Author Archive

Sommerboktips for kommunikatører

Sommerboktips for kommunikatører

Tradisjonen tro har vi spurt lesehestene på kontoret om tips til gode bøker å lese i sommer – i solen på stranden eller inne ved peisen. Om du ikke allerede har skaffet deg sommerlektyre, kan disse tipsene kanskje inspirere til noe annet enn Jo Nesbø.

Det er mulig han snakker litt for sin syke mor, men Henrik Salthe ved vårt Stavanger-kontor anbefaler bestselgeren «The Fall of Advertising and the Rise of PR» – spekket med gode, relevante caser som viser hvordan store merkevarer som Starbucks, Zara og the Body Shop har kommet dit de er med smart bruk at PR og nesten helt uten tradisjonell reklame og markedsføring.
- Skal du bare lese én bok om hvorfor PR er bedre enn reklame er dette den, sier Henrik.

Bisqits egen Nils Fredrik Wisløff-Høgestøl trekker frem Helene Uri og Tor Ivar Østmos «Latin for nybegynnere» – som ikke er så merkelig som det først høres ut.
- For oss som jobber med kommunikasjon er språket viktig, og dette er en god og lettlest bok om det språket som tross alt er grunnleggende for hvordan vi kommuniserer. Her er det tonnevis med funfacts om ord og uttrykk vi bruker i dag, sier Nils Fredrik (som også er Gambits quiz-general).

Vår andre Nils – spesialrådgiver Nils Broström – mener lettlest er latskap, og anbefaler å gå til innkjøp av en skikkelig murstein i form av  »McQuail’s Mass Communications Theory«.
-  Hopp over nymotens inspirerende selvhjelpsbøker og få deg et skikkelig fagsjokk i sommer. Den er ikke morsom, lettlest eller veldig sympatisk – men solid og gir et godt grunnlag, presiserer Nils.

Vår summer-intern og ingeniørstudent Synne Pedersen derimot, liker lettlest og anbefaler «Crossing the Chasm» av Geoffrey A. Moore.
- Hvordan skal håpefulle teknologigründere ta spranget fra små nisjemarkeder over til å bli en kommersiell suksess? Dette er en lettlest og engasjerende bok om hvordan man markedsfører high-tech produkter til de store massene.  Forfatteren bruker D-dagen fra andre verdenskrig som analogi gjennom hele boka, et imponerende og godt gjennomført grep som gjør teoriene hans både morsomme og lette å følge, sier Synne.

Om Anders Grøterud har mye å beklage skal være usagt, men han anbefaler uansett Jon Risdals “Unnskyld”.
- Her er det mye nyttig å snappe opp med tanke på krisekommunikasjon, både profesjonelt og privat –  og det er jo stadig aktuelt, sier Anders.
(om du ikke har tid til å lese boken, anbefales Anders’ blogginnlegg om kunsten å si unnskyld)

Seniorrådgiver Dag Abrahamsen har latt seg fascinere av at lille Israel, med bare 7 millioner innbyggere, en 60 år lang historie, med fiender på alle kanter og nesten helt uten naturressurser, klarer å produsere flere start-ups enn land som Japan, Korea, Storbritannia og Canada. Boken «Start-up nation« forklarer noe av det israelske miraklet.
-  I en tid hvor Norge leter etter nye bein å stå på og hvor vi ser at oljeindustrien bygger ned, gir denne boken spennende perspektiver på entreprenørselskap, sier Dag.

Spesialrådgiver Julie Berntsen anbefaler «Creativity Inc» av Ed Catmull – en av grunnleggerne av Pixar.
- Ed skriver lett og lekent om kreativitet og metodene han bruker for å skape og opprettholde kreativ kultur. «Lederens jobb er ikke å forebygge risiko – men å gjøre det trygt for andre å ta det», siterer Julie.

Digitalhode Christian Kamhaug setter seg snart på flyet til Texas, og har blant annet med seg «Non-obvious» av Rohit Bhargava på sin Kindle. Boken har den spenstige undertittelen «How to Think Different, Curate Ideas & Predict The Future», men Christian er ikke overbevist om at han kommer hjem som trendspotter.
- Jeg har tjuvstartet så vidt på denne, og så langt virker den veldig interessant. Vi som jobber med digital kommunikasjon og sosiale medier må være tidlig på trender, og ser man dem ikke tidlig nok kan det være for sent å kaste seg på. Forhåpentligvis vil denne kunne gi meg noen tips om hvordan jeg kan hjelpe kundene mine med å være raskere på ballen, sier Christian.

Tidligere politisk rådgiver for Kristin Halvorsen Roger Sandum innrømmer at han selv ikke har så stor erfaring med det, men anbefaler «Hvordan vinne valg» av Tarjei Skirbekk. En bok som er unik i den forstand at den er den første i sitt slag; en metodisk gjennomgang av hvordan man bør skaffe seg innsikt, analysere og planlegge en norsk valgkamp. Boken viser hvordan politisk kommunikasjon og markedskommunikasjon har nærmet seg hverandre. Ikke minst er dette tvunget fram av et fragmentert mediebilde og mer troløse velgere, som må overbevises hver eneste dag – over alt.
- Boka er et must for politiske nerder, men baserer seg på en filosofi og presenterer en metodikk som er gyldig for en hver som beskjeftiger seg med kommunikasjon, mener Roger.

Avslutningsvis slår Simen Johannessen et slag for skjønnlitteratur – men med et lite faglig alibi.
-  Den siste til Umberto Eco: Det som tåler dagens lys. Den handler på mange måter om politikk, makt og medier. Den står på min liste for sommeren, avslutter Simen.

Dette var våre beste boktips – hva er ditt?

Reisebrev fra SxSW dag 4  - den 5. skjermen, død over privatbilismen og porno

Reisebrev fra SxSW dag 4 – den 5. skjermen, død over privatbilismen og porno

Min ambisiøse plan om å sende reisebrev hjem fra SxSW hver dag mens jeg var i Austin, røyk etter to dager. SxSW er ingen feriekoloni. Det er  foredrag fra 09:30 til 18 hver dag, og så skal man jo ha mat og en øl kanskje. Når hotellet i tillegg ligger en halvtime med buss unna sentrum, blir det lange dager. Derfor blir de de to siste reisebrevene fra årets SxSW skrevet fra Oslo.

Dag fire, mandag 16. mars startet for min del ved 1-tiden på natten. Min sønn Magnus fylte 7 år denne dagen, og han var naturlig nok litt skuffet over at pappa var på andre siden av kloden på bursdagen. Heldigvis har vi i dag teknologi som gjør det lett å holde kontakten, så jeg ringte ham opp via Facetime og kunne gratulere ham med dagen og se på tingene han hadde fått over nettet. Det er ikke mange år siden videosamtaler over nett ble mulig for alle, og det er symptomatisk at 7åringen ikke synes det er noe rart at jeg kan sitte på sengen og skal legge meg og snakker med ham over video mens han sitter i sengen og skal stå opp – 5000 kilometer unna. Jeg synes fremdeles det er fantastisk! Teknologi, ass!

Faglig var mandagen kanskje den svakeste for min del. Jeg var litt skuffet over flere av tingene jeg gikk på denne dagen, men noen gullkorn fikk jeg notert meg.

Panelet «Race to the fifth screen» forsøkte å kikke inn i fremtiden for å komme opp med hva som eventuelt blir den femte skjermen vi skal forholde oss til (de fire foregående er TV, PC, mobil og nettbrett). Av de fire i panelet synes jeg den mest interessante var Steve Guggenheim, som er Chief Evangelist (for en tittel!) hos Microsoft. Hans hovedpoeng var at det å skulle utvikle nok en enhet som var smart nok til at folk gadd å bruke den er så dyrt at han ganske enkelt ikke trodde på «den femte skjermen». Smarte klokker, som andre i panelet mente var fremtiden, trodde han ikke på, og jeg ser poenget hans. Så langt har de smarte klokkene som har blitt lansert ikke vært smarte i det hele tatt, men er «slaver» av mobiltelefonen. Klokkene fungerer kun sammen med en mobiltelefon, som alle går med uansett. Skjermene er for små til at de kan gi noe mer enn varsler, og vil ikke erstatte mobiltelefonene.

Et annet alternativ til den femte skjermen er skjermer i det offentlige rom, på restauranter, i flyseter og ute i bybildet som kan kommunisere med mobiltelefoner og gi ekstra verdi både for kunden og stedet. Men, igjen, disse er «dumme» terminaler som må kommunisere med en annen enhet for å gi noe tilbake.

Mandagens keynote var ved Logan Green, som er grunnlegger og CEO i bildelingstjenesten Lyft og hadde den vidløftige tittelen «Fixing transportation with humanity and technology». Lyft omtales ofte som den «snille fetteren til Uber», og selv om Green brukte mye tid på å fortelle hva som skiller Lyft fra Uber, er forretningsmodellen mer eller mindre den samme. Privatpersoner med egen bil som er ute og kjører kobles med andre privatpersoner som trenger å kjøres et sted. Privatbilismen er et av de største problemene i amerikanske storbyer. Bare fem prosent av amerikanerne tar bussen til jobben, og kollektivtransport er hverken populært eller særlig effektivt i de fleste amerikanske byer. Ifølge Green tar biler beslag på omtrent halvparten av arealet i Los Angeles gjennom veier og parkeringsplasser. Faktisk finnes det fire parkeringsplasser per bil! Dessuten er bilbruk den nest største utgiftsposten for amerikanske husholdninger. Lyfts filosofi er at de skal hjelpe til å gjøre det unødvendig å eie sin egen bil. Der mener Green også hovedforskjellen til Uber ligger. Mens Uber sier de er «alles privatsjåfør» ønsker Lyft å ta livet av privatbilismen.  På sikt er Green ikke fremmed for å tilby førerløse biler du kan bestille med appen.

Dagens siste session handlet om hvordan pornoindustrien ledet an den digitale utviklingen. Det er pornoindustriens bruk av VHS over BetaMax som gjorde at VHS ble det ledende videoformatet, pornobransjen valgte DVD over Laserdisk, og det var pornoindustrien som ledet an i videostreaming. Neste gang du setter deg ned og ser House of Cards på Netflix, kan du tenke på at behovet for rask og billig distribusjon av pornofilmer til mobile enheter har gjort streaming allemannseie.  En av paneldeltagerne levde ifølge ham selv godt på internett-kontrollerte sex-leketøy! Dette var en ny business for meg, men visstnok kan man altså kontrollere, over nettet, sexleketøy som andre har på (eller i) seg og se dette via live streaming. Hver sin lyst….

Forretningsmodellen for mer «tradisjonell» pornofilm på nett hadde endret seg over tid, fortalte de gamle mennene med hestehaler. Der man tidligere la ut korte klipp for å selge nedlasting av hele filmen i høyere kvalitet, legges nå mer og mer ut gratis i fullt format, finansiert av annonser for datingtjenester, penisforlenging og sexleketøy. Den største trusselen mot online porno, var ifølge herrene, at unge nå i større grad lager eget innhold og deler det med hverandre. Dette forsøker de å kapitalisere på ved å tilby de som ønsker å lage sitt eget innhold å dele det gjennom sine kanaler. Selvsagt ser de også på mulighetene som ligger i virtual reality. Sjekk dette klippet – og prøv å ikke le:  https://www.youtube.com/watch?v=hLqVxC6JWIM

Reisebrev fra SxSW dag 3 -  nye mediehus, personlig mote og psykedeliske tepper

Reisebrev fra SxSW dag 3 – nye mediehus, personlig mote og psykedeliske tepper

Dag tre startet med et panel bestående av nye medier som Mashable, VOX Media og Refinery29. Paneler er ikke de beste formatene på SxSW, ofte virker det som folk ikke har forberedt seg så godt og de sitter bare å plaprer. Men, jeg oppdaget at paneler som ledes av journalister som følger vertikalen velig ofte ble mye bedre. Dette panelet ble ledet av Michael Sebastian fra Advertising Age, som hadde gode spørsmål til deltagerne, kjente bransjen godt og klarte å sette deltagerne fast et par ganger. Blant annet med spørsmål om noen av dem hadde vært i samtaler med Facebook om deres nye produkter rundt native advertising. Det var tydelig at dette hadde de alle sammen, men det var så hemmelig at ingen av dem hverken ville avkrefte eller bekrefte. De svettet godt en periode alle tre, til tilhørernes store glede.

Stacy Martinet fra Mashable fortalte hvordan Mashable nå går fra å være en teknoblogg, til å bli en fullverdig nyhetstjeneste på nettet som også skaffer seg journalistisk kompetanse å politikk, utenriks og andre temaer leserne deres er opptatt av.

I Norge har vi det siste året hatt en stor debatt omkring native advertising, og norske mediehus har vært opptatt av skarpe skiller mellom de redaksjonelle og komersielle delene. For de nye mediehusene er dette skillet ikke noe de er like opptatt av. De er også pålagt å merke betalt innhold, men det er ikke egne redaksjoner. En journalist kan skrive en betalt produktomtale en dag, og interjue teknologisjefen i samme selskap dagen etter. Det viktigste er at den som skal skrive saken skriver godt og kan sakene. På spørsmål om de ikke var redd for troverdigheten var svaret at det var de hel tiden. De var ekstremt opptatt av troverdighet og kvalitet. Derfor måtte deres native adversting holde samme høye innholdsverdi som alt annet – ellers gidder ikke leserne bruke tid på det. Jeg fikk det inntrykket at de hadde en helt annen filosofi enn en del norske medier. Mens man i Norge er opptatt av journalistisk integritet og gamle tankesett, er disse mediene var ekstremt leser- eller kundefokusert. Hva er det våre lesere liker? Vil de sette pris på dette innholdet? Vil ikke leserne ha det, vil de heller ikke selge det til annonsører.

Nettopp denne blaningen av redasjonelt innhold og betalt er trolig det som skal til for å tjene penger for de nye mediehusene. De ser at bannerannonsering, som var det de startet med, på sikt neppe er en bærekraftig business å være i. CPM-prisene har gått kraftig ned de siste årene, og kommer bare til å falle. Derfor er det ekstremnt viktig å se på nye inntektskilder.

Personlig mote (ikke PM)
Etter en rask lunch på gaten var det tid for panelet «When fashion gets personal» som handlet om hvordan ny teknologi gjør det mulig i større grad å personalisere mote. Jeg tror jeg var én av 2-3 menn i salen – de andre 200 var kvinner. Fordelen med dette var at dette var kanskje det konferanserommet som luktet aller best i løpet av den dagen. I panelet satt blant annet islandske Åslaug Magnusdottir fra Tinker Tailor og Jesse Finkelstein fra Print All Over Me. De to representerte begge ender av segmenget for personaliserte moteklær.

Tinker Tailor lager luksusmote sammen med kjente designere og lar kundene justere plaggene på nett, i samarbeid med designerne. Om en kunde vil ha en Kira Plastinina-designet kjole, men ønsker lange ermer eller en v-hals, kan hun fikse dette. Resultatet er et deignerplagg som hun kan være 100% sikker på at ingen andre har.

Der Tinker Tailor bruker kjente designere, men lar kundene justere på detaljer, legger Print All Over Me deignet i kundenes hender. Brukerne laster opp sitt eget mønster og kan velge mellom  en rekke ulike plagg – t-skjorter, gensere, kjoler, pysj etc – som så produseres og sendes til kunden. I tillegg kan den som laster opp designet legge det ut i butikken slik at andre kan kjøpe klær med designet. Print All Over Me gir designeren 20% av omsetningen av salegt. Så langt har mer enn 2 millioner design blitt lastet opp.

Magnusdottier mente at 3D-printing kom til å revolusjonalisere fashion-industrien, særlig innen smykker og veskedetaljer. Fashionindusytrien har vært for treg med å ta til seg ny teknologi, og alle i panelen mente det kom til å bli en eksplosjon i personlig, tilpasset fashion i årene som kommer.

Stygge tepper og fine sokker
Amerikanere elsker vegg-til-vegg-tepper, og når du flyr fra konferanerom til konferanserom hele uken oppdager du at det er mye rare tepper på gulvene. En gammel bekjent av meg, Aurelie Valtat som er digital communications manager i EU-kommisjonen og som jeg først traff mens hun jobbet i Eurocrontrol og jeg i SAS, kalte Austin «the capital of psycedelic carpets» og i løpet av uken delte vi bilder av de styggeste teppene på twitter med hashtaggen #ugliestcarpetcontest. Sjekk selv, men jeg tror vi fant vinneren på Holiday Inn.

De som følger meg på Instagram vet at jeg har en forkjærlighet for fargerike sokker, og når sjefen for design i Evernot, Jeff Zwerner, stilte med foredraget «Socks? WTF?» måtte jeg selvsagt få med meg det. Han fortalte om hvordan Evernote (som er best kjent for sine digitale notatapper) så smått hadde utviklet flere fysiske produkter under merket Evernote Market. Først og fremst Moleskin-notablokker i papir, men også en scanner, kontorrekvisita, sekker  -  og sokker. De så at mange av deres digitale kunder også ville ta med seg Evernot ut i den fysiske verden, og Market nådde en omsetning på $1 million i løpet av 30 dager. Til sammenligning tok det pemiumversjonen av Evernote-appen halvannet år for  nå den første millionen. Som en bieffekt oppdaget Evernote også at kunder som kjøpte fysiske produkter i større grad også kjøpte premiumversjonen av appen. Dessverre sender Evernote kun sokker til kunder i USA og Canada, så det blir ikke Evernote-tirsdagssokker på en stund.

Reisebrev fra SxSW dag 2 -  busskluss, toppledere i sosiale medier og #shitstorm

Reisebrev fra SxSW dag 2 – busskluss, toppledere i sosiale medier og #shitstorm

Oslo og Austin utvider samarbeidet mellom byene, og i går ble de to hovedstedene (Austin er delstatshovedstad i Texas) «gift» under en sermoni på The Oslo Lounge. Dessverre ser det ut til at de som driver shuttlebussene mellom hotellene og konferansesenteret har lært punktlighet av Ruter#. Dagen startet med å ankomme sentrum en time for sent, og dermed røyk dagens første session som handlet om hvordan sosiale medier og nyhetsmedier. Det ble i stedet tid til en dobbel frokosttaco og en liten gåtur i et vårlig Austin sentrum.

Man går mye på SxSW. Jeg bruker appen Moves som måler all min bevegelse i løpet av dagen, og i går målte Moves at jeg hadde gått mer enn 15.000 skritt. Det er omtrent det dobbelte av hva jeg går på en vanlig dag hjemme. Det går busser mellom de ulike konferansestedene, men Austins beryktede trafikk er ikke bedre under SxSW, så ofte er det like raskt å gå. Det er flott vårvær i Austin, etter et par uker med kaldt vær, regn og tilogmed «snø», og en nordmann på tur får skikkelig vårfølelse.

Sosialt engasjerte ledere
Dagens første session sto Charlene Li fra Altimeter Group for, med tittelen Creating a Digital Engagement Strategy for Leaders. Hun mener at moderne ledere er nødt til å ta inn over seg at måten vi som ansatte og kunder kommuniserer med toppledelsen i selskaper har endret seg. Selve forholdet man har til hverandre har gått fra å være kortsiktig (transaksjonsbasert, tilfeldig og upersonlig) til å bli mer langsiktig (to-veis, konstant og autentisk).

Li mente at den som ofte sto i veien for at topplederen kunne starte å engasjere seg internt og ikke minst eksternt, er kommunikasjonssjefen.Vedkommende mister monopolet på kommunikasjonen, og kan ofte være redd for hva sjefen kan finne på å si. I tillegg tok hun frem alle de tradisjonelle unnskyldningene som toppledere har for å ikke engasjere seg – som blant annet: de har ikke tid, mener det ikke erstatter samtaler ansikt-til-ansikt eller de er (som Lillian er inne på i sitt blogginnlegg) redde for å skade selskapets omdømme.

Det enkleste å skyte ned var argumentet om «jeg har ikke tid». Har du ikke tid til dine asnatte og kundene? er spørsmålet hun kontrer dette med. Ofte handler det egentlig om redsel, og at mediene er ukjente og nye. Lederne må innrømme at dette kanskje ikke er noe de er eksperter på, men de fleste har ikke kommet dit de er ved å være dunne – så hennes erfaring var at alle kunne mestre kommunikasjonen med litt opplæring og mye vilje.

Hun var allikevel tydelig på at alle plattformer ikke nødvendigvis passer for alle, men at det er viktig å delta i konversasjoner internt eller eksternt. Hvorfor deltar ikke toppledere i diskusjoner på intranettet? De som faktisk velger å gjøre det – ikke alltid, men i det minste av og til – merker stor forskjell. De ansatte føler at de blir sett, selv om de kanskje aldri har møtt sjefen ansikt-til-ansikt, gjennom å få ha en digital dialog med sjefen.

Tilfeldigvis (?) kunne man kjøpe boken hennes, The Engaged Leader, i SxSW-bokhandelen. Det er ikke tykke boken, så jeg regner med at den blir lest på flyet hjem.

Shitstorm
Etter flere gode sessioner – blant annet om betaling via wearable teknologi –  og mye mer trasking, ble dagens faglige påfyll avsluttet med panelet Managing a Shitstorm and Restoring Your Brand.Dette panelet var sponset av analyseverktøyet Crimson Hexagon – som i tillegg til å ha en av sine i panelet stilte med åpen bar. Sier du «shit» og «f**k» et par ganger fra scenen, og byr på gratis øl vinenr du alle hjertene i salen. Når de i tillegg hadde veldig gode paneldeltagere som Liz Jarvis-Shean, kommunikasjonssjef i Tesla og tidligere rådgiver for president Obama, og Robert Gibbs som også tidligere jobbet for Obama (og ble kalt presidentens «politiske kompass») ble dette en av dagens høydepunkter. I bunn og grunn var dette en times innføring i krisekommunikasjon. Panelet gikk gjennom prosessen med å planlegge for krisen, hvordan håndtere krisen mens den pågikk og hvordan rydde opp etterpå. Flere av deltagerne hadde jobbet med skarpe kriser før (som Deepwater Horizon i 2010), i tillegg til flere gode eksempler. Crimson Hexagon viste hvordan de kunne måle volumet av samtaler rundt en krise, og brukte kontroversen rundt basketballaget LA Clippers’ eier Donald Sterlings påståtte rasistiske uttalelser som eksempel. Grafene viste tydelig at da NBA endelig tok grep om krisen, stilnet også det meste av de negative samtalene.  Den aller beste onelineren var det imidlertid The Incite Agency‘s Ben LaBolt som sto for da han sa: «Break your own bad news». Med det mener han at når du er oppe i krisen, og du vet det finnes mer dårlig nytt – som journalistene kommer til å finne frem til før eller senere – så tjener du mye på å frivillig slippe de dårlige nyhetene selv. På den måten får ikke medias avsløring samme kraft, og du fremstår som åpen og ærlig –  og du kan unngå en enda større «shitstorm».

Dagen ble – so seg hør og bør – avsluttet på Cantina Laredo der vi fikk de største fajitas-tallerknene noen gang. Fem voksne, ikke småspiste menn rundt bordet – og ingen spiste opp all maten på tallerkenen. Everything’s big in Texas!

Neste reisebrev skal blant annet handle om psykedeliske gulvtepper, så følg med.

Reisebrev fra SxSW 2015 dag 1 - Multitasking, kinesisk luksus og Ninja Turtles

Reisebrev fra SxSW 2015 dag 1 – Multitasking, kinesisk luksus og Ninja Turtles

Etter en lang reise Oslo-New York-Austin, og en dag fri til å akklimatisere meg og registrere meg (og hilse på venner og «familie» her i Austin), var South by Southwest Interactive (SxSW) endelig i gang i dag.  Siden dette var første dag, startet ikke det faglige programmet før kl 11. Totalt ble det fire sessions i dag, og under vil jeg fortelle om to av dem.

Multitasking
Først ut for min del i dag (etter en nydelig frokosttaco på Taco Shack) var foredraget «Neuroplasticity and Tech: Why Brands Have to Change» med Dan Machen og Felix Morgan fra heyHuman. Dette viste seg å være det mest interessante foredraget i løpet av dagen.

De startet med å fortelle om et forskningsprosjekt de hadde gjort sammen med danske forskere for å se på hvordan hjernen fungerer når den skal multitaske. Vi tror vi multitasker, men det vi egentlig gjør er task-switching  -vi bytter mellom ulike oppgaver i høyt tempo. Vi tror også vi er mer effektive når vi gjør dette, men forskningen viser faktisk det motsatte (dette gjelder også kvinner, selv om de tror de flinkere enn menn til å multitaske). En gruppe forsøkspersoner fikk i oppdrag å se på TV, samtidig som de forsøkte å planlegge en ferietur på nettet og chatte med venner på mobilen, mens en annen gruppe bare skulle gjøre én av tingene.

Det forsøkene viste var at de som gjorde alle disse tre tingene på én gang fikk til slutt kognitiv kollaps – de klarte ikke å gjennomføre alle oppgavene godt nok. De ble distrahert, de kunne ikke huske like godt som de som ikke måtte gjøre tre ting på en gang. Blant annet huket de mindre enn en tredjedel av de reklamebudskapene som ble vist på tv. Dette er ikke noen uvanlig situasjon for oss i dag. Vi gjør gjerne to-tre-fire ting på en gang. Eller, rettere sagt, vi bytter mellom flere oppgaver, og vi får ikke med oss alle budskapene som skal nå frem til oss. Siden 1996 har summen av informasjon vi må forholde oss til på en dag blitt fem ganger så stort.

Hvordan skal da merkevarer som ønsker å må gjennom i kakofonien av budskap?  Machen og Morgan lanserte fem tips, som de illustrerte med flere gode eksempler

  1. Tenk i stereo – Kombiner bilder med god lyd. Eksempel: Honda
  2. Overrask med enkelthet – Tenk rim, enkle budskap som sitter, og synkroniser online og offline-annonsering
  3. Maksimer minneverdi – Hjelp kundene med å huske det de skal, for eksempel kan blomsterbutikken sende mail dagen før morsdag eller kjærestens bursdag for å minne deg på å kjøpe blomster
  4. Kjør på med underbevisste «dytt» – Det vi kjenner igjen, kjøper vi. Større logoer, og hold vær tro mot det som gjør at kunden kjenner deg igjen. Eksempel: Tropicanas rebranding
  5. Overvinn kontekst  - personalisering hjelper, tilpass annonser til sesong, tid på døgnet eller til og med været. Tilpass formen den konteksten kunden er i. Eksempel: EAT

Kinesiske luksuskonsumenter
Senere på dagen deltok jeg på en session i regi av reklame- og kommunikasjonsbyrået Hudson Rouge som har spesialisert seg på mote og luksusmerker. Etter noe fjas om big data av en fyr i rar jakke som ikke hadde forberedt seg noe særlig, kom Mark Evans, som jobber med luksusmerker i Kina, på med en del interessante betraktninger om den kinesiske luksuskonsumenten. Det kinesiske luksusmarkedet er et potensielt digert marked, selv om det bare er 2-5 prosent av den kinesiske befolkningen som har penger til å kjøpe produktene. Mens kinesiske luksuskonsumenter tidligere har vært opptatt av prangende luksus, har preferansene snudd de siste årene – blant annet som følge av at kinesiske myndigheter har begynt å slå ned på «overdrevent forbruk». Dette, sammen med at kinesiske luksusforbrukere ønsker seg mer «meningsfulle opplevelser» og høyere kvalitet, har ført til at de glorete store logoene blir mindre populære. Louis Vuitton omtales nå som «sekretær-vesker», mens de mer kresne forbrukerne heller kjøper mer diskrete vesker fra Bottega Veneta. De kinesiske luksuskonsumentene skiller seg fra de vestlige ved at de nesten uten unntak også er digitale konsumenter. De aller fleste kjøp starter på nett, og ender i en fysisk butikk. Kineserne ønsker seg personalisering, de forventer at merkene er tilgjengelig i alle kanaler og de ønsker at hele opplevelsen rundt kjøpet skal gi en følelse av luksus. Når 45 prosent av de kinesiske luksuskonsumentene er interessert i å prøve nye merker, eller reisemål, er dette en klar invitasjon til å begynne å ta i bruk kinesiske webtjenester som Weibo og andre.

Ninja Turtles
Men, SxSW er ikke bare fag, det er også gøy. Byen er full av folk, og merkevarer som vil at alle folkene skal legge merke til dem. Webtjenesten Hootsuite har en ølsykkel man kan kjøre rundt i byen, PayPal har en egen lounge med mat, drikke og strøm og sykkeldrosjer finnes over alt – de tøffeste er sponset av HBO og er prydet med jerntronen. Ikke bare de store merkevarene, men også lokalbefolkningen ser sitt snitt til å tjene noen dollar på de mer enn 30.000 tilreisende til SxSW. Selv traff jeg to av min sønns helter – Ninja Turtles’ene Michelangelo og Donatello – som mot et par dollar i pappesken sin, lånte meg et sverd og lot meg ta bilde med dem.

Det har vært en spennende dag – og allerede i morgen er det fullt program igjen!

Ninja Turtles

Forfatteren med Ninja Turtles på 6th Street

 

Nedtelling til SxSW Interactive

Nedtelling til SxSW Interactive

Jeg gleder meg! Om to små dager setter jeg meg på flyet til Austin, Texas for å delta på årets største digital-konferanse South by Southwest Interactive (eller SxSW). Dette er femte år Gambit sender rådgivere til SxSW for faglig påfyll, og andre året jeg har fått det ærerike oppdraget å representere byrået. Som tidligere år er det bokstavelig talt tusenvis av foredrag, presentasjoner og workshops man kan være med på, og utfordringen ligger som alltid i å bestemme seg for hva jeg skal dra på i år.

Det er kanskje litt tidlig å spå noen trender fra årets SxSW, men om jeg skal kunne trekke noen konklusjoner etter hva det er mye av på programmet, så er det fremdeles en god del om big data (559 treff), Content (404 treff), wearables (101). Sosiale medier er fremdeles populært (1143 treff), og personlig ser jeg frem til denne om hvordan terrororganisasjoner som IS bruker sosiale medier strategisk.

Her er et knippe av sessioner som jeg gleder meg spesielt til:

Oslo Business Region slår på stortromma i år og har leid en restaurant som blir «Oslo House» under SxSW. Søndag 15. mars skal jeg lede et panel bestående av norske kommunikasjonsfolk som skal dele sine inntrykk av SxSW så langt.

Jeg kommer til å forsøke å blogge litt hver dag, mens opplevelsene er ferske, og selvsagt vil det komme en stri strøm av Twitter-meldinger også. Følg med på @ckamhaug for live-rapportering fra SxSW. Tradisjonen tro blir det et seminar i ettertid for de som ikke kunne dra i år, men det blir nok noe mindre enn tidligere. Mer detaljer om dette kommer.

Big data-bursdag

Big data-bursdag

I dag har jeg bursdag (tusen takk). Ikke bare renner det inn med bursdagshilsner fra hele verden i sosiale kanaler, men jeg har også fått bursdagshilsner fra flere bedrifter jeg bruker. I mange kundeforhold, på nyhetsbrev og i sosiale kanaler har jeg delt bursdagen min og nå begynner flere å bruke den til noe fornuftig.

I dag har jeg fått sms fra Narvesen om at jeg kan komme og hente en pose gratis boller siden jeg har bursdag! Dét var hyggelig, tenkte jeg. Ikke det at jeg tror det sitter noen på Narvesen og har kontroll på når jeg har bursdag, men jeg har lagt inn fødselsdato i appen. Jeg bruker den sjelden, men nå har jeg et insentiv til å dra på Narvesen, hente den gratis bolleposen – og kanskje kjøpe en Pepsi Max også.

Hagesenteret Plantasjen har sendt meg en mail med en kupong på 12 røde roser. Siden jeg er medlem av deres fordelsprogram har jeg sikkert lagt inn fødselsdato en gang, og vips – der kommer det bursdagshilsen fra Plantasjen. Der er det lenge siden jeg har vært, men det spørs om ikke jeg svinger innom på vei hjem i dag.

Den tredje hyggelige hilsenen kom fra SAS EuroBonus, som gir meg 1000 Ekstrapoeng om jeg takker ja til tilbudet, og flyr en gang med dem i den neste måneden. Det er jo ikke lenge til jeg skal til Austin pg SxSW så dette var jo perfekt.

Små data for å komme nærmere kunden
Jeg vet jeg skrev «big data» i overskriften, men dette er egentlig ganske små data. Fødselsdagen er en ganske liten bit av personlig data som vi ofte oppgir uten å tenke over det. At en del bedrifter nå begynner å bruke denne informasjonen til noe fornuftig, nemlig å bygge lojalitet og skaper relasjoner er interessant. Når veldig mange tilbydere blir veldig like, og det skorter litt på differensiering, er noe så enkelt som å gi kundene en liten oppmerksomhet på bursdagen en enkel måte å bygge lojalitet på. Som sagt er det lenge siden jeg har vært på Narvesen eller Plantasjen, men nå har jeg en grunn til å dra innom – alle elsker jo gratis greier.

Det er ikke rakettforskning å sette opp automatiske utsendelser til kunder på bursdagen deres, når det er lenge siden de har handlet hos deg eller når det er tilbud på akkurat det produktet eller tjenesten som kunden kjøper ofte. Hvorfor velger da så få bedrifter å utnytte dette? Kan det være at de bare ser på kostnaden? Hva koster det egentlig Narvesen å gi meg tre boller? Eller SAS å spandere 1000 Ekstrapoeng? Det er ikke stort, men det er med på å bedre mitt inntrykk av merkevaren og knytte den tettere til meg.

Min anbefaling til norske merkevarer er – utnytt den data du har på kunden din til å bli relevant. Og start gjerne med de små dataene.

 

Disclaimer: Gambit H+K har hverken Narvesen, Plantasjen eller SAS på kundelisten

Når en nazi tar over dine sosiale medier

Når en nazi tar over dine sosiale medier

Natt til søndag fikk kunder og andre av de 630.000 som følger restaurant-kjeden Chipotle Twitter noe annet enn de var vant til fra den kanten. I løpet av natten hadde noen overtatt selskapets Twitter-konto, byttet ut selskapets logo med et hakekors og twitrert i vei med rasistiske og homofobe tweets. Det tok ikke mange timene før Chipotle hadde kontroll igjen, og de stygge tweetene var fjernet. Men, tusenvis av kunder hadde allerede rukket å bli dødelig fornærmet, og den ellers så hyggelige merkevaren Chipotle hadde fått en mørkebrun ripe i lakken.

chipotle

Noen av de støtende Twittermeldingene fra Chipotles Twitter-konto

Chipotle har beklaget og mener seg utsatt for hackere.  Kanskje har de blitt hacket, eller kanskje er det så enkelt at Chipotle hadde et simpelt passord som lot seg knekke, eller en uærlig tjener slapp noen inn.

Mange som jobber med sosiale medier har lenge kost seg med at de nå har digitale kanaler som ligger utenfor IT-avdelingen og deres strenge sikkerhetsregimer. Endelig har de fått kommunikasjonsmetoder som er enkle å bruke, som kan nås fra alle typer enheter og ligger utenfor brannmurer, kronglete passord og andre sikringstiltak som de mener hemmer deres arbeid. IT-avdelingene på sin side har overbærende latt kommunikasjonsfolk og markedsførere holde på med «leken» sin. Nå som også de sosiale medie-kanalene blir virksomhetskritiske, er det på tide at begge grupper tenker over sine standpunkt til sikker håndtering av sosiale medier.

Bli sikrere i sosiale medier NÅ!
Chipotle har vist oss at vi må passe bedre på våre sosiale kanaler. Mange merkevarer har store følgerskarer i sine sosiale medier, og en glipp som dette har potensiale til å treffe hundrevis, tusenvis eller hundretusenvis før vi kan stoppe det.  Enkle passord som fort kan knekkes er den letteste måten å tilrane seg en konto. Hvor mange har ikke «firmanavn123» som passord?). Lag en liste over alle sosiale kanaler bedriften eier, og skriv ned alle passordene og bytt dem med jevne mellomrom. Dette sikrer også at tidligere ansatte ikke kan logge seg på etter at de har forlatt selskapet. Pass også på hvilke mailadresser som er knyttet til den enkelte kontoen. Det bør helst være en felles mailboks, og ikke en enkelt ansatt. Hva skjer om vedkommende slutter?

Bedriftens Facebook-side har ikke noe passord å passe på, men hvem er det egentlig som har tilgang til siden? Har du sjekket hvem som er administratorer på siden i det siste? Sjansen er stor for at du finner flere navn du ikke kjenner der. Det kan være folk som har sluttet, konsulenter fra mediebyrået eller utviklere som har vært inne og gjort en jobb i 2011. Ta en kikk, sjekk at det bare er de som skal ha tilgang som har det og slett tilgang for de andre. Ikke alle trenger heller å være administratorer med full tilgang til alt.

Når krisen kommer
Heldigvis tok det ikke mange timene før Chipotle hadde kontroll på kontoen sin, men jeg tipper det ikke var noen god søndagsmorgen for de ansvarlige. Denne typen kriser skjer aldri i kontortiden, så gode rutiner for å overvåke trafikken rundt egen merkevare er nødvendig for å oppdage det i tide. Snakkes det plutselig mye mer om merkevaren din enn vanlig er det noe på gang. Er det positiv buzz gjelder deg å utnytte muligheten, mens om det er negativ gjelder det å begrense skaden  - og det raskt! Da Chipotle ble klar over «Nazi-overtagelsen» av Twitter-kontoen var de raske til å endre logoen tilbake og slette alle de falske tweetene. Jeg tipper de endret passord og sjekket at ingen hadde endret innstilligene.

Har du en plan for hva som skal gjøres om noen får fatt i din Facebook-side eller Twitter-konto? Eller begynner å poste pornobilder fra Instagram-kontoen din? Hvordan håndterer du klagestormen? Her er seks tips;

Seks tips til sikrere sosiale medier

  1. Bytt passordet ditt – og finn på noe annet enn «Firmanavn2015» (her er noen gode tips fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet)
  2. Ikke ha samme passord i alle kanaler
  3. Sjekk hvem som har tilgang på selskapets brukerkonti i sosiale medier og fjern tilgang for de som ikke trenger det
  4. Sjekk hvilken mailadresse som er knyttet opp til de ulike kontiene
  5. Ha overvåkning på plass som raskt avslører om merkevaren din «tar av» i sosiale medier
  6. Vær forberedt på «den sosiale krisen»
Vent med praten – start med å lytte

Vent med praten – start med å lytte

Mange bedrifter involverer kundene for tidlig. Først etter at man har lyttet til kundene og engasjert dem kan du våge å involvere dem.

Les hele blogginnlegget
Annonsene kommer  - på Twitter

Annonsene kommer – på Twitter

Har du lagt merke til at du av og til ser tweets i feeden din fra selskaper du ikke følger? Disse er merket Promoted Tweets og er Twitters måte å tjene penger på sine 300 millioner brukere. Etter at selskapet gikk på børs har de, på samme måte som Facebook, blitt nødt til å finne løsninger som gir penger i kassen og fine tall i kvartalspresentasjonen.

Facebook ser endelig ut til å ha knekket koden for å tjene penger på annonsering i plattformen, også på mobil. Dessverre er Twitters segmenteringsløsning ikke like sofistikert som Facebooks. Med det resultat at de ikke alltid treffer like godt. Noen få annonsører har testet Promoted Tweets i Norge, blant annet SAS, NetCom, Schibsted Media Group og BBC Nordic. Årsaken til at få har gjort dette til nå tror jeg ligger i at det er komplisert – og veldig dyrt. De jeg har snakket med har imidlertid sett til dels svært gode effekter av annonsene. I motsetning til Facebook har Twitter ikke hatt noen gjør-det-selv-løsning for annonsering, og norske annonsører har vært nødt til å kjøpe annonseringen gjennom noen veldig få norske mediebyråer eller via utlandet.  Kampanjer har dessuten vært veldig dyre, og hatt et veldig høyt minimumsbudsjett. Det har ikke vært noe man tester for å se effekten.

Selv om Norge ennå ikke er et av markedene som får tilgang til selvbetjeningsløsningen, får vi gjennom Twitter Analytics et innblikk i det som kommer.

Twitter Analytics
De av oss som både er glad i sosiale medier og tall og analyse, har lenge hatt gode muligheter til å dykke ned i Facebook Insights og få mye god innsikt i det vi gjør på Facebook. Hvor kommer følgerne våre fra, når er de aktive på siden vår, hvilke poster gir mest engasjement og hvor mange er det som faktisk ser det vi publiserer? Alt dette kan vi få svar på via Facebooks eget analyseverktøy. Her ligger det mye god innsikt, som en gammel analytiker kan nyttiggjøre seg.

Å skaffe seg tilsvarende innsikt på Twitter har vært mer kronglete. Riktignok finnes det en rekke tjenester og applikasjoner som lar oss finne ut mer om våre følgere på Twitter og hvilken rekkevidde våre Tweets har. Disse har det til felles at ingen av dem gir hele bildet, flere av dem koster penger, og ofte må man hente data fra flere kilder for å få et noenlunde godt bilde av aktiviteten din på Twitter. Helt til i nå. I midten av forrige uke lanserte Twitter sin egen Analytics-tjeneste  for alle brukere. Deler av Analytics har vært tilgjengelig for utvalgte brukere en stund, men når er hele tjenesten tilgjengelig for alle.

Analysefunksjonen gir deg statistikk på både dine tweets og følgerne dine. På samme måten som du kan se på engasjement og rekkevidde på dine Facebook-poster, kan du under menyvalget Tweets se hvor mange som har sett tweeten din, hvor mange som har klikket på en link eller et bilde, hvor mange som har kikket på profilen din (som følge av denne tweeten) og selvsagt antall svar,  favorittmarkeringer og retweets. Basert på dette, regner verktøyet ut engasjemenstraten din, som baseres på totalt antall interaksjoner delt på hvo mange som har sett tweeten din.

Du får både statistikk for hver enkelt tweet, og totalbildet over tid. Det er også mulig å sammenligne data over forskjellige perioder. Det er litt ulikt hvor langt tilbake brukere har fått data. Selv har jeg bare data fra 28. august, mens andre har fått data lengre tilbake. Test selv og se hva du finner.

TwitterAnalytics_tweets

Under menyvalget Followers får du interessant data om følgerne dine. Ikke bare får du vite kjønnsfordeling og hjemland til følgerne dine, men også hvilke interesser de har og hvilke andre profiler de følger. Lurere du på når du passerte 1000 følgere? Alt finnes her.

Tilgangen til denne dataen gjør det enklere for oss som jobber med Twitter profesjonelt å se effektene, og tilpasse innholdet vårt til interessene og ønskene til følgerne våre. Og, selvsagt ser vi at vi etter hvert må booste våre tweets på samme måte som vi har lært at vi må gjøre det på Facebook.

TINSTAAFL
Enn så lenge er det kun og brukere i Storbritannia, Irland, Spania, USA, Canada, Frankrike, Israel, Sør Afrika som får lov til å kjøpe sine egne annonser og håndtere dem gjennom Twitter Ads.  Jeg anser det som rimelig sannsynlig at Twitter kommer til å rulle ut selvbetjeningsløsninger for annonsering også i andre markeder – også her i Norge – ganske snart. Det betyr at gratislunchen på Twitter også snart forsvinner.