Author Archive

Kriminelt god påskelektyre

Kriminelt god påskelektyre

Mange leser krim i påsken – men om du føler deg helt ellevill, kan du gå utenfor opptråkkede litterære løyper med Gambits lesetips i ferien. Vi gir deg fem favoritter!

Nordmenn er et lesende og tradisjonsbundet folk. I påsken leser vi krim. Vi spiser kvikklunsj og appelsin og går på ski. Ferdig snakka! Vi er med andre ord fullt klar over at vi ypper her, men vi våger oss like fullt på en runde med bokanbefalinger blottet for drapsgåter.

Leder for Gambits samfunnsavdeling, seniorrådgiver Jan Ottesen, er ikke i tvil når han blir bedt om å trekke fram en bokanbefaling for påsken.

– Les «År null» av Ian Buruma! Boken har fått strålende kritikker. Den går tilbake til 1945 – året da krigen sluttet. Verden var i ruiner, millioner drept og ingenting ville noensinne bli det samme igjen. «År null» viser til at den nye verdenen tok form. Ifølge VG har boken «[…]både bredt anslag og en detaljrikdom fra dette ene året, frigjøringsåret. Selv om mye er kjent, er denne fortellingen om 1945 skrevet med et nytt blikk, billedutvalget er storartet – og den er virkelig bevegende å lese.». Historie kan man aldri få nok av, mener Jan Ottesen.

Og Gambits rådgivere har flere tips til deg med interesse for politikk og historie:

– Om man vil se verden gjennom brillene til en gammel slugger som har vært ute noen polarnetter, er «World Order» av selveste Henry Kissinger verdt å lese, sier Simen A. Johannessen, seniorrådgiver i Gambit. Han mener boken gir innsikt verdt å ta med seg.
– Kanskje forstår man litt bedre de mange konflikter som preger verden i dag, sier Johannessen.

Spesialrådgiver Julie Holst Berntsen anbefaler å bruke påskeferien på en bok som har ligget på bestselgerlistene for ledelseslitteratur i mer enn to tiår.

– «One minute manager» av Kenneth H. Blanchard og Spencer Johnson har fått klassikerstatus av mange årsaker. Boken som får deg til å se det positive i folk, og snur hodet ditt på under en time, mener Berntsen.

Hennes kollega Susanne Egset, prosjektkoordinator i Gambits avdeling for kreative tjenester, Bisqit, har en engasjert anbefaling å bidra med.

– Det er en ny, feministisk vår! Jeg gleder meg til å kaste meg over «F-ordet – 155 grunner til å være feminist», av Marta Breen, Jenny Jordahl og Madeleine Schultz. Det er en selvhjelpsbok om å møte typiske argumenter og klisjeer i debatten om likestilling. Jeg har lest boka «Født feminist» av Breen og er kanskje i overkant engasjert i temaet – men det trenger ikke bety at feministlitteratur kun egner seg som bibler for entusiaster som meg. Boka er kjempemorsom og gir et veldig godt innblikk i dagens likestillingssituasjon – og hvordan man kan gjøre verden til et litt bedre sted.

Rådgiver Christian Kamhaug ser fram til å fordype seg i en bok om en av barndomsfavorittene: Lego!

– «Brick by Brick» av David Robertson ligger og venter på meg på Kindlen og skal leses i påsken. Boken handler om hvordan Lego, som var på kanten av stupet for bare noen få år siden, tok grep og gjennom fokus på innovasjon og kundeinvolvering snudde seg rundt og ble sterkere og mer populære enn noen gang. Mens mini bygger, skal jeg lese – om han ikke overbeviser meg om å bytte til bygging, avslutter Christian Kamhaug.

God påske!

De tause topplederne

De tause topplederne

Jens Ulltveit-Moe mistet alle vennene sine på vestkanten da han kalte barna deres late. Få norske næringslivstopper er villige til å betale prisen for deltakelse i det offentlige ordskiftet. Hva skal du som leder gjøre for å være mer synlig, hvis du ikke – som Ulltveit-Moe – stortrives med å irritere folk?

Nylig deltok jeg på en nystiftet debattarena, The Waterfront Ideas, som arrangeres av Munchmuseet og Deloitte. Debatten var ledet av NRKs Erik Wold, og innledere og paneldeltakere var nevnte Jens Ulltveit-Moe, investor og konsernsjef i Umoe, Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt Ord og tidligere kultur- og debattredaktør i Aftenposten, og Ingrid Røynesdal, administrerende direktør for Oslo-Filharmonien.

Svaret de forsøkte å nærme seg, var årsakene til at norske næringslivsledere i stor grad overlater det offentlige ordskiftet til politikere, kulturledere, og – min tilføyelse – bloggere og TV-kjendiser. Hvorfor ser vi oftere at forfattere og artister uttaler seg om likestilling, utdanningspolitikk og flyktningproblematikk for eksempel? Hva er det som holder topplederne tilbake i debatter i et samfunn de i kraft av sine posisjoner absolutt er med på å påvirke?

Hvorfor er dere så usynlige?
Jeg har jobbet med flere ledere og toppledere som har utfordringer knyttet til egen og organisasjonens eksternkommunikasjon. Det er særlig tre forklaringer som går igjen når de snakker om hvorfor de er usynlige i offentligheten:

  1. Organisasjonen har tatt et strategisk valg om å være diskret og ikke ha meningsmettet «slagside»
  2. De mener de ikke har tid
  3. De frykter konsekvensene av kontroversielle utsagn, både personlig og bedriftsøkonomisk

Stemmer dette? Ingrid Røynesdal medgir at toppledere som vegrer seg kan ha gode grunner til det.

– Dersom man sier noe kontroversielt, tar det utrolig lang tid å følge opp. Risikoen ved å ytre seg er for mange reelt stor, særlig dersom du befinner deg tidlig i karrierestigen. Men samtidig har vi som toppledere en rolle som ofte krever synlighet på vegne av organisasjonen, og min person er på mange måter irrelevant, sa Røynesdal.

Lettere når du eier sjappa
Mange av våre mest synlige toppledere eier bedriften selv. Bjørn Kjos og Petter Stordalen er eksempler på dette. Det er antakelig lettere å mene noe når du ikke risikerer å få eierne på nakken. Jens Ulltveit-Moe innrømmer at det kanskje er mindre risikofylt for ham, men sier det legger et særlig ansvar på dem som er i samme posisjon.  – Det er vesentlig for næringslivets utvikling at topplederne deltar i debatten og slik er med på å legge premissene i samfunnet, fortsatte han. Selv om det, som han fleipete sa, betyr at du mister venner på vestkanten når du i en bisetning uttaler at vestkantungdom er dovne.

– De fleste næringslivslederne holder kjeft, unntatt når det er krise, sa Ulltveit-Moe. Han mener dette er en alvorlig feilvurdering. – Du må bygge premissene for den stillingen du er i tidligere, før det brenner. Det gjør du i det offentlige rom, og da har du større troverdighet når du må uttale deg i krisetid, mener Ulltveit-Moe.

Fyll opp tillitskontoen
Og dette er et ekstremt viktig poeng. Jeg snakker ofte med ledere og organisasjoner om at de må gjøre innskudd itillitsbanken. Bygg troverdighet som avsender før du egentlig trenger det. Det er en forutsetning for at folk skal høre på deg når du og bedriften må ta en trøkk. Som næringslivsleder er du bedriftens ansikt utad, og den som i størst grad kan sørge for at bedriften oppfattes som tankeleder av relevante aktører. Det betyr ikke at du må bli en meningsmaskin eller debattbajas, men du bør definitivt våge å mene noe om ditt felt og tema som du påvirker og påvirkes av. Strategien med å være diskret og mystisk har kanskje fungert tidligere, men dagens forbrukere og interessenter er opptatt av gjennomsiktighet og åpenhet. Sosiale medier setter plutselig dagsordenen, og vi har nye, viktige deloffentligheter.

– Det er både en plikt og et privilegium å delta i samfunnsdebatten, mener Knut Olav Åmås. Det er jeg helt enig i. Og selv om det oppleves som tidkrevende, er gevinsten av synlighet i det store og hele verdt innsatsen. Internt kan en synlig og meningsklar toppleder bygge stolthet og skape identitet, og eksternt bygger du troverdighet.

What’s in it for you?
Om du står på vippepunktet, har jeg følgende råd:

  1. Husk at du kan være personlig uten å være privat. Du kan forklare hvorfor en spesiell sak er viktig for deg, uten at du inviterer pressen opp i boblebadet. Og du, slutt å snakke om «man», «en» og «organisasjonens navn». Det er ikke farlig å si «jeg».
  2. Sørg for intern forankring – diskuter med medarbeiderne dine hvorfor det kan være positivt for organisasjonen at du er markert til stede i offentligheten.
  3. Selv om media og forbrukere liker konflikt, du ikke søke konflikt for å være synlig. Som toppleder har du viktige perspektiver å bidra med, og du har et ansvar for å sørge for at saker belyses skikkelig.
  4. Sørg for å ha noen å sparre med. Ledergruppa di, en kollega, en rådgiver eller en venn kan gi deg gode innspill og spisse argumentene dine.
  5. Tenk på at det kommer et tidspunkt da du trenger å gjøre et uttak i tillitsbanken. Når krisa kommer, er du bedre rustet til å håndtere den hvis du allerede har markert deg som ærlig, redelig og engasjert.
  6. Og, i forlengelsen av det – har du ikke tid, sier du? Vel, det tar fryktelig mye mer tid å slukke branner enn å forebygge dem. Å sette av tid til eksternprofilering er en viktig del av jobben din, og noe du absolutt bør prioritere.

– Åpenhet skaper tillit og troverdighet. Som toppleder bør du ikke være redd for å vise menneskelighet og sårbarhet, avsluttet Knut Olav Åmås.

Jeg støtter hans anbefaling 100 prosent. Selv om det kanskje betyr at du mister noen venner på veien.

Litt smartere i sommer? - Gambits lesetips

Litt smartere i sommer? – Gambits lesetips

Trodde du lesehest og konsulent var gjensidig utelukkende størrelser? Gambit H+K tar et steg til siden for den opptråkkede sti, og anbefaler bøkene du bør lese på stranda i sommer. Etter en beinhard nominasjonsrunde ble 50 titler kokt ned til en toppliste fra leselystne rådgivere. Og ja, rådene er for en gangs skyld helt gratis.

– Jeg reiser mye, og når jeg har tid bruker jeg helst lange flyturer til faglig oppdatering, sier Lars Erik Grønntun, administrerende direktør i Gambit H+K og Chairman & CEO H+K Strategies EMEA. Med store deler av verden som nedslagsfelt, har han lest mange gode bøker oppe i skyene, men han trekker spesielt fram Daniel Kahnemans Thinking Fast and Slow.

– Boka er et fascinerende verk om hvordan hjernen fungerer og organiserer arbeidet i to ulike systemer. Det ene går nærmest på autopilot og fungerer nesten som et instinkt, mens det andre er mer manuelt analyserende. Kahneman forteller deg hvordan hjernen fungerer optimalt, hvordan du kan være mer effektiv, tenke raskere og unngå feilslutninger. Kommunikasjon- og mediefolk bør være spesielt interessert i hvordan både egne og andres hoder fungerer, mener Grønntun.

På TEDs talerstol

Når du har lært mer om hvordan vi tenker, er det på tide å spre de kloke tankene. Organisasjonen TED har de siste årene markert seg som en av våre viktigste arenaer for tanke- og idéformidling. Og ønsker du å bli en foredragsholder og taler på TED-nivå, finnes det selvfølgelig en bok som kan hjelpe deg.

Talk like TED. The 9 Public-Speaking Secrets of the World’s Top Minds av Carmine Gallo er et must for alle som ønsker å bli hørt, forstått og husket. Sin lange tittel til tross – boka er lettlest, morsom, praktisk, inspirerende og akkurat passe ambisiøs for en avslappet soldag på stranden, forteller Inger Lise Svaleng, spesialrådgiver i Gambit H+K.

Revolusjon via Twitter

Christian Kamhaug, rådgiver og Gambits ekspert på sosiale medier, anbefaler en topptittel fra eget fagfelt:

– Skal du bare lese én bok om sosiale medier og effekten av smart bruk av disse, går du for Gary Vaynerchuks Jab, Jab, Jab, Right Hook. Den er så oppdatert som en bok om digitale medier kan være i 2014, og full av gode eksempler og smarte tips, sier Kamhaug. Han benytter også muligheten til å trekke fram en utgivelse som viser en helt annen bruk av sosiale medier.

– Der Vaynerchuk gir råd om salg og markedsføring, er Wael Ghonims Revolution 2.0 en moderne thriller fra virkeligheten. Ghonim var en av de digitale bakmennene i Egypts revolusjon i 2011, og vekket millioner av hittil uinteresserte egyptere til kamp – gjennom sosiale medier. Om du noen gang har vært skeptisk til sosiale mediers kraft for å mobilisere massene i det 21. århundre, er Revolution 2.0 boken som fjerner all tvil, sier Kamhaug.

Glem alt du har lært

En revolusjon i en noe annen skala finner vi også i anbefalingen fra spesialrådgiver Alexander Rustad.

– Glem alt du har lært! Les How Brands Grow: What Marketers Don’t Know av Byron Sharp, som går til angrep på «gårsdagens kunnskap».  Sharp etablerer et vitenskapelig rammeverk for hvordan merkevarer virkelig skaper vekst. Alle som jobber med markedsføring og kommunikasjon bør lese denne boken, sette seg ned, og tenke nøye på hvordan de virkelig forvalter de merkevarene de har ansvar for i dag, understreker Rustad.

Men hvordan i all verden kan man avlære gamle rutiner, kunnskap og vaner?

– Vil du bruke sommeren på å bryte gamle mønstre, anbefaler jeg boka The Power of Habit av Charles Duhig, sier senior prosjektleder Hanne Grobstok.  – Duhig forklarer hvorfor vaner finnes og hvordan de kan endres.  Ved å endre vaner kan du endre både ditt eget liv, samfunn og virksomheter. Ta utfordringen i sommer og bli nysgjerrig på dine egne vaner som kanskje holder deg tilbake, oppfordrer Grobstok.

De beste historiene

Og mens du er i gang med en mental og faglig oppdatering, kan du også pakke den nye boka til Peggy S. Brønn og Jan Ketil Arnulf i strandveska.

Kommunikasjon for ledere og organisasjoner bør være pensum i sommer, mener seniorrådgiver Simen A. Johannsen.  – Boka funker knall som en innføring for nybegynnere, men er like utbytterik også for erfarne ledere og kommunikatorer. Brønn og Arnulf går gjennom alt fra grunnleggende teorier via ledelse og krise til konflikt og etikk. Boka føles som bunnsolid faglig innsprøytning, røper Johannesen.

Spesialrådgiver Lillian Vatnøy synes du skal bruker sommeren på å bli en dreven historieforteller.

– Er du opptatt av storytelling, er danske Klaus Fogs Storytelling: Branding in practice et perfekt sted å starte. Han gir interessante eksempler og en god innføring i smarte grep som gjør historiene dine bedre. Når du først er bitt av historiebasillen bør du vende blikket mot selveste bibelen i faget: Story, av Robert McKee. Boka har undertittelen Style, Structure, Substance, and the Principles of Screenwriting, og gir deg alle de beste knepene til fengslende historier, sier Vatnøy.

– Og forresten, du kan jo ikke bare lese fag i sommer! Hvert eneste år leser jeg favorittboka mi om igjen, og jeg kan ikke få anbefalt den varmt nok. Don DeLillos White Noise er en amerikansk klassiker om overflateliv, Hitler, Elvis forbrukerkultur, kommunikasjon og shopping. Ikke minst er den et glitrende eksempel på god historiefortelling. Bare les den, avslutter Lillian Vatnøy.

Gambits sommerlektyretips – kortversjonen:

Hekta på historier

Hekta på historier

Hvorfor snakker alle om historiefortelling akkurat nå? Og hvordan kan du bruke historiefortelling som kommunikasjonsverktøy i din bedrift – internt og eksternt?

Les hele blogginnlegget

Røsk meg i hjerterøttene!

Røsk meg i hjerterøttene!

Hun har skrevet noen av Bill Clintons viktigste taler. Finslipt setninger om bord på Air Force One. Valgt ut ord for å skape balanse i opphetede situasjoner. Nylig delte taleskriver Vinca La Fleur sine beste tips for en lydhør forsamling i Norge.

Gikk du glipp av La Fleurs foredrag under dagsseminaret «Ord som setter spor«, har jeg forsøkt å dele essensen i hennes budskap her.

Les hele blogginnlegget