En interns vidunderlige verden

13/07/2017 |  by  |  PR-trender

Blogg av David Andreas Vekony

Etter tre travle uker som summer intern i Gambit har jeg endelig klart å sette av nok tid til å berette litt om hvordan det har vært så langt. Nå er det bare å stålsette seg, for her er det mye å fortelle!

Forventninger til bransjen

Basert på andres beretninger om deres egne forventninger, forventet jeg å forvente at PR-bransjen skulle være kynisk og litt shady. Det virker nemlig som om noen har et litt dårlig inntrykk av bransjen, og derfor er tvilende til om det er det rette stedet for dem. Derfor ble jeg overrasket over at jeg ikke hadde det inntrykket før jeg begynte i det hele tatt.

Jeg var ikke bekymret for at det skulle være en uetisk bransje, fordi jeg godt kan forstå at kunder trenger hjelp med kommunikasjonen av noen som kan det. Det jeg imidlertid var litt redd for var at det enten skulle være som et reklamebyrå, fullt av folk på kokain som kastet rundt seg med ville ideer, eller dets rake motsetning, nemlig dødsseriøst og selvhøytidelig.

Jeg er derfor glad for å kunne meddele at Hannah Montanas udødelige sangtekst «best of both worlds» absolutt er beskrivende i dette tilfellet.

Opplevelser i starten

I frykt for at dette blir et veldig langt blogginnlegg, vil jeg sammenfatte mine opplevelser av det å jobbe i Gambit i fire punkter:

VARIASJON

  • Så langt har jeg jobbet på 13 forskjellige prosjekter. Jeg har fått gjøre alt fra konseptutvikling og content marketing, til å arrangere lanseringsfester og å skrive pressemeldinger.

KREATIVT

  • Jeg har virkelig fått utfordre min kreative side i arbeidet med kampanjer, noe jeg personlig setter stor pris på.

ANALYTISK

  • Jeg har også gått gjennom data, funnet mønstre, og deretter satt sammen rapporter. Dermed blir det en fin balanse mellom den kreative og analytiske delen.

ANSVAR

  • Jeg leverer faktisk ting som går til kundene, og det er veldig kult å se ting man har jobbet med i media eller på nett.
  • Man får også mye konfidensiell informasjon, som det åpenbart hadde vært krise om kom ut, f.eks. en pressemelding om et nært forestående oppkjøp. Det gjør at man føler på ansvaret.

Hva jeg skulle ønske jeg visste da jeg søkte


Man må ikke være kjempealvorlig og corporate.

  • Dette er ikke et veldig corporate sted. Det kan være det, de gangene man jobber med corporate-kunder, og det kan være veldig kreativt og avslappet når man jobber med den typen kunder. Det kommer altså helt an på kunden.
  • Det faktum at det sitter folk med bakgrunn fra kreative byråer, journalistikk, politikk og strategi her, gjør at det er et stort mangfold, og dermed også lav terskel for å være seg selv. Det er mye humor og vitsing på kontoret, og det bidrar til et avslappet og godt arbeidsmiljø.

Dette er ikke en «åtte til fire»-jobb, og på lik linje med aktiviteten i studentforeningen fordyper man seg i prosjekter og jobber på til de er ferdige, før man hopper over på neste prosjekt. Det er det som er så gøy! Det er ikke snakk om endeløst rutinearbeid, som kun deles opp av de 7,5 timene fastsatt i arbeidskontrakten, og i morgen skal du gjør det samme som du gjorde i dag, som du gjorde i går og dagen før det. Det betyr imidlertid også at det blir noen sene kvelder her og der.

Men er det ett prosjekt jeg virkelig har tatt med meg hjem fra kontoret, så er det den intense grublingen og usikkerheten knyttet til hvorvidt jeg skal uttale navnet vårt Gæmbit eller Gambit. Jeg vil ikke være han fyren som later som om han er mer internasjonal enn hva som er godt for ham, men jeg vil jo heller ikke fremstå som en Jaglandsk skikkelse på kontoret, her jeg stotrer meg frem med idiotisk norgelsk uttale. Nå har det gått altfor lang tid til at jeg kan spørre rett ut, så nå sitter jeg virkelig i saksa, og prøver febrilsk å samle inn data ved å sitte musestille i lunsjen og lytte etter hint.

Det jeg hvertfall vet med sikkerhet er at jeg ser frem til tre uker til med variasjon, kreativitet, analysering og ansvar! Og pølsefredag i kantina da. Pølser er digg!