Archive for PR-trender

Fem tips og triks for det perfekte internliv!

Bilder fra livet som intern i Gambit

Fem tips og triks for det perfekte internliv!

21/08/2017 |  by  |  PR-trender  |  No Comments

Blogginnlegg av intern David Andreas Vekony

Tiden har flydd av gårde denne sommeren, og mine seks uker som intern i Gambit er allerede over. Stafettflamingoen er offisielt gitt videre til min arvtaker, Ingvild, og nå skal du få lese litt om hva jeg har lært.

1. Gjennom de forskjellige prosjektene jeg har jobbet med har jeg fått helt ny innsikt hvordan kommunikasjonsbransjen, mediene og politikken fungerer, og ikke minst hvordan det hele henger sammen. Jeg har fått et innblikk i hvordan bedrifter jobber for å holde seg aktuelle, og sett hvordan mediene ofte bruker innhold fra disse. Jeg har også lært hvordan man skriver fengende overskrifter.

2. Livet som kommunikasjonsrådgiver kan være ganske hektisk til tider, men tilfredsstillelsen er stor når du har levert et godt produkt til kunden. Det gjør alt arbeidet verdt det. Du må likevel være forberedt på noen kvelder der du kommer hjem og hodet treffer puten før du rekker å se den nye episoden av Game of Thrones.

3. Du må ikke kunne absolutt alt når du går ut fra studiet. Du slutter nemlig ikke å lære bare fordi du ikke har studentkort lenger. Det er viktigere med god arbeidsmoral, studieteknikk og tankegang enn å huske Porters femte kraft. I tillegg er det folk med vidt forskjellige bakgrunner her. Muligheten til å lære av blant andre journalister, tekstforfattere, statsvitere og medievitere er gull verdt for en siviløkonom med SOL-, SAM- og BED-skylapper. Tenk det – det finnes faktisk en verden utenfor NHH! Utrolig, men sant.

4. Det er menneskene som er Gambit. Noen nevnte at dette kanskje var blitt en klisjé, og det skjønner jeg godt, for det er så utrolig sant. Det er kanskje i konsulentyrkets natur at det er kompetansen og de kloke hodene som definerer bedriften, ikke utstyr og maskineri. Likevel føler jeg at det gjelder litt ekstra her, fordi mangfold er en del av kjerneverdiene. Det at folk får være seg selv, og at det derfor er så mye forskjellige folk her, gjør det til et flott sted å jobbe, og skaper synergieffekter som kommer kunden til gode.

Og nå til det store mysteriet fra forrige blogginnlegg, som dere sikkert har ventet på svaret på:

5. Min gode kollega (og venn), Bettina, forklarte at fordi sjakktrekket på norsk heter Gambit, og fordi det er sånn grunnleggeren av Gambit, Lars Erik Grønntun, sier det, er det bare logisk å droppe engelsken og gå for Gambit med «a»! Jeg tar en råsjans på at det samme ikke gjelder uttalen av Hill+Knowlton (les: hill åg knåltån), men der får neste intern ta seg av etterforskningsarbeidet.

Med det takker jeg for meg og ønsker alle en riktig god helg, sensommer, år og liv! Mulig jeg må innføre pølsefredag hjemme, faktisk.

Slik lykkes du i debatter

Illustrasjonsbilde

Slik lykkes du i debatter

Debattinnlegg av spesialrådgiver Steffen Fjærvik

En debatt egner seg godt til å kommunisere hovedbudskapet ditt. Om du lykkes med å være klar og konsis er det store muligheter for å gå ut av debatten med en god følelse. Likevel er det noen klare punkter som skal til for å lykkes. Du må klare å

+       Snakke sammenhengende i flere setninger

+       Ta med nye momenter for å dra debatten videre

+       Utfordre andre debattdeltakere

+       Poengtere svakheter i motstanders argumentasjon

+       Gjenta eget budskap

+       Legge frem premissene for dine standpunkt/budskap

Før du skal inn i debatten er det viktig å:

+       Ha et klart formulert og forståelig budskap

+       Ha støttebudskap og premisser for påstandene dine klare

+       Forbered deg på motstandernes argumenter. Hvordan kontrer du dem? Kan du tenke ut noen argumenter som får fram motstanderens svake punkter?

+       Ha noe å si – si det – underbygg – bli ferdig. Det er viktig å ikke tvære ut taletiden eller beholde ordet så lenge du klarer. Korte budskap er effektive  budskap.

Under debatten er følgende punkter viktige:

+       Fokuser på hovedbudskapet ditt. Bruk støttebudskap for å understreke dette poenget. Riktignok skal hovedpoenget gjentas, men ikke til det kjedsommelige.

+       Ikke bruk for mange fremmedord eller stammespråk som bare kollegene dine kjenner til. Bruk bryst-norsk, som Bjørnson sa. Finn derfor brukbare norske ord.

En debatt er også en opptreden, enten den foregår på i et studio eller foran et levende publikum. Derfor er det viktig å tenke på kroppsspråket og stemmebruk, og da spesielt på TV eller live. Ha kontroll over stemmen, hendene, motdebattantene og publikum.

+       Vær bevisst på hvordan stemmen din er. Dyp? Sped? Lav? Bør du senke tempoet? Er det passende å høyne volumet? Kan du bruke kunstpauser for å understreke poenger?

+       Har du dialekt, så snakk dialekt. Ikke bruk riksmål – det virker påtatt og affektert

+       Det er lov å puste – det gir deg anledning til å tenke. Pausene virker lange for deg, men er i realiteten ikke så lange for publikum.

+       Drikk vann underveis for å unngå tørr hals eller harking.

+       Bruk et naturlig kroppsspråk. La hendene bevege seg naturlig, men ikke overdriv gestikuleringen.

+       Ikke fikle med nøkler, mobil eller penn. Det virker forstyrrende. Pennen kan brukes til å notere.

Det er en gyllen regel at du ikke skal se inn i kameraet når du er på TV, men det er helt lov å se på publikum når du er i en live-debatt.  Veksle mellom å se på publikum, de andre debattdeltakerne og debattlederen.

Svarer du på spørsmål eller utfordrer du debattmotstander, henvend deg til vedkommende først, publikum eller andre debattdeltakere deretter.

Så noen ord om dine motdebattanter. De har sine egne budskap de vil få fram, og er gjerne forberedt på noen av dine argumenter. Men de kan også komme med nye momenter og uventede vinklinger på saker. Ikke la deg sette ut av dett, bygg bro tilbake til budskapet ditt. De kan også bruke kjente hersketeknikker, som at de latterliggjør deg eller snakker nedlatende om «kjære deg», eller kommer med intimiderende kommentarer og klær eller hår. Ikke vær med på det spillet og bli fristet til å svare med samme mynt – det tar deg bare vekk fra hovedbudskapet ditt.

Lykke til!

10 tips for å lykkes på Arendalsuka

Maria som debattdeltaker under Arendalsuka 2016

10 tips for å lykkes på Arendalsuka

10/08/2017 |  by  |  PR-trender  |  No Comments

Av Maria Angell Dupont, spesialrådgiver i Gambit Hill+Knowlton.

Arendalsuka er en unik anledning til å treffe Norges viktigste opinionsledere, beslutningstakere og andre samfunnsinteresserte personer. De gode diskusjonene finner sted overalt – på debattene, ved partistandene eller i baren på Madam Reiersen.

Men hvordan skal din virksomhet nå gjennom med sin agenda i et hav av sterke stemmer? Her deler jeg mine 10 beste tips til hvordan du kan øke synligheten på Arendalsuka.

1. Bestem formålet

Hvorfor er du på Arendalsuka? Ønsker du å skape opinion, påvirke en konkret beslutning eller vil du gjøre virksomheten mer kjent? Jo tydeligere formålet er, jo større er sjansen for at du lykkes med å nå ut med det budskapet ditt.

2. Tenk nytt

Gjør noe annerledes, noe du ikke har gjort før. All ære til debattene, men hvis du tør å tenke utenfor boksen er det mer sannsynlig at budskapet ditt vil bli husket. For eksempel kan en happening føre til at ditt budskap snakkes om i sosiale medier.

3. Sjekk kalenderen

Gå gjennom programmet på arendalsuka.no. Der finner du informasjon om relevante seminarer og forelesninger. Det kan fort føles overveldende når du først er der, så ha en plan for hvilke debatter du vil se før du drar ned.

Skal du arrangere egne debatter bør du få oversikt over hvilke andre virksomheter som skal ha debatter med lignende tematikk som din, og når og hvor disse finner sted. Kanskje finner du en potensiell samarbeidspartner å arrangere en debatt med, eller noen du kan lage et felles presseutspill med?

4. Bestill i god tid

I år er det over 700 arrangementer påmeldt til det offisielle programmet, så du bør derfor bestille lokale for debatten i god tid. Husk at det er mange som skal til Arendal denne uken, så vær tidlig ute med å booke reisebilletter og et sted å bo.

Er du sent ute? Sjekk AirBnB. Mange av de lokale innbyggerne leier ut leilighetene sine i Arendalsuka.

5. Forbered heispitchen

Plutselig står du ved siden av en statsråd i baren på Madame Reiersen. Hva sier du? Du bør kunne levere en tydelig presentasjon av ditt viktigste budskap på ca. 30 sekunder. Bruk konkrete eksempler for å løfte frem poengene dine. Det skaper troverdighet og setter budskapet ditt inn i en kontekst.

6. Systematiser nettverkingen

Lag en liste over viktige kontaktpersoner, avtal møter i forveien og finn ut hvor de viktigste stakeholderne for deg befinner seg til ulike tider på døgnet. Partiene har egne stands der mange av representantene befinner seg på dagtid. På kveldene finner man dem på mer uformelle steder, som restauranter og i baren på Madam Reiersen.

7. Ikke glem sosiale medier

Hvordan lager man godt innhold til sosiale medier før Arendalsuka? Tenk nøyaktig gjennom hvilket budskap det er du ønsker å få frem. Er det å skape interesse for din debatt? Er det for å knagge seg på debatter andre før frem?

Vær aktiv på sosiale medier i forkant av Arendalsuka for å øke interessen for debatten du skal arrangere. Og ikke glem å bruke de offisielle Arendals-hashtaggene når du poster innlegg på Twitter og Instagram: #Arendalsuka, #ArendalsukaUng og @ArendalsUka.

8. Stift bekjentskaper

Benytt anledningen til å bli kjent med stortingskandidatene, ikke bare statsråder og stortingsrepresentanter. Det er nå de nye kandidatene har tid til å snakke med deg. Etter at de har blitt valgt inn på Stortinget blir det få muligheter til å nettverke. Da kan den ølen dere drakk i baren på Madam Reiersen bety forskjellen på et ja selvfølgelig eller et nei takk til et møte.

Ta kontakt, både med de som sitter i regjering og de som sitter i opposisjon. Valget er rett rundt hjørnet og da det er bra å ha bekjentskaper i alle leire.

9. Bruk ressursene strategisk

Å få medieoppslag under Arendalsuka er veldig vanskelig. Er du en mindre aktør er det bedre å benytte ukene i forkant for å øke interessen for debatten du skal arrangere.

Mange glemmer tiden etter Arendalsuka. Dette er et perfekt tidspunkt å skrive en kronikk om det som ble diskutert i løpet av debatten dere holdt. Ble det sagt noe som styrker ditt budskapet? Eller var det noen som kan stilles til veggs for sine uttalelser?

10. Følg opp

Inviter politikerne og rådgiverne du fikk kontakt med på besøk til din bedrift eller organisasjon. Send en e-post eller ring og minn dem på møtet dere hadde eller den hyggelige samtalen. Book avtaler mens de fortsatt husker deg. Nå som du kjenner dem litt kan du skreddersy budskapet og foreslå nye og mer spissede aktiviteter.

En svanes død

Faksimile: VG

En svanes død

av Steffen Fjærvik, spesialrådgiver i Gambit H+K

I sommer har vi kunnet følge historien om svanen Havnesjefen i Os helt fram til den ble avlivet forrige uke. Men hvordan ble denne svanen så godt stoff?

Jeg skal ikke late som om Havnesjefens død ikke var massiv på et punkt, men sånn er det når fellessaker utspiller seg. Hvert og et av mediene kan ha edruelig dekning, men summen av alle nettavisene blir likevel blir massiv.

Mange spør: «Var dette den viktigste saken i verden i dag? En svanes død? Det er krig i Syria!»

For oss i kommunikasjonsbransjen er det viktig å hjelpe kundene til å forstå mediene og hvorfor saker blir som de blir.

Her er noe som er viktig å forstå: Hovedoppslaget er ikke den viktigste saken i verden. Ingen frontsjef i noen nettavis mener det.

Å tro at hovedsaken er den viktigste saken i verden viser svak forståelse for hvordan media fungerer. Toppsaken eller hovedoppslaget er like gjerne den mest interessante eller mest salgbare saken, snarere enn viktigste så lenge den oppfyller visse krav til en nyhet.

Alle som har jobbet i en redaksjon vet også at det er en tøff oppgave å overbevise publikum om at «dette bør du være mest opptatt av i dag». Det blir fort nedlatende og lite kledelig. Det kan passe for nisjemedier med lavere opplag og homogent publikum, men egner seg dårlig for massemarkedet.

La oss også teste svane-saken opp mot noen av de kjente nyhetskriteriene. Aktualiteten er utvilsomt til stede. Det samme er konflikten. Vesentligheten kan nok diskuteres, men når folk blir drapstruet på grunn av saken, er i alle fall engasjementet udiskutabelt.

Joda – kan det kanskje ha vært tilfeller av overdreven dekning. Dagsrevyen spanderte for eksempel fire minutter og live-dekning fra Os torsdag forrige uke. Men husk da at dette også er Dagsrevyens anledning til å vise at de henter stoff fra hele landet, så det kan stå indremedisinske årsaker på spill. Ikke minst etter rundjulingen fra Sven Egil Omdal i fjor høst.

Og så er det noe med dyrestoff. En leder i en stor norsk redaksjon hadde følgende prioritering for saker:

  1. Vold mot dyr
  2. Vold mot eldre
  3. Drap

Som VGs Geir Arne Kippernes sa til fagbladet Journalisten: – Vi har fått det inn med morsmelka i VG at dyresaker er viktige for leserne våre.

Og når noe er viktig for leserne, bør det også være viktig for redaksjonene.

En interns vidunderlige verden

Tropical House-fest, dobbeltgjengere og Peer Gynt-drink.

En interns vidunderlige verden

13/07/2017 |  by  |  PR-trender  |  No Comments

Blogg av David Andreas Vekony

Etter tre travle uker som summer intern i Gambit har jeg endelig klart å sette av nok tid til å berette litt om hvordan det har vært så langt. Nå er det bare å stålsette seg, for her er det mye å fortelle!

Forventninger til bransjen

Basert på andres beretninger om deres egne forventninger, forventet jeg å forvente at PR-bransjen skulle være kynisk og litt shady. Det virker nemlig som om noen har et litt dårlig inntrykk av bransjen, og derfor er tvilende til om det er det rette stedet for dem. Derfor ble jeg overrasket over at jeg ikke hadde det inntrykket før jeg begynte i det hele tatt.

Jeg var ikke bekymret for at det skulle være en uetisk bransje, fordi jeg godt kan forstå at kunder trenger hjelp med kommunikasjonen av noen som kan det. Det jeg imidlertid var litt redd for var at det enten skulle være som et reklamebyrå, fullt av folk på kokain som kastet rundt seg med ville ideer, eller dets rake motsetning, nemlig dødsseriøst og selvhøytidelig.

Jeg er derfor glad for å kunne meddele at Hannah Montanas udødelige sangtekst «best of both worlds» absolutt er beskrivende i dette tilfellet.

Opplevelser i starten

I frykt for at dette blir et veldig langt blogginnlegg, vil jeg sammenfatte mine opplevelser av det å jobbe i Gambit i fire punkter:

VARIASJON

  • Så langt har jeg jobbet på 13 forskjellige prosjekter. Jeg har fått gjøre alt fra konseptutvikling og content marketing, til å arrangere lanseringsfester og å skrive pressemeldinger.

KREATIVT

  • Jeg har virkelig fått utfordre min kreative side i arbeidet med kampanjer, noe jeg personlig setter stor pris på.

ANALYTISK

  • Jeg har også gått gjennom data, funnet mønstre, og deretter satt sammen rapporter. Dermed blir det en fin balanse mellom den kreative og analytiske delen.

ANSVAR

  • Jeg leverer faktisk ting som går til kundene, og det er veldig kult å se ting man har jobbet med i media eller på nett.
  • Man får også mye konfidensiell informasjon, som det åpenbart hadde vært krise om kom ut, f.eks. en pressemelding om et nært forestående oppkjøp. Det gjør at man føler på ansvaret.

Hva jeg skulle ønske jeg visste da jeg søkte


Man må ikke være kjempealvorlig og corporate.

  • Dette er ikke et veldig corporate sted. Det kan være det, de gangene man jobber med corporate-kunder, og det kan være veldig kreativt og avslappet når man jobber med den typen kunder. Det kommer altså helt an på kunden.
  • Det faktum at det sitter folk med bakgrunn fra kreative byråer, journalistikk, politikk og strategi her, gjør at det er et stort mangfold, og dermed også lav terskel for å være seg selv. Det er mye humor og vitsing på kontoret, og det bidrar til et avslappet og godt arbeidsmiljø.

Dette er ikke en «åtte til fire»-jobb, og på lik linje med aktiviteten i studentforeningen fordyper man seg i prosjekter og jobber på til de er ferdige, før man hopper over på neste prosjekt. Det er det som er så gøy! Det er ikke snakk om endeløst rutinearbeid, som kun deles opp av de 7,5 timene fastsatt i arbeidskontrakten, og i morgen skal du gjør det samme som du gjorde i dag, som du gjorde i går og dagen før det. Det betyr imidlertid også at det blir noen sene kvelder her og der.

Men er det ett prosjekt jeg virkelig har tatt med meg hjem fra kontoret, så er det den intense grublingen og usikkerheten knyttet til hvorvidt jeg skal uttale navnet vårt Gæmbit eller Gambit. Jeg vil ikke være han fyren som later som om han er mer internasjonal enn hva som er godt for ham, men jeg vil jo heller ikke fremstå som en Jaglandsk skikkelse på kontoret, her jeg stotrer meg frem med idiotisk norgelsk uttale. Nå har det gått altfor lang tid til at jeg kan spørre rett ut, så nå sitter jeg virkelig i saksa, og prøver febrilsk å samle inn data ved å sitte musestille i lunsjen og lytte etter hint.

Det jeg hvertfall vet med sikkerhet er at jeg ser frem til tre uker til med variasjon, kreativitet, analysering og ansvar! Og pølsefredag i kantina da. Pølser er digg!

I høst får vi Norges første Facebook-valg

Foto: Pixabay

I høst får vi Norges første Facebook-valg

26/06/2017 |  by  |  PR-trender  |  1 Comment

Stortingsvalget 2017 blir den første nasjonale valgkampen i Norge hvor Facebook blir den viktigste mediekanalen. Hva betyr det?

Blogginnlegg av seniorrådgiver, Simen Johannessen. 

Jeg skal ikke kjede mine lesere med statistikk om sosiale medier og Facebooks utbredelse. Det er godt kjent. Facebook er kongen på haugen.

Facebook sin rolle har fått stor oppmerksomhet i de seneste valgene i USA, Frankrike og Storbritannia. Spredningen av falske nyheter, Facebooks algoritmer som gjør at vi alle får stadig mer av det vi liker og annonseringsmodeller som gjør at man kan ha egne budskap skreddersydd for hvert eneste lille nes er blant temaene som diskuteres.

Dette kommer nok ikke til å by på særlige utfordringer i det kommende valget i Norge. Til det er Norge for lite, for homogent og for transparent. I tillegg er vi for uviktige til at utenlandske interesser skulle forsøke å påvirke valget i merkbar grad.

Likevel blir dette en annerledes valg. Et valg med hardere fronter, med flere uviktige saker og hendelser som får oppmerksomhet, og hvor det blir vanskelig for partiene å sette en nasjonal agenda «alle» snakker om. Dette kommer til å bli personlig, preget av mye støy og fokus på saker som setter følelsene, snarer enn intellektet, i sving.

Dette er ingen kritikk av Facebook, selv om det er rimelig å forvente at de tar sitt ansvar på alvor. Heller en beskrivelse av hvordan partiene tilpasser seg en virkelig hvor stadig flere holder seg oppdatert på politikk basert på det som dukker opp i Facebook-feed’n deres.

Konsekvensene blir merkbare:Tonen mellom politikerne kommer til å bli tøffere, spydigere, og mindre saklig. Mer personlig og mer emosjonell. Rett og slett fordi det er forutsetninger for å få god organisk spredning av budskapene i sosiale medier. Spredning gir synlighet og uten synlighet vinner du ikke valg.

Det kommer til å dreie seg om svært få personer, i praksis partilederne, et par nestledere og noen statsråder. I den grad det blir snakk om noen andre, utenfor sin egen fanskare, er det fordi de har gjort noe særs morsomt, uventet eller dumt.

Partiene kommer til å lete etter muligheter for å ta hverandre, og ingen sak er for liten så lenge den kan skape engasjement. Et eksempel er da MDG’s Lan Marie Nguyen Berg en gang tok taxi hjem fra NRK etter en klimadebatt. Litt korttenkt helt sikkert, men ingen stor sak. Likevel ble det baluba i sosiale medier fordi politiske motstandere kastet seg på med saftige personkarakteristikker og store ord om dobbeltmoral.

Levetiden på sakene blir kort. Tidligere kunne et saksområde, eksempelvis kvaliteten i skolen, være i media i flere dager. Den tid er forbi. Facebook-feeden krever nye saker. Hele tiden. I den grad en sak lever en stund er det stort sett fordi den underholder. Et fersk eksempel er bataljen i spørretimen mellom Erna Solberg og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Den har i skrivende stund passert en million visninger, mer enn noen annen videosnutt Høyre har publisert. Hovedsakelig fordi de som ikke liker Senterpartiet synes det er gøy å se Solberg gi Vedum en verbal kilevink. Ikke fordi den er politisk viktig eller interessant.

Vi kommer til å se få store politiske utspill ut over de som er rene slagord. Det fordi de er vanskelige å kommunisere til folk som bruker fem minutter på politikk på bussen på vei hjem fra jobb. Derfor får vi heller mange små, men kontroversielle utspill som man over tid håper gir partiet eller lederen en profil. Hvorvidt utspillene er forankret i partienes programmer har aldri vært veldig viktig. Nå er det en fordel om de ikke er det, fordi det gir et overraskelsesmoment som øker sannsynligheten for at folk engasjerer seg.

Planleggingen av konkrete saker blir ikke så viktig for partiene reelt sett. Vinnerne på Facebook er de som evner å være dagsaktuelle, som kaster seg med kraft inn i diskusjonene og som svarer på ting som skjer lynrask. Som rådgiver gjelder det å stå tidlig opp, ta en solid dose tran og kaste seg over de mulighetene dagen gir. Uavhengig av hva som egentlig sto på agendaen den dagen.

Noen tenker kanskje at jeg tegner et unødvendig dystert bilde av det kommende valget og at den norske tradisjonen med tross alt ganske nøkterne og saklige politiske diskusjoner ikke forsvinner over natten. Det er riktig. De fleste norske toppolitikere liker ikke denne utviklingen, og kommer ikke til å legge om stilen sånn uten videre. Trenden er likevel klar og på sidelinjen sitter ambisiøse rådgivere som drømmer om en viral suksess eller to til sin egen CV.

Først publisert i Kapital– Gjesteblogg– Juni 2017

NÅR FORBRUKERMEDIENE RINGER

Deltakere i paneldebatten f.v. Simen Johannessen (Gambit H+K), Erik Lødding (McDonald's), Carl Bore (Advokatfirmaet Dalan) og Erik Molland (TV 2 Hjelper Deg).

NÅR FORBRUKERMEDIENE RINGER

24/05/2017 |  by  |  PR-trender  |  No Comments

Av Steffen Fjærvik
Det er helt normalt at pulsen går opp litt når det ringer noen fra forbrukermedier som TV 2 Hjelper Deg eller Forbrukerinspektørene. Men det er ingen grunn til panikk.

Tirsdag 23. mai arrangerte Gambit H+K et frokostseminar om forbrukerjournalstikk. TV 2 Hjelper deg var sporty nok til å stille med sin redaksjonssjef, Erik Molland. Andre innledere var kommunikasjonssjef i McDonald’s, Erik Lødding og advokat Carl Bore fra Advokatfirmaet Dalan. Etter et kort innlegg fra disse tre var det en paneldiskusjon, der også Gambit H+Ks seniorrådgiver Simen Johannessen deltok.

Flere av replikkene handlet naturlig nok om TV 2 Hjelper deg, og Johannessen karakteriserte TV2 Hjelper Degs konfrontasjonsintervjuer som noe gammeldagse. Spesielt trakk han fram endeløse intervjuer som har som mål å få intervjuobjektet til å si noe uoverveid.

- Det gjelder å ha tålmodighet, sa Johannessen.

Erik Molland (TV 2 Hjelper Deg) bedyret at det ikke er noe poeng for dem å ha lange intervjuer, men at de krever svar på sine spørsmål når de representerer vanlige folk.

I Gambit H+K har vi en gylden regel, og det er at du som intervjuobjekt alltid har litt bedre tid enn du tror. I 99 prosent av tilfellene vil ikke journalisten mukke om du ber om en halvtime før du stiller til intervju. Den halvtimen bør du bruke godt. Her er punkt du bør tenke over:

- Hva slags rolle har jeg her?

- Hva er mitt hovedbudskap?

- Hvilke støttebudskap har jeg?

- Kan jeg formulere dette på en måte som er fyndig eller spisst så det lettere blir sitert?

- Hva sier mine konkurrenter? Hva er motargumentene?

Ved hjelp godt arbeid på den halvtimen, står du ganske godt rustet til intervjuet. Og for å være litt kynisk – det er ikke sikkert det er i din interesse å flittig besvare alle spørsmålene. Det som er din primære interesse er å levere det budskapet du har bestemt deg for. Som Henry Kissinger engang sa: – What questions do you have for my answers?

Så hva er et godt budskap? Noe er nevnt, altså å spissformulere seg (dersom det er i din interesse) med det engelskmennene kaller en «soundbite». Det er et utsagn som står for seg selv og klokker inn på 15-20 sekunder, ypperlig for en standard TV-reportasje. Og spissing er et typisk trekk ved moderne journalistikk. I tillegg er mediene opptatt av polarisering, det betyr at du som intervjuobjekt må posisjonere deg. Det er her du har Vær Varsom-plakaten på din side. Vær Varsom-plakaten pålegger nemlig redaksjonene å «gjøre premissene klare i intervjusituasjoner». Hvem som er medvirkende i en reportasje er i høyeste grad et premiss for intervjuet, og du kan lese mye ut fra det. Så altså – spill på lag med moderne medier når de polariserer.

Forenkling er også en del av det du selv kan sørge for. Sjelden kommer du over en journalist som er ekspert på et fag, og det er ingen grunn til å gjøre vannet mer grumsete ved å komme til intervjuet med spesialistspråk. Bruk bryst-norsk, som Bjørnson sa.

Det fjerde tiltaket du kan sette inn selv er å konkretisere og personifisere. Journalist er ikke svevende ord på en abstrakt sky – det handler om mennesker. I noen tilfeller er det ikke i din interesse å personifisere det (det handler ikke om meg!) men du vil alltid stille bedre forberedt hvis du kan være konkret. Tid og sted og hvem og hva og jeg hadde nær sagt lukt og smak.

Mer om hvordan du håndterer pressen står å lese i Gambit H+Ks «Håndbok i mediehåndtering, som du kan få til sendt ved å sende oss en mail. (mailto:post@gambit.no)

Tre PR-rådgivere prøver (ganske indirekte) å bidra til fred på Balkan

Tre PR-rådgivere prøver (ganske indirekte) å bidra til fred på Balkan

10/04/2017 |  by  |  PR-trender  |  No Comments

Etter at Jugoslavia gikk i oppløsning tidlig på 90-tallet ble det blodig på Balkan. En serie med land kjempet plutselig for selvstendighet, makt og etnisitet i et hjørne av Europa. I Norge kjenner vi det som Bosnia og senere Kosovokrigen. Norske soldater som ble sendt nedover har de siste 20 årene fortalt om menneskelige tragedier vi ikke trodde Europa lenger opplevde. Etter hvert har både EU og NATO-medlemskap fått en høy stjerne på Balkan og landene fra det gamle Jugoslavia har jobbet for å komme inn i det Europeiske fellesskapet. Det er her tre rådgivere i Gambit H+K kommer inn i bildet. Vi hjelper det norske Forsvarsdepartementet med å bevare freden på Balkan gjennom krise- og medietreninger.

Du visste det helt sikkert ikke, men en del av skattepengene dine går til et militært treningssenter i Skopje, hovedstaden Makedonia. Der samler man talspersoner fra forskjellige forsvarsgrener og forsvarsdepartementer fra hele Balkan og Europa. Alle land som er NATO-medlemmer, eller som har vennskapsavtaler med NATO, er velkomne til å trene på «public affairs». Kort sagt, alt fra myndighetskontakt til å møte pressen.

Hva er det faktisk vi gjør i Makedonia?

Forsvarsdepartementet har sendt oss til Makedonia for å trene opp et sett med folk som kan fungere som medie- og krisetrenere i sine respektive hjemland. Vi kaller opplegget for Train the Trainers. I første omgang møtte vi 20 deltakerne fra Slovenia, Albania, Kosovo, Bulgaria, Moldavia og Makedonia. En smeltedigel av kultur og erfaringer. Noen kunne masse om mediehåndtering, andre hadde aldri fått en mikrofon i ansiktet før. I løpet av de to ukene trente vi på alt fra hvordan man på en veldig konstruktiv og diplomatisk måte gir feedback, intervjusituasjoner, pressekonferanser, presentasjonsteknikk, taleskriving og fremføring av taler.

Fortløpende under de to ukene benyttet vi oss av Flight School, som er et verktøy utviklet av Hill+Knowlton der man kan simulere forskjellige krise-situasjoner, og der man bruker digitale plattformer får å få det til å se så virkelig ut som mulig. For å skape et realistisk press på deltakerne arrangerte vi en grande finale med kolleger som ringte fra Oslo-kontoret spilte ekte, internasjonale journalister. Alt for at krisesituasjonen skulle være så nærme virkeligheten som mulig.

Mange av deltakerne innrømte at det føltes som en skremmende reel situasjon. Det er den beste tilbakemeldingen vi kunne fått. Å få å komme til et annet land og møte mennesker med en annen erfaring er veldig gøy. Og samtidig få muligheten til å lære bort noe som man ser gir direkte resultater er givende.

Hva nå?

Vi har to uker igjen av kursprogrammet vårt igjen som betyr to nye turer ned til Makedonia. Til sammen blir det over en måned med kriseøvelser og kameratreninger for oss og de vi kurser. Det er intenst, men det er også et veldig godt eksempel på hvor spennende og variert arbeidshverdagen vår kan være.

Sist vi var nede i Makedonia møtte vi på daglige demonstrasjoner. Og mens vi har vært hjemme har vi lest om hvordan situasjonen på Balkan har tilspisset seg. Troen på at folk fra forskjellige nasjoner som trener sammen snakker bedre sammen er det noe i. Vi håper at vi (ganske indirekte) bidrar til at forsvarsfolk på Balkan lærer seg å samarbeide om krisehåndtering.

Sebastian Eidem, Maria Angell- Dupont og Johan Wilskow.

Sebastian Eidem, Maria Angell- Dupont og Johan Wilskow.

 

Hjerneføde og tomme lommebøker på Black Friday

Hentet fra Aftenposten

Hjerneføde og tomme lommebøker på Black Friday

Dette innlegget ble først publisert på Kampanje 25.11.2016

Det er Black Friday igjen, og hjernen din skal motta, tolke og lagre tusenvis av merkevareinntrykk i løpet av kort tid. Har du noen gang tenkt på at hjernen din er det mektigste verktøyet til en markedsfører du aldri har møtt?

Under fjorårets handlesirkus Black Friday handlet vi for minst 700 millioner kroner mer enn en på en gjennomsnittlig dag. Mailinnboksen din har de siste dagene fylt seg opp av Black Friday-nyhetsbrev og i bybildet flommer det over med EKSTREME GODE TILBUD som du bare må slå til på NÅ. Og hjernen din biter på.

Hjernen din tolker all slik markedsstimuli helt ubevisst. I det du ser en logo eller blar i en kundeavis iverksettes din sensoriske hukommelse. I det du gjenkjenner en joggesko inne i butikken fra den samme kundeavisen er det korttidshukommelsen din som jobber. Men det er det dypeste laget, langtidshukommelsen, som er det mest relevante verktøyet markedsføreren har – på godt og vondt.

Det er vanskelig for markedsføreren å styre dette verktøyet, hjernen din, uten feilmargin

I din langtidshukommelse finnes det nemlig et uendelig stort bibliotek av fakta og generell kunnskap, men også historikk som relateres til følelser og erfaringer, gjerne i en kombinasjon, som du husker som minner eller inntrykk. All informasjon er linket sammen og linkene forsterkes hver gang tenkes på eller oppleves samtidig. Ta XXL som et (helt tilfeldig) eksempel. De første assosiasjonene som dukker opp når du tenker på XXL er gjerne Partikjøp, Svart, Grønn, Tilbud, Sport, Villmark.

Gjennom sitt reklamebudskap jobber sportskjeden hver eneste dag med å forsterke enkelte assosiasjoner, slik at du skal huske dem, gjenkjenne dem og enten ubevisst eller bevisst foretrekke XXL fremfor andre aktører på grunn av dem. Drømmen er å oppnå et positivt ladet kognitivt monopol. Black Friday-sirkuset er dermed en perfekt måte for XXL å massemarkedsføre sine sterkeste assosiasjoner på for å sikre en slik posisjon. De planter ting i hjernen din og lar det gro.

Samtidig er det også vanskelig for markedsføreren å styre dette verktøyet, hjernen din, uten feilmargin. Din hjerne er nemlig bare én av 7.4 milliarder unike hjerner der ute, og alle inntrykk hver enkelt sitter med av merkevarer er per definisjon derfor unik, og kan utvikle seg i flere ulike retninger som markedsføreren ikke har kontroll over. Dette er ofte knyttet til merkevareopplevelsen, og det fysiske aspektet ved Black Friday er i denne sammenhengen ekstra interessant. Det vil nemlig bli kø og kaos i flere butikker denne fredagen. På XXL kan du oppleve å bli sint, sliten og svett. Du gir kanskje opp til slutt og vil bare hjem. Hva skjer da med inntrykket XXL har prøvd å plante i hjernen din?

Det er bevist at vi mennesker husker ting bedre dersom det er tilknyttet følelser og opplevelser, og gjerne når det berører ytterkantene av følelseskalaen. Eksempelvis husker jeg ikke hva jeg spiste til middag fredag 25.november 1995, men jeg husker den utømmelige gleden da jeg fikk nye ski til jul, samme år. Slik mener jeg det også er med Black Friday. En kaotisk Black Friday-opplevelse på eksempelvis XXL eller hvilken som helst annen butikk, vil kunne føre til at du ubevisst knytter assosiasjonene «mas», «slitsomt» og «kø» til XXL i hukommelsen din. Fordi det er sterke følelser involvert, og et fysisk element av å være tilstede i butikken, kan kanskje denne hendelsen bli sterkere knyttet til butikken for deg enn «partikjøp» og «tilbud».

Én sterk, negativ, opplevelse kan føre til at assosiasjoner som XXL og andre markedsførere har brukt flere år på å bygge opp mister sin viktighet i det totale inntrykket du har – og alt dette skjer ubevisst inne i hodet ditt.

Det er litt rart å tenke på at hjernen din er det som til syvende og sist bestemmer om Black Friday blir mørkere enn svart for de store merkevarene.

Men på den lyse siden kan du jo alltids ende opp med å gå hjem, svett og sliten til tross, med handleposene fulle av kupp.

Sk(r)yter du i blinde?

Sk(r)yter du i blinde?

Tre av fem ledere blir overveldet av mengden innhold de må forholde seg til, skriver Henrik Halvorsen.

Les hele blogginnlegget