Da digital ble dominerende

Da digital ble dominerende

Ganske i det stille har kommunikasjon møtt en stor milepæl denne uka: Encyclopædia Britannica, verdens største papirbaserte leksikon, bekjentgjorde at de ikke vil trykke flere utgaver på papir. Heretter skal praktverket bare foreligge digitalt.

I og for seg er det ikke noe bemerkelsesverdig. Store Norske Leksikon la ned papirutgaven i 2010 etter å ha gått med tap i årevis. Det kollektivt drevne nettleksikonet Wikipedia har vært et av verdens mest brukte oppslagsverk i mange år, og brukes av 15 prosent av verdens internettbefolkning daglig.

Men når Britannica blir heldigitalt, er det likevel en merkedag. Encyclopaedia Britannica har definert «verdens sannhet» i nesten 250 år. Nå blir sannheten heldigital.

Fra pionér til proff

For meg framstår dette som et av de endelige bevisene på at pionérfasen for digital kommunikasjon er forbi. Vi må slutte å se på internett som en lillebror, som et tillegg, som noe som kan gjøres tilfeldig og med overskuddsenergi. Nettet er blitt voksent.

Roald Amundsen og Helmer Hanssen gjør observasjoner på Sydpolen, 1911

Roald Amundsen og Helmer Hanssen var pionerer for sin tid - så ble også polferder institusjonalisert. Det samme skjer nå med digital kommunikasjon. Foto: Nasjonalbiblioteket/Flickr med CC-BY-2.0-lisens.

Helt uten at det forøvrig skal sammenliknes med Britannica, kom det en rapport denne uken som underbygger det samme. Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) utga en statusrapport for bruken av sosiale medier i det offentlige – hittil.

Noen av hovedkonklusjonene i rapporten er som følger:

  • Bruken av sosiale medier i forvaltningen er tilfeldig og har vært avhengig av ildsjeler.
  • Nesten alle mener sosiale medier vil bli viktigere de neste fem årene.
  • Få virksomheter har en strategi for hvordan de skal bruke sosiale medier, men mange planlegger en mer strategisk tilnærming.
  • Nesten alle mener strategi, forankring i ledelse og kompetanseheving i virksomheten er nødvendig for å bruke sosiale medier bedre.

Digital kommunikasjon handler ikke om digital kommunikasjon

Det er mye interessant i Difi-rapporten, og den fortjener å bli lest i sin helhet. Men én setning skiller seg ut som en erkjennelse av at pionértiden er forbi:

«Det har ingen hensikt å opprette en dialogkanal i sosiale medier «for syns skyld». Skinninvolvering vil kun svekke forvaltningens omdømme.»

Internett i seg selv har ingen hensikt, verken for kommunikatører eller andre yrkesgrupper. Du blir ikke en vellykket kommunikatør av å være knallgod på Facebook, og du bedrer omdømmet mye raskere ved å lage bedre produkter eller raskere distribusjon enn ved å registrere deg på Twitter. Å bruke nettet som kommunikasjonskanal er bare viktig hvis det bidrar til å nå de strategiske målene man har.

Barnesykdommene blir kurert

Som i forvaltningen har sosiale medier i kommunikasjonsbransjen hittil vært drevet av entusiaster og «early adopters». Jeg er en av dem.

Kanskje har vi periodevis vært litt i overkant entusiastiske på de dialogbaserte medienes vegne, og muligens har «alle er på Facebook, så det er klart vi må på Facebook» enkelte ganger vært brukt som argument. Med slik argumentasjon har selvsagt de store budsjettene, ledergruppediskusjonene om sosiale medier og de drastiske valgene latt vente på seg.

Men barnesykdommene forsvinner, og vi pionérer er i ferd med å bli etablerte og erfarne. Diskusjonene om sosiale mediers verdi og effekt under Social Media Days (og i mange blogger etterpå, blant annet dette gode innlegget av Jørgen Helland), tyder på det. Kravet om beviselig effekt, ROI og målbare resultater av digital kommunikasjon blir neppe færre i året som kommer.

Diskusjonen om hvorvidt sosiale medier skal eies av markedsavdelingen, kommunikasjonsavdelingen, HR-avdelingen eller en annen avdeling vil forsvinne – det hører nemlig hjemme i alle disse avdelingene, hvis det tilfeldigvis er sånn at digitale kanaler eller sosiale medier kan hjelpe dem til å nå målene sine.

Møte ved milepælen

Hvis den siste uken skal lære oss noe som helst, er det dette: Skal du henge med i kommunikasjon eller markedsføring de nærmeste årene, bør du tenke digitalt først. Digitalt er blitt storebror. Fordi det virker. Fordi kommunikasjon fortsatt er kommunikasjon, og til syvende og sist bare er et verktøy for å nå et større strategisk mål.

Eller, som Encyclopædia Britannica-ledelsen skriver på bloggen sin (!):

«A momentous event? In some ways, yes; the set is, after all, nearly a quarter of a millennium old. But in a larger sense this is just another historical data point in the evolution of human knowledge.»

 

Om skribenten

Ingeborg er tilknyttet avdelingen for markedskommunikasjon, med fokus på digital kommunikasjon, strategiutvikling og sosiale medier. Hun har tidligere jobbet som Research Manager i Isobar og rådgiver i Sermo Consulting, og er en av Norges mest brukte foredragsholdere innen sosiale medier og digital kommunikasjon. Ingeborg har bakgrunn som journalist og har undervist på Institutt for Journalistikk i Fredrikstaad samt jobbet i Sandefjords Blad og Avisa Nordland.

  • http://ceciliestaude.no/ Cecilie Staude

    Fint innlegg Ingeborg. Det er mye man kunne kommentert – om det du skriver. Forankring er naturlig nok helt avgjørende – fordi det må tilretteleges for en kultur basert på et genuient ønske om å være en åpen, delaktig og transparent virksomhet for virkelig å utløse de gevinster jeg mener ligger i bruk av sosiale medier. Det nytter ikke bare slippe de ansatte løs -som deltagere i informasjonsspredningen – med virksomhetens logo som avsender.

    Jeg har imidlertid stor forståelse som så langt har vært felles for flere offentlige virksomheters forhold ti sosiale medier. Dilemmaene og avklaringspunktene står i kø når forvaltningen er i kontakt med innbyggerne på helt «nye2 måter. Hva skal journalføres? Hva med personvernet? Hvilke muligheter gir de nye kanalene til brukermedvirkning og bedre service? Offentlig sektor har også en klar struktur og er underlagt en rekke lover som regulerer blant annet hvordan samhandlingen med innbyggere og næringsliv skal være. Jeg holdt et foredrag for rådmenn i fjor – og mange lurte der på om nevnte forhold legger noen begrensninger på nettopp offentlig sektors mulighetene i sosiale medier ? Tja, sa jeg dengang og nevnte at saksbehandling og kommunikasjon som er forbeholdt to parter og hvor regler om blant annet taushetsplikt gjelder, er åpenbare eksempler. Men spørsmålet mener jeg heller bør være hvordan offentlig sektor kan benytte sosiale medier i sin kommunikasjon – uten at lovverket brytes eller prinsippene offentlig sektor er tuftet på svekkes? For det å ha en klar plan på bruken, bevissgjøring om hvem man skal nå, og ikke minst hva som skal være målet, må være en del av forankringen jeg mener er avgjørende for hvordan også offentlige virksomheter kan bruke digitale kanaler og utnytte potensialet jeg mener ligger i dem.

  • Pingback: Digital strategi sluker sosiale medier | Kjøkkenfesten

  • Pingback: Kunnskapsrevolusjon på nett « Løwes Hule