Archive for Gambit Academy

Slik lykkes du i debatter

Illustrasjonsbilde

Slik lykkes du i debatter

Debattinnlegg av spesialrådgiver Steffen Fjærvik

En debatt egner seg godt til å kommunisere hovedbudskapet ditt. Om du lykkes med å være klar og konsis er det store muligheter for å gå ut av debatten med en god følelse. Likevel er det noen klare punkter som skal til for å lykkes. Du må klare å

+       Snakke sammenhengende i flere setninger

+       Ta med nye momenter for å dra debatten videre

+       Utfordre andre debattdeltakere

+       Poengtere svakheter i motstanders argumentasjon

+       Gjenta eget budskap

+       Legge frem premissene for dine standpunkt/budskap

Før du skal inn i debatten er det viktig å:

+       Ha et klart formulert og forståelig budskap

+       Ha støttebudskap og premisser for påstandene dine klare

+       Forbered deg på motstandernes argumenter. Hvordan kontrer du dem? Kan du tenke ut noen argumenter som får fram motstanderens svake punkter?

+       Ha noe å si – si det – underbygg – bli ferdig. Det er viktig å ikke tvære ut taletiden eller beholde ordet så lenge du klarer. Korte budskap er effektive  budskap.

Under debatten er følgende punkter viktige:

+       Fokuser på hovedbudskapet ditt. Bruk støttebudskap for å understreke dette poenget. Riktignok skal hovedpoenget gjentas, men ikke til det kjedsommelige.

+       Ikke bruk for mange fremmedord eller stammespråk som bare kollegene dine kjenner til. Bruk bryst-norsk, som Bjørnson sa. Finn derfor brukbare norske ord.

En debatt er også en opptreden, enten den foregår på i et studio eller foran et levende publikum. Derfor er det viktig å tenke på kroppsspråket og stemmebruk, og da spesielt på TV eller live. Ha kontroll over stemmen, hendene, motdebattantene og publikum.

+       Vær bevisst på hvordan stemmen din er. Dyp? Sped? Lav? Bør du senke tempoet? Er det passende å høyne volumet? Kan du bruke kunstpauser for å understreke poenger?

+       Har du dialekt, så snakk dialekt. Ikke bruk riksmål – det virker påtatt og affektert

+       Det er lov å puste – det gir deg anledning til å tenke. Pausene virker lange for deg, men er i realiteten ikke så lange for publikum.

+       Drikk vann underveis for å unngå tørr hals eller harking.

+       Bruk et naturlig kroppsspråk. La hendene bevege seg naturlig, men ikke overdriv gestikuleringen.

+       Ikke fikle med nøkler, mobil eller penn. Det virker forstyrrende. Pennen kan brukes til å notere.

Det er en gyllen regel at du ikke skal se inn i kameraet når du er på TV, men det er helt lov å se på publikum når du er i en live-debatt.  Veksle mellom å se på publikum, de andre debattdeltakerne og debattlederen.

Svarer du på spørsmål eller utfordrer du debattmotstander, henvend deg til vedkommende først, publikum eller andre debattdeltakere deretter.

Så noen ord om dine motdebattanter. De har sine egne budskap de vil få fram, og er gjerne forberedt på noen av dine argumenter. Men de kan også komme med nye momenter og uventede vinklinger på saker. Ikke la deg sette ut av dett, bygg bro tilbake til budskapet ditt. De kan også bruke kjente hersketeknikker, som at de latterliggjør deg eller snakker nedlatende om «kjære deg», eller kommer med intimiderende kommentarer og klær eller hår. Ikke vær med på det spillet og bli fristet til å svare med samme mynt – det tar deg bare vekk fra hovedbudskapet ditt.

Lykke til!

En svanes død

Faksimile: VG

En svanes død

av Steffen Fjærvik, spesialrådgiver i Gambit H+K

I sommer har vi kunnet følge historien om svanen Havnesjefen i Os helt fram til den ble avlivet forrige uke. Men hvordan ble denne svanen så godt stoff?

Jeg skal ikke late som om Havnesjefens død ikke var massiv på et punkt, men sånn er det når fellessaker utspiller seg. Hvert og et av mediene kan ha edruelig dekning, men summen av alle nettavisene blir likevel blir massiv.

Mange spør: «Var dette den viktigste saken i verden i dag? En svanes død? Det er krig i Syria!»

For oss i kommunikasjonsbransjen er det viktig å hjelpe kundene til å forstå mediene og hvorfor saker blir som de blir.

Her er noe som er viktig å forstå: Hovedoppslaget er ikke den viktigste saken i verden. Ingen frontsjef i noen nettavis mener det.

Å tro at hovedsaken er den viktigste saken i verden viser svak forståelse for hvordan media fungerer. Toppsaken eller hovedoppslaget er like gjerne den mest interessante eller mest salgbare saken, snarere enn viktigste så lenge den oppfyller visse krav til en nyhet.

Alle som har jobbet i en redaksjon vet også at det er en tøff oppgave å overbevise publikum om at «dette bør du være mest opptatt av i dag». Det blir fort nedlatende og lite kledelig. Det kan passe for nisjemedier med lavere opplag og homogent publikum, men egner seg dårlig for massemarkedet.

La oss også teste svane-saken opp mot noen av de kjente nyhetskriteriene. Aktualiteten er utvilsomt til stede. Det samme er konflikten. Vesentligheten kan nok diskuteres, men når folk blir drapstruet på grunn av saken, er i alle fall engasjementet udiskutabelt.

Joda – kan det kanskje ha vært tilfeller av overdreven dekning. Dagsrevyen spanderte for eksempel fire minutter og live-dekning fra Os torsdag forrige uke. Men husk da at dette også er Dagsrevyens anledning til å vise at de henter stoff fra hele landet, så det kan stå indremedisinske årsaker på spill. Ikke minst etter rundjulingen fra Sven Egil Omdal i fjor høst.

Og så er det noe med dyrestoff. En leder i en stor norsk redaksjon hadde følgende prioritering for saker:

  1. Vold mot dyr
  2. Vold mot eldre
  3. Drap

Som VGs Geir Arne Kippernes sa til fagbladet Journalisten: – Vi har fått det inn med morsmelka i VG at dyresaker er viktige for leserne våre.

Og når noe er viktig for leserne, bør det også være viktig for redaksjonene.

Reisebrev fra Brussel

H+K Brussel på Away Day til Gent, årets høydepunkt på kontoret.

Reisebrev fra Brussel

av:  Peter Jacob Jacobsen, Gambit Hill+Knowlton Strategies

En viktig årsak til at jeg valgte å jobbe for Gambit Hill+Knowlton, var selskapets internasjonale virksomhet. Til tross for å være stasjonert i Oslo, har jeg fått muligheten til å jobbe med mennesker fra andre kontorer, som London og Brussel. Det har vært spesielt interessant å se hvordan Brussel-kontoret tar i bruk nye digitale verktøy for å trenge igjennom all støyen i «EU-boblen». I en by med rundt 30,000 lobbyister (omtrent like mange som jobber for Europakommisjonen) og utallige interesser som kjemper for sine saker, skapes det et unikt miljø for dem med interesse for kommunikasjon. For å lære mer om metodikken, ulike praksisområder og EU-systemet, fikk jeg muligheten til å jobbe en periode på Brussel-kontoret til Hill+Knowlton (H+K). Med rundt 40 konsulenter er H+K et av de største kommunikasjons- og «public affairs»-byråene i Brussel.

Hva er unikt for Brussel?
Det er noen vesentlige forskjeller som skiller kommunikasjonsindustrien i Brussel fra Oslo. Først og fremst blir politisk påvirkning sett på som en del av beslutningsprosessen i EU. Det forventes nærmest at selskaper og interessegrupper skal ha et «point of view» og som et minimum være åpne om sin agenda. Dersom et selskap kan vise til uheldige konsekvenser av en foreslått politikk som rammer vekst og arbeidsplasser, eller presenterer alternative løsninger som tjener EUs borgere, blir det ansett som konstruktive bidrag til utformingen av ny politikk og lovgivning. Konsulenter spiller derfor en langt mer synlig og proaktiv rolle i det politiske påvirkningsarbeidet på vegne av kundene. I tillegg til å drive research, analyse og rådgivning (som også er vanlig praksis i Norge), organiserer og gjennomfører de møter med beslutningstakere på vegne av eller sammen med kunden. Samtidig er det et sterkt fokus på å sikre transparens rundt påvirkningsprosessene. Et relativt nyetablert lobbyregister har som formål å skape åpenhet rundt behandlingen av politiske saker. Med dette ønsker man å begrense enkeltinteresser i å få særskilt tilgang på informasjon eller beslutningstakere.

Kommunikasjonsbransjen i Brussel er internasjonal og konkurranseutsatt. Hver femte måned blir det rekruttert omkring 600 praktikanter til Europakommisjonen, hvorav mange kjemper om plass hos konsulentbyråene etter endt praksis. Minstekravet for å søke seg til H+K Brussel er å beherske tre språk flytende. Kontoret består i hovedsak av briter, belgiere, italienere og franskmenn som jobber for kunder verden over. I tillegg til utallige kommunikasjonshus, møter H+K Brussel konkurranse fra advokatbyråer og mer spesialiserte miljøer om lobby-budsjettene. Seniorene er karrierelobbyister med variert bakgrunn fra EU-institusjoner, NGO-er, advokathus og industrien.

En ny era for politisk kommunikasjon
Det er mange ulike saker som opptar beslutningstakere og interesser i EU for tiden, og dermed havner på konsulentenes bord. Eksempelvis driver H+K Brussel med Brexit-rådgivning. I samarbeid med H+K London tolker og analyserer de signalene som kommer fra begge sider av Den engelske kanal – med Theresa May/UK på den ene siden og Donald Tusk/EU på den andre. H+K foretar «audits» på vegne av klienter, der de undersøker hvordan Lisboa-traktatens artikkel 50 vil påvirke dem. Dersom det viser seg å oppstå store og uheldige konsekvenser, er det viktig å kommunisere disse utfordringene i forkant av forhandlingene – noe H+K også kan bistå med. 

Selv har jeg blant annet jobbet med den såkalte » Clean Energy For All Europeans»-pakken, kjent som «Vinterpakken». Pakken, som det nå er opp til Parlamentet å behandle, har som formål å sikre bærekraftig, rimelig og sikker energi for EUs borgere. «Vinterpakken» er et godt eksempel på hvordan det som skjer i EU i stor grad berører Norge: Indirekte ved at det påvirker markeder som er viktige for oss og direkte ved at regelverket kan bli tatt inn i norsk lov. Energi og klima er imidlertid bare en av mange viktige prioriteringer i EU for tiden. Andre prioriterte områder er økonomisk vekst og sysselsetting, digitalisering og immigrasjon. Målene er ambisiøse og det er varierende tiltro til at politikerne kan innfri. For kundene representerer denne situasjonen både trusler og muligheter. Nøkkelen til å lykkes med politisk påvirkning består da i å hjelpe politikerne med å finne løsninger på problemene deres, som igjen gagner selskapets interesser.

Et av målene for oppholdet i Brussel var å lære om kontorets nye tilnærming til public affairs. Som følge av ny teknologi og et fragmentert medielandskap har klimaet for politisk påvirkning endret seg kraftig de siste årene. Det nytter ikke lenger å drive utelukkende politisk påvirkning av beslutningstakerne og deres innerste krets. H+K Brussel har derfor et fokus på betydningen av å forme konteksten rundt en sak for å drive effektiv påvirkning. For å kommunisere med et bredere publikum er det nødvendig å se public affairs og kommunikasjon samlet, og ikke som to separate disipliner. I tillegg til å drive direkte påvirkning mot beslutningstakerne og andre former for tradisjonell public affairs, satses det derfor stort på digitalt innhold. H+K Brussel har over flere år utviklet metodikk og verktøy på området. Noen eksempler på dette er bruk av:

  • Lytteverktøy (Sysomos, Twitonomy, samt egenutviklede Sherlock) for å samle inn informasjon om publikum.
  • Analysebyråer (MLex market insight) for innsikt utover det som står på nyhetssteder som EurActiv og Politico Europe.
  • Arkitektur av økosystemer for digitalt innhold.
  • Verktøy for aktivering av passive støttespillere.

H+K Brussel gjør en antakelse om at leserne (som beslutningstakere og deres påvirkere) verken har tid eller interesse av å sette seg inn i omfattende rapporter og «white papers». Derfor fokuserer de på å gjøre tungt innhold om til mikronettsteder, infografikk og poster til sosiale medier.

Livet i «EU-bobla»
Det finnes absolutt vakrere og mer spennende europeiske hovedsteder enn Brussel. Det er imidlertid en hyggelig by hvor det er lett å orientere seg. Brussel har mange rimelige og gode spisesteder og et bredt spekter av museer og handlegater. For dem som er interessert i frokostseminarer og paneldebatter mangler det heller ikke på tilbud. Daglig arrangeres et titalls events i regi av selskaper og interesseorganisasjoner. Med en beliggenhet i hjertet av Europa tar det under to timer å komme seg til London, Paris og Amsterdam med tog. Det er også flere småbyer i nærheten som er verdt et besøk, deriblant Brugge og Gent.

Selv har jeg bodd i både sentrum og EU-distriktet, og kontrasten er enorm. I sentrum er det et yrende folkeliv, mens i EU-distriktet er det dødt på kveldstid og i helgene. Unntaket er Place du Luxembourg (Plux) torsdag kveld. Da blir området utenfor Parlamentet (et steinkast fra kontoret til H+K) fylt opp med unge som jobber i EU-institusjonene og konsulenthus. Disse kveldene blir gjerne innledet med «den norske torsdagspilsen», et populært samlingspunkt for det norske miljøet i Brussel. Internt på H+K-kontoret er det «Ministry of FUN» som arrangerer fredagspils og sosiale aktiviteter. De står også for årets høydepunkt for H+K Brussel: Strategisamling og Away Day, en teambuilding-tur til Gent der kontoret får faglig påfyll og dette året ble utfordret til å lage action-film.

I sum vil jeg anbefale alle som jobber med kommunikasjon å tilbringe en periode i utlandet. Bransjen blir stadig mer internasjonal og engelsk dominerer som språk. I tillegg gir det en unik mulighet til å oppsøke spesialistmiljøer og bygge kompetanse utover det man får i Norge.

Obligatorisk oppstilling foran "Bâtiment Berlaymont", Europakommisjonens karakteristiske bygning.

Obligatorisk oppstilling foran «Bâtiment Berlaymont», Europakommisjonens karakteristiske bygning.

 

 

Hjerneføde og tomme lommebøker på Black Friday

Hentet fra Aftenposten

Hjerneføde og tomme lommebøker på Black Friday

Dette innlegget ble først publisert på Kampanje 25.11.2016

Det er Black Friday igjen, og hjernen din skal motta, tolke og lagre tusenvis av merkevareinntrykk i løpet av kort tid. Har du noen gang tenkt på at hjernen din er det mektigste verktøyet til en markedsfører du aldri har møtt?

Under fjorårets handlesirkus Black Friday handlet vi for minst 700 millioner kroner mer enn en på en gjennomsnittlig dag. Mailinnboksen din har de siste dagene fylt seg opp av Black Friday-nyhetsbrev og i bybildet flommer det over med EKSTREME GODE TILBUD som du bare må slå til på NÅ. Og hjernen din biter på.

Hjernen din tolker all slik markedsstimuli helt ubevisst. I det du ser en logo eller blar i en kundeavis iverksettes din sensoriske hukommelse. I det du gjenkjenner en joggesko inne i butikken fra den samme kundeavisen er det korttidshukommelsen din som jobber. Men det er det dypeste laget, langtidshukommelsen, som er det mest relevante verktøyet markedsføreren har – på godt og vondt.

Det er vanskelig for markedsføreren å styre dette verktøyet, hjernen din, uten feilmargin

I din langtidshukommelse finnes det nemlig et uendelig stort bibliotek av fakta og generell kunnskap, men også historikk som relateres til følelser og erfaringer, gjerne i en kombinasjon, som du husker som minner eller inntrykk. All informasjon er linket sammen og linkene forsterkes hver gang tenkes på eller oppleves samtidig. Ta XXL som et (helt tilfeldig) eksempel. De første assosiasjonene som dukker opp når du tenker på XXL er gjerne Partikjøp, Svart, Grønn, Tilbud, Sport, Villmark.

Gjennom sitt reklamebudskap jobber sportskjeden hver eneste dag med å forsterke enkelte assosiasjoner, slik at du skal huske dem, gjenkjenne dem og enten ubevisst eller bevisst foretrekke XXL fremfor andre aktører på grunn av dem. Drømmen er å oppnå et positivt ladet kognitivt monopol. Black Friday-sirkuset er dermed en perfekt måte for XXL å massemarkedsføre sine sterkeste assosiasjoner på for å sikre en slik posisjon. De planter ting i hjernen din og lar det gro.

Samtidig er det også vanskelig for markedsføreren å styre dette verktøyet, hjernen din, uten feilmargin. Din hjerne er nemlig bare én av 7.4 milliarder unike hjerner der ute, og alle inntrykk hver enkelt sitter med av merkevarer er per definisjon derfor unik, og kan utvikle seg i flere ulike retninger som markedsføreren ikke har kontroll over. Dette er ofte knyttet til merkevareopplevelsen, og det fysiske aspektet ved Black Friday er i denne sammenhengen ekstra interessant. Det vil nemlig bli kø og kaos i flere butikker denne fredagen. På XXL kan du oppleve å bli sint, sliten og svett. Du gir kanskje opp til slutt og vil bare hjem. Hva skjer da med inntrykket XXL har prøvd å plante i hjernen din?

Det er bevist at vi mennesker husker ting bedre dersom det er tilknyttet følelser og opplevelser, og gjerne når det berører ytterkantene av følelseskalaen. Eksempelvis husker jeg ikke hva jeg spiste til middag fredag 25.november 1995, men jeg husker den utømmelige gleden da jeg fikk nye ski til jul, samme år. Slik mener jeg det også er med Black Friday. En kaotisk Black Friday-opplevelse på eksempelvis XXL eller hvilken som helst annen butikk, vil kunne føre til at du ubevisst knytter assosiasjonene «mas», «slitsomt» og «kø» til XXL i hukommelsen din. Fordi det er sterke følelser involvert, og et fysisk element av å være tilstede i butikken, kan kanskje denne hendelsen bli sterkere knyttet til butikken for deg enn «partikjøp» og «tilbud».

Én sterk, negativ, opplevelse kan føre til at assosiasjoner som XXL og andre markedsførere har brukt flere år på å bygge opp mister sin viktighet i det totale inntrykket du har – og alt dette skjer ubevisst inne i hodet ditt.

Det er litt rart å tenke på at hjernen din er det som til syvende og sist bestemmer om Black Friday blir mørkere enn svart for de store merkevarene.

Men på den lyse siden kan du jo alltids ende opp med å gå hjem, svett og sliten til tross, med handleposene fulle av kupp.

Hvordan få til en god sosial video?

Hvordan få til en god sosial video?

Bør du satse på video i sosiale medier? Svaret er et rungende ja, men det finnes regler og råd du bør følge. Her er noen.

Les hele blogginnlegget

Den upersonlege avsendaren

Den upersonlege avsendaren

Kven er denne «man» med sekk og lue på? Det er på tide med mannefall.

Les hele blogginnlegget

Hvordan Birgitte Tengs-saken forandret spørsmålene du blir stilt av norske journalister

Hvordan Birgitte Tengs-saken forandret spørsmålene du blir stilt av norske journalister

Norske podcast-lyttere er nettopp ferdig med Uløst, en seriepodcast fra VG om Birgitte Tengs-saken. Gjennom seks episoder har vi hørt om drapet på Karmøy i 1995. Spesielt interessant har det vært å høre om politiets avhørsmetoder. Det er nemlig slik at den utviklingen som har skjedd i politiets avhørsteknikk, også kan spores i utviklingen av norske journalisters intervjuteknikk.

Les hele blogginnlegget

Tips til ein god skriveprosess

Tips til ein god skriveprosess

Nøkkelen til ein god tekst er ein god prosess. Her er nokre tips og triks henta frå retorikken og journalistikken.

Les hele blogginnlegget
Statsbudsjettet 2016: Litt for mye - litt for tidlig?

Statsbudsjettet 2016: Litt for mye – litt for tidlig?

Finansminister Siv Jensen la i dag kl.10, fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Budsjettet setter både rekord i omfang totalt og bruk av oljepenger. Den økte pengebruken skal møte utfordringene i norsk næringsliv på en aktiv måte. Spørsmålet er imidlertid om regjeringen  tillater seg å bruke for mye for tidlig. 

Les hele blogginnlegget

En sommer i Gambit

En sommer i Gambit

Hvordan er det å jobbe som intern i Gambit?  Sommeren 2015 tilbragte Synne Mari Pedersen (Ind.Øk NTNU) og Hedvig Olstad (Siviløkonom NHH) som summer interns i Gambit. Her oppsummerer de oppholdet med egne ord.

Les hele blogginnlegget