Archive for PR-trender

NÅR FORBRUKERMEDIENE RINGER

Deltakere i paneldebatten f.v. Simen Johannessen (Gambit H+K), Erik Lødding (McDonald's), Carl Bore (Advokatfirmaet Dalan) og Erik Molland (TV 2 Hjelper Deg).

NÅR FORBRUKERMEDIENE RINGER

24/05/2017 |  by  |  PR-trender  |  No Comments

Det er helt normalt at pulsen går opp litt når det ringer noen fra forbrukermedier som TV 2 Hjelper Deg eller Forbrukerinspektørene. Men det er ingen grunn til panikk.

Tirsdag 23. mai arrangerte Gambit H+K et frokostseminar om forbrukerjournalstikk. TV 2 Hjelper deg var sporty nok til å stille med sin redaksjonssjef, Erik Molland. Andre innledere var kommunikasjonssjef i McDonald’s, Erik Lødding og advokat Carl Bore fra Advokatfirmaet Dalan. Etter et kort innlegg fra disse tre var det en paneldiskusjon, der også Gambit H+Ks seniorrådgiver Simen Johannessen deltok.

Flere av replikkene handlet naturlig nok om TV 2 Hjelper deg, og Johannessen karakteriserte TV2 Hjelper Degs konfrontasjonsintervjuer som noe gammeldagse. Spesielt trakk han fram endeløse intervjuer som har som mål å få intervjuobjektet til å si noe uoverveid.

- Det gjelder å ha tålmodighet, sa Johannessen.

Erik Molland (TV 2 Hjelper Deg) bedyret at det ikke er noe poeng for dem å ha lange intervjuer, men at de krever svar på sine spørsmål når de representerer vanlige folk.

I Gambit H+K har vi en gylden regel, og det er at du som intervjuobjekt alltid har litt bedre tid enn du tror. I 99 prosent av tilfellene vil ikke journalisten mukke om du ber om en halvtime før du stiller til intervju. Den halvtimen bør du bruke godt. Her er punkt du bør tenke over:

- Hva slags rolle har jeg her?

- Hva er mitt hovedbudskap?

- Hvilke støttebudskap har jeg?

- Kan jeg formulere dette på en måte som er fyndig eller spisst så det lettere blir sitert?

- Hva sier mine konkurrenter? Hva er motargumentene?

Ved hjelp godt arbeid på den halvtimen, står du ganske godt rustet til intervjuet. Og for å være litt kynisk – det er ikke sikkert det er i din interesse å flittig besvare alle spørsmålene. Det som er din primære interesse er å levere det budskapet du har bestemt deg for. Som Henry Kissinger engang sa: – What questions do you have for my answers?

Så hva er et godt budskap? Noe er nevnt, altså å spissformulere seg (dersom det er i din interesse) med det engelskmennene kaller en «soundbite». Det er et utsagn som står for seg selv og klokker inn på 15-20 sekunder, ypperlig for en standard TV-reportasje. Og spissing er et typisk trekk ved moderne journalistikk. I tillegg er mediene opptatt av polarisering, det betyr at du som intervjuobjekt må posisjonere deg. Det er her du har Vær Varsom-plakaten på din side. Vær Varsom-plakaten pålegger nemlig redaksjonene å «gjøre premissene klare i intervjusituasjoner». Hvem som er medvirkende i en reportasje er i høyeste grad et premiss for intervjuet, og du kan lese mye ut fra det. Så altså – spill på lag med moderne medier når de polariserer.

Forenkling er også en del av det du selv kan sørge for. Sjelden kommer du over en journalist som er ekspert på et fag, og det er ingen grunn til å gjøre vannet mer grumsete ved å komme til intervjuet med spesialistspråk. Bruk bryst-norsk, som Bjørnson sa.

Det fjerde tiltaket du kan sette inn selv er å konkretisere og personifisere. Journalist er ikke svevende ord på en abstrakt sky – det handler om mennesker. I noen tilfeller er det ikke i din interesse å personifisere det (det handler ikke om meg!) men du vil alltid stille bedre forberedt hvis du kan være konkret. Tid og sted og hvem og hva og jeg hadde nær sagt lukt og smak.

Mer om hvordan du håndterer pressen står å lese i Gambit H+Ks «Håndbok i mediehåndtering, som du kan få til sendt ved å sende oss en mail. (mailto:post@gambit.no)

Tre PR-rådgivere prøver (ganske indirekte) å bidra til fred på Balkan

Tre PR-rådgivere prøver (ganske indirekte) å bidra til fred på Balkan

10/04/2017 |  by  |  PR-trender  |  No Comments

Etter at Jugoslavia gikk i oppløsning tidlig på 90-tallet ble det blodig på Balkan. En serie med land kjempet plutselig for selvstendighet, makt og etnisitet i et hjørne av Europa. I Norge kjenner vi det som Bosnia og senere Kosovokrigen. Norske soldater som ble sendt nedover har de siste 20 årene fortalt om menneskelige tragedier vi ikke trodde Europa lenger opplevde. Etter hvert har både EU og NATO-medlemskap fått en høy stjerne på Balkan og landene fra det gamle Jugoslavia har jobbet for å komme inn i det Europeiske fellesskapet. Det er her tre rådgivere i Gambit H+K kommer inn i bildet. Vi hjelper det norske Forsvarsdepartementet med å bevare freden på Balkan gjennom krise- og medietreninger.

Du visste det helt sikkert ikke, men en del av skattepengene dine går til et militært treningssenter i Skopje, hovedstaden Makedonia. Der samler man talspersoner fra forskjellige forsvarsgrener og forsvarsdepartementer fra hele Balkan og Europa. Alle land som er NATO-medlemmer, eller som har vennskapsavtaler med NATO, er velkomne til å trene på «public affairs». Kort sagt, alt fra myndighetskontakt til å møte pressen.

Hva er det faktisk vi gjør i Makedonia?

Forsvarsdepartementet har sendt oss til Makedonia for å trene opp et sett med folk som kan fungere som medie- og krisetrenere i sine respektive hjemland. Vi kaller opplegget for Train the Trainers. I første omgang møtte vi 20 deltakerne fra Slovenia, Albania, Kosovo, Bulgaria, Moldavia og Makedonia. En smeltedigel av kultur og erfaringer. Noen kunne masse om mediehåndtering, andre hadde aldri fått en mikrofon i ansiktet før. I løpet av de to ukene trente vi på alt fra hvordan man på en veldig konstruktiv og diplomatisk måte gir feedback, intervjusituasjoner, pressekonferanser, presentasjonsteknikk, taleskriving og fremføring av taler.

Fortløpende under de to ukene benyttet vi oss av Flight School, som er et verktøy utviklet av Hill+Knowlton der man kan simulere forskjellige krise-situasjoner, og der man bruker digitale plattformer får å få det til å se så virkelig ut som mulig. For å skape et realistisk press på deltakerne arrangerte vi en grande finale med kolleger som ringte fra Oslo-kontoret spilte ekte, internasjonale journalister. Alt for at krisesituasjonen skulle være så nærme virkeligheten som mulig.

Mange av deltakerne innrømte at det føltes som en skremmende reel situasjon. Det er den beste tilbakemeldingen vi kunne fått. Å få å komme til et annet land og møte mennesker med en annen erfaring er veldig gøy. Og samtidig få muligheten til å lære bort noe som man ser gir direkte resultater er givende.

Hva nå?

Vi har to uker igjen av kursprogrammet vårt igjen som betyr to nye turer ned til Makedonia. Til sammen blir det over en måned med kriseøvelser og kameratreninger for oss og de vi kurser. Det er intenst, men det er også et veldig godt eksempel på hvor spennende og variert arbeidshverdagen vår kan være.

Sist vi var nede i Makedonia møtte vi på daglige demonstrasjoner. Og mens vi har vært hjemme har vi lest om hvordan situasjonen på Balkan har tilspisset seg. Troen på at folk fra forskjellige nasjoner som trener sammen snakker bedre sammen er det noe i. Vi håper at vi (ganske indirekte) bidrar til at forsvarsfolk på Balkan lærer seg å samarbeide om krisehåndtering.

Sebastian Eidem, Maria Angell- Dupont og Johan Wilskow.

Sebastian Eidem, Maria Angell- Dupont og Johan Wilskow.

 

Hjerneføde og tomme lommebøker på Black Friday

Hentet fra Aftenposten

Hjerneføde og tomme lommebøker på Black Friday

Dette innlegget ble først publisert på Kampanje 25.11.2016

Det er Black Friday igjen, og hjernen din skal motta, tolke og lagre tusenvis av merkevareinntrykk i løpet av kort tid. Har du noen gang tenkt på at hjernen din er det mektigste verktøyet til en markedsfører du aldri har møtt?

Under fjorårets handlesirkus Black Friday handlet vi for minst 700 millioner kroner mer enn en på en gjennomsnittlig dag. Mailinnboksen din har de siste dagene fylt seg opp av Black Friday-nyhetsbrev og i bybildet flommer det over med EKSTREME GODE TILBUD som du bare må slå til på NÅ. Og hjernen din biter på.

Hjernen din tolker all slik markedsstimuli helt ubevisst. I det du ser en logo eller blar i en kundeavis iverksettes din sensoriske hukommelse. I det du gjenkjenner en joggesko inne i butikken fra den samme kundeavisen er det korttidshukommelsen din som jobber. Men det er det dypeste laget, langtidshukommelsen, som er det mest relevante verktøyet markedsføreren har – på godt og vondt.

Det er vanskelig for markedsføreren å styre dette verktøyet, hjernen din, uten feilmargin

I din langtidshukommelse finnes det nemlig et uendelig stort bibliotek av fakta og generell kunnskap, men også historikk som relateres til følelser og erfaringer, gjerne i en kombinasjon, som du husker som minner eller inntrykk. All informasjon er linket sammen og linkene forsterkes hver gang tenkes på eller oppleves samtidig. Ta XXL som et (helt tilfeldig) eksempel. De første assosiasjonene som dukker opp når du tenker på XXL er gjerne Partikjøp, Svart, Grønn, Tilbud, Sport, Villmark.

Gjennom sitt reklamebudskap jobber sportskjeden hver eneste dag med å forsterke enkelte assosiasjoner, slik at du skal huske dem, gjenkjenne dem og enten ubevisst eller bevisst foretrekke XXL fremfor andre aktører på grunn av dem. Drømmen er å oppnå et positivt ladet kognitivt monopol. Black Friday-sirkuset er dermed en perfekt måte for XXL å massemarkedsføre sine sterkeste assosiasjoner på for å sikre en slik posisjon. De planter ting i hjernen din og lar det gro.

Samtidig er det også vanskelig for markedsføreren å styre dette verktøyet, hjernen din, uten feilmargin. Din hjerne er nemlig bare én av 7.4 milliarder unike hjerner der ute, og alle inntrykk hver enkelt sitter med av merkevarer er per definisjon derfor unik, og kan utvikle seg i flere ulike retninger som markedsføreren ikke har kontroll over. Dette er ofte knyttet til merkevareopplevelsen, og det fysiske aspektet ved Black Friday er i denne sammenhengen ekstra interessant. Det vil nemlig bli kø og kaos i flere butikker denne fredagen. På XXL kan du oppleve å bli sint, sliten og svett. Du gir kanskje opp til slutt og vil bare hjem. Hva skjer da med inntrykket XXL har prøvd å plante i hjernen din?

Det er bevist at vi mennesker husker ting bedre dersom det er tilknyttet følelser og opplevelser, og gjerne når det berører ytterkantene av følelseskalaen. Eksempelvis husker jeg ikke hva jeg spiste til middag fredag 25.november 1995, men jeg husker den utømmelige gleden da jeg fikk nye ski til jul, samme år. Slik mener jeg det også er med Black Friday. En kaotisk Black Friday-opplevelse på eksempelvis XXL eller hvilken som helst annen butikk, vil kunne føre til at du ubevisst knytter assosiasjonene «mas», «slitsomt» og «kø» til XXL i hukommelsen din. Fordi det er sterke følelser involvert, og et fysisk element av å være tilstede i butikken, kan kanskje denne hendelsen bli sterkere knyttet til butikken for deg enn «partikjøp» og «tilbud».

Én sterk, negativ, opplevelse kan føre til at assosiasjoner som XXL og andre markedsførere har brukt flere år på å bygge opp mister sin viktighet i det totale inntrykket du har – og alt dette skjer ubevisst inne i hodet ditt.

Det er litt rart å tenke på at hjernen din er det som til syvende og sist bestemmer om Black Friday blir mørkere enn svart for de store merkevarene.

Men på den lyse siden kan du jo alltids ende opp med å gå hjem, svett og sliten til tross, med handleposene fulle av kupp.

Sk(r)yter du i blinde?

Sk(r)yter du i blinde?

Tre av fem ledere blir overveldet av mengden innhold de må forholde seg til, skriver Henrik Halvorsen.

Les hele blogginnlegget

Statsbudsjettet 2017: Blir det regjeringskrise?

07/10/2016 |  by  |  Myndighetskontakt, PR-trender  |  No Comments

Gjennomføringen av det grønne skiftet er den store utfordringen og det kommer til å bli tøft i forhandlingene med støttepartiene fremover. Venstre og Krf er begge tydelige på at dette er feltet hvor regjeringen må levere mer. 

Blir det regjeringskrise? Hvem tjener egentlig mest på denne diskusjonen? Hør Norheims analyse og hans tips til hvordan du og din organisasjon kan påvirke den videre prosessen her:

Eks-stortingspolitiker og spesialrådgiver i Gambit H+K Kristian Norheim har blitt intervjuet av seniorrådgiver Simen Johannessen.

Slik kan Hillary vinne debattene

Simen Johannessen og Alex Conant under forrige ukes Maktens Språk

Slik kan Hillary vinne debattene

26/09/2016 |  by  |  PR-trender  |  No Comments

Mandag kveld amerikansk tid er den første av de tre planlagte debattene mellom Hillary Clinton og Donald Trump. Alle som følger amerikansk politikk gleder seg som gale. Det forventes å bli den mest sette presidentkandidatdebatten gjennom tidende.

For alle som støtter Clinton er dette dagen de håper er begynnelsen til slutten for Trump. Endelig skal de diskutere politikk ansikt til ansikt. For alle er det helt åpenbart at Clinton kan sin politikk, mens Trump bare er en frekkas med stort selvbilde, bad-hair-day og primitive one-liners.

Les hele blogginnlegget

Fornuft og følelser

Fornuft og følelser

At følelser kommuniserer sterkere enn fakta er ikke nytt, men Leave-kampanjens suksess i Storbritannia og Trumps gjennombrudd i amerikansk politikk forklares som en ny era i politisk kommunikasjon. Følelser er ikke lenger bare mer umiddelbare enn fakta – disse to kampanjene brukes som bevis på at følelser trumfer fakta, særlig der hvor eliter møter mannen i gata.

Les hele blogginnlegget

En siviløkonom på ville veier

En siviløkonom på ville veier

Lar du fornuften eller følelsene bestemme fremtiden din? Som NHH-student brøt jeg med de tradisjonelle karrierevalgene og fikk prøve meg i Gambit.

Les hele blogginnlegget

Å flytte fjell – eller folk

Lek møter business: Mens vi har hatt det moro med Pokémon GO på ferie og på kontoret, skjer det store ting i Japan.

Å flytte fjell – eller folk

Pokémon GO oppfattes kanskje av mange som en ren hype ment for barn og voksne med fritidsoverskudd. Men det er mye mer enn det. Spillet klarer å flytte folk, noe som åpner for et vell av muligheter i et markedsføringsperspektiv. Kommersielle aktører kan nå også «Catch ‘Em All» - konsumentene altså.

Les hele blogginnlegget
SXSW 2016: The not so short version

SXSW 2016: The not so short version

07/04/2016 |  by  |  PR-trender  |  No Comments

How are you?, roper mannen foran meg. Eller, han er ikke foran meg – han ruller forbi. Lysende rulleskøyter, svart skinnjakke og en sølvfarget fiolin. Det hele er omkranset av en spiral av blinkede blå LED-lys. Mannen mellom fiolinen og rulleskøytene – som går under navnet The Violin Guy- er et lysende symbol på hva SXSW handler om: håp og/eller oppmerksomhet.

Les hele blogginnlegget