Archive for The Central question

Topplederskifte – de 100 første (kommunikasjons)dagene

Topplederskifte – de 100 første (kommunikasjons)dagene

Når en virksomhet får ny toppleder, stilles det store forventninger fra omgivelsene, ikke minst til synlig og rask endring. Disse forventningene kan gjøre at det blir krevende ikke å gjøre raske endringer fremfor å bruke tid på å analysere hva som faktisk er klokt. Lederens kommunikasjon i den første fasen vil bestemme mye av det fremtidige handlingsrommet. 

Finansavisen hadde 15. april et oppslag om de mange topplederskiftene i større norske virksomheter i år. Både i politikk og næringsliv er det rikelig med litteratur om lederes første 100 dager ved roret, der dommen som avsies i stor grad måles ut fra hva lederen har endret – hva er nytt, hva er gjort?

Ofte er nettopp endringsbehov grunnen til at eiere ansetter en ny leder. Det kan være virksomheter i åpenbar krise, der dramatiske grep må gjøres raskt for å overleve. Det kan også være virksomheter med behov for store omstillinger, der lederskiftet blir katalysatoren for å sparke i gang prosessen. I mange tilfeller slutter imidlertid toppledere uten dramatikk, i virksomheter som utvilsomt kan bli bedre, men hvor mye allerede er bra. Spesielt i slike virksomheter er det viktig at en toppleder er bevisst følgende

  1. Forelskelsens slør: I en rekrutteringsprosess vil en kandidat kunne få et visst tunnelsyn og kjøpe den beskrivelsen som gis av virksomheten. Ofte vil riktignok behovet for store endringer være mer under- enn oversolgt. Når man har fått jobben, må lederen like fullt ta seg tid til å se virksomheten med friske øyne. Hva er egentlig de viktigste forandringene?
  2. Mitt selskap: De fleste toppledere ønsker raskt å sette sitt preg på virksomheten. Som instinkt er det bra, men noen instinkter kan med fordel undertrykkes i en kortere periode til fordel for aktiviteter som observasjon, analyse og læring. Da vil også sjansen for lykkes med endringer øker
  3. Førsteinntrykkets makt: Lederskifter er en sensitiv fase der usikkerhet og risiko øker. Selv toppledere som rekrutteres internt vil fremstå som nye i rollen. Hva de kommuniserer til eiere, ansatte, kunder og leverandører i tiden rett før og etter tiltredelse, er derfor gjenstand for mye tolkning og analyse. Er dette en kursendring, hva står vedkommende for, er dette en leder jeg kan stole på? 

Lederen må gi seg selv handlingsrom gjennom en bevisst kommunikasjonsstyring av forventninger. Det kan være krevende for ledere som velger å analysere og forstå før de gjør de store grepene til etter dag 101, eventuelt at de eller heller å prioritere mindre synlige grep fordi det er disse som er viktigst.

Rådet til ledere må være å kommunisere et tydelig bilde av hvor organisasjonen skal, hvordan det vil føles når vi er der og på hvilken måte det er annerledes enn i dag. Og at det er summen av alle grep over tid som vil føre til at vi klarer å nå målene, ikke kun de synligste.

De 100 første dagene er viktige for en ny toppleder. Gjennom god kommunikasjon sikrer man seg handlingsrom. Uansett om man planlegger en revolusjon eller en evolusjon.

 

Denne saken var et debattinnlegg i Finansavisen 18. april.

Forretningsmodellen din er død - du bare vet det ikke ennå

Forretningsmodellen din er død – du bare vet det ikke ennå

SXSW 2014 var i stor grad preget av selskaper som for så lite som et års tid siden ville blitt klassifisert som et uttrykk for tidens trender. Og kanskje ville det for mange av disse selskapene blitt med det – endt opp som mange trender nettopp gjør, i en bloggpost et eller annet sted i verden. I stedet for fikk vi se realiseringer.

Les hele blogginnlegget

Skjul godene

Skjul godene

Det investeres årlig for milliarder av kroner i offentlige IT-løsninger som gjør arbeidstakere mer effektive og innbyggere mer handlekraftige. Hvorfor ikke fortelle om det?

Les hele blogginnlegget

Slik måler du verdien av PR

Slik måler du verdien av PR

I takt med at investeringene i PR øker, øker også kravet og ønsket om bedre dokumentasjon på at pengene gir avkastning, både hos kunder og byråer. Nå er det på tide med en debatt om hvordan man måler effekten av PR, og det er på tide at bransjen en gang og for alle begraver «annonsepris» som en målestokk på egen verdiskapning.

Våre kunder leker ikke butikk. De forventer at pengene de investerer i kommunikasjon skal ha en avkastning, og vi som leverer godt arbeid ønsker å bli satt riktig pris på. Derfor er det rart at mange fortsatt sverger til å regne om spaltemeter med omtale til annonsepris når de skal vurdere effekten av investeringer og innsats. Annonsepris er nemlig både unøyaktig, uegnet og en irrelevant målestokk for PR.

Les hele blogginnlegget

Den Moderne Folkeligheten

Den Moderne Folkeligheten

Paal Fure og en gjeng smarte folk har begått boken «Den Moderne Folkeligheten». Konklusjonen er at folk flest ikke lenger er hva folk flest en gang var. Økt kjøpekraft, økt utdanning og informasjonsrevolusjonen påpekes som de viktigste driverne. Boken er spekket med tall, spreke analyser og kreative innspill.

Likevel opplever jeg at boken fundamentalt sett sparker inn vidåpne dører.

Les hele blogginnlegget

Bill.merk: Digital dybdejournalistikk

Bill.merk: Digital dybdejournalistikk

Johann Roppen, professor i journalistikk ved Høgskolen i Volda etterlyser gjennom en kronikk i Aftenposten flere og bedre journalister. Didrik Munch, konsernsjef i Schibsted svarer på tiltale og drar frem kravet til lønnsomhet som uforenlig med store redaksjoner. Begge vektlegger likevel viktigheten av kvalitetsjournalistikk.

Debatten har  sitt utgangspunkt i et medielandskap i voldsom forandring og berører hvordan informasjon kommuniseres og oppfattes i en ny epoke i formidlingens historie. Om nyhetene skrives med penn og blekk, trykksverte eller pixler frykter nok mange at dybde og innsikt er i ferd med å forsvinne fra journalistikken.

Det er ikke sikkert at det ser så mørkt ut for dybdejournalistikk som en skulle tro. Det kan derimot se ut som om digitaliseringen og demokratiseringen av nyhetsformidlingen på mange måter muliggjør dybde til større grad enn før.

Les hele blogginnlegget

Har mediene makt?

Har mediene makt?

Det var et intervju med Alastair Campbell i «Dagens Næringsliv» som markerte slutten på min sommerferie i år. Med ett var dvalen over og hodet tilbake i faglige problemstillinger. Tony Blairs tidligere kommunikasjonssjef legger bredsiden til og sier i intervjuet at «Folk snakker om at media har makt, men jeg ser det ikke på den måten».

Les hele blogginnlegget

Bør bedrifter snakke mer om hva de faktisk holder på med

Bør bedrifter snakke mer om hva de faktisk holder på med

De fleste bedrifter fremhever sin samfunnsrolle når de kommuniserer til det brede lag av befolkningen.

Legemiddelfirmaet utvikler ikke medisiner, det forbedrer folks livskvalitet; flyselskapet frakter ikke folk fra A til B, det gir dem mulighet til å møtes; klesfabrikanten syr ikke klær, det gir mennesker anledning til å uttrykke sin personlighet. Eksemplene er mange.

Les hele blogginnlegget