Archive for Gambit Academy

Når språket muterer

Foto: Gambit/Freepik

Når språket muterer

Er du ein av dei som stiller spørsmålsteikn ved ting? Då kan du like godt bøye deg i hatten.

Les hele blogginnlegget

Sosiale medier og kommunevalget

Sosiale medier og kommunevalget

Med bare dager igjen til kommunevalget, flommer sosiale medier over av politiske budskap – både fra partiene og fra de enkelte kandidatene. Bevisstheten om mulighetene som ligger i å bruke sosiale medier til å nå frem med politiske budskap har vokst jevnt og trutt de siste valgene. Det som er spennende i år er at flere enkeltkandidater kjører sitt eget løp for å fremme sitt kandidatur.

Lokalvalg er personvalg
Flere innvandrerpolitikere har ved tidligere valg jobbet aktivt med å få personlige stemmer, slik at de kommer inn i kommune- og bystyret. Dette har av mange blitt fremstilt som om de nærmest har gjort noe galt. Men sannheten er at de har forstått det norske valgsystemet og benyttet seg av det.  Ved å jobbe for at flere støtter dem personlig, bidrar de også til at partiet deres får flere stemmer. Det er bra og bør være en inspirasjon også til andre kommunestyrekandidater.

Mye tyder på at denne valgkampen kan bli et gjennombrudd for personlige valgkampanjer. Stadig flere kandidater fra ulike partier promoterer seg via sosiale medier og håper gjennom det å få kumuleringer og slengere.

Ved kommunevalg har velgerne svært stor innflytelse på hvilke personer som blir valgt inn i kommunestyret. Partiene bestemmer hvem som skal stå på lista. Men utover å kunne gi stemmetillegg (kumulere) et vist antall kandidater, er det velgerne som bestemmer hvem som blir innvalgt.

Hvor mange partiene kan forhåndskumulere er avhengig av innbyggertall i kommunen. Eksempelvis er det inntil 10 i Oslo og inntil 6 i Arendal, mens det kun er 2 i de minste kommunene.  Hvis et parti har forhåndskumulert 4 kandidater og får inn 10 i kommunestyret, er det de seks med flest stemmer som kommer inn.  Hvis man derimot gjør som Oslo SV å forhåndskumulerer 10 kandidater og ender med å få inn 4 eller 5, har ikke partiet styring over hvem av de 10 som blir innvalgt.

Stem på MEG!
I år har vi sett at flere kandidater ser muligheten av å engasjere venner og meningsfeller gjennom sosiale medier for å få stemmer. Et av de mest synlige eksemplene er kanskje Høyres 63. kandidat i Oslo, Kenneth Eriksen som har kjørt en kampanje i flere kanaler for å bli kumulert oppover på Høyres liste. Har du lest Dagbladet på nett med en IP-adresse som identifiserer deg som plassert i Oslo er sjansen stor for at du har sett annonsene for «H63».

Utfordringene med politisk reklame i sosiale medier er mange. Først og fremst ligger det i sosiale mediers særegenhet at vi i liten grad blir utsatt for meninger som vi er uenige i. De færreste «liker» et politisk parti på Facebook, og enda færre liker noen andre politiske partier enn det man er enig. Således får kommunikasjonen i sosiale medier lett et snev av å snakke til menigheten og sparke inn åpne dører.

En annen utfordring er at veien er lang fra Facebook til stemmelokalet. Klarer velgerne å huske hvem de skal kumulere og føre opp som slengere når de står i avlukket? Mer generelle kampanjer som #kvinnerinn, som går på å kumulere visse grupper – kvinner, unge, invandrere etc – kan ha større effekt ettersom det er enklere for velgerne å huske.

Her har imidlertid enkeltkandidatene en mulighet til å komme frem til nye velgere gjennom å bruke sine nettverk av venner og familie. Selv de som ikke stemmer Høyre kan ha venner med venner i Høyre. Sønnen til den hyggelige kollegaen som står på 14. plass på listen til Ap kan kanskje få en slenger allikevel. Eplet og stammen og alt det der. Dynamikken er annerledes i lokalvalget enn i Stortingsvalget, og velgerne er mer utro.

Noen må GÅ … på kurs!
Etter å ha fulgt en horde med politiker og politiske partier på Facebook så langt i denne valgkampen slår det oss at de aller fleste partiorganisasjonene kunne ha tjent på å bruke tiden frem til neste valg på å faktisk lære seg hvordan sosiale medier fungerer. Sammenlignet med de fleste profesjonelle merkevarer som opererer på Facebook har partiene enormt å lære. Bare med en bedre forståelse for mekanikken i plattformen, kunne budskapene kommet ut til flere. Og, ikke minst – det ville ikke sett så hjelpeløst ut. Som en liten innføring i valg av kanal anbefaler vi vår guide til sosiale medier for lokalpolitikere.

Sosiale medier vil ikke avgjøre valget i 2015 – men sjansen er stor for at flere kandidater som har laget sine egne kampanjer vil hoppe oppover på listene. Godt valg!

Sosiale medier for lokalpolitikere

Sosiale medier for lokalpolitikere

Lokalvalgkampen er i full gang, og sosiale medier vil trolig bli en viktig del av kommunikasjonen til både partiene og enkeltpolitikere i år.

Vi vet at sosiale medier kan være vanskelig for mange – kanskje særlig for våre folkevalgte.

Derfor presenterer vi denne enkle guiden til valg av kanal for lokalpolitikere.

Lykke til og godt valg!

HK_SoMe_Guide

Sommerboktips for kommunikatører

Sommerboktips for kommunikatører

Tradisjonen tro har vi spurt lesehestene på kontoret om tips til gode bøker å lese i sommer – i solen på stranden eller inne ved peisen. Om du ikke allerede har skaffet deg sommerlektyre, kan disse tipsene kanskje inspirere til noe annet enn Jo Nesbø.

Det er mulig han snakker litt for sin syke mor, men Henrik Salthe ved vårt Stavanger-kontor anbefaler bestselgeren «The Fall of Advertising and the Rise of PR» – spekket med gode, relevante caser som viser hvordan store merkevarer som Starbucks, Zara og the Body Shop har kommet dit de er med smart bruk at PR og nesten helt uten tradisjonell reklame og markedsføring.
- Skal du bare lese én bok om hvorfor PR er bedre enn reklame er dette den, sier Henrik.

Bisqits egen Nils Fredrik Wisløff-Høgestøl trekker frem Helene Uri og Tor Ivar Østmos «Latin for nybegynnere» – som ikke er så merkelig som det først høres ut.
- For oss som jobber med kommunikasjon er språket viktig, og dette er en god og lettlest bok om det språket som tross alt er grunnleggende for hvordan vi kommuniserer. Her er det tonnevis med funfacts om ord og uttrykk vi bruker i dag, sier Nils Fredrik (som også er Gambits quiz-general).

Vår andre Nils – spesialrådgiver Nils Broström – mener lettlest er latskap, og anbefaler å gå til innkjøp av en skikkelig murstein i form av  »McQuail’s Mass Communications Theory«.
-  Hopp over nymotens inspirerende selvhjelpsbøker og få deg et skikkelig fagsjokk i sommer. Den er ikke morsom, lettlest eller veldig sympatisk – men solid og gir et godt grunnlag, presiserer Nils.

Vår summer-intern og ingeniørstudent Synne Pedersen derimot, liker lettlest og anbefaler «Crossing the Chasm» av Geoffrey A. Moore.
- Hvordan skal håpefulle teknologigründere ta spranget fra små nisjemarkeder over til å bli en kommersiell suksess? Dette er en lettlest og engasjerende bok om hvordan man markedsfører high-tech produkter til de store massene.  Forfatteren bruker D-dagen fra andre verdenskrig som analogi gjennom hele boka, et imponerende og godt gjennomført grep som gjør teoriene hans både morsomme og lette å følge, sier Synne.

Om Anders Grøterud har mye å beklage skal være usagt, men han anbefaler uansett Jon Risdals “Unnskyld”.
- Her er det mye nyttig å snappe opp med tanke på krisekommunikasjon, både profesjonelt og privat –  og det er jo stadig aktuelt, sier Anders.
(om du ikke har tid til å lese boken, anbefales Anders’ blogginnlegg om kunsten å si unnskyld)

Seniorrådgiver Dag Abrahamsen har latt seg fascinere av at lille Israel, med bare 7 millioner innbyggere, en 60 år lang historie, med fiender på alle kanter og nesten helt uten naturressurser, klarer å produsere flere start-ups enn land som Japan, Korea, Storbritannia og Canada. Boken «Start-up nation« forklarer noe av det israelske miraklet.
-  I en tid hvor Norge leter etter nye bein å stå på og hvor vi ser at oljeindustrien bygger ned, gir denne boken spennende perspektiver på entreprenørselskap, sier Dag.

Spesialrådgiver Julie Berntsen anbefaler «Creativity Inc» av Ed Catmull – en av grunnleggerne av Pixar.
- Ed skriver lett og lekent om kreativitet og metodene han bruker for å skape og opprettholde kreativ kultur. «Lederens jobb er ikke å forebygge risiko – men å gjøre det trygt for andre å ta det», siterer Julie.

Digitalhode Christian Kamhaug setter seg snart på flyet til Texas, og har blant annet med seg «Non-obvious» av Rohit Bhargava på sin Kindle. Boken har den spenstige undertittelen «How to Think Different, Curate Ideas & Predict The Future», men Christian er ikke overbevist om at han kommer hjem som trendspotter.
- Jeg har tjuvstartet så vidt på denne, og så langt virker den veldig interessant. Vi som jobber med digital kommunikasjon og sosiale medier må være tidlig på trender, og ser man dem ikke tidlig nok kan det være for sent å kaste seg på. Forhåpentligvis vil denne kunne gi meg noen tips om hvordan jeg kan hjelpe kundene mine med å være raskere på ballen, sier Christian.

Tidligere politisk rådgiver for Kristin Halvorsen Roger Sandum innrømmer at han selv ikke har så stor erfaring med det, men anbefaler «Hvordan vinne valg» av Tarjei Skirbekk. En bok som er unik i den forstand at den er den første i sitt slag; en metodisk gjennomgang av hvordan man bør skaffe seg innsikt, analysere og planlegge en norsk valgkamp. Boken viser hvordan politisk kommunikasjon og markedskommunikasjon har nærmet seg hverandre. Ikke minst er dette tvunget fram av et fragmentert mediebilde og mer troløse velgere, som må overbevises hver eneste dag – over alt.
- Boka er et must for politiske nerder, men baserer seg på en filosofi og presenterer en metodikk som er gyldig for en hver som beskjeftiger seg med kommunikasjon, mener Roger.

Avslutningsvis slår Simen Johannessen et slag for skjønnlitteratur – men med et lite faglig alibi.
-  Den siste til Umberto Eco: Det som tåler dagens lys. Den handler på mange måter om politikk, makt og medier. Den står på min liste for sommeren, avslutter Simen.

Dette var våre beste boktips – hva er ditt?

Jon Favreaus fem tips til en den perfekte tale

Jon Favreaus fem tips til en den perfekte tale

Gjennom åtte år skrev han talene som forandret en hel verden og bragte Barack Obama til det hvite hus; han er mannen bak ««Yes we can» og er viden kjent som taleskrivernes eneste superstjerne. Første gang han var i Oslo skrev han Obamas anerkjente Nobel-tale, andre gang delte han sine triks på Maktens Språk. Her er Jon Favreaus fem fremste tips til å få talen til å sitte.

1.       Fokuser på historien
En god tale skal fortelle en historie. Det er derfor avgjørende at historiens struktur utformes før du velger ord, slagord og anekdoter. Still deg alltid spørsmålene: Hva er egentlig målet med denne talen? Hva vil jeg fortelle?

2.       Snakk mottakerens språk
Kjenn din målgruppe. Skriv talen i en språkdrakt som folk forstår og om temaer de er opptatt av. Faguttrykk og forkortelser fungerer aldri utenfor bransjesammenheng. Prøv å ha en konverserende tone.

3.       Hold det enkelt
Vær fokusert og tving deg selv til å skrive kort. De lengste taler er de enkleste å skrive, men også de letteste å glemme. Favreaus tommelfingerregel er at taletiden aldri skal overstige 20 minutter. Ideelt bør en tale være mellom 10 og 15 minutter. I vår tid er det så mange forskjellige kanaler å spre budskapet sitt i at talene bør holdes korte og suppleres med andre medier.

4.       Ikke vær selvhøytidelig
Ta alltid arbeidsoppgavene dine seriøst, men ikke deg selv. Vær ydmyk og bruk gjerne humor og selvironi i møte med kritikk. Personlige historier er gode, særlig hvis de forteller om ting som har vært vanskelig for taleren.

5.       Vær ærlig og autentisk
Favreau mener at altfor mange taler bygger på frykt for det å tape ansikt eller miste makt. Skriv i stedet med mot og karakter, som avspeiler ærlighet og troverdighet. Folk tilgir feil, men ikke falskhet.

 

Kva du seier i forhold til kva du prøvar å seie

Kva du seier i forhold til kva du prøvar å seie

Dersom du er spreiar av «I forhold til-viruset» kan det du seier og det du prøvar å seie fort ende opp med å vere to heilt forskjellige ting. No når dei høgst infiserte politikarane ser ut til å ha byrja å ta medisinen sin, er det på tide at vi kommunikasjonsfolk gjer vårt for å utrydde språksjukdomen ein gong for alle.

Lenge har det sett ut som at alt håp var ute. Språkviruset har fått spreidd seg vilt og uhemma i mange år. «I forhold til» blei sett på trykk 44034 gonger i løpet av 2013, kor monge gonger det har blitt sagt på TV og radio i same tidsrom orkar eg ikkje eingong å tenke på. Wikipedia kallar feilbruken av uttrykket for forholdisme  – eg kallar det ein sjukdom.  Heldigvis fins det ikkje noko motstandsrørsle mot denne vaksinen – berre ignorans som lett kan kurerast med ein dose språkleg medvit.

Det er altså håp – for det kan sjå ut som om at verstingane, altså politikarane, har byrja å vaksinere seg og er på veg til å bli rehabilitert.

Ei ny søketeneste frå organisasjonen Holder de ord viser nemleg at bruken av «i forhold til» på Stortingets talarstol har gått ned frå over 2700 gonger i 2002, til under 500 i 2014.

Ifølge søketenesta, gjengitt på Framtida.no, er KrF verstingpartiet og Kristin Halvorsen den enkeltpersonen som brukar uttrykket mest, tett etterfulgt av Erna Solberg.

Det er herleg at politikarane byrjar å ta grep, sjølv om eg mistenker at vi framleis har ein lang veg å gå. Vi kommunikasjonsfolk bør ikkje berre følgje etter, vi bør bane veg for denne utviklinga. I mange tilfelle har vi kanskje gjort det også. Er det nokon som treng å ha eit medvite forhold til språket så er det vi og kundane vi rådgir, men vi må nok på kur vi også.

Eg er ein av dei som legg merke til det kvar gong nokon brukar uttrykket «I forhold til» feil. Eg får nervøse rykningar i augeloket av det. Eg har ingen empiri på dette, men eg merkar meg at frekvensen av rykningar i augelokket mitt er jamt over ganske høg. Når eg ser på Dagsnytt 18. Når eg høyrer Politisk kvarter. Når eg overhøyrer samtalar mellom politikarar, PR-folk eller næringslivsfolk på frukostseminar, på fagdagar, i foredrag og møter, ja, til og med blant eigne vener og kollegaer. Sorry folkens. Men vi har ein jobb å gjere.

«i forhold til» er eit uttrykk som i hovudsak skal brukast når ein skal samanlikne noko med noko anna. Misbruket vi må få bukt med er bruken av «i forhold til» når ein heller kan bruke korte, presise preposisjonar. Du kan ofte erstatte «I forhold til» med «om», «for», «i», «med», «overfor» eller «på». Andre gongar kan du også bruke «når det gjeld», «med tanke på», «på bakgrunn av», «vurdert ut frå» eller «angåande».

Språklege nyansar blir borte når «i forhold til» blir brukt i annakvar setning. Det er gale nok, men det verste er at misbruk av uttrykket kan gi setninga ei heilt ny meining, og bodskapen din døyr og oppstår som noko heilt anna.

Eit døme:

Pakistan er et veldig viktig land i forhold til freden i verden.
- Erna Solberg

Er Pakistan eit viktigare land enn freden i verda? Nei.  Det Erna prøvar å seie er at Pakistan er eit veldig viktig land for freden i verda.

Eit døme til:

Tiden er kommet til at vi bidrar i forhold til å redusere utslipp av klimagasser. 
-Jens Stoltenberg

Er det at vi bidreg viktigare enn å redusere utsleppet av klimagassar? Nei – Bodskapen er nok her at tida er komen for at vi bidreg til å redusere utsleppet av klimagassar.

Dersom du ikkje kan bytte ut «i forhold til» med «samanlikna med» utan at meiningsinnhaldet bli endra, bør du altså prøve å finne eit anna ord. Ikkje la publikum drive med gjetteleiken for å finne ut kva du meiner. Vær presis.

- «I forhold til» brukast ofte for å utvide setningane og gi den som snakkar meir tid, ofte utan at dei er klare over det sjølve, sa leiaren av Språkrådet Jan Olav Fretland til Aftenposten Kultur 13. april i fjor.

Kjenner du deg att?

Du står der på talarstolen, framfor mikrofonen, i samtale med sjefen ved kaffimaskina eller på telefon med ein viktigper. Du kjenner du skulle hatt litt tid til å tenke ut kva du skal seie. Du kjenner trangen kome. Viruset boblar bak hjernebarken og lagar vibrasjonar i stemmebandet ditt. Kjemp imot. Ta ein kunstpause, ein sup av kaffien eller eit glas vatn, og prøv å kom på ein enkel, kort preposisjon som kan erstatte det du er på veg til å seie. Så seier du det og verda blir ein litt betre stad i forhold til det den var før.

Er du framleis usikker?
Les Språkrådet sine ni forholdsreglar, eller ta kontakt med Gambit sine språknerdar.

For fleire eksempel på feilbruk av uttrykket til skrekk, advarsel og tidvis humor, følg @iforholdtil på twitter.

Tenke det, gjøre det: Er handling vanskeligere enn strategi?

Tenke det, gjøre det: Er handling vanskeligere enn strategi?

«Just do it» har som klisjeer flest en kjerne av ubehagelig sannhet. Det høres så enkelt ut, men likevel er det mange gode strategiplaner som forblir planer. Hvorfor kan vi ikke bare gjøre det?

Mange mislykkes på grunn av en dårlig strategi eller en svak oppfølging. Noen ganger er utfordringen rett og slett at planer ikke følges opp.  Et slående eksempel ble trukket frem i 22. juli-kommisjonens rapport, der det i evalueringen av politiet het: ”Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak”.

Strategiplaner er et forsøk på å forutsi fremtiden og foreta riktige valg for å nå ønskede mål. Det er krevende å spå fremtiden. Hvorfor er det ofte like krevende å følge en plan?

Den mest åpenbare og noen ganger gyldige grunnen er at verden har endret seg. Samtidig brukes det alt for ofte som en ukvalifisert unnskyldning for ikke å gjøre det man skal. Verden endres hele tiden, og den usikkerheten bør strategien i utgangspunktet ta høyde for. Hvis ikke, må man tilbake til tegnebordet.

En annen viktig grunn er at mennesker er konservative av natur. Når man aktivt skal ta grep for å forandre en virksomhet, mobiliseres det mye motstand. Noen ganger blir motkreftene sterkere enn endringsviljen. Hvis dette undervurderes i forhold til kapasitet som settes inn for å gjennomføre strategien eller på hvilket nivå i organisasjonen strategien eies og forankres, er løpet ofte kjørt før start.

På kommunikasjonsområdet er det lett å gjemme seg bak krav og forespørsler fra omgivelsene. Mange virksomheter jobber responderende, og det oppleves ikke å være kapasitet til å følge opp en handlingsplan. Da blir det fort media, politikere, interesseorganisasjoner og konkurrenter som setter agendaen, og som sleper deg baklengs inn i fremtiden. «Proaktiv» er blitt et slitt begrep, så la oss heller si «aktiv». Sett seil og følg en kurs, istedenfor passivt å la deg drifte avgårde. Da nås som regel målet.

I forhold til en selskapsstrategi definert ved marginer og vekst, kan en mykere kommunikasjonsstrategi lide under mangel på målbarhet. Har du virkelig nådd de målene du satte? Var suksesskriteriene tydelige nok? Jeg vil påstå at alle kommunikasjonsmål kan kvantifiseres i en eller annen forstand, og derfor ikke bør være en kilde til utvanning av en strategiplan.

Ordet «drift» – her i en virksomhetsmessig forstand – kan også være en bidragsyter til strategisk passivitet. Hva er en strategiplan? Er det drift, et særskilt prosjekt, eller noe midt imellom? Mentale kategoribokser kan bidra til ubevisste prioriteringer. Mens driftsstans har en ubehagelig klang, er det kanskje færre som oppdager at prosjekter ikke fullføres eller skyves til neste års plan? Bør vi egentlig se på all aktivitet som prosjekter? Noen gjentagende og noen enkeltvise, noen mer strategiske enn andre, men alle med mål som følges opp av ansvarlige ledere.

Når Gambit tilbyr strategisk kommunikasjonsrådgiving, er det nettopp for å bistå kunder med å trenge gjennom slike lag av motstand som daglig setter strategier på prøve eller på vent. Det å ha en ekstern rådgiver kan være avgjørende for å få satt av tid og ressurser til å formulere en kommunikasjonsstrategi, men kan være vel så viktig for å sikre fremdrift og realisering av strategiplanen.

Employer branding: Kampen om de erfarne kandidatene

Employer branding: Kampen om de erfarne kandidatene

Her i Gambit merker vi en økende tilstrømming av kunder som ikke lenger kun vil ha råd om hvordan de skal nå unge talenter, men også vil vite hvordan de skal kapre mer erfarne kandidater. Her er tre tips til hva du bør huske på når du vil nå kandidatene du ikke finner på karrieredagene.  

Ingeniørene sitter på noe av kompetansen det er mest kamp om å få tak i blant arbeidsgivere i Norge i dag. Selv om ingeniørmangelen stagnerer, går åtte av ti sivilingeniørstudenter ut av NTNU med jobbkontrakten i lomma. På karrieredagene kniver HR-teamene om å ha det feteste konseptet og den kuleste gjesteforelesningen.

Der er imidlertid ikke det å få tak i de nyutdannede som er den største utfordringen for mange ingeniørbedrifter. I følge Norsk olje og gass sin HR-undersøkelse 2014 opplever bedriftene klart størst utfordringer med å rekruttere folk med erfaring: nesten 60 prosent oppgir at de har store utfordringer med å rekruttere kandidater med over ti års erfaring. For å rekruttere kandidater med under fem års erfaring opplever skarve tre prosent de samme utfordringene.

Hva man opplever som viktigst i en jobb endrer seg gjerne i takt med erfaring. Hos erfarne kandidater er ikke trekkplasteret lenger et førsteklasses trainee-program og topprangering på Universum. Mens studentene gjerne rangerer et dynamisk og sosialt arbeidsmiljø samt utviklingsmuligheter som viktigst når de søker jobb, foretrekker de erfarne kandidatene i følge Universum først og fremst konkurransedyktig lønn, fleksibel arbeidstid, samt varierte og utfordrende arbeidsoppgaver.  De er ofte heller ikke på leting etter ny jobb – hele 80 prosent er passive kandidater.  

Hvordan får man så tak i de mest erfarne kandidatene?
Det finnes like mange måter å gjøre employer branding på som det finnes selskaper. Likevel er det et par hygienefaktorer som må være på plass for å lykkes, og da spesielt for å få tak i dem du ikke når med gratis øl på karrieredagene.

1. Tør å være synlig
Tarik Demirovic, rekrutteringssjef i Aker Solutions, forklarte Akers tilnærming på rekrutteringskonferansen i Stavanger tidligere i år: – Går jeg rett utenfor i gata her og roper «Hvem vil jobbe hos Aker Solutions?» kommer ti stykker løpende med en gang. Roper jeg det samme på gata i Brasil kan jeg rope så lenge jeg orker. Ingen kommer.

Kort sagt er det veldig mye lettere å få kandidater når de vet hvem du er. Og enda viktigere, hva du står for. For mindre aktører er dette ofte en ekstra utfordring.

Vi oppfordrer deg til å tørre å være synlig. Du kan aldri kontrollere hva media skriver, men tør å si «Hei, jeg er her. Du kan snakke med meg», så ringer kanskje journalisten deg neste gang hun eller han trenger en uttalelse. Å bli gjenkjent som en kunnskapsrik bedrift med ekspertkompetanse av de riktige kandidatene, er mye mer effektivt enn massekommunikasjon til alle og enhver.

2. Walk the talk
Hvor mange av dine ansatte vil anbefale selskapet som et attraktivt sted å jobbe til bekjente? Se for deg følgende: En av dine ansatte er på fest og møter en bekjent fra bransjen. Hun lurer på hvordan det er å jobbe der du er, hun har sett den nye kampanjen og lest mye positivt. So far, so good. Men hva sier din ansatt så?

Dette er den virkelige testen. Du kan satse på «employer branding» så mye du vil, men om du ikke lykkes i å passe på dem du allerede har, er innsatsen til ingen nytte.

Det man sier må stemme overens med det man faktisk gjør. 20 prosent tror på det bedriften sier om seg selv. 80 prosent tror på det naboen, kompisen eller en bekjent av en bekjent sier. Ingenting er mer effektivt enn ansatte som på eget initiativ promoterer arbeidsgiveren sin.

 3. Skap intern stolthet og gjør det enkelt for de ansatte å være gode ambassadører
Employer branding handler like mye om å ta vare på og investere i dine egne ansatte som å være attraktiv for nye. Det handler om ditt omdømme som arbeidsgiver, hos både ansatte, studenter, deg og meg. Employer branding starter og slutter hos deg selv.

Bedriftens ambassadører er ikke kun HR-teamet ditt som står på stand på NTNU. Først og fremst er det alle dine øvrige ansatte, som i et utall sammenhenger møter potensielle ansatte.

Å forbli en attraktiv arbeidsgiver og bygge lojalitet blant egne ansatte krever god intern og ekstern kommunikasjon. Ta vare på de ansatte du allerede har, det er de som bygger selskapet dag for dag og skaper kulturen du bygger merkevaren din rundt. Skap motivasjon og trivsel, hver eneste dag. Slik skaper du stolte ansatte, og bygger økt lojalitet på kjøpet.

Og det beste av alt – de er gratis.

Annonsene kommer  - på Twitter

Annonsene kommer – på Twitter

Har du lagt merke til at du av og til ser tweets i feeden din fra selskaper du ikke følger? Disse er merket Promoted Tweets og er Twitters måte å tjene penger på sine 300 millioner brukere. Etter at selskapet gikk på børs har de, på samme måte som Facebook, blitt nødt til å finne løsninger som gir penger i kassen og fine tall i kvartalspresentasjonen.

Facebook ser endelig ut til å ha knekket koden for å tjene penger på annonsering i plattformen, også på mobil. Dessverre er Twitters segmenteringsløsning ikke like sofistikert som Facebooks. Med det resultat at de ikke alltid treffer like godt. Noen få annonsører har testet Promoted Tweets i Norge, blant annet SAS, NetCom, Schibsted Media Group og BBC Nordic. Årsaken til at få har gjort dette til nå tror jeg ligger i at det er komplisert – og veldig dyrt. De jeg har snakket med har imidlertid sett til dels svært gode effekter av annonsene. I motsetning til Facebook har Twitter ikke hatt noen gjør-det-selv-løsning for annonsering, og norske annonsører har vært nødt til å kjøpe annonseringen gjennom noen veldig få norske mediebyråer eller via utlandet.  Kampanjer har dessuten vært veldig dyre, og hatt et veldig høyt minimumsbudsjett. Det har ikke vært noe man tester for å se effekten.

Selv om Norge ennå ikke er et av markedene som får tilgang til selvbetjeningsløsningen, får vi gjennom Twitter Analytics et innblikk i det som kommer.

Twitter Analytics
De av oss som både er glad i sosiale medier og tall og analyse, har lenge hatt gode muligheter til å dykke ned i Facebook Insights og få mye god innsikt i det vi gjør på Facebook. Hvor kommer følgerne våre fra, når er de aktive på siden vår, hvilke poster gir mest engasjement og hvor mange er det som faktisk ser det vi publiserer? Alt dette kan vi få svar på via Facebooks eget analyseverktøy. Her ligger det mye god innsikt, som en gammel analytiker kan nyttiggjøre seg.

Å skaffe seg tilsvarende innsikt på Twitter har vært mer kronglete. Riktignok finnes det en rekke tjenester og applikasjoner som lar oss finne ut mer om våre følgere på Twitter og hvilken rekkevidde våre Tweets har. Disse har det til felles at ingen av dem gir hele bildet, flere av dem koster penger, og ofte må man hente data fra flere kilder for å få et noenlunde godt bilde av aktiviteten din på Twitter. Helt til i nå. I midten av forrige uke lanserte Twitter sin egen Analytics-tjeneste  for alle brukere. Deler av Analytics har vært tilgjengelig for utvalgte brukere en stund, men når er hele tjenesten tilgjengelig for alle.

Analysefunksjonen gir deg statistikk på både dine tweets og følgerne dine. På samme måten som du kan se på engasjement og rekkevidde på dine Facebook-poster, kan du under menyvalget Tweets se hvor mange som har sett tweeten din, hvor mange som har klikket på en link eller et bilde, hvor mange som har kikket på profilen din (som følge av denne tweeten) og selvsagt antall svar,  favorittmarkeringer og retweets. Basert på dette, regner verktøyet ut engasjemenstraten din, som baseres på totalt antall interaksjoner delt på hvo mange som har sett tweeten din.

Du får både statistikk for hver enkelt tweet, og totalbildet over tid. Det er også mulig å sammenligne data over forskjellige perioder. Det er litt ulikt hvor langt tilbake brukere har fått data. Selv har jeg bare data fra 28. august, mens andre har fått data lengre tilbake. Test selv og se hva du finner.

TwitterAnalytics_tweets

Under menyvalget Followers får du interessant data om følgerne dine. Ikke bare får du vite kjønnsfordeling og hjemland til følgerne dine, men også hvilke interesser de har og hvilke andre profiler de følger. Lurere du på når du passerte 1000 følgere? Alt finnes her.

Tilgangen til denne dataen gjør det enklere for oss som jobber med Twitter profesjonelt å se effektene, og tilpasse innholdet vårt til interessene og ønskene til følgerne våre. Og, selvsagt ser vi at vi etter hvert må booste våre tweets på samme måte som vi har lært at vi må gjøre det på Facebook.

TINSTAAFL
Enn så lenge er det kun og brukere i Storbritannia, Irland, Spania, USA, Canada, Frankrike, Israel, Sør Afrika som får lov til å kjøpe sine egne annonser og håndtere dem gjennom Twitter Ads.  Jeg anser det som rimelig sannsynlig at Twitter kommer til å rulle ut selvbetjeningsløsninger for annonsering også i andre markeder – også her i Norge – ganske snart. Det betyr at gratislunchen på Twitter også snart forsvinner.

Boktips: Jab, Jab, Jab, Right Hook: How to Tell Your Story in a Noisy Social World

Boktips: Jab, Jab, Jab, Right Hook: How to Tell Your Story in a Noisy Social World

Amerikanske Gary Vaynerchuk er et fyrverkeri på scenen. Han er kjent for sin spissformulerte form og til tider grove språk. I tillegg har han mye smart å si.

Jeg så ham sist på SXSW i Austin. Der oppfordret han en fullsatt sal til å innføre en ny modell for sine aktiviteter i sosiale medier. Modellen bygger på hans siste bok «Jab, Jab, Jab, Right Hook: How to Tell Your Story in a Noisy Social World» (#JJJRH).

Les hele blogginnlegget