Er det verdt risikoen?

Er det verdt risikoen?

Det er som kjent mye tryggere å fly enn å kjøre bil. Allikevel var jeg ikke glad for å sette meg på flyet under ekstreme værforhold sist fredag.

De fleste har en irrasjonell redsel eller fobi. Har du tenkt over hvilke forhold som setter de irrasjonelle følelsene i sving?

Forståelsen av risikopersepsjon, eller folks oppfattelse av risiko er en forutsetning for å beherske krisekommunikasjon og analysere nyhetsbildet.

Under har jeg listet opp noen faktorer som er verdt å ha i bakhodet neste gang du skal håndtere en krise, eller beherske en skremmende situasjon. Dette påvirker din risikopersepsjon:

Ufrivillig eksponering
Hvis du utsetter deg for risiko frivillig og (sannsynligvis) fordi aktiviteten tilfører deg noe, er du også klar for å ta mer risiko. Vi veier verdien av en opplevelse eller aktivitet opp mot risikoen. I finanssektoren er «risk-reward ratio» et velkjent begrep der man forventer høy avkastning ved høy risiko. Men vi tenker sjelden slik i det daglige. I lys av dette er kanskje basehopping mer fornuftig enn å skrive en SMS bak rattet på vei til jobben.

Manglende personlig kontroll
Hvis vi selv kan kontrollere eller påvirke risikokilden, har vi lettere for å akseptere risiko. Det gjelder også i situasjoner hvor risikominimering krever personlig egnethet eller dyktighet. Antakelig skyldes dette overdreven tro på egen kompetanse.

Stor usikkerhet knyttet til konsekvensene
Hvis konsekvensene er nye og ukjente oppleves risikoen større enn for situasjoner hvor konsekvensene er gamle og velkjente. Dette kan illustreres med å gå i trapper uten å holde seg i rekkverket. Overraskende mange dødsulykker i hjemmet forårsakes av fall. Selv om man kan kimser av oljeindustriens HMS-kurs i riktig bruk av rekkverk, er det en sjanse å ta i hverdagen.

Manglende personlig erfaring
Vi frykter det ukjente. Her har jeg et personlig eksempel. Jeg var litt bekymret dagene før jeg skulle føde, selv om jeg vet at det skal veldig mye til før det går galt. Dette har den enkle forklaringen at jeg aldri hadde født et barn før.

Genetiske effekter av eksponering
En risiko som kan være en trussel for fremtidige generasjoner, har vi vanskelig for å akseptere. Vi vet ikke nok om konsekvensene av genmanipulert mat og deres mulige genetiske effekter. Dette gjør oss spesielt skeptiske når det oppstår en krisesituasjon som involverer genetisk manipulerte produkter.

Katastrofale hendelser
Hvis risikoen har et katastrofepotensiale (som at en ulykke vil kreve mange liv samtidig) vil risikoen oppleves som større og mer alvorlig enn om risikokilden tar ett liv om gangen. Risiko hvor konsekvensen alltid er dødelig vil også oppleves som farligere enn risiko hvor konsekvensen ikke alltid er dødelig. Redselen for å fly er altså irrasjonell, men henger sammen med forhold som styrer vår risikopersepsjon.

Nytteverdien går til andre
Atomkraftanlegg i naboland som eksponerer oss for risiko selv om nytteverdien går til dem, er et eksempel på risiko hvor nytteverdien går til andre. Det samme gjelder transport av andre lands atomavfall langs kysten av Norge. Det kjennes som en belastning å påta seg risiko hvor nytteverdien går til andre enn oss selv.

Synlighet og umiddelbare konsekvenser
En trussel som er synlig og som plutselig kan ramme oss (som snøras) oppleves som en sterkere trussel enn en trussel som rammer over tid (som forurensning). Dette illustreres i Al Gores film «En ubehagelig sannhet» med myten om frosken som langsomt koker i hjel uten å merke det.

 

Les mer om risikopersepsjon: Slovic 2000, Brun 1995, Simmons & Walker 1999, Mayo & Hollander 1991, Lowrance 1976.

[Foto: Flickr | Creative commons 2.0 by Lord Jim]

Om skribenten

Charlotte er tilknyttet avdelingen for selskapskommunikasjon, med fokus på olje- og energibransjen. Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsrådgiver i NOR PR og har vært daglig leder i stiftelsen Ung Agenda, hvor flere bedrifter og kommuner i Stavanger-regionen deltok. Hun har også erfaring fra Ernst & Young, SAS Component, og FNs miljøprogram UNEP i Nairobi. Charlotte har en bachelor i Spatial Design fra Falmouth College University, og fullfører for tiden en bachelor i sosiologi med spesialiseringen samfunnssikkerhet og krisehåndtering ved Universitetet i Stavanger.