Archive for Gambit Academy

Reisebrev fra Brussel

H+K Brussel på Away Day til Gent, årets høydepunkt på kontoret.

Reisebrev fra Brussel

av:  Peter Jacob Jacobsen, Gambit Hill+Knowlton Strategies

En viktig årsak til at jeg valgte å jobbe for Gambit Hill+Knowlton, var selskapets internasjonale virksomhet. Til tross for å være stasjonert i Oslo, har jeg fått muligheten til å jobbe med mennesker fra andre kontorer, som London og Brussel. Det har vært spesielt interessant å se hvordan Brussel-kontoret tar i bruk nye digitale verktøy for å trenge igjennom all støyen i «EU-boblen». I en by med rundt 30,000 lobbyister (omtrent like mange som jobber for Europakommisjonen) og utallige interesser som kjemper for sine saker, skapes det et unikt miljø for dem med interesse for kommunikasjon. For å lære mer om metodikken, ulike praksisområder og EU-systemet, fikk jeg muligheten til å jobbe en periode på Brussel-kontoret til Hill+Knowlton (H+K). Med rundt 40 konsulenter er H+K et av de største kommunikasjons- og «public affairs»-byråene i Brussel.

Hva er unikt for Brussel?
Det er noen vesentlige forskjeller som skiller kommunikasjonsindustrien i Brussel fra Oslo. Først og fremst blir politisk påvirkning sett på som en del av beslutningsprosessen i EU. Det forventes nærmest at selskaper og interessegrupper skal ha et «point of view» og som et minimum være åpne om sin agenda. Dersom et selskap kan vise til uheldige konsekvenser av en foreslått politikk som rammer vekst og arbeidsplasser, eller presenterer alternative løsninger som tjener EUs borgere, blir det ansett som konstruktive bidrag til utformingen av ny politikk og lovgivning. Konsulenter spiller derfor en langt mer synlig og proaktiv rolle i det politiske påvirkningsarbeidet på vegne av kundene. I tillegg til å drive research, analyse og rådgivning (som også er vanlig praksis i Norge), organiserer og gjennomfører de møter med beslutningstakere på vegne av eller sammen med kunden. Samtidig er det et sterkt fokus på å sikre transparens rundt påvirkningsprosessene. Et relativt nyetablert lobbyregister har som formål å skape åpenhet rundt behandlingen av politiske saker. Med dette ønsker man å begrense enkeltinteresser i å få særskilt tilgang på informasjon eller beslutningstakere.

Kommunikasjonsbransjen i Brussel er internasjonal og konkurranseutsatt. Hver femte måned blir det rekruttert omkring 600 praktikanter til Europakommisjonen, hvorav mange kjemper om plass hos konsulentbyråene etter endt praksis. Minstekravet for å søke seg til H+K Brussel er å beherske tre språk flytende. Kontoret består i hovedsak av briter, belgiere, italienere og franskmenn som jobber for kunder verden over. I tillegg til utallige kommunikasjonshus, møter H+K Brussel konkurranse fra advokatbyråer og mer spesialiserte miljøer om lobby-budsjettene. Seniorene er karrierelobbyister med variert bakgrunn fra EU-institusjoner, NGO-er, advokathus og industrien.

En ny era for politisk kommunikasjon
Det er mange ulike saker som opptar beslutningstakere og interesser i EU for tiden, og dermed havner på konsulentenes bord. Eksempelvis driver H+K Brussel med Brexit-rådgivning. I samarbeid med H+K London tolker og analyserer de signalene som kommer fra begge sider av Den engelske kanal – med Theresa May/UK på den ene siden og Donald Tusk/EU på den andre. H+K foretar «audits» på vegne av klienter, der de undersøker hvordan Lisboa-traktatens artikkel 50 vil påvirke dem. Dersom det viser seg å oppstå store og uheldige konsekvenser, er det viktig å kommunisere disse utfordringene i forkant av forhandlingene – noe H+K også kan bistå med. 

Selv har jeg blant annet jobbet med den såkalte » Clean Energy For All Europeans»-pakken, kjent som «Vinterpakken». Pakken, som det nå er opp til Parlamentet å behandle, har som formål å sikre bærekraftig, rimelig og sikker energi for EUs borgere. «Vinterpakken» er et godt eksempel på hvordan det som skjer i EU i stor grad berører Norge: Indirekte ved at det påvirker markeder som er viktige for oss og direkte ved at regelverket kan bli tatt inn i norsk lov. Energi og klima er imidlertid bare en av mange viktige prioriteringer i EU for tiden. Andre prioriterte områder er økonomisk vekst og sysselsetting, digitalisering og immigrasjon. Målene er ambisiøse og det er varierende tiltro til at politikerne kan innfri. For kundene representerer denne situasjonen både trusler og muligheter. Nøkkelen til å lykkes med politisk påvirkning består da i å hjelpe politikerne med å finne løsninger på problemene deres, som igjen gagner selskapets interesser.

Et av målene for oppholdet i Brussel var å lære om kontorets nye tilnærming til public affairs. Som følge av ny teknologi og et fragmentert medielandskap har klimaet for politisk påvirkning endret seg kraftig de siste årene. Det nytter ikke lenger å drive utelukkende politisk påvirkning av beslutningstakerne og deres innerste krets. H+K Brussel har derfor et fokus på betydningen av å forme konteksten rundt en sak for å drive effektiv påvirkning. For å kommunisere med et bredere publikum er det nødvendig å se public affairs og kommunikasjon samlet, og ikke som to separate disipliner. I tillegg til å drive direkte påvirkning mot beslutningstakerne og andre former for tradisjonell public affairs, satses det derfor stort på digitalt innhold. H+K Brussel har over flere år utviklet metodikk og verktøy på området. Noen eksempler på dette er bruk av:

  • Lytteverktøy (Sysomos, Twitonomy, samt egenutviklede Sherlock) for å samle inn informasjon om publikum.
  • Analysebyråer (MLex market insight) for innsikt utover det som står på nyhetssteder som EurActiv og Politico Europe.
  • Arkitektur av økosystemer for digitalt innhold.
  • Verktøy for aktivering av passive støttespillere.

H+K Brussel gjør en antakelse om at leserne (som beslutningstakere og deres påvirkere) verken har tid eller interesse av å sette seg inn i omfattende rapporter og «white papers». Derfor fokuserer de på å gjøre tungt innhold om til mikronettsteder, infografikk og poster til sosiale medier.

Livet i «EU-bobla»
Det finnes absolutt vakrere og mer spennende europeiske hovedsteder enn Brussel. Det er imidlertid en hyggelig by hvor det er lett å orientere seg. Brussel har mange rimelige og gode spisesteder og et bredt spekter av museer og handlegater. For dem som er interessert i frokostseminarer og paneldebatter mangler det heller ikke på tilbud. Daglig arrangeres et titalls events i regi av selskaper og interesseorganisasjoner. Med en beliggenhet i hjertet av Europa tar det under to timer å komme seg til London, Paris og Amsterdam med tog. Det er også flere småbyer i nærheten som er verdt et besøk, deriblant Brugge og Gent.

Selv har jeg bodd i både sentrum og EU-distriktet, og kontrasten er enorm. I sentrum er det et yrende folkeliv, mens i EU-distriktet er det dødt på kveldstid og i helgene. Unntaket er Place du Luxembourg (Plux) torsdag kveld. Da blir området utenfor Parlamentet (et steinkast fra kontoret til H+K) fylt opp med unge som jobber i EU-institusjonene og konsulenthus. Disse kveldene blir gjerne innledet med «den norske torsdagspilsen», et populært samlingspunkt for det norske miljøet i Brussel. Internt på H+K-kontoret er det «Ministry of FUN» som arrangerer fredagspils og sosiale aktiviteter. De står også for årets høydepunkt for H+K Brussel: Strategisamling og Away Day, en teambuilding-tur til Gent der kontoret får faglig påfyll og dette året ble utfordret til å lage action-film.

I sum vil jeg anbefale alle som jobber med kommunikasjon å tilbringe en periode i utlandet. Bransjen blir stadig mer internasjonal og engelsk dominerer som språk. I tillegg gir det en unik mulighet til å oppsøke spesialistmiljøer og bygge kompetanse utover det man får i Norge.

Obligatorisk oppstilling foran "Bâtiment Berlaymont", Europakommisjonens karakteristiske bygning.

Obligatorisk oppstilling foran «Bâtiment Berlaymont», Europakommisjonens karakteristiske bygning.

 

 

Hjerneføde og tomme lommebøker på Black Friday

Hentet fra Aftenposten

Hjerneføde og tomme lommebøker på Black Friday

Dette innlegget ble først publisert på Kampanje 25.11.2016

Det er Black Friday igjen, og hjernen din skal motta, tolke og lagre tusenvis av merkevareinntrykk i løpet av kort tid. Har du noen gang tenkt på at hjernen din er det mektigste verktøyet til en markedsfører du aldri har møtt?

Under fjorårets handlesirkus Black Friday handlet vi for minst 700 millioner kroner mer enn en på en gjennomsnittlig dag. Mailinnboksen din har de siste dagene fylt seg opp av Black Friday-nyhetsbrev og i bybildet flommer det over med EKSTREME GODE TILBUD som du bare må slå til på NÅ. Og hjernen din biter på.

Hjernen din tolker all slik markedsstimuli helt ubevisst. I det du ser en logo eller blar i en kundeavis iverksettes din sensoriske hukommelse. I det du gjenkjenner en joggesko inne i butikken fra den samme kundeavisen er det korttidshukommelsen din som jobber. Men det er det dypeste laget, langtidshukommelsen, som er det mest relevante verktøyet markedsføreren har – på godt og vondt.

Det er vanskelig for markedsføreren å styre dette verktøyet, hjernen din, uten feilmargin

I din langtidshukommelse finnes det nemlig et uendelig stort bibliotek av fakta og generell kunnskap, men også historikk som relateres til følelser og erfaringer, gjerne i en kombinasjon, som du husker som minner eller inntrykk. All informasjon er linket sammen og linkene forsterkes hver gang tenkes på eller oppleves samtidig. Ta XXL som et (helt tilfeldig) eksempel. De første assosiasjonene som dukker opp når du tenker på XXL er gjerne Partikjøp, Svart, Grønn, Tilbud, Sport, Villmark.

Gjennom sitt reklamebudskap jobber sportskjeden hver eneste dag med å forsterke enkelte assosiasjoner, slik at du skal huske dem, gjenkjenne dem og enten ubevisst eller bevisst foretrekke XXL fremfor andre aktører på grunn av dem. Drømmen er å oppnå et positivt ladet kognitivt monopol. Black Friday-sirkuset er dermed en perfekt måte for XXL å massemarkedsføre sine sterkeste assosiasjoner på for å sikre en slik posisjon. De planter ting i hjernen din og lar det gro.

Samtidig er det også vanskelig for markedsføreren å styre dette verktøyet, hjernen din, uten feilmargin. Din hjerne er nemlig bare én av 7.4 milliarder unike hjerner der ute, og alle inntrykk hver enkelt sitter med av merkevarer er per definisjon derfor unik, og kan utvikle seg i flere ulike retninger som markedsføreren ikke har kontroll over. Dette er ofte knyttet til merkevareopplevelsen, og det fysiske aspektet ved Black Friday er i denne sammenhengen ekstra interessant. Det vil nemlig bli kø og kaos i flere butikker denne fredagen. På XXL kan du oppleve å bli sint, sliten og svett. Du gir kanskje opp til slutt og vil bare hjem. Hva skjer da med inntrykket XXL har prøvd å plante i hjernen din?

Det er bevist at vi mennesker husker ting bedre dersom det er tilknyttet følelser og opplevelser, og gjerne når det berører ytterkantene av følelseskalaen. Eksempelvis husker jeg ikke hva jeg spiste til middag fredag 25.november 1995, men jeg husker den utømmelige gleden da jeg fikk nye ski til jul, samme år. Slik mener jeg det også er med Black Friday. En kaotisk Black Friday-opplevelse på eksempelvis XXL eller hvilken som helst annen butikk, vil kunne føre til at du ubevisst knytter assosiasjonene «mas», «slitsomt» og «kø» til XXL i hukommelsen din. Fordi det er sterke følelser involvert, og et fysisk element av å være tilstede i butikken, kan kanskje denne hendelsen bli sterkere knyttet til butikken for deg enn «partikjøp» og «tilbud».

Én sterk, negativ, opplevelse kan føre til at assosiasjoner som XXL og andre markedsførere har brukt flere år på å bygge opp mister sin viktighet i det totale inntrykket du har – og alt dette skjer ubevisst inne i hodet ditt.

Det er litt rart å tenke på at hjernen din er det som til syvende og sist bestemmer om Black Friday blir mørkere enn svart for de store merkevarene.

Men på den lyse siden kan du jo alltids ende opp med å gå hjem, svett og sliten til tross, med handleposene fulle av kupp.

Hvordan få til en god sosial video?

Hvordan få til en god sosial video?

Bør du satse på video i sosiale medier? Svaret er et rungende ja, men det finnes regler og råd du bør følge. Her er noen.

Les hele blogginnlegget

Den upersonlege avsendaren

Den upersonlege avsendaren

Kven er denne «man» med sekk og lue på? Det er på tide med mannefall.

Les hele blogginnlegget

Hvordan Birgitte Tengs-saken forandret spørsmålene du blir stilt av norske journalister

Hvordan Birgitte Tengs-saken forandret spørsmålene du blir stilt av norske journalister

Norske podcast-lyttere er nettopp ferdig med Uløst, en seriepodcast fra VG om Birgitte Tengs-saken. Gjennom seks episoder har vi hørt om drapet på Karmøy i 1995. Spesielt interessant har det vært å høre om politiets avhørsmetoder. Det er nemlig slik at den utviklingen som har skjedd i politiets avhørsteknikk, også kan spores i utviklingen av norske journalisters intervjuteknikk.

Les hele blogginnlegget

Tips til ein god skriveprosess

Tips til ein god skriveprosess

Nøkkelen til ein god tekst er ein god prosess. Her er nokre tips og triks henta frå retorikken og journalistikken.

Les hele blogginnlegget
Statsbudsjettet 2016: Litt for mye - litt for tidlig?

Statsbudsjettet 2016: Litt for mye – litt for tidlig?

Finansminister Siv Jensen la i dag kl.10, fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Budsjettet setter både rekord i omfang totalt og bruk av oljepenger. Den økte pengebruken skal møte utfordringene i norsk næringsliv på en aktiv måte. Spørsmålet er imidlertid om regjeringen  tillater seg å bruke for mye for tidlig. 

Les hele blogginnlegget

En sommer i Gambit

En sommer i Gambit

Hvordan er det å jobbe som intern i Gambit?  Sommeren 2015 tilbragte Synne Mari Pedersen (Ind.Øk NTNU) og Hedvig Olstad (Siviløkonom NHH) som summer interns i Gambit. Her oppsummerer de oppholdet med egne ord.

Les hele blogginnlegget

Når språket muterer

Foto: Gambit/Freepik

Når språket muterer

Er du ein av dei som stiller spørsmålsteikn ved ting? Då kan du like godt bøye deg i hatten.

Les hele blogginnlegget

Sosiale medier og kommunevalget

Sosiale medier og kommunevalget

Med bare dager igjen til kommunevalget, flommer sosiale medier over av politiske budskap – både fra partiene og fra de enkelte kandidatene. Bevisstheten om mulighetene som ligger i å bruke sosiale medier til å nå frem med politiske budskap har vokst jevnt og trutt de siste valgene. Det som er spennende i år er at flere enkeltkandidater kjører sitt eget løp for å fremme sitt kandidatur.

Lokalvalg er personvalg
Flere innvandrerpolitikere har ved tidligere valg jobbet aktivt med å få personlige stemmer, slik at de kommer inn i kommune- og bystyret. Dette har av mange blitt fremstilt som om de nærmest har gjort noe galt. Men sannheten er at de har forstått det norske valgsystemet og benyttet seg av det.  Ved å jobbe for at flere støtter dem personlig, bidrar de også til at partiet deres får flere stemmer. Det er bra og bør være en inspirasjon også til andre kommunestyrekandidater.

Mye tyder på at denne valgkampen kan bli et gjennombrudd for personlige valgkampanjer. Stadig flere kandidater fra ulike partier promoterer seg via sosiale medier og håper gjennom det å få kumuleringer og slengere.

Ved kommunevalg har velgerne svært stor innflytelse på hvilke personer som blir valgt inn i kommunestyret. Partiene bestemmer hvem som skal stå på lista. Men utover å kunne gi stemmetillegg (kumulere) et vist antall kandidater, er det velgerne som bestemmer hvem som blir innvalgt.

Hvor mange partiene kan forhåndskumulere er avhengig av innbyggertall i kommunen. Eksempelvis er det inntil 10 i Oslo og inntil 6 i Arendal, mens det kun er 2 i de minste kommunene.  Hvis et parti har forhåndskumulert 4 kandidater og får inn 10 i kommunestyret, er det de seks med flest stemmer som kommer inn.  Hvis man derimot gjør som Oslo SV å forhåndskumulerer 10 kandidater og ender med å få inn 4 eller 5, har ikke partiet styring over hvem av de 10 som blir innvalgt.

Stem på MEG!
I år har vi sett at flere kandidater ser muligheten av å engasjere venner og meningsfeller gjennom sosiale medier for å få stemmer. Et av de mest synlige eksemplene er kanskje Høyres 63. kandidat i Oslo, Kenneth Eriksen som har kjørt en kampanje i flere kanaler for å bli kumulert oppover på Høyres liste. Har du lest Dagbladet på nett med en IP-adresse som identifiserer deg som plassert i Oslo er sjansen stor for at du har sett annonsene for «H63».

Utfordringene med politisk reklame i sosiale medier er mange. Først og fremst ligger det i sosiale mediers særegenhet at vi i liten grad blir utsatt for meninger som vi er uenige i. De færreste «liker» et politisk parti på Facebook, og enda færre liker noen andre politiske partier enn det man er enig. Således får kommunikasjonen i sosiale medier lett et snev av å snakke til menigheten og sparke inn åpne dører.

En annen utfordring er at veien er lang fra Facebook til stemmelokalet. Klarer velgerne å huske hvem de skal kumulere og føre opp som slengere når de står i avlukket? Mer generelle kampanjer som #kvinnerinn, som går på å kumulere visse grupper – kvinner, unge, invandrere etc – kan ha større effekt ettersom det er enklere for velgerne å huske.

Her har imidlertid enkeltkandidatene en mulighet til å komme frem til nye velgere gjennom å bruke sine nettverk av venner og familie. Selv de som ikke stemmer Høyre kan ha venner med venner i Høyre. Sønnen til den hyggelige kollegaen som står på 14. plass på listen til Ap kan kanskje få en slenger allikevel. Eplet og stammen og alt det der. Dynamikken er annerledes i lokalvalget enn i Stortingsvalget, og velgerne er mer utro.

Noen må GÅ … på kurs!
Etter å ha fulgt en horde med politiker og politiske partier på Facebook så langt i denne valgkampen slår det oss at de aller fleste partiorganisasjonene kunne ha tjent på å bruke tiden frem til neste valg på å faktisk lære seg hvordan sosiale medier fungerer. Sammenlignet med de fleste profesjonelle merkevarer som opererer på Facebook har partiene enormt å lære. Bare med en bedre forståelse for mekanikken i plattformen, kunne budskapene kommet ut til flere. Og, ikke minst – det ville ikke sett så hjelpeløst ut. Som en liten innføring i valg av kanal anbefaler vi vår guide til sosiale medier for lokalpolitikere.

Sosiale medier vil ikke avgjøre valget i 2015 – men sjansen er stor for at flere kandidater som har laget sine egne kampanjer vil hoppe oppover på listene. Godt valg!