Ikke som folk flest

Ikke som folk flest

Det er ikke lett å forstå oss nye landsmenn. I hvert fall ikke når det gjelder valg. En ting er valgdeltakelsen. En annen ting er hvem vi stemmer på. Men de fleste partier er enige om at vi er viktige.

Mange partier tar derfor i bruk ulike valgkampaktiviteter for å nå innvandrerne. Det begynte med Høyres grillfest på Ekeberg i 1999, og siden da har partiene begynt å snakke direkte med Ali Nordmann. Hvorvidt partiene lykkes med å nå frem med budskapet sitt er mer usikkert.

Valgdeltakelsen har vært, og er fortsatt, lav blant innvandrere i Norge. Ved stortingsvalget 2009 var det 160 000 personer med innvandrerbakgrunn som kunne stemme. Kun halvparten av disse brukte stemmeretten sin, sammenlignet med 76 prosent av befolkningen (SSB). Deltakelsen er til og med lavere enn hos ungdommen, hvor 57 prosent stemte ved forrige stortingsvalg.

Så hva må til for å få innvandrerne til valglokalet, og ikke minst; hva skal til for å vinne våre stemmer?

Valgdeltakelse – Stemmer de ikke?
Først av alt er det viktig å huske på at innvandrerbefolkningen består av mennesker med svært ulik bakgrunn. De har kommet til Norge fra forskjellige land, og av ulike grunner som familiegjenforening, flukt eller arbeid. Mange er til og med født i Norge, og anser seg selv like norske som etniske nordmenn. I en slik gruppe vil du naturligvis finne alle mulige politiske ståsteder, erfaringer med valg, og motivasjoner for å bruke stemmeretten.

I tillegg kom det frem i FAFO-undersøkelsen «Stemmer de ikke?» at det er stor variasjon på valgdeltakelse mellom de ulike innvandrergruppene. Og det er ikke nødvendigvis personer fra land som skårer høyt på levekårs- og integrasjonsindikatorer som sysselsetting og inntekt, som har høyest valgdeltakelse. Innvandrere fra Vietnam, for eksempel, scorer høyt på sysselsetting, men er blant gruppene med lavest deltakelse ved valg (36 %). Somalierne gjør det dårlig på levekårs- og integrasjonsindikatorene, men deltar ved stortingsvalg på linje med snittet for dem med innvandrerbakgrunn.

At valgdeltagelsen har vært lav blant oss nye landsmenn kan også skyldes den høye innvandringen de siste årene, som gjør at vi stadig får flere nye stemmeberettigede. Det betyr at nye grupper må få informasjon om valg, partiene og hvordan de kan stemme. I følge FAFO er dette også en viktig forutsetning for å få økt valgdeltakelse at politisk deltakelse oppleves som meningsfullt og relevant for innvandrere.

Stemmer til venstre, men er ikke nødvendigvis venstreorientert
Innvandrerbefolkningen skiller seg også ut når det gjelder valg av parti. I kommunestyrevalget 2007 stemte tre av fire ikke-vestlige innvandrere på Ap, SV eller Rødt. Dette kommer ikke som noe stor overraskelse, da persepsjonen av venstreorienterte partier er at de er mer ”innvandrervennlige”, sammenlignet med partiene på høyre fløy.

I følge SSB er denne venstrevridningen imidlertid i liten grad forklart av ideologisk ståsted eller sosial klassetilhørighet. Det som ifølge den rapporten ser ut til å gi utslag foran valgurnene, er graden av integrering, flyktningbakgrunn og religiøs tilhørighet, og at man dermed har en form for «gruppestemmegivning» blant disse velgerne. De opplever en felles identitet og utfordringer med andre fra samme land, og her har venstrepartiene beviselig lyktes bedre å nå flere innvandrergrupper med sitt budskap.

Man kan imidlertid spekulere i om denne formen for ”gruppestemmegivning” er mer utpreget blant førstegenerasjonsinnvandrere, som i større grad identifiserer seg med innvandrere fra samme hjemland enn med etniske nordmenn, og at andregenerasjonsinnvandrere har større sannsynlighet for å gå egne veier i forhold til sine politiske standpunkt. Hvis man ser på land som USA og England, som har hatt innvandring over en lengre periode og dermed innehar flere generasjoner av innvandrere fra samme hjemland, kan man se indikasjoner på akkurat dette.

Hvis det er tilfellet, kan man tørre å påstå at det er denne gruppen som kan være de som de borgelige partiene i større grad kan vinne over. Et eksempel er lederen for FpU, som er en andregenerasjon inder. Dersom han representerer den nye generasjonen godt integrerte innvandrere som tilsynelatende tar egne valg, kan man konkludere med følgende:

At vi innvandrere faktisk er som folk flest – svært ulike.

 

Skrevet av Vaishali Lara Kathuria og Le Hang Duong

 

Om skribenten

Le Hang er tilknyttet avdeling for samfunns-kommunikasjon. Hun har 11 års erfaring med praktisk og strategisk kommunikasjon i offentlig og frivillig sektor. Hun har jobbet tett med politisk ledelse i fire ulike departementer: Fornyelse og administrasjon, barne-, likestilling og inkludering, miljøvern og arbeid. Le Hang var prosjektleder for kommunikasjon ved etableringen av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. I Norges Fotballforbund jobbet hun med omdømme, kvinnefotball, barn og unge og idrettens samfunnsbetydning