En børsnotering forandrer mye, men det er en del som ikke bør forandres.

Børsnoteringen av Facebook nærmer seg. Det er ikke rart at det er mye oppmerksomhet rundt dette. Selskapet har 901 millioner brukere i skrivende stund. Det tilsvarer omtrent hver 8.person på planeten. Det er liten tvil om at børsnoteringen blir historisk.

Selskapet som ble grunnlagt av Mark Zuckerberg i 2004 er allerede en gigant, som har hatt en utvikling ingen andre selskap noensinne har hatt maken til. Kanskje med et mulig unntak av Google.

Når den sosiale delingsgigant blir stum

Veien fra et privat til et børsnotert selskap medfører en rekke formelle endringer. Informasjon som tidligere kun hadde en sosial verdi – noe man snakket om for å ha noe prate om over lunsjbordet, på julebordet, på fredagspilsen – er plutselig sensitiv innsideinformasjon.

Dette er innsideinformasjon som ledelsen må ha kontroll over i form av hvem som kjenner til den til enhver tid, inntil den er offentliggjort for hele markedet.

De krever både endring av systemer, strukturer, kultur, holdninger og oppmerksomhet, både fra ledelsen, men vel så sentralt er det å få forankret bevisstheten om dette i hele organisasjonen.

Todeling av kulturen i Facebook?

Som Jack og Suzy Welch påpeker i Fortune Magazine, så skjer det også andre endringer. Blant annet er omtrent halvparten av de ansatte i Facebook også aksjonærer.

De aller fleste av dem vil etter børsnoteringen ikke lenger ha gjeld, og svært mange av dem kommer til å bli rike. Mange av dem svært rike.

Det betyr at det blir en sterk todeling av arbeidsstokken. Noen vil få livene sine fundamental endret, mens det for den andre halvparten er som før. Det kan påvirke kulturen negativt.

Det er essensielt for Zuckerberg & co å få alle de formuende ansatte til fortsatt å bry seg like mye om selskapets fremtid og utvikling. Det kan bli en stor kommunikasjons- og ledelsesutfordring.

Antiklimaks eller ny epoke?

Det er også en fare for at fokuset og drivet i organisasjonen reduseres. En børsnotering er en komplisert og krevende prosess. Den har utvilsomt tatt mye av organisasjonens oppmerksomhet og krefter. Når noteringen endelig er i havn, oppstår det lett et slags antiklimaks.

Da er det ekstremt viktig at ledelsen makter å gi organisasjonene energi til å gå frem med fornyet innsats, eller så kan antiklimakset bli ødeleggende.

Derfor bør man alltid å se på en børsnotering som starten på en ny epoke. En av ledelsens viktigste oppgaver blir å peke på nye mål som skal nås i tiden som kommer.

Etter den første noteringsdagen, vil god ekstern og intern kommunikasjon bli enda viktigere enn før. Og kommunikasjonen må være godt koordinert innenfor de nye rammene som selskapet nå må forholde seg til.

Hvordan tror du at børsnoteringen vil påvirke Facebook?

[Foto CC 2.0 by Robert Scoble]

Hva er det som får folk til å kaste TV’en ut av vinduet, vilt fremmede mennesker til å omfavne hverandre og bedriftsledere til å be de ansatte om å se på TV i arbeidstiden?

Toppidretten har en egen evne til å engasjere. Kanskje ikke så rart at sterke krefter nå igjen ønsker OL på norsk jord? Eller at sponsormarkedet for idrett er på over 2,5 milliarder kroner her i landet?

Toppidretten gir oss små mirakler i hverdagen og viser veien til suksess – og fiasko – på en måte de fleste forstår.

Toppidretten engasjerer millioner av idrettsgale nordmenn på tvers av alder, kjønn og sosial status. 2,1 millioner TV-seere så Norges åpningskamp i fotball-VM i 1994, mens seieren over Brasil i 1998 er kåret til århundrets femte viktigste historiske øyeblikk og har sin egen opera gående på Det norske teateret.

Det er i hovedsak tre grunner til at vi er så engasjert i toppidrett:

1. Idretten dekker et behov for opplevelser, spenning og underholdning
Toppidrett fascinerer oss fordi den gir mange, varierte og sterke opplevelser og følelser, som skuffelser, glede, beundring, samhold, latter og gråt. Toppidretten gir oss de miraklene vi ikke opplever i hverdagen. «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?» spurte Dagbladet i sin faste spalte i hele 15 år etterpå. Så spennende var det.

2. Idretten forteller historier som er viktige for oss
Daglig får vi toppidrettens historier om perfeksjon, grensesprengning, suksess, motgang og flaks. Det er historier vi liker og reflekterer inn i vårt eget liv. Hvilke grenser vil jeg sprenge? Og hvordan skal jeg gjøre det? Noen historier blir klassikere. Som den med Bjørn Wirkola, opphavet til landets mest brukte idrettsmetafor. Ja, til og med Kong Harald refererte til skihopperen fra Alta, da han ble spurt om hvordan det var å ta over som regent etter sin far Kong Olav: «Det var som å hoppe etter Wirkola.»

3. Idretten er en tydelig prestasjonsmodell for samfunnet
I samfunnet finnes det hovedsakelig fem arenaer for sosial klatring: Næringslivet, vitenskapen, kunsten, politikken og idretten. Det er grensesprengerne og nyskaperne som premieres på disse feltene, men blant de fem er det toppidretten som har de tydeligste kodene for suksess. Dette gjør at nettopp toppidretten blir et forbilde, som i tillegg til å motivere forenkler en komplisert verden.

Idrettssosiologen Jan Ove Tangen sier det slik: «hverken pengetransaksjoner, skoleprestasjoner, teknologiske gjennombrudd, massemedienes nyheter eller vitenskapelig funn avspeiler fremskritt og tilbakeskritt slik idrettsprestasjonene gjør det.»

På bakgrunn av dette er det kanskje ikke så merkelig at mange vil ha OL til Oslo i 2022, eller at bedrifter engasjerer seg i sponsing av idrettsutøvere.

En liten advarsel til slutt: Interessen for idrett kan kanskje bli for sterk noen ganger. En av fire menn mener for eksempel at fotballinteressen er så sterk at det går utover forholdet til partneren.

Det er åpenbart ikke så lett å elske en kvinne når man forguder elleve menn!

PS: Meld deg på gratis frokostmøte i regi Gambit H+K torsdag 26.april

På frokostmøtet kommer vi nærmere inn på sponsing og hvordan London vant OL 2012. Vi får besøk av Rowland Jack og Andy Sutherden fra vårt globale team innen Sports Marketing og Sponsorship. De tar pause i arbeidet med London OL 2012 for å fortelle mer om deres erfaringer med å forberede et OL, med utgangspunkt i kommunikasjon og sponsing.

Har du ikke meldt deg på ennå, kan du fortsatt melde deg på til gambithk@hkstrategies.com. Arrangementet  er gratis, og foregår på Vika kino fra kl. 08.30 – 09.45 (frokost fra kl.08.00). Se hele  invitasjonen.

[Foto: Stian Broch]

24.april lanserer Aftenposten en ukeavis med nyheter for barn og unge. En ny digital generasjon får sin egen papiravis. Er det virkelig et marked for det?

Det er enkelt å argumentere for at dette må bli en flopp. Hvorfor skal de som hele sitt liv har vært omgitt av datamaskiner, smarttelefoner og lesebrett plutselig synes det er interessant å lese en papiravis som oppdateres en gang i uken. Og som til og med koster penger! Nyheter, kommentarer og bakgrunnsmateriale finnes enkelt, oppdatert og gratis på nettet.  Jeg stilte meg selv derfor spørsmålet; Har Aftenposten junior mulighet til å lykkes i en slik mediehverdag?

Ja, jeg tror det.  Jeg kan til og med øyne en liten suksess. Og her er hvorfor:

1. Foreldre som selv har glede av papiraviser vil se dette som en mulighet for å overføre vanen til sine barn. Vi foreldre vil jo gjerne vise våre barn det vi selv setter pris på. Det er vi også villige til å betale for. Dermed kommer denne avisen til å ligge i mange hjem selv om den nødvendigvis ikke blir lest like flittig hos alle.
2. Med unntak av NRK Super og deres SuperNytt er det få nyhetskanaler som tilrettelegger for barn, uansett om det gjelder papir, nett eller TV. Og naturlig nok vil også barn ha nyhetene presentert på sine premisser. Slikt sett er det egentlig merkelig at et produkt som Aftenposten Junior ikke er kommet tidligere.
3. Barn som voksne liker variasjon og vil gjerne ha både og. Min helt uvitenskapelige observasjon er at de hjem hvor teknologitettheten er størst, også er de som har flest bøker og papirmagasiner i bokhyllen, og aviser på stuebordet. Vi voksne vil ha både nett og papir, og det tror jeg våre barn vil ha også.
4. Aftenposten Junior, slik jeg har fått det presentert, blir et kvalitetsprodukt med dyktige journalister og spaltister. Og, som det heter, kvalitet går aldri av moten.

Jeg vet jeg stikker ut hodet. Når man har passert 40 og argumenterer for papiravisenes fortreffelighet, påkaller det lett en viss munterhet i de yngre årsklasser. Men det får stå sin prøve.

Hva tror du?

[Foto: Faksimile aftenpostenjunior.no]

Norske kjendiser befolker Twitter i turbofart og fansen løper etter.

Fra å stå utenfor dørstokken blir vi nå invitert inn i stua og i noen svake øyeblikk, helt inn på soverommet. Hvorfor vente på Se & Hør når vi kan se og høre før media legger ut saker? For når Marianne Aulie kaster BH-en og Sverre Goldenheim bretter ut pungen på Twitter sitter vi på første rad sammen med media.

Tall fra TNS-Gallups InterBuss 2011 Q4 viser at i aldersgruppen 15-29 år bruker 10 % av Norges befolkning Twitter daglig, mens tallet er 4 % i aldersgruppen 30-44 år. Tall fra Comscore viser at det er ca 340 000 norske brukere i Norge. Antall aktive brukere er nok en del lavere.

Twendiser og twitifisering av folket

Da jeg sendte ut min første tweet i 2008 var venner og kjendiser fraværende på Twitter. Her var det mest fagprat og litt fjaseprat. Det å skru sammen en setning på Twitter var ofte en krevende øvelse; hva smart skal jeg mene noe om i dag i dag?

Nettopp her tror jeg vi ser en endring, eller twend (trend), ift. hva slags innhold som tiltrekker seg oppmerksomhet. Samfunnsdebatten er fortsatt godt synlig. Det så vi etter Spellemannsprisen og Plumbo-uttalelsen. Mange mente mye, men det var kjendisene sine tweets som fikk oppmerksomheten.

Jeg velger å tro at det ikke er samfunnsdebatten som har kaster kjendisene inn på Twitter, men muligheten til å sette seg selv i sentrum i hverdagens begivenheter.

Nå finner du norske twendiser (kjendiser på twitter) i alle kroker og former. Noen byr mer på seg selv, og tiltrekker seg oppmerksom deretter.  Media omtaler og bruker tweets som sitater på daglig basis.

Befolkningsveksten av twendiser har også resultert i TV-programmet Tweet4tweet med Jenny Skavlan. Programmet har dog lave seertall, men bidrar til en tvitifiseringen blant «folket», spesielt de unge.

Kjendisenes inntog på Twitter, vekker kikkeren i oss – og gir Ola og Kari Nordmann en enkel grunn til å engasjere seg i Twitter. Selv om de færreste «kikkerne» bidrar i særlig grad til innholdsproduksjonen og debatten.

Twender
I USA er det registrert 107 millioner twitter profiler, men aktive brukere er langt lavere med ca 30 millioner (har postet en tweet siste mnd). Den store differansen mellom tallene kan skyldes at brukere har flere Twitter-profiler, merkevarer har egne profiler og mange har sovende profilen. Derimot ser vi at nesten 10 % av USA sin befolkning er aktive på Twitter og det forventes at antallet aktive brukere vil øke i 2012.

En undersøkelse  viser at 12 % av amerikanske tenåringer i alderen 12-17 år er på Twitter, mens 10 % av de «voksne» har profil. Undersøkelsen sier ingenting om hvorfor de er på Twitter, men twendiser nevnes som en årsak. Lady Gaga har over 19 millioner followers og Justin Bieber 17 millioner followers (can you beliebe it).  Utenom Kim Kardashian og Obama, troner unge amerikanske artister på topp 10-listen. Fellesnevneren for alle disse twendisene er at alle har bred appell mot en nokså ung målgruppe.

Digitaler trender i USA er ikke alltid overførbare til nordiske forhold, selv om vi ser tendenser til en mer «folkelig» nysgjerrighet og bruk av verktøyet.

Skal Twitter få rotfeste blant de unge, blir twendisene viktige innkastere. Så hva mener dere om norske twendiser?

[Foto: Creative Commons 2.0 by petesimon]

Vi leser at prisen på hotellrom i Hellas har falt opp til 20 %. Tilsvarende meldinger kommer fra andre europeiske land i økonomisk uføre. Og det samtidig med at den norske kronen er knallsterk. Dårlig nytt for norske hoteller som fyller sommermånedene med utenlandske besøkende. Pessimismen er i ferd med å spre seg.

Min påstand er likevel at det ikke er noen grunn til å henge med hodet. Stikk det heller sammen med naboen sitt og bli enige om hvordan dere skal lykkes sammen.

Her er fem gode grunner til hvorfor:

1. Norge henvender seg til øvre middelklasse og oppover. Det er ikke de som nå står i arbeidsledighetskøene rundt om i Europa. Eliten har kanskje fått redusert sin formue, men feriebudsjettet er neppe vesentlig rammet.
2. Norge trenger bare noen promiller av det store reisemarkedet for å klare seg helt utmerket. Så det er veldig mange å ta av selv om totalmarkedet faller.
3. Norske hoteller og restauranter er relativt sett rimelige når man beveger seg opp i fire og fem stjerners kategorien. Det er triste hoteller og dårlig mat som er dyrt i Norge. De beste har prisnivåer på linje med tilsvarende i andre land i Europa.
4. Norge er i ferd med å få frem aktører som er kraftfulle nok til å løfte Norges synlighet i viktige nisjer og skape lønnsomme reiselivsprodukter. Alene og sammen med Innovasjon Norge og de lokale destinasjonsselskapene.
5. Norge har tidsånden på sin side. Folk vil ha noe mer å fortelle om når de kommer hjem enn hvor mange timer de lå på stranden. Norge kan tilby aktiviteter og opplevelser som overgår det meste.

Men ikke misforstå, sterk kronekurs og konkurrenter som dropper prisene er selvsagt en utfordring på kort sikt. Hovedproblemet er likevel a) å være tilstrekkelig synlig med gode budskap i de riktige kanalene og b) innse at kvaliteten på opplevelsen må stå i stil med prisen.

Tilstrekkelig synlig med gode budskap i riktige kanaler er selvsagt ingen liten kommunikasjonsutfordring. Og kanskje er den største utfordringen nå på kanalmiksen. Fordi det er her de store forandringene skjer. Det kommer stadig nye muligheter, samtidig som de tradisjonelle kanalene eksisterer og fungerer! Men treffer man planken, så kommer turistene.  Høy kronekurs eller ei.

En vellykket krisepakke til Hellas og en lavere kronekurs takket være inngrep fra Norges Bank ville vært gode nyheter. Men om Norges skal lykkes som turistnasjon avgjøres andre steder. Og hovedsakelig av næringen selv.

Sosiale medier har blitt applaudert for demokratisering av informasjon og som et verktøy for endring. Ved å gi alle en stemme uavhengig av politisk overbevisning, lokasjon eller statsform, kan sosiale medier føre til positive sosiale endringer. Dette var tema for flere fordrag under årets SXSWi og ble diskutert av Al Gore, Sean Parker og Biz Stone.

Al Gore og Sean Parker argumenterer i sitt foredrag for at amerikanere i større grad må benytte sosiale medier for å ta demokratiet tilbake. Gore hevder at det amerikanske demokratiet er «hacket» av bedrifter, som kjøper seg politisk makt gjennom store pengebeløp. Politikerne trenger pengene for å beholde makten og bedriftene trenger politisk innflyttelse for å sikre sin posisjon. Gore utfordrer unge teknologer til å «Occupy Democracy» og få sannheten tilbake i politikken ved å benytte sosiale medier.

På sin side hevder Sean Parker at vi er helt i startfasen av å ta i bruk den politiske makten som ligger i sosiale medier. Ved å aktivere befolkningen mener han at man kan jevne ut den økonomiske ubalansen i dagens system der penger bare er en erstatning for stemmer.

Biz Stone, en av skaperene av Twitter, er uenig i dette. Hans argument er at sosial endring ikke kommer fra blokker, men fra innholdet de kommuniserer mellom individer. Det er innholdet de kommuniserer som avslører korrupsjon og påviser politivold. Det er denne kommunikasjonen som endrer holdninger og når folk ut i gatene. Innhold og kommunikasjon fører til sosial endring.

I et kommunikasjonsperspektiv er ikke prinsippet nytt, men metodikken har endret seg. De klassiske filterne er n borte og hvem som helst kan ta ordet i det offentlig rom. Men dette er ikke bare en sak for de politske kretser. Gore, Parker og Stone sine argument handler like mye om kunders forhold til en merkevare som misfornøyde borgere i en stat. Det er derfor det er så viktig at merkevarer engasjerer seg i samfunnet og sørger for at dette blir kommunisert på korrekt måte.

Stone oppsummerte sitt fordrag med tre velformulerte refleksjoner, som vi føler det er på sin plass å gjengi her:

«Endring er ikke en teknologisk triumf, det er en triumf av menneskeheten»
Sosiale medier som Twitter, gir individer muligheten til å kommunisere i sanntid. Denne blokkens åpenheten og transparens gir friksjonsløs deling av innhold, som påvirker oss og våre liv.

«Kreativitet er en fornybar ressurs»
Godt innhold kommer fra kreativtet og kreativitet sørger for at kommunikasjon treffer. Innhold er kjernen i en velykket satsning innen sosiale medier og ved å tenke på kreativitet som en fornybar ressurs fjerner man frykten for å mislykkes og utfordringer blir morsomme.

«Det er renters rente på alturisme»
Stone hevder at ved å engasjere seg og sin bedrift i en sak, vil man skape en engasjert kultur og bidra til sosial endring. Dette er fremtiden for bedrifter, da kunder blir mer og mer bevisste på hva en bedrift bidrar med i samfunnet. En engasjert kultur påvirker alle ledd i en verdikjede og gjør at ansatte yter bedre. Men det er ikke nok å bare gjøre gode ting. Dette må også kommuniseres. Ved å ta i bruk sosiale medier for å kommunisere bedriftens alturisme, diskuteres og spres den. Vår erfaring viser at dette engasjerer kunder, ansatte og samarbeidspartnere.

Sett i sammenheng tegner disse refleksjonene et bilde av en ny form for kapitalisme. Som Lars Erik skrev i sin bloggpost – Zuckerbergs Evangelium er ikke hensikten til Facebook å tjene penger, men å lage tjenester. I følge Zuckerberg er penger bare et verktøy slik at de kan forbedre måten vi kommuniserer på.

Men dette gjelder ikke bare Facebook. De øvrige fire store supermaktene innen teknologi; Apple, Microsoft, Google og Amazon ønsker også å forbedre verden. Ektefølt engasjement og CSR er en viktig og integrert del av dette arbeidet, og har resultert i høy lønnsomhet. Stone oppsummerte dette på en god måte: «Det er nå mulig å ha det gøy, bygge en bedrift og endre verden samtidig.»

I en verden der alle har en stemme, har man også fått en endring i hvordan man ser sin rolle. Man tar den offentlige rollen som kritiker, samfunnsborger, ekspert og venn.

Privatlivets mange roller befester seg inn i arbeidslivet. Vi krever mer mening i livet. Derfor var også årets store gjengangstema under SXSW, hvordan vi kan bruke sosiale medier og den teknologiske utviklingen til å skape en bedre verden.

People first
Glem «Mobile first» – innovasjon og utvikling ledes gjennom «People first». Sitatet er hentet fra webnestoren Alan Cooper i et intervju med Robert Scoble. Cooper går videre i å beskrive hvordan de fem store aktørene innen teknologi vinner i kampen om de gode hodene, fordi de tilfører livsverdi i arbeidsoppgavene. Facebook skal gjøre verden mer sosial. Google skal organisere informasjonen i verden og gjøre den universelt tilgjengelig og nyttig.

Den hierarkiske ledelsesmodellen er i tradisjonell forstand endret. De klokeste hodene tiltrekkes ikke av lønn, heller ikke bare av utfordrende arbeidsoppgaver, men vil til syvende og sist velge arbeidsgiver på bakgrunn av hvordan de kan gjøre verden bedre for mennesker, globalt eller lokalt.

Egosystemet
Denne trenden sprer seg også til folk flest. I den overgangsfasen vi er nå, lar vi oss tiltrekke av tilbud – og vi er tilfredse med å konsumere kringkastet innhold. Sosiale medier er i ferd med å bli voksen. Vi begynner å lete etter hva vi skal gjøre når vi blir store. Vi lever i et egosystem, som Brian Solis kaller det. Men tankelederne blant oss tar et oppgjør med tenårene. Vi må kreve en høyere standard av oss selv.

Hvorfor skal vi kaste bort timevis på Facebook og Twitter om det ikke gir noen nytteverdi? Hvordan blir mitt liv bedre av å like dette, delta på denne konkurransen eller kommentere her? Vi vil lete etter «a higher purpose», og organisasjonene som bryter ut av sin egen boble og lykkes med kommunikasjonen om at de vil skape en bedre verden sammen med sine interessenter, vil bli oppnå stor suksess – også økonomisk.

Dette krever også at vi ser med nye øyne på hvordan vi som kommunikatører bygger relasjoner og kommuniserer med stakeholdere/interessenter. Vi må se vår organisasjons rolle i et samfunnsnyttig perspektiv, og som vi har lært gjennom tenårene i sosiale medier, samarbeide med andre aktører for at vi skal nå våre mål.

Ha ambisjoner om å gjøre en forskjell
Alle store bedrifter i dag har et evig jag og krav etter å vokse og bli større, og gjennom dette har de mistet fokuset på hvordan de kan utgjøre en forskjell i folks liv, sa Tim O’Reilly under SXSW.

Han fortsetter videre å argumentere for hvordan profittjaget ikke er bærekraftig på sikt, og at vi skylder våre stakeholdere å skape tjenester som tilfører folk reell nytte. De største innovasjonene vil gå gjennom utdanningssektoren og myndighetene, var O’Reillys krystallklare spådom.

Kanskje det viktigste sosiale medier har tilført oss, er nettopp evnen og viljen til å løfte blikket, tre ut av komfortbobla, og samarbeide tettere med våre interessenter? Og gjennom dette, en kollektiv bevegelse for å skape en bedre verden? Utopisk? Kanskje, men en givende standard å styre mot.

Gambit H+K arrangerer frokostseminar om sosiale medier i dag. Mer informasjon om begivenheten finner du her, men her er noen av høydepunktene på programmet:

• Facebooks siste endringer og hva de betyr for organisasjoner v/ Rolf Aaneland Ellingsen, Gambit H+K
• Hvordan skal vi forholde oss til nye tjenester på nettet, som Google+ og Pinterest? V/Arve Øverland, Gambit H+K
• De siste digitale trendene fra SxSWi-konferansen v/ Ole Emil Johnsen, Gambit H+K
• Slik jobber SAS strategisk med sosiale medier v/ Christian Kamhaug, Head of Social Media i SAS

Start livebloggen ved å klikke her!

Ganske i det stille har kommunikasjon møtt en stor milepæl denne uka: Encyclopædia Britannica, verdens største papirbaserte leksikon, bekjentgjorde at de ikke vil trykke flere utgaver på papir. Heretter skal praktverket bare foreligge digitalt.

I og for seg er det ikke noe bemerkelsesverdig. Store Norske Leksikon la ned papirutgaven i 2010 etter å ha gått med tap i årevis. Det kollektivt drevne nettleksikonet Wikipedia har vært et av verdens mest brukte oppslagsverk i mange år, og brukes av 15 prosent av verdens internettbefolkning daglig.

Men når Britannica blir heldigitalt, er det likevel en merkedag. Encyclopaedia Britannica har definert «verdens sannhet» i nesten 250 år. Nå blir sannheten heldigital.

Fra pionér til proff

For meg framstår dette som et av de endelige bevisene på at pionérfasen for digital kommunikasjon er forbi. Vi må slutte å se på internett som en lillebror, som et tillegg, som noe som kan gjøres tilfeldig og med overskuddsenergi. Nettet er blitt voksent.

Roald Amundsen og Helmer Hanssen var pionerer for sin tid - så ble også polferder institusjonalisert. Det samme skjer nå med digital kommunikasjon. Foto: Nasjonalbiblioteket/Flickr med CC-BY-2.0-lisens.

Helt uten at det forøvrig skal sammenliknes med Britannica, kom det en rapport denne uken som underbygger det samme. Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) utga en statusrapport for bruken av sosiale medier i det offentlige – hittil.

Noen av hovedkonklusjonene i rapporten er som følger:

• Bruken av sosiale medier i forvaltningen er tilfeldig og har vært avhengig av ildsjeler.
• Nesten alle mener sosiale medier vil bli viktigere de neste fem årene.
• Få virksomheter har en strategi for hvordan de skal bruke sosiale medier, men mange planlegger en mer strategisk tilnærming.
• Nesten alle mener strategi, forankring i ledelse og kompetanseheving i virksomheten er nødvendig for å bruke sosiale medier bedre.

Digital kommunikasjon handler ikke om digital kommunikasjon

Det er mye interessant i Difi-rapporten, og den fortjener å bli lest i sin helhet. Men én setning skiller seg ut som en erkjennelse av at pionértiden er forbi:

«Det har ingen hensikt å opprette en dialogkanal i sosiale medier «for syns skyld». Skinninvolvering vil kun svekke forvaltningens omdømme.»

Internett i seg selv har ingen hensikt, verken for kommunikatører eller andre yrkesgrupper. Du blir ikke en vellykket kommunikatør av å være knallgod på Facebook, og du bedrer omdømmet mye raskere ved å lage bedre produkter eller raskere distribusjon enn ved å registrere deg på Twitter. Å bruke nettet som kommunikasjonskanal er bare viktig hvis det bidrar til å nå de strategiske målene man har.

Barnesykdommene blir kurert

Som i forvaltningen har sosiale medier i kommunikasjonsbransjen hittil vært drevet av entusiaster og «early adopters». Jeg er en av dem.

Kanskje har vi periodevis vært litt i overkant entusiastiske på de dialogbaserte medienes vegne, og muligens har «alle er på Facebook, så det er klart vi må på Facebook» enkelte ganger vært brukt som argument. Med slik argumentasjon har selvsagt de store budsjettene, ledergruppediskusjonene om sosiale medier og de drastiske valgene latt vente på seg.

Men barnesykdommene forsvinner, og vi pionérer er i ferd med å bli etablerte og erfarne. Diskusjonene om sosiale mediers verdi og effekt under Social Media Days (og i mange blogger etterpå, blant annet dette gode innlegget av Jørgen Helland), tyder på det. Kravet om beviselig effekt, ROI og målbare resultater av digital kommunikasjon blir neppe færre i året som kommer.

Diskusjonen om hvorvidt sosiale medier skal eies av markedsavdelingen, kommunikasjonsavdelingen, HR-avdelingen eller en annen avdeling vil forsvinne – det hører nemlig hjemme i alle disse avdelingene, hvis det tilfeldigvis er sånn at digitale kanaler eller sosiale medier kan hjelpe dem til å nå målene sine.

Møte ved milepælen

Hvis den siste uken skal lære oss noe som helst, er det dette: Skal du henge med i kommunikasjon eller markedsføring de nærmeste årene, bør du tenke digitalt først. Digitalt er blitt storebror. Fordi det virker. Fordi kommunikasjon fortsatt er kommunikasjon, og til syvende og sist bare er et verktøy for å nå et større strategisk mål.

Eller, som Encyclopædia Britannica-ledelsen skriver på bloggen sin (!):

«A momentous event? In some ways, yes; the set is, after all, nearly a quarter of a millennium old. But in a larger sense this is just another historical data point in the evolution of human knowledge.»

Twitter, Foursquare og Gowalla slo gjennom på SXSW Interactive. Før årets festival var mange spente på hvilken tjeneste som ville bli «the next big thing».

Vi løfter nå blikket, og oppsummerer de fem viktigste trendene i sosiale medier fra de største tankelederne i verden.

Det må for øvrig sies at oppsummeringen fra SXSW er en krevende øvelse. Tilsammen har vi deltatt på rundt 40 foredrag og paneldebatter av totalt 3000 sesjoner og sitter igjen med mange inntrykk. Nye tanker trenger både å modnes og videreutvikles, men oppsummeringen vil gi innsikt i en ny retning for hvordan vi definerer og arbeider med digital kommunikasjon det neste året.

1. The point of no return
Sosiale medier har endret vår måte å kommunisere på for alltid. De seneste fem årene har hvermannsen fått en stemme i det offentlige rom. Internett, teknologi og sosiale medier har visket ut både geografiske grenser og tid som barrierer for kommunikasjon mellom organisasjoner, myndigheter og folk. Teknologiske innovasjoner har også skapt nye forventninger til rask respons, tilgjengelighet og enkelthet.

Fem år er ikke lang tid, selv om det er vanskelig å tenke seg en verden uten Facebook. Samtidig tror jeg vi befinner oss i en overgangsfase. Folks mediebruk – og -involvering – har festet seg. De fleste organisasjoner har vært nødt til å følge etter. Markedet har modnet. Nå får vi endelig tid til å løfte blikket, og se hvilken nytte vi kan få av vår nye levestandard. Vi har nådd «the point of no return», og som visjonæren Tim O’Reilly sa:

Vi må begynne å beskytte fremtiden fra fortiden, ikke fortiden fra fremtiden.

Og med denne innsikten og aksepten som utgangspunkt, faller de øvrige trendene naturlig på plass.

2. The five stacks
Science fiction-forfatter og eksentriker Bruce Sterling avslutter hvert år SxSW med å se inn i krystallkulen. I årets foredrag dro han frem Microsoft, Apple, Facebook, Amazon og Google, og hvordan de vil være de fem store blokkene (stacks) i overskuelig fremtid.

Disse aktørene er nå blitt så sterke «spillere» at de kun kan ødelegges av seg selv og sin søken etter å forandre verden på hver sin måte. Blokkene vil bli mer og mer like over tid, selv om innovasjonstakten og produktene vil variere noe på ferden.

Nye tjenester, startups og andre innovasjoner vil slukes og legges inn som en ny etasje i aktørenes høyblokk. Trenden tilsier at vi må slutte å vente på det «nye Facebook eller Twitter». Jaget etter den nye tjenesten som skal revolusjonere sosiale medier må stoppe. Når disse tjenestene kommer vil de uansett komme med innlogging via en eller flere av de fem store blokkene.

Denne spådommen er ikke så fjern som man skulle tro, vi ser allerede nå at nye tjenester som Highlight og Banjo flytter rett inn i toppen av Facebook-blokken.

3. A higher purpose
Ledelse, HR, internkommunikasjon og CSR vil handle om å bygge verdier inn i selskapet for å gjøre verden til et bedre sted.

Dette tilsynelatende hårete budskapet ble repetert av samtlige store tankeledere under SXSW. Argumentasjonen for hvorfor og hvordan sosiale medier og teknologien hadde beredet grunnen for dette, var mange. Det beviser for meg at sosiale medier er i ferd med å bli voksent.

Denne trenden vil vi ikke drøfte nærmere i denne bloggposten, men gi den plassen den fortjener i to individuelle blogginnlegg på Tankestue i løpet av de nærmeste dagene.

4. Learn to become a citizen
Den mest formidable oppgaven vi som kommunikatører får i årene som kommer, er å bygge verdier inn i å være en god samfunnsborger. Dette var kjernen i hovedbudskapet til Jennifer Pahlka, som har stiftet organisasjonen Code for America. Deres mål er å halvere markedet og omsetningen det offentlige pøser ut på utdatert teknologi og properitære løsninger.

Adopt a hydrant ble brukt som eksempel, hvor innbyggere kunne få «eie» en brannhydrant i byen. Problemet var nemlig at brannhydranter ble blokkert av biler, eller snødd inne om vinteren. Ved å la folk «eie» sin brannhydrant, fikk byen uvurderlig hjelp med for eksempel måking om vinteren. Det samme systemet ble brukt i Hawaii på tsunamistolper, som opplevde et problem ved at folk stjal batteriene fra alarmboksene.

Dette er måter sosiale medier og teknologien kommer til å endre samfunnet vi lever i på: Ved å involvere og kreve mer av oss som samfunnsborgere.

Man behøver ikke gjøre alt, men kan og bør gjøre litt. Dugnadsånden fra 50-tallet er kanskje ikke borte, men i 2012 er den definitivt svekket. Nå må bedrifter og det offentlige igjen bygge verdier inn i å være en god samfunnsborger.

Myndighetene må åpne opp for å samarbeide med bedrifter, og både be om og kreve en høyere standard og involvering av ens innbyggere. Men det må være enkelt og tilrettelagt. Her kommer kommunikasjonen, teknologien, og måten vi bruker sosiale medier på, inn.

5. We are all cyborgs
Halvt menneske. Halvt maskin. Med teknologien og sosiale medier med brukergenerert innhold, har vi all verdens kunnskap i lomma. Med mobilen og Internett har vi som mennesker fått superkrefter. Vi tenker ikke over det i hverdagen, men teknologien har blitt en del av kroppen. Kjenn bare hvordan superkreftene nappes fra kroppen, idet du oppdager at mobilen er borte. Måtte du kjenne etter mobilen din nå?

Vi er på vei inn i en tid hvor teknologien har blitt så god og stabil, at vi flytter fokuset fra funksjonalitet til nytteverdi og brukervennlighet. Dette var hovedbudskapet i forskeren Amber Case sitt foredrag om ambient intelligens. Hun snakket om usynlige knapper, som varmet opp huset ditt når du nærmet deg med bilen, og om Steve Mann som viet sju år av sitt liv til å integrere teknologien som en del av kroppen.

For eksempel spås det at vi får presentert briller med augmented reality-hinne, som for eksempel iGoggles eller Google goggles, i løpet av de neste 12 månedene. Olympus og Docomo produserte allerede i 2010 briller som henter informasjon rett fra nett ut ifra gps, laser og gyro-teknologi, og samler brukergenerert og sosial data, og legger det som et lag over det du ser på.

Vi lever i en utrolig informasjonsalder. En alder med superkrefter. Samtidig har vi nesten aldri vært så sårbare som nå.

6. Big Data
En av de største utfordringene og konfliktene de kommende årene kommer til å omhandle Big Data, eller rettere sagt hvem som skal få tilgang til Big Data og graden av sikkerhet og personvern knyttet opp til denne informasjonen.

Big Data er de enorme mengdene med aggregert informasjon som genereres i dagens digitale hverdag.

Et eksempel som ble brukt på hvilken nytte Big Data kan ha, kom fra Boston og teleoperatøren AT&T gjennom tjenesten streetbump.org. Dette er en mobilapp som registrerer og rapporterer hull i veien mens du kjører.

Tjenesten sparer byene millioner av kroner årlig gjennom at samfunnsborgere  bruker sine cyborgske verktøy (ref. pkt. 6) og gir fra seg anonymisert data til byens beste. AT&T tjener penger, og byene sparer penger, samtidig som de får bedre veier. Vinn, vinn, vinn.

Samtidig trekker trenden om automatisk aggregering av data frem en personvernsdebatt. For hva skjer om dataen ikke er så anonym, som du trodde? Hva hvis dataene stjeles? Vil vi leve i et deltakersamfunn? I så fall hvordan unngår vi at det skapes et overvåkningssamfunn? Hvor går grensen på privatliv og privatliv som kan gagne offentligheten?

Dette er kompliserte spørsmål, og som i høyeste grad allerede er på agendaen, men som mest sannsynlig vil endre karakter etterhvert som teknologien og forståelsen av hvordan denne dataen kan anvendes, blir klarere.

7. Mobile shopping
Mobil shopping og digitale lommebøker er allerede drøftet i et tidligere innlegg. Les mer om hvordan mobilen er i ferd med å endre hvordan vi shopper.

For flere betraktninger fra nordmenn som også besøkte årets SXSW kan du lese her:Fredrik Johnsen (Creuna), Sindre Holme (PR-operatørene), Thomas Olsson (Vender) og Erik Eskedal (Visma). Her finner du også vår samling av blogginnlegg fra SxSW.

Flere blogginnlegg fra SXSW følger…

Vil du vite mer, eller har du kommentarer knyttet til disse trendene, setter vi stor pris på din kommentar.

PS: har du ikke meldt deg på vårt digitale frokostmøte onsdag 21.mars ennå, gjør det i dag. Det er gratis. Meld deg på her.