Archive for PR-puls

Reisebrev fra Brussel

H+K Brussel på Away Day til Gent, årets høydepunkt på kontoret.

Reisebrev fra Brussel

av:  Peter Jacob Jacobsen, Gambit Hill+Knowlton Strategies

En viktig årsak til at jeg valgte å jobbe for Gambit Hill+Knowlton, var selskapets internasjonale virksomhet. Til tross for å være stasjonert i Oslo, har jeg fått muligheten til å jobbe med mennesker fra andre kontorer, som London og Brussel. Det har vært spesielt interessant å se hvordan Brussel-kontoret tar i bruk nye digitale verktøy for å trenge igjennom all støyen i «EU-boblen». I en by med rundt 30,000 lobbyister (omtrent like mange som jobber for Europakommisjonen) og utallige interesser som kjemper for sine saker, skapes det et unikt miljø for dem med interesse for kommunikasjon. For å lære mer om metodikken, ulike praksisområder og EU-systemet, fikk jeg muligheten til å jobbe en periode på Brussel-kontoret til Hill+Knowlton (H+K). Med rundt 40 konsulenter er H+K et av de største kommunikasjons- og «public affairs»-byråene i Brussel.

Hva er unikt for Brussel?
Det er noen vesentlige forskjeller som skiller kommunikasjonsindustrien i Brussel fra Oslo. Først og fremst blir politisk påvirkning sett på som en del av beslutningsprosessen i EU. Det forventes nærmest at selskaper og interessegrupper skal ha et «point of view» og som et minimum være åpne om sin agenda. Dersom et selskap kan vise til uheldige konsekvenser av en foreslått politikk som rammer vekst og arbeidsplasser, eller presenterer alternative løsninger som tjener EUs borgere, blir det ansett som konstruktive bidrag til utformingen av ny politikk og lovgivning. Konsulenter spiller derfor en langt mer synlig og proaktiv rolle i det politiske påvirkningsarbeidet på vegne av kundene. I tillegg til å drive research, analyse og rådgivning (som også er vanlig praksis i Norge), organiserer og gjennomfører de møter med beslutningstakere på vegne av eller sammen med kunden. Samtidig er det et sterkt fokus på å sikre transparens rundt påvirkningsprosessene. Et relativt nyetablert lobbyregister har som formål å skape åpenhet rundt behandlingen av politiske saker. Med dette ønsker man å begrense enkeltinteresser i å få særskilt tilgang på informasjon eller beslutningstakere.

Kommunikasjonsbransjen i Brussel er internasjonal og konkurranseutsatt. Hver femte måned blir det rekruttert omkring 600 praktikanter til Europakommisjonen, hvorav mange kjemper om plass hos konsulentbyråene etter endt praksis. Minstekravet for å søke seg til H+K Brussel er å beherske tre språk flytende. Kontoret består i hovedsak av briter, belgiere, italienere og franskmenn som jobber for kunder verden over. I tillegg til utallige kommunikasjonshus, møter H+K Brussel konkurranse fra advokatbyråer og mer spesialiserte miljøer om lobby-budsjettene. Seniorene er karrierelobbyister med variert bakgrunn fra EU-institusjoner, NGO-er, advokathus og industrien.

En ny era for politisk kommunikasjon
Det er mange ulike saker som opptar beslutningstakere og interesser i EU for tiden, og dermed havner på konsulentenes bord. Eksempelvis driver H+K Brussel med Brexit-rådgivning. I samarbeid med H+K London tolker og analyserer de signalene som kommer fra begge sider av Den engelske kanal – med Theresa May/UK på den ene siden og Donald Tusk/EU på den andre. H+K foretar «audits» på vegne av klienter, der de undersøker hvordan Lisboa-traktatens artikkel 50 vil påvirke dem. Dersom det viser seg å oppstå store og uheldige konsekvenser, er det viktig å kommunisere disse utfordringene i forkant av forhandlingene – noe H+K også kan bistå med. 

Selv har jeg blant annet jobbet med den såkalte » Clean Energy For All Europeans»-pakken, kjent som «Vinterpakken». Pakken, som det nå er opp til Parlamentet å behandle, har som formål å sikre bærekraftig, rimelig og sikker energi for EUs borgere. «Vinterpakken» er et godt eksempel på hvordan det som skjer i EU i stor grad berører Norge: Indirekte ved at det påvirker markeder som er viktige for oss og direkte ved at regelverket kan bli tatt inn i norsk lov. Energi og klima er imidlertid bare en av mange viktige prioriteringer i EU for tiden. Andre prioriterte områder er økonomisk vekst og sysselsetting, digitalisering og immigrasjon. Målene er ambisiøse og det er varierende tiltro til at politikerne kan innfri. For kundene representerer denne situasjonen både trusler og muligheter. Nøkkelen til å lykkes med politisk påvirkning består da i å hjelpe politikerne med å finne løsninger på problemene deres, som igjen gagner selskapets interesser.

Et av målene for oppholdet i Brussel var å lære om kontorets nye tilnærming til public affairs. Som følge av ny teknologi og et fragmentert medielandskap har klimaet for politisk påvirkning endret seg kraftig de siste årene. Det nytter ikke lenger å drive utelukkende politisk påvirkning av beslutningstakerne og deres innerste krets. H+K Brussel har derfor et fokus på betydningen av å forme konteksten rundt en sak for å drive effektiv påvirkning. For å kommunisere med et bredere publikum er det nødvendig å se public affairs og kommunikasjon samlet, og ikke som to separate disipliner. I tillegg til å drive direkte påvirkning mot beslutningstakerne og andre former for tradisjonell public affairs, satses det derfor stort på digitalt innhold. H+K Brussel har over flere år utviklet metodikk og verktøy på området. Noen eksempler på dette er bruk av:

  • Lytteverktøy (Sysomos, Twitonomy, samt egenutviklede Sherlock) for å samle inn informasjon om publikum.
  • Analysebyråer (MLex market insight) for innsikt utover det som står på nyhetssteder som EurActiv og Politico Europe.
  • Arkitektur av økosystemer for digitalt innhold.
  • Verktøy for aktivering av passive støttespillere.

H+K Brussel gjør en antakelse om at leserne (som beslutningstakere og deres påvirkere) verken har tid eller interesse av å sette seg inn i omfattende rapporter og «white papers». Derfor fokuserer de på å gjøre tungt innhold om til mikronettsteder, infografikk og poster til sosiale medier.

Livet i «EU-bobla»
Det finnes absolutt vakrere og mer spennende europeiske hovedsteder enn Brussel. Det er imidlertid en hyggelig by hvor det er lett å orientere seg. Brussel har mange rimelige og gode spisesteder og et bredt spekter av museer og handlegater. For dem som er interessert i frokostseminarer og paneldebatter mangler det heller ikke på tilbud. Daglig arrangeres et titalls events i regi av selskaper og interesseorganisasjoner. Med en beliggenhet i hjertet av Europa tar det under to timer å komme seg til London, Paris og Amsterdam med tog. Det er også flere småbyer i nærheten som er verdt et besøk, deriblant Brugge og Gent.

Selv har jeg bodd i både sentrum og EU-distriktet, og kontrasten er enorm. I sentrum er det et yrende folkeliv, mens i EU-distriktet er det dødt på kveldstid og i helgene. Unntaket er Place du Luxembourg (Plux) torsdag kveld. Da blir området utenfor Parlamentet (et steinkast fra kontoret til H+K) fylt opp med unge som jobber i EU-institusjonene og konsulenthus. Disse kveldene blir gjerne innledet med «den norske torsdagspilsen», et populært samlingspunkt for det norske miljøet i Brussel. Internt på H+K-kontoret er det «Ministry of FUN» som arrangerer fredagspils og sosiale aktiviteter. De står også for årets høydepunkt for H+K Brussel: Strategisamling og Away Day, en teambuilding-tur til Gent der kontoret får faglig påfyll og dette året ble utfordret til å lage action-film.

I sum vil jeg anbefale alle som jobber med kommunikasjon å tilbringe en periode i utlandet. Bransjen blir stadig mer internasjonal og engelsk dominerer som språk. I tillegg gir det en unik mulighet til å oppsøke spesialistmiljøer og bygge kompetanse utover det man får i Norge.

Obligatorisk oppstilling foran "Bâtiment Berlaymont", Europakommisjonens karakteristiske bygning.

Obligatorisk oppstilling foran «Bâtiment Berlaymont», Europakommisjonens karakteristiske bygning.

 

 

Sk(r)yter du i blinde?

Sk(r)yter du i blinde?

Tre av fem ledere blir overveldet av mengden innhold de må forholde seg til, skriver Henrik Halvorsen.

Les hele blogginnlegget

Gambits lesetips til påsken

Gambits lesetips til påsken

18/03/2016 |  by  |  Gambits verden, PR-puls  |  ,  |  No Comments

Har du tenkt å lese i påsken? Da er du ikke alene – applaus for det. Nordmenn elsker godt lesestoff til påskesjokoladen, og som gode rådgivere deler vi i Gambit av våre lesetips. Her får du både faglige påskenøtter og adspredelse. Les hele blogginnlegget

To ører - én munn

To ører – én munn

Det å snakke blir fortsatt sett på som viktigere enn å lytte, men å balansere de to blir stadig viktigere for å lykkes som profesjonell kommunikator.

Les hele blogginnlegget

Hvordan Birgitte Tengs-saken forandret spørsmålene du blir stilt av norske journalister

Hvordan Birgitte Tengs-saken forandret spørsmålene du blir stilt av norske journalister

Norske podcast-lyttere er nettopp ferdig med Uløst, en seriepodcast fra VG om Birgitte Tengs-saken. Gjennom seks episoder har vi hørt om drapet på Karmøy i 1995. Spesielt interessant har det vært å høre om politiets avhørsmetoder. Det er nemlig slik at den utviklingen som har skjedd i politiets avhørsteknikk, også kan spores i utviklingen av norske journalisters intervjuteknikk.

Les hele blogginnlegget

Meningen med livet

Meningen med livet

“What kind of company are we going to be? The kind where everyone has a summer house?”

Les hele blogginnlegget

Rødt lys over kommunevalget

Rødt lys over kommunevalget

Jonas Gahr Støre er valgets store vinner. Arbeiderpartiet gjør sitt beste kommunevalg siden 1987, med et resultat over det

Grafikk: Fredrik Hager-Thoresen og Torstein Ringnes/Aftenposten.no

Grafikk: Fredrik Hager-Thoresen og Torstein Ringnes/Aftenposten.no

meningsmålingene har vist de siste ukene. Valgresultatet kommer etter en valgkamp der målingene har blitt stadig dårligere, og mange har stilt spørsmål ved Gahr Støres innsats. 

Mange endringer siden sist
Regjeringspartiene Høyre og FrP går begge kraftig tilbake fra kommunevalget i 2011. Det er imidlertid verdt å merke seg at Høyre gjør et av sine beste lokalvalg i moderne tid. Det å kunne miste makten i Oslo, Bergen, Tromsø og en rekke andre kommuner er mer dramatisk enn det nasjonale valgresultatet.

Miljøpartiet de grønne (MDG) får som ventet sitt endelige gjennombrudd i norsk politikk og kan ende med betydelig innflytelse i mange kommuner. Det vil naturlig nok knytte seg mest oppmerksomhet til forhandlingene i Oslo. Uttalelser fra Rasmus Hansson tyder på at partiet mener alvor med at partiet kan søke samarbeid både mot høyre og venstre. Forhandlingene i Oslo blir partiets svenneprøve.

Etter en katastrofal start på valgkampen, var det forventet at SV skulle gjøre et

Grafikk: Fredrik Hager-Thoresen og Torstein Ringnes/Aftenposten.no

Grafikk: Fredrik Hager-Thoresen og Torstein Ringnes/Aftenposten.no

solid oppsving, særlig siden et gjennomsnitt av målingene dagen før valget ga partiet 5,1 % oppslutning. Det er få lyspunkt å spore for Audun Lysbakken, med et valgresultat omtrent på 2011-nivå.

Senterpartiet gjør det som vanlig bedre enn målingene hadde tydet på, noe som

innebærer at «ordførerpartiet» sannsynligvis vil forhandle seg fram til enda flere ledende posisjonene i landets kommuner.

For både Venstre og KrF er valget skuffende, selv om resultatet ikke er dramatisk for noen av partiene. Begge partiene går noe tilbake fra forrige kommunevalg, men marginalt frem sammenlignet med stortingsvalget i 2013.

Kritisk valgresultat for regjeringen
Nattens valgresultat ga en solid nedtur og skuffelse for Høyre-leder Erna Solberg. For statsminister Erna Solberg kan konsekvensene av valget vise seg å bli enda verre. Kommunevalget 2015 vil føre til solide rystelser innad i det borgerlige samarbeidet og gjøre veien frem til stortingsvalget 2017 svært humpete og vanskelig for regjeringen og de borgerlige partiene.

valg3b

Grafikk: Fredrik Hager-Thoresen og Torstein Ringnes/Aftenposten.no

Selv om Høyres samlede resultat på 23,2 % ved årets valg historisk sett ikke er så ille, ble fallet fra forrige kommunevalg på 4,7 %. Høyre ble nattens største taper, de mistet flest velgere fra forrige valg. I tillegg mister Høyre ordførermakt i mange av landets store byer, trolig også i Oslo. Det svir.

For regjeringssjefen svir det minst like mye at valgresultatet også ble en nedtur for samarbeidspartiene hennes. Det lover dårlig for veien videre. Statsministeren står foran to år, der alle partiene på borgerlig side trolig vil bruke kommunevalgresultatet som begrunnelse for i langt sterkere grad å kreve gjennomslag for egne standpunkter og vise mindre raushet i forhandlinger. Det er dårlig nytt for regjeringssjefen som skal forsøke å redde det borgerlige samarbeidet frem mot neste stortingsvalg – og etter.

Det er liten tvil om at Erna Solberg raskt må ta fatt på jobben med å bygge opp tillit til regjeringsprosjektet. Kanskje er det snart tid for de første statsrådsskiftene i regjeringen?

 

Sosiale medier og kommunevalget

Sosiale medier og kommunevalget

Med bare dager igjen til kommunevalget, flommer sosiale medier over av politiske budskap – både fra partiene og fra de enkelte kandidatene. Bevisstheten om mulighetene som ligger i å bruke sosiale medier til å nå frem med politiske budskap har vokst jevnt og trutt de siste valgene. Det som er spennende i år er at flere enkeltkandidater kjører sitt eget løp for å fremme sitt kandidatur.

Lokalvalg er personvalg
Flere innvandrerpolitikere har ved tidligere valg jobbet aktivt med å få personlige stemmer, slik at de kommer inn i kommune- og bystyret. Dette har av mange blitt fremstilt som om de nærmest har gjort noe galt. Men sannheten er at de har forstått det norske valgsystemet og benyttet seg av det.  Ved å jobbe for at flere støtter dem personlig, bidrar de også til at partiet deres får flere stemmer. Det er bra og bør være en inspirasjon også til andre kommunestyrekandidater.

Mye tyder på at denne valgkampen kan bli et gjennombrudd for personlige valgkampanjer. Stadig flere kandidater fra ulike partier promoterer seg via sosiale medier og håper gjennom det å få kumuleringer og slengere.

Ved kommunevalg har velgerne svært stor innflytelse på hvilke personer som blir valgt inn i kommunestyret. Partiene bestemmer hvem som skal stå på lista. Men utover å kunne gi stemmetillegg (kumulere) et vist antall kandidater, er det velgerne som bestemmer hvem som blir innvalgt.

Hvor mange partiene kan forhåndskumulere er avhengig av innbyggertall i kommunen. Eksempelvis er det inntil 10 i Oslo og inntil 6 i Arendal, mens det kun er 2 i de minste kommunene.  Hvis et parti har forhåndskumulert 4 kandidater og får inn 10 i kommunestyret, er det de seks med flest stemmer som kommer inn.  Hvis man derimot gjør som Oslo SV å forhåndskumulerer 10 kandidater og ender med å få inn 4 eller 5, har ikke partiet styring over hvem av de 10 som blir innvalgt.

Stem på MEG!
I år har vi sett at flere kandidater ser muligheten av å engasjere venner og meningsfeller gjennom sosiale medier for å få stemmer. Et av de mest synlige eksemplene er kanskje Høyres 63. kandidat i Oslo, Kenneth Eriksen som har kjørt en kampanje i flere kanaler for å bli kumulert oppover på Høyres liste. Har du lest Dagbladet på nett med en IP-adresse som identifiserer deg som plassert i Oslo er sjansen stor for at du har sett annonsene for «H63».

Utfordringene med politisk reklame i sosiale medier er mange. Først og fremst ligger det i sosiale mediers særegenhet at vi i liten grad blir utsatt for meninger som vi er uenige i. De færreste «liker» et politisk parti på Facebook, og enda færre liker noen andre politiske partier enn det man er enig. Således får kommunikasjonen i sosiale medier lett et snev av å snakke til menigheten og sparke inn åpne dører.

En annen utfordring er at veien er lang fra Facebook til stemmelokalet. Klarer velgerne å huske hvem de skal kumulere og føre opp som slengere når de står i avlukket? Mer generelle kampanjer som #kvinnerinn, som går på å kumulere visse grupper – kvinner, unge, invandrere etc – kan ha større effekt ettersom det er enklere for velgerne å huske.

Her har imidlertid enkeltkandidatene en mulighet til å komme frem til nye velgere gjennom å bruke sine nettverk av venner og familie. Selv de som ikke stemmer Høyre kan ha venner med venner i Høyre. Sønnen til den hyggelige kollegaen som står på 14. plass på listen til Ap kan kanskje få en slenger allikevel. Eplet og stammen og alt det der. Dynamikken er annerledes i lokalvalget enn i Stortingsvalget, og velgerne er mer utro.

Noen må GÅ … på kurs!
Etter å ha fulgt en horde med politiker og politiske partier på Facebook så langt i denne valgkampen slår det oss at de aller fleste partiorganisasjonene kunne ha tjent på å bruke tiden frem til neste valg på å faktisk lære seg hvordan sosiale medier fungerer. Sammenlignet med de fleste profesjonelle merkevarer som opererer på Facebook har partiene enormt å lære. Bare med en bedre forståelse for mekanikken i plattformen, kunne budskapene kommet ut til flere. Og, ikke minst – det ville ikke sett så hjelpeløst ut. Som en liten innføring i valg av kanal anbefaler vi vår guide til sosiale medier for lokalpolitikere.

Sosiale medier vil ikke avgjøre valget i 2015 – men sjansen er stor for at flere kandidater som har laget sine egne kampanjer vil hoppe oppover på listene. Godt valg!

Hvordan vinne valg!

Hvordan vinne valg!

Onsdag 22.april deltok jeg på frokostseminar hos Civita med tema «Hvordan vinne valg». Her er mine refleksjoner om temaet.

Hvordan vinne valg
Det finnes ingen oppskrift på hvordan man vinner valg. Hadde det gjort det ville det betydd at alt dreide seg om teknikk. Slik er det heldigvis ikke. Politikk handler om følelser, verdier og overbevisning. Det betyr likevel ikke at valgresultatet er upåvirket av om du behersker det håndverket det er å tiltrekke velgere.

Jeg vet ikke så mye om hvordan det er å vinne valg. Jeg har vært sentral i seks valgkamper for SV. De første i 2001 og 2003 gikk bra (12,5 prosent), mens deretter gikk det bare nedover… Men det har vært minst like lærerikt å tape som å vinne

Å vinne valg er ingen enkel øvelse. Velgerne er mer troløse enn før. Partibok er ikke lenger noe man får i dåpsgave. Moderne velgere må overbevises hver eneste dag, og det må skje i et stadig mer fragmentert medielandskap og nye kanaler. Meningsdannelse skjer like gjerne i sosiale medier som foran NRKs tv-debatter – og i stadig større grad skjer det begge steder samtidig. Omløpshastigheten på sakene er høyere enn noen gang, og det å sette dagsorden er dermed vanskeligere.

Dette er den nye virkeligheten for alle som vil nå ut til velgerne med sine budskap. Derfor har også politisk kommunikasjonstrategi beveget seg mot å anse velgere som konsumenter.

Ulike strategier fungerer for ulike partier
I tillegg til å være synlig i de rette kanalene til rett tid må velgerne nås med et budskap som blir husket.

Et partis velgerappell er satt sammen av tre faktorer:

  • Brand: et generelt inntrykk, troverdighet, styrke, etterrettelighet
  • Sak: har et godt svar på de samfunnsutfordringer velgeren er opptatt av
  • Person: har ledere/kandidater med appell og troverdighet

Et stort breddeparti, som Høyre eller Ap kan gjøre et godt valg på et sterkt brand.

Et lite nisjeparti må derimot treffe med sak. Du kan gjøre gode valg på en enkelt sak – så lenge den er bred nok – altså viktig nok for mange mennesker. Et eksempel er heldagsskole

Jesper Strömbäck, professor i politisk kommunikasjon, har en kategorisering av politiske partier, som jeg synes er ganske interessant, og fullt mulig å overføre på det norske politiske landskapet.

Produktorienterte partier: Argumenterer for sine egen ideer og politikk. For å lykkes med denne strategien forutsettes det at velgerne vil innse at deres ideer er best og derfor vil stemme på dem. Her finner vi SV og KrF

Salgsorienterte partier: Partier som tror på sine egne ideer og politikk, men innser at de må bli «solgt» for at publikum skal bli interessert i sakene deres. Slike partier endrer ikke sin atferd eller politikk for å gi folk hva de vil, men prøver å få folk til å ønske det partiet tilbyr. «Same shit – new wrapping». Her finner vi SV på en god dag, samt Venstre, MDG og SP.

Markedsorienterte partier: Bruker markedsinformasjon for å identifisere velgernes behov og krav, og utforme sin politiske profil deretter.  Prøver ikke å endre hva folk vil, men gi folk hva de ønsker. Høyre, Ap og Frp er i denne kategorien.

De store breddepartiene Høyre og Ap har et langt større strategisk handlingsrom enn de mindre partiene, rett og slett fordi meningsspennet internt i partiene er så stort. Disse partiene kan lettere endre politisk profil, vektlegging av saker og valg av hovedsaker og de kan sågar «stjele» hverandres saker – uten å forlate sin posisjon i det politiske landskapet.

«Everyone has a strategy – until they get punched in their face»
Uansett – Min erfaring er at det eneste du kan være sikker på om en valgkamp, er at den ikke blir slik du tror.

De eksemplene som trekkes fram i boka «Hvordan vinne valg« av Tarjei Skirbekk som vellykkede strategisk endringer: Høyre i Norge, Moderaterna i Sverige, Dansk Venstre og Labour har en ting til felles: De hadde tapt valg så det sang etter. De lå nede med brukket rygg. Da er den interne kriseforståelsen høyest. Da er det lettest å få oppslutning internt om endringer.

I det så ligger det at 1) krise gir muligheter. (Litt trøst til SV der altså…), men 2) krisen i seg selv endrer ingen ting. En snuoperasjon krever at man legger en klar strategi, og sørger for at den blir fulgt. Det er det ledelsen i partiet som må sørge for. (En liten advarsel til SV der altså…)

 

Kriminelt god påskelektyre

Kriminelt god påskelektyre

Mange leser krim i påsken – men om du føler deg helt ellevill, kan du gå utenfor opptråkkede litterære løyper med Gambits lesetips i ferien. Vi gir deg fem favoritter!

Nordmenn er et lesende og tradisjonsbundet folk. I påsken leser vi krim. Vi spiser kvikklunsj og appelsin og går på ski. Ferdig snakka! Vi er med andre ord fullt klar over at vi ypper her, men vi våger oss like fullt på en runde med bokanbefalinger blottet for drapsgåter.

Leder for Gambits samfunnsavdeling, seniorrådgiver Jan Ottesen, er ikke i tvil når han blir bedt om å trekke fram en bokanbefaling for påsken.

– Les «År null» av Ian Buruma! Boken har fått strålende kritikker. Den går tilbake til 1945 – året da krigen sluttet. Verden var i ruiner, millioner drept og ingenting ville noensinne bli det samme igjen. «År null» viser til at den nye verdenen tok form. Ifølge VG har boken «[…]både bredt anslag og en detaljrikdom fra dette ene året, frigjøringsåret. Selv om mye er kjent, er denne fortellingen om 1945 skrevet med et nytt blikk, billedutvalget er storartet – og den er virkelig bevegende å lese.». Historie kan man aldri få nok av, mener Jan Ottesen.

Og Gambits rådgivere har flere tips til deg med interesse for politikk og historie:

– Om man vil se verden gjennom brillene til en gammel slugger som har vært ute noen polarnetter, er «World Order» av selveste Henry Kissinger verdt å lese, sier Simen A. Johannessen, seniorrådgiver i Gambit. Han mener boken gir innsikt verdt å ta med seg.
– Kanskje forstår man litt bedre de mange konflikter som preger verden i dag, sier Johannessen.

Spesialrådgiver Julie Holst Berntsen anbefaler å bruke påskeferien på en bok som har ligget på bestselgerlistene for ledelseslitteratur i mer enn to tiår.

– «One minute manager» av Kenneth H. Blanchard og Spencer Johnson har fått klassikerstatus av mange årsaker. Boken som får deg til å se det positive i folk, og snur hodet ditt på under en time, mener Berntsen.

Hennes kollega Susanne Egset, prosjektkoordinator i Gambits avdeling for kreative tjenester, Bisqit, har en engasjert anbefaling å bidra med.

– Det er en ny, feministisk vår! Jeg gleder meg til å kaste meg over «F-ordet – 155 grunner til å være feminist», av Marta Breen, Jenny Jordahl og Madeleine Schultz. Det er en selvhjelpsbok om å møte typiske argumenter og klisjeer i debatten om likestilling. Jeg har lest boka «Født feminist» av Breen og er kanskje i overkant engasjert i temaet – men det trenger ikke bety at feministlitteratur kun egner seg som bibler for entusiaster som meg. Boka er kjempemorsom og gir et veldig godt innblikk i dagens likestillingssituasjon – og hvordan man kan gjøre verden til et litt bedre sted.

Rådgiver Christian Kamhaug ser fram til å fordype seg i en bok om en av barndomsfavorittene: Lego!

– «Brick by Brick» av David Robertson ligger og venter på meg på Kindlen og skal leses i påsken. Boken handler om hvordan Lego, som var på kanten av stupet for bare noen få år siden, tok grep og gjennom fokus på innovasjon og kundeinvolvering snudde seg rundt og ble sterkere og mer populære enn noen gang. Mens mini bygger, skal jeg lese – om han ikke overbeviser meg om å bytte til bygging, avslutter Christian Kamhaug.

God påske!