selv og klokker inn på 15-20 sekunder, ypperlig for en standard TV-reportasje. Og spissing er et typisk trekk ved moderne journalistikk. I tillegg er mediene opptatt av polarisering, det betyr at du som intervjuobjekt må posisjonere deg. Det er her du har Vær Varsom-plakaten på din side. Vær Varsom-plakaten pålegger nemlig redaksjonene å «gjøre premissene klare i intervjusituasjoner». Hvem som er medvirkende i en reportasje er i høyeste grad et premiss for intervjuet, og du kan lese mye ut fra det. Så altså – spill på lag med moderne medier når de polariserer.

Forenkling er også en del av det du selv kan sørge for. Sjelden kommer du over en journalist som er ekspert på et fag, og det er ingen grunn til å gjøre vannet mer grumsete ved å komme til intervjuet med spesialistspråk. Bruk bryst-norsk, som Bjørnson sa.

Det fjerde tiltaket du kan sette inn selv er å konkretisere og personifisere. Journalist er ikke svevende ord på en abstrakt sky – det handler om mennesker. I noen tilfeller er det ikke i din interesse å personifisere det (det handler ikke om meg!) men du vil alltid stille bedre forberedt hvis du kan være konkret. Tid og sted og hvem og hva og jeg hadde nær sagt lukt og smak.

Mer om hvordan du håndterer pressen står å lese i Gambit H+Ks «Håndbok i mediehåndtering, som du kan få til sendt ved å sende oss en mail. (mailto:post@gambit.no)

Reisebrev fra Brussel

H+K Brussel på Away Day til Gent, årets høydepunkt på kontoret.

Reisebrev fra Brussel

av:  Peter Jacob Jacobsen, Gambit Hill+Knowlton Strategies

En viktig årsak til at jeg valgte å jobbe for Gambit Hill+Knowlton, var selskapets internasjonale virksomhet. Til tross for å være stasjonert i Oslo, har jeg fått muligheten til å jobbe med mennesker fra andre kontorer, som London og Brussel. Det har vært spesielt interessant å se hvordan Brussel-kontoret tar i bruk nye digitale verktøy for å trenge igjennom all støyen i «EU-boblen». I en by med rundt 30,000 lobbyister (omtrent like mange som jobber for Europakommisjonen) og utallige interesser som kjemper for sine saker, skapes det et unikt miljø for dem med interesse for kommunikasjon. For å lære mer om metodikken, ulike praksisområder og EU-systemet, fikk jeg muligheten til å jobbe en periode på Brussel-kontoret til Hill+Knowlton (H+K). Med rundt 40 konsulenter er H+K et av de største kommunikasjons- og «public affairs»-byråene i Brussel.

Hva er unikt for Brussel?
Det er noen vesentlige forskjeller som skiller kommunikasjonsindustrien i Brussel fra Oslo. Først og fremst blir politisk påvirkning sett på som en del av beslutningsprosessen i EU. Det forventes nærmest at selskaper og interessegrupper skal ha et «point of view» og som et minimum være åpne om sin agenda. Dersom et selskap kan vise til uheldige konsekvenser av en foreslått politikk som rammer vekst og arbeidsplasser, eller presenterer alternative løsninger som tjener EUs borgere, blir det ansett som konstruktive bidrag til utformingen av ny politikk og lovgivning. Konsulenter spiller derfor en langt mer synlig og proaktiv rolle i det politiske påvirkningsarbeidet på vegne av kundene. I tillegg til å drive research, analyse og rådgivning (som også er vanlig praksis i Norge), organiserer og gjennomfører de møter med beslutningstakere på vegne av eller sammen med kunden. Samtidig er det et sterkt fokus på å sikre transparens rundt påvirkningsprosessene. Et relativt nyetablert lobbyregister har som formål å skape åpenhet rundt behandlingen av politiske saker. Med dette ønsker man å begrense enkeltinteresser i å få særskilt tilgang på informasjon eller beslutningstakere.

Kommunikasjonsbransjen i Brussel er internasjonal og konkurranseutsatt. Hver femte måned blir det rekruttert omkring 600 praktikanter til Europakommisjonen, hvorav mange kjemper om plass hos konsulentbyråene etter endt praksis. Minstekravet for å søke seg til H+K Brussel er å beherske tre språk flytende. Kontoret består i hovedsak av briter, belgiere, italienere og franskmenn som jobber for kunder verden over. I tillegg til utallige kommunikasjonshus, møter H+K Brussel konkurranse fra advokatbyråer og mer spesialiserte miljøer om lobby-budsjettene. Seniorene er karrierelobbyister med variert bakgrunn fra EU-institusjoner, NGO-er, advokathus og industrien.

En ny era for politisk kommunikasjon
Det er mange ulike saker som opptar beslutningstakere og interesser i EU for tiden, og dermed havner på konsulentenes bord. Eksempelvis driver H+K Brussel med Brexit-rådgivning. I samarbeid med H+K London tolker og analyserer de signalene som kommer fra begge sider av Den engelske kanal – med Theresa May/UK på den ene siden og Donald Tusk/EU på den andre. H+K foretar «audits» på vegne av klienter, der de undersøker hvordan Lisboa-traktatens artikkel 50 vil påvirke dem. Dersom det viser seg å oppstå store og uheldige konsekvenser, er det viktig å kommunisere disse utfordringene i forkant av forhandlingene – noe H+K også kan bistå med. 

Selv har jeg blant annet jobbet med den såkalte » Clean Energy For All Europeans»-pakken, kjent som «Vinterpakken». Pakken, som det nå er opp til Parlamentet å behandle, har som formål å sikre bærekraftig, rimelig og sikker energi for EUs borgere. «Vinterpakken» er et godt eksempel på hvordan det som skjer i EU i stor grad berører Norge: Indirekte ved at det påvirker markeder som er viktige for oss og direkte ved at regelverket kan bli tatt inn i norsk lov. Energi og klima er imidlertid bare en av mange viktige prioriteringer i EU for tiden. Andre prioriterte områder er økonomisk vekst og sysselsetting, digitalisering og immigrasjon. Målene er ambisiøse og det er varierende tiltro til at politikerne kan innfri. For kundene representerer denne situasjonen både trusler og muligheter. Nøkkelen til å lykkes med politisk påvirkning består da i å hjelpe politikerne med å finne løsninger på problemene deres, som igjen gagner selskapets interesser.

Et av målene for oppholdet i Brussel var å lære om kontorets nye tilnærming til public affairs. Som følge av ny teknologi og et fragmentert medielandskap har klimaet for politisk påvirkning endret seg kraftig de siste årene. Det nytter ikke lenger å drive utelukkende politisk påvirkning av beslutningstakerne og deres innerste krets. H+K Brussel har derfor et fokus på betydningen av å forme konteksten rundt en sak for å drive effektiv påvirkning. For å kommunisere med et bredere publikum er det nødvendig å se public affairs og kommunikasjon samlet, og ikke som to separate disipliner. I tillegg til å drive direkte påvirkning mot beslutningstakerne og andre former for tradisjonell public affairs, satses det derfor stort på digitalt innhold. H+K Brussel har over flere år utviklet metodikk og verktøy på området. Noen eksempler på dette er bruk av:

  • Lytteverktøy (Sysomos, Twitonomy, samt egenutviklede Sherlock) for å samle inn informasjon om publikum.
  • Analysebyråer (MLex market insight) for innsikt utover det som står på nyhetssteder som EurActiv og Politico Europe.
  • Arkitektur av økosystemer for digitalt innhold.
  • Verktøy for aktivering av passive støttespillere.

H+K Brussel gjør en antakelse om at leserne (som beslutningstakere og deres påvirkere) verken har tid eller interesse av å sette seg inn i omfattende rapporter og «white papers». Derfor fokuserer de på å gjøre tungt innhold om til mikronettsteder, infografikk og poster til sosiale medier.

Livet i «EU-bobla»
Det finnes absolutt vakrere og mer spennende europeiske hovedsteder enn Brussel. Det er imidlertid en hyggelig by hvor det er lett å orientere seg. Brussel har mange rimelige og gode spisesteder og et bredt spekter av museer og handlegater. For dem som er interessert i frokostseminarer og paneldebatter mangler det heller ikke på tilbud. Daglig arrangeres et titalls events i regi av selskaper og interesseorganisasjoner. Med en beliggenhet i hjertet av Europa tar det under to timer å komme seg til London, Paris og Amsterdam med tog. Det er også flere småbyer i nærheten som er verdt et besøk, deriblant Brugge og Gent.

Selv har jeg bodd i både sentrum og EU-distriktet, og kontrasten er enorm. I sentrum er det et yrende folkeliv, mens i EU-distriktet er det dødt på kveldstid og i helgene. Unntaket er Place du Luxembourg (Plux) torsdag kveld. Da blir området utenfor Parlamentet (et steinkast fra kontoret til H+K) fylt opp med unge som jobber i EU-institusjonene og konsulenthus. Disse kveldene blir gjerne innledet med «den norske torsdagspilsen», et populært samlingspunkt for det norske miljøet i Brussel. Internt på H+K-kontoret er det «Ministry of FUN» som arrangerer fredagspils og sosiale aktiviteter. De står også for årets høydepunkt for H+K Brussel: Strategisamling og Away Day, en teambuilding-tur til Gent der kontoret får faglig påfyll og dette året ble utfordret til å lage action-film.

I sum vil jeg anbefale alle som jobber med kommunikasjon å tilbringe en periode i utlandet. Bransjen blir stadig mer internasjonal og engelsk dominerer som språk. I tillegg gir det en unik mulighet til å oppsøke spesialistmiljøer og bygge kompetanse utover det man får i Norge.

Obligatorisk oppstilling foran "Bâtiment Berlaymont", Europakommisjonens karakteristiske bygning.

Obligatorisk oppstilling foran «Bâtiment Berlaymont», Europakommisjonens karakteristiske bygning.

 

 

Tre PR-rådgivere prøver (ganske indirekte) å bidra til fred på Balkan

Tre PR-rådgivere prøver (ganske indirekte) å bidra til fred på Balkan

10/04/2017 |  by  |  PR-trender  |  No Comments

Etter at Jugoslavia gikk i oppløsning tidlig på 90-tallet ble det blodig på Balkan. En serie med land kjempet plutselig for selvstendighet, makt og etnisitet i et hjørne av Europa. I Norge kjenner vi det som Bosnia og senere Kosovokrigen. Norske soldater som ble sendt nedover har de siste 20 årene fortalt om menneskelige tragedier vi ikke trodde Europa lenger opplevde. Etter hvert har både EU og NATO-medlemskap fått en høy stjerne på Balkan og landene fra det gamle Jugoslavia har jobbet for å komme inn i det Europeiske fellesskapet. Det er her tre rådgivere i Gambit H+K kommer inn i bildet. Vi hjelper det norske Forsvarsdepartementet med å bevare freden på Balkan gjennom krise- og medietreninger.

Du visste det helt sikkert ikke, men en del av skattepengene dine går til et militært treningssenter i Skopje, hovedstaden Makedonia. Der samler man talspersoner fra forskjellige forsvarsgrener og forsvarsdepartementer fra hele Balkan og Europa. Alle land som er NATO-medlemmer, eller som har vennskapsavtaler med NATO, er velkomne til å trene på «public affairs». Kort sagt, alt fra myndighetskontakt til å møte pressen.

Hva er det faktisk vi gjør i Makedonia?

Forsvarsdepartementet har sendt oss til Makedonia for å trene opp et sett med folk som kan fungere som medie- og krisetrenere i sine respektive hjemland. Vi kaller opplegget for Train the Trainers. I første omgang møtte vi 20 deltakerne fra Slovenia, Albania, Kosovo, Bulgaria, Moldavia og Makedonia. En smeltedigel av kultur og erfaringer. Noen kunne masse om mediehåndtering, andre hadde aldri fått en mikrofon i ansiktet før. I løpet av de to ukene trente vi på alt fra hvordan man på en veldig konstruktiv og diplomatisk måte gir feedback, intervjusituasjoner, pressekonferanser, presentasjonsteknikk, taleskriving og fremføring av taler.

Fortløpende under de to ukene benyttet vi oss av Flight School, som er et verktøy utviklet av Hill+Knowlton der man kan simulere forskjellige krise-situasjoner, og der man bruker digitale plattformer får å få det til å se så virkelig ut som mulig. For å skape et realistisk press på deltakerne arrangerte vi en grande finale med kolleger som ringte fra Oslo-kontoret spilte ekte, internasjonale journalister. Alt for at krisesituasjonen skulle være så nærme virkeligheten som mulig.

Mange av deltakerne innrømte at det føltes som en skremmende reel situasjon. Det er den beste tilbakemeldingen vi kunne fått. Å få å komme til et annet land og møte mennesker med en annen erfaring er veldig gøy. Og samtidig få muligheten til å lære bort noe som man ser gir direkte resultater er givende.

Hva nå?

Vi har to uker igjen av kursprogrammet vårt igjen som betyr to nye turer ned til Makedonia. Til sammen blir det over en måned med kriseøvelser og kameratreninger for oss og de vi kurser. Det er intenst, men det er også et veldig godt eksempel på hvor spennende og variert arbeidshverdagen vår kan være.

Sist vi var nede i Makedonia møtte vi på daglige demonstrasjoner. Og mens vi har vært hjemme har vi lest om hvordan situasjonen på Balkan har tilspisset seg. Troen på at folk fra forskjellige nasjoner som trener sammen snakker bedre sammen er det noe i. Vi håper at vi (ganske indirekte) bidrar til at forsvarsfolk på Balkan lærer seg å samarbeide om krisehåndtering.

Sebastian Eidem, Maria Angell- Dupont og Johan Wilskow.

Sebastian Eidem, Maria Angell- Dupont og Johan Wilskow.

 

Hjerneføde og tomme lommebøker på Black Friday

Hentet fra Aftenposten

Hjerneføde og tomme lommebøker på Black Friday

Dette innlegget ble først publisert på Kampanje 25.11.2016

Det er Black Friday igjen, og hjernen din skal motta, tolke og lagre tusenvis av merkevareinntrykk i løpet av kort tid. Har du noen gang tenkt på at hjernen din er det mektigste verktøyet til en markedsfører du aldri har møtt?

Under fjorårets handlesirkus Black Friday handlet vi for minst 700 millioner kroner mer enn en på en gjennomsnittlig dag. Mailinnboksen din har de siste dagene fylt seg opp av Black Friday-nyhetsbrev og i bybildet flommer det over med EKSTREME GODE TILBUD som du bare må slå til på NÅ. Og hjernen din biter på.

Hjernen din tolker all slik markedsstimuli helt ubevisst. I det du ser en logo eller blar i en kundeavis iverksettes din sensoriske hukommelse. I det du gjenkjenner en joggesko inne i butikken fra den samme kundeavisen er det korttidshukommelsen din som jobber. Men det er det dypeste laget, langtidshukommelsen, som er det mest relevante verktøyet markedsføreren har – på godt og vondt.

Det er vanskelig for markedsføreren å styre dette verktøyet, hjernen din, uten feilmargin

I din langtidshukommelse finnes det nemlig et uendelig stort bibliotek av fakta og generell kunnskap, men også historikk som relateres til følelser og erfaringer, gjerne i en kombinasjon, som du husker som minner eller inntrykk. All informasjon er linket sammen og linkene forsterkes hver gang tenkes på eller oppleves samtidig. Ta XXL som et (helt tilfeldig) eksempel. De første assosiasjonene som dukker opp når du tenker på XXL er gjerne Partikjøp, Svart, Grønn, Tilbud, Sport, Villmark.

Gjennom sitt reklamebudskap jobber sportskjeden hver eneste dag med å forsterke enkelte assosiasjoner, slik at du skal huske dem, gjenkjenne dem og enten ubevisst eller bevisst foretrekke XXL fremfor andre aktører på grunn av dem. Drømmen er å oppnå et positivt ladet kognitivt monopol. Black Friday-sirkuset er dermed en perfekt måte for XXL å massemarkedsføre sine sterkeste assosiasjoner på for å sikre en slik posisjon. De planter ting i hjernen din og lar det gro.

Samtidig er det også vanskelig for markedsføreren å styre dette verktøyet, hjernen din, uten feilmargin. Din hjerne er nemlig bare én av 7.4 milliarder unike hjerner der ute, og alle inntrykk hver enkelt sitter med av merkevarer er per definisjon derfor unik, og kan utvikle seg i flere ulike retninger som markedsføreren ikke har kontroll over. Dette er ofte knyttet til merkevareopplevelsen, og det fysiske aspektet ved Black Friday er i denne sammenhengen ekstra interessant. Det vil nemlig bli kø og kaos i flere butikker denne fredagen. På XXL kan du oppleve å bli sint, sliten og svett. Du gir kanskje opp til slutt og vil bare hjem. Hva skjer da med inntrykket XXL har prøvd å plante i hjernen din?

Det er bevist at vi mennesker husker ting bedre dersom det er tilknyttet følelser og opplevelser, og gjerne når det berører ytterkantene av følelseskalaen. Eksempelvis husker jeg ikke hva jeg spiste til middag fredag 25.november 1995, men jeg husker den utømmelige gleden da jeg fikk nye ski til jul, samme år. Slik mener jeg det også er med Black Friday. En kaotisk Black Friday-opplevelse på eksempelvis XXL eller hvilken som helst annen butikk, vil kunne føre til at du ubevisst knytter assosiasjonene «mas», «slitsomt» og «kø» til XXL i hukommelsen din. Fordi det er sterke følelser involvert, og et fysisk element av å være tilstede i butikken, kan kanskje denne hendelsen bli sterkere knyttet til butikken for deg enn «partikjøp» og «tilbud».

Én sterk, negativ, opplevelse kan føre til at assosiasjoner som XXL og andre markedsførere har brukt flere år på å bygge opp mister sin viktighet i det totale inntrykket du har – og alt dette skjer ubevisst inne i hodet ditt.

Det er litt rart å tenke på at hjernen din er det som til syvende og sist bestemmer om Black Friday blir mørkere enn svart for de store merkevarene.

Men på den lyse siden kan du jo alltids ende opp med å gå hjem, svett og sliten til tross, med handleposene fulle av kupp.

Sk(r)yter du i blinde?

Sk(r)yter du i blinde?

Tre av fem ledere blir overveldet av mengden innhold de må forholde seg til, skriver Henrik Halvorsen.

Les hele blogginnlegget

Statsbudsjettet 2017: Blir det regjeringskrise?

07/10/2016 |  by  |  Myndighetskontakt, PR-trender  |  No Comments

Gjennomføringen av det grønne skiftet er den store utfordringen og det kommer til å bli tøft i forhandlingene med støttepartiene fremover. Venstre og Krf er begge tydelige på at dette er feltet hvor regjeringen må levere mer. 

Blir det regjeringskrise? Hvem tjener egentlig mest på denne diskusjonen? Hør Norheims analyse og hans tips til hvordan du og din organisasjon kan påvirke den videre prosessen her:

Eks-stortingspolitiker og spesialrådgiver i Gambit H+K Kristian Norheim har blitt intervjuet av seniorrådgiver Simen Johannessen.

Slik kan Hillary vinne debattene

Simen Johannessen og Alex Conant under forrige ukes Maktens Språk

Slik kan Hillary vinne debattene

26/09/2016 |  by  |  PR-trender  |  No Comments

Mandag kveld amerikansk tid er den første av de tre planlagte debattene mellom Hillary Clinton og Donald Trump. Alle som følger amerikansk politikk gleder seg som gale. Det forventes å bli den mest sette presidentkandidatdebatten gjennom tidende.

For alle som støtter Clinton er dette dagen de håper er begynnelsen til slutten for Trump. Endelig skal de diskutere politikk ansikt til ansikt. For alle er det helt åpenbart at Clinton kan sin politikk, mens Trump bare er en frekkas med stort selvbilde, bad-hair-day og primitive one-liners.

Les hele blogginnlegget

Fornuft og følelser

Fornuft og følelser

At følelser kommuniserer sterkere enn fakta er ikke nytt, men Leave-kampanjens suksess i Storbritannia og Trumps gjennombrudd i amerikansk politikk forklares som en ny era i politisk kommunikasjon. Følelser er ikke lenger bare mer umiddelbare enn fakta – disse to kampanjene brukes som bevis på at følelser trumfer fakta, særlig der hvor eliter møter mannen i gata.

Les hele blogginnlegget

En siviløkonom på ville veier

En siviløkonom på ville veier

Lar du fornuften eller følelsene bestemme fremtiden din? Som NHH-student brøt jeg med de tradisjonelle karrierevalgene og fikk prøve meg i Gambit.

Les hele blogginnlegget

Tre grunner til at backpacking kan gjøre deg til en bedre kommunikasjonsrådgiver

Tre grunner til at backpacking kan gjøre deg til en bedre kommunikasjonsrådgiver

De færreste forbinder ferie med utvikling av jobbferdigheter, men en reise til det ukjente kan være nettopp det.

Les hele blogginnlegget