Fjellvettregler for politisk medvirkning

Fjellvettregler for politisk medvirkning

Bedre sent enn aldri, sies det. Har man et ønske om å influere eller medvirke til politiske beslutninger er det nok regelen om jo før jo heller som gjelder. I mine år på Stortinget møtte jeg mange aktører som hadde skjønt hvordan de skal forholde seg til politiske prosesser. Men jeg møtte også mange som levde etter bedre sent enn aldri.

Her er noen enkle påminnelser til de som ønsker å medvirke til politiske beslutninger. Siden det stunder mot påske, har jeg basert de på noen utvalgte fjellvettregler som kan følges, og et par som definitivt ikke bør følges.

Bruk kart og kompass
Skal man medvirke i en sak, er det avgjørende å ha en oversikt over terrenget man skal begi seg ut i. Hvem er de ulike aktørene som har innflytelse på saken? Hvilke interesser har de? Hvordan nå frem til dem? Å ha en oversikt over landskapet er like viktig om man ønsker å få saken sin hørt, som når man beveger seg i fjellet.

Vis respekt for været og værmeldingene
Flere ganger opplevde jeg å møte holdningen; I Næringslivet tar vi viktige beslutninger hver dag. Vi vedtar noe og så gjør vi det. Hvorfor kan ikke dere politikere bare gjøre det! Det kan virke provoserende. Mange politiske beslutninger drøyer i tid og kunne med fordel vært gjort raskere. Samtidig avslører denne holdningen manglende forståelse for demokratiet og det politiske systemet.

Mange aktører kunne ha øvd mer innflytelse om de hadde vært dyktigere i forberedelsene og hatt større forståelse for hvordan systemet fungerer. Og det er viktig å huske på at en politiker ofte tenker hva hun eller han kan få ut av saken de blir presentert for. Hvilken verdi har dette for meg som politiker og hvilke muligheter gir saken?

Legg ikke ut på langtur uten trening
Å få gjennomslag for en sak kan være en tålmodighetsprøve og en lang ferd. Beslutninger som fattes skal veies opp mot en rekke samfunnshensyn. Prioriteringen av et veiprosjekt veies opp mot ande veiprosjekter, eller skulle det vært bygd jernbane her? Eller skulle pengene heller vært brukt på skole eller eldre? Finn de gode argumentene, plasser prosjektet ditt i en større sammenheng og jobb systematisk og målrettet. Ikke gi opp, men ta høyde for at ting kan ta tid. Vend i tide – Det er ingen skam og snu, er en regel man ikke bør følge.

Er det en sak man ønsker å medvirke til, er det lurt å komme tidlig inn i prosessene. Statsbudsjettet legges fram i oktober, men det er for sent å vente til sommeren hvis man har innspill til det. Den første regjeringskonferansen er allerede i begynnelsen av mars, den andre i august. Stortingspolitikerne til regjeringspartiene sender sine innspill til neste års budsjett allerede i februar.

Å være tidlig ute gjelder ikke bare budsjettsaker. Ta nasjonal transportplan, den behandles våren før stortingsvalget. Og komme til stortinget for å få inn et prosjekt etter at planen er lagt frem av regjeringen er ytterst vanskelig. Skal man posisjonere seg for den neste nasjonale transportplanen, må man begynne jobben nå.

Gå ikke alene
Man har en mye sterkere sak om man er flere sammen enn om man går alene. Og identifisere aktører som har sammenfallende interesser og bygge en allianse er effektivt for å få gjennomslag. Når fire vestlandsfylker med ulike lokale prioriteringer likevel samlet seg bak kravet om fergefri E39, styrket det saken. At LO, NHO med flere også var med på laget, gav alliansen en kraft det var umulig å overse. I mindre saker er dette også viktig. Å samle flere interesser bak et krav styrker gjennomslagskraften.

Grav deg ned i tide
Denne regelen bør man ikke følge. Skap oppmerksomhet om saken du ønsker å fremme. Bruk media aktivt til å få saken din på dagsorden. Det er av og til merkelig hvordan et medieoppslag kan få politikerne til å stoppe opp og lytte til innspill. Dette kan gjelde de større nasjonale sakene, men ikke minst de mindre og mer lokale sakene.

Oppmerkesomhet i media er også effektivt for å samle støtte til en sak. Stikker man hodet frem, henger andre seg gjerne på. Aktiv og strategisk bruk av sosiale medier kan også virke som en slik mobiliserende kraft på både større og mindre saker. Synlighet er stikkordet.

Det finnes mange andre gode tips. Dette er kun et lite utvalg. Det vi som jobber med kommunikasjon og samfunn stort sett gjør, er å bidra med kunnskap og innsikt som gjør det lettere for aktører å manøvrere i det politiske landskapet. Av de som ønsker å medvirke finner vi mange som vet hvordan de skal gå frem, andre er mer usikre. Jobben må gjøres selv, men det er mulig å få noen gode råd på veien. Kanskje har din kommune, bedrift eller organisasjon ressurspersoner med erfaring man kan ha nytte av i denne sammenheng? En siste fjellvettregel vil derfor være; lytt til erfarne fjellfolk.

Arbeidet med statsbudsjettet for 2015 er allerede godt i gang, så her må man kaste seg rundt om man ønske å medvirke. Neste år vil et tips være å komme i gang før vi skriver februar. Lykke til på turen!

 

Gambit H+K har ikke noe kundeforhold til prosjekter nevnt i denne bloggposten.

[Foto: Flickr | Creative commons 2.0 by Bosc d'Anjou]

Om skribenten

Gorm Kjernli er tilknyttet samfunnsavdelingen i Gambit H+K og har bakgrunn fra lokal- og rikspolitikken. Fra 2008-2013 var han stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og Akershus. Han har erfaring fra både næringskomiteen, utdanningskomiteen, og ikke minst transport- og kommunikasjonskomiteen. Gorm var medlem av kommunestyret i Ski fra 2003-2007. Han har hatt en rekke verv i AUF og Arbeiderpartiet, vært leder av AUF i Akershus og leder av Ski Arbeiderparti. Gorm har sin utdanningsbakgrunn innen Statsvitenskap.