Blir norsk offentlig sektor en digital sinke?

Blir norsk offentlig sektor en digital sinke?

I fjor la regjeringen fram en digitaliseringspolitikk der de har temmelig ambisiøse mål for offentlig sektor:

«Norge skal være i front internasjonalt på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv.»

Det er en forbilledlig målsetting. Og det skjer mye spennende i offentlig sektor i Norge. Men etter å ha sett mange gode og innovative eksempler på smart utvikling av offentlige tjenester på SxSW i Texas, er jeg litt bekymret for akkurat begrepet “i front” knyttet til norsk offentlig sektor og digital kommunikasjon. Er vi i ferd med å sakke akterut?

Jeg ser særlig fire faktorer som tyder på at innovasjonen i norsk offentlig utvikling ikke holder samme takt som i en del andre land:

 1) Vi har det for godt.
Mange av oss fikk sms fra skatteetaten i går om at selvangivelsen er klar, ettersom vi er e-brukere. Vi kan levere den på sms og vi kan kommunisere med skatteetaten i kanaler vi ikke kunne før. Togbilletten fra NSB og bussbilletten fra Ruter kan vi kjøpe på mobilen. Det er helt supert. Mange har spådd at 2013 blir året da mobilbetaling slår ordentlig an i Norge. Men visste du at størstedelen av verdens mobile betalinger skjer i Øst-Afrika?

I en verdensdel der flere har mobiltelefon enn elektrisitet, er de gode, gamle Nokia- og Ericsson-telefonene de smarteste telefonene. De har lang batterilevetid, radio og lommelykt, de kan sende og motta SMS og samtaler. Og de har blitt regionens viktigste banksystem.

Sørafrikanerne Gareth Knight og Toby Shapshak holdt et veldig interessant foredrag der de viste flere eksempler på innovasjon med enkle mobil-virkemidler i Afrika. Gjennom SMS og MMS kan folk finne ut hvor de kan selge avlingen sin til best pris, finne oppskriften på hvordan de bygger en vindmølle som skaffer elektrisitet til landsbyen sin eller starte en mopedbasert budtjeneste som lover ekspresslevering på 45 minutter der biler har vanskelig for å komme fram. Nøkkelordet er nødvendighet.

 

2) Beta-staten (eller mangelen på sådan)
Store endringer skjer i små skritt. Sett mål, lag piloter, evaluer, juster, skaler og sett nye mål. Dette er etterhvert en utprøvd metodikk for innovasjon, være det seg i digitale eller analoge prosjekter.

Men offentlig sektor er strengt tatt ikke bygd for slike endringsprosesser. For det første er det bygd inn en del bremser i systemet for å sikre for rask utvikling – demokratiet trenger brenseklosser for å stoppe hemningsløs populisme og dårlig gjennomtengkte forslag. Det er bra. Men hvis man skal lykkes med endring, må man også tørre å feile. Det er slik vi finner ut hva som virker. Og dét er ikke verken politikk eller byråkrati bygd for.

Når politikere skal gjenvelges etter fire år og meningsmålinger er viktige styringsredskaper, blir det viktigere å lage store, synlige prosjekter som skal fungere perfekt ved første forsøk og sikre gjenvalg.

Misforstå meg rett: Det finnes mye vilje og ønske om omstilling i offentlig i sektor i Norge. Men systemet er ikke bygget for slik endring i stor skala. Det fleste initiativene har vært prosjekt- eller forsøksbasert, og som digitalrådgiver føler jeg ofte at dialogen med innbyggerne skjer gjerne mer av symbolske årsaker enn av et faktisk ønske om involvering og innovasjon. Der kommer hovedutfordring 3 inn i bildet:

 3) Endring krever tydelig ledelse
På SxSW fant jeg flere interessante eksempler på offentlige virksomheter som lykkes utmerket med å omstille seg og bruke digital kommunikasjon for å møte innbyggerne på best mulig måte. I Sverige har for eksempel utenriksdepartementet pålagt absolutt alle utenriksstasjoner å bruke sosiale medier. Det amerikanske utenriksdepartementet har en egen avdeling for innovasjon som bl.a. jobber direkte med Twitter og Facebook for å utvikle nye kommunikasjonsløsninger, og i New York City klarte de å samkjøre 300 ulike sosiale medier-kanaler til et samlet kommunikasjonsverktøy da orkanen Sandy traff land i høst.

Sentralt i dette står tydelige ledere som selv lever digitalt og forventer det samme av sin administrasjon, som Carl Bildt og New York-ordfører Michael Bloomberg. I flere av sesjonene på SxSW ble nettopp disse lederne som går foran trukket fram som en av de viktigste grunnene til at omstilling faktisk blir gjennomført. Og det er hyggelig at Jens Stoltenberg er på Twitter, men det blir enda bedre når både han og Rigmor Aasrud virkelig henger i stroppen for å skape en stat de har en tydelig idé om hvordan skal være, også digitalt.

 4) Internett er en del av verden
Litt for sjelden har jeg blitt bedt om å tenke på hvordan digitale virkemidler faktisk kan løse problemer, jeg får oftere spørsmålet «kan vi gjøre noe med Facebook?». Men digitale løsninger på faktiske problemer er det beste.

I Austin så jeg dette fungere i praksis, i regi av Austin by. De er i en utviklingsprosess og ber folk om å gi sine bidrag til hvordan byen kan bli bedre. For hvem vet det vel bedre enn innbyggerne hvordan byen kan bli bedre? Når du vandrer i byen, møtes du av store plakater med spørsmål om hvordan byen kan bli bedre, og du kan svare på Twitter eller Instagram eller i en annen tjeneste du bruker. Byen vil ta med seg forslagene i byutviklingen videre.

Konklusjon:
Norge har enorme forutsetninger for å bli verdens mest innovative land. Vi har pengene til det, vi har teknologien til det og vi har utdanningen til det. Nå handler det bare om å gjøre det viktig nok til at vi hever kompetansen i sektoren og forandrer spillereglene for hvordan offentlig utvikling skal skje. Hvis det ikke skjer, vil vi ikke lykkes med å ligge i front i utviklingen av offentlig sektor.

Et første skritt kan være å øke deltakelsen fra offentlig sektor på slike viktige møteplasser som SxSW. Med forbehold om at jeg kan ha oversett noen: Blant mer enn 150 deltakere fra Norge på SxSW, har jeg funnet én fra offentlig sektor (og han har jobbet i PR-byrå fram til nylig). Jeg håper tallet er høyere neste år.

 

Innlegget ble holdt som foredrag under Gambit H+Ks frokostseminar «Helt Texas» onsdag 20. mars 2013.

Vil du være med på tur til SXSW neste år? Vi vurderer muligheten av å arrangere en tur. Hvis du kan være interessert i å være med på noe slikt, send oss en e-post på sxsw@gambit.no.

Om skribenten

Ingeborg er tilknyttet avdelingen for markedskommunikasjon, med fokus på digital kommunikasjon, strategiutvikling og sosiale medier. Hun har tidligere jobbet som Research Manager i Isobar og rådgiver i Sermo Consulting, og er en av Norges mest brukte foredragsholdere innen sosiale medier og digital kommunikasjon. Ingeborg har bakgrunn som journalist og har undervist på Institutt for Journalistikk i Fredrikstaad samt jobbet i Sandefjords Blad og Avisa Nordland.