Hvorfor er vi så hekta på sport?

Hvorfor er vi så hekta på sport?

En brasiliansk mann fikk en gang spørsmålet: «Hvordan staver dere navnet til fotballstjernen Pelé?» Svaret kom kjapt: «G-U-D.»

Toppidretten er full av lidenskap og har en egen evne til å engasjere. Den får vilt fremmede folk til å omfavne hverandre og ellers sjenerte mennesker til å rope og synge. For ikke å snakke om bedriftsledere som ber de ansatte se TV i arbeidstiden.

Vi er hekta på sport. Og nå er vi i gang igjen!

Vi har akkurat begynt på den store VM-måneden i alpint, skiskyting, ski og skøyter, med kun fem konkurransefrie dager frem til 3. mars. Bare i dag deles det ut tre VM-gull med nordmenn i hovedrollene, og vi er oppslukt. Hvorfor? Her er tre forklaringer:

1. Idretten dekker et behov for sterke, felles opplevelser
Toppidretten gir oss de intense øyeblikkene vi ikke får i hverdagen; små og store mirakler, skuffelser, glede, beundring, samhold, latter og gråt.

I en stadig mer fragmentert verden gir det oss noe å snakke om på tvers av alder, kjønn og sosial status. Toppidretten er vårt «vi». Det er ikke Petter som tar gull. Det er Norge. Det er vi.

Noen opplevelser sitter livet ut. «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?» spurte Dagbladet folk i over 15 år etter VM-stafetten i 1982. Så spennende var det!

Sport gir unike muligheter for å kommunisere fordi settingen er så samlende og emosjonelt sterk. Budskap når frem og tette bånd knyttes. Det har både sponsorene og politikerne skjønt verdien av. Kanskje ikke så rart at sterke krefter vil ha OL til Oslo i 2022?

2. Idretten forteller historier som er viktige for oss
Toppidretten viser oss hva som er mulig å få til gjennom daglige historier om perfeksjon, grensesprengning, suksess, motgang og flaks blir vi minnet om våre egne liv. Vi undrer oss: Hvilke muligheter har jeg? Hvor god kan jeg bli? Tør jeg prøve igjen etter å ha feilet?

Ved å se hva idrettsutøverne får til blir vi inspirert til å finne svarene: Den 17 år gamle twin-tip-kjøreren Tiril Christiansen faller under X-games, men prøver igjen og vinner gull mot alle odds. Hva kan andre 17-åringer lære av det?
Andre hendelser utfordrer oss moralsk: Alle er enige om at Lance Armstrong gikk for langt, men er det greit at Petter Northug løy på seg sykdom for å slippe å gå NM i 2011, slik at han kunne lade opp til VM i stedet? Er det ok å tøye grensene så lenge man lykkes? Helliger målet middelet?

Noen historier er så spesielle at de blir klassikere, slik som Kjetils Rekdals straffe mot Brasil i 1998, som gjorde at Norge vant 2-1 og ble «best i verden!». Rekdal hadde visualisert situasjonen på do før kampen og var kald i hodet sitt da det kokte i alle andres. I dag driver de fleste som vil prestere med visualisering, og VM-kampen har fått sin egen opera på Det Norske Teateret!

3. Idretten er en tydelig prestasjonsmodell for samfunnet
I Norge er det en sterk likhetstanke på skolen, men det er lov å være flink i gym. Er det tilfeldig? Neppe. Av samfunnets fem arenaer for sosial klatring – næringslivet, vitenskapen, kunsten, politikken og idretten – er det idretten som tydeligst viser frem suksess og fiasko, og hva som fører til de to.

Dette gjør at vi ser etter overføringsverdier i idretten – og finner dem. Fra toppidrett til arbeidsliv, musikk eller utdanning. Det finnes forskjeller også, bevare meg vel, men de mentale likhetene i det å ta straffespark og det som skjer på scenen, talerstolen eller under eksamen er slående.

I dag viser toppidretten hvordan kan vi å trene, øve og visualisere situasjoner på forhånd eller fokusere på arbeidsoppgavene og bruke nervøsitet positivt underveis. Mange mennesker har allerede fått glede av dette, og jeg er overbevist om at vi bare så vidt har sett begynnelsen på denne kunnskapsoverføringen.

Til slutt: Jeg tipper VM-dagene fremover vil by på hele menyen av opplevelser, historier og læring. Men husk at idrettsfokuset kan bli for sterk noen ganger. En av fire menn mener for eksempel at fotballinteressen er så sterk at det går utover forholdet til partneren. Å elske en kvinne kan som kjent være problematisk når man forguder elleve menn!

Innlegget var første gang på trykk i Aftenposten 10.02.2013.

[Foto: Flickr CC 2.0 by VisitOSLO]

Om skribenten

Anders Hall Grøterud er leder av fagområdet Sports Marketing & Sponsorships i Gambit H+K. Han har hovedfag i idrettspsykologi fra Norges idrettshøgskole og bakgrunn som landslagstrener i triathlon. Han har vært informasjonsdirektør i SATS og leder av kampen mot moms på trening. Anders har journalisterfaring fra Aftenposten, Dagbladet og VG og har skrevet boken «Sporty business» sammen med Geir Jordet. På fritiden er han lærer i ved Barratt Dues Musikkinstitutt og glad i surfski-padling.