Krangel, krenkelse og falske argumenter

Krangel, krenkelse og falske argumenter

Ondskapsfulle, slue, krenkende, løgnaktige og manipulerende – slik kan politikeres argumenter være til tider – med premisser og konklusjoner uten sammenheng, og et ektefølt ønske om å sverte.

At et argument er gyldig og formelt korrekt, betyr ikke nødvendigvis at det har gjennomslag. Ofte er både usaklige og falske argumenter effektive. Dessverre, får man vel si, skjønt den som ytrer seg slik alltid risikerer å få skyllebøtta i retur, i form av kritikk og tap av troverdighet.

Falske argumenter har gode vekstvilkår de siste ukene før valg.  De er fristende å ty til når temperaturen er høy og nervene er under press. For hvem bryr seg vel om å te seg pent når det er vinn eller forsvinn ut av regjering og storting?


Å kartlegge fiendtlig og falsk argumentasjon har vært en interesse filosofer har dyrket siden Aristoteles tid. Det finnes utallige måter å argumentere falskt på, og ferske eksempler fra valgkampen er ikke vanskelig finne.

«Vil vise fram rikingene på safari, slik bor han selv»

Liv og lære-argument (argumentum ad hominem):

 Dette er argumentasjon der et utsagn søkes tilbakevist ved å hevde at vedkommende ikke lever som han lærer. Et mye omtalt eksempel er reaksjonene Rødt-leder Bjørnar Moxnes fikk, når han inviterte til riking-safari på Oslos vestkant for å vise fram levekårsforskjellene  i hovedstaden. Slik lød ingressen i Aftenposten artikkel om saken:

«Rødt-leder Bjørnar Moxnes (31) vil busse folk på rikingsafari på Oslos vestkant. Selv bor han i en villa med anslått verdi på mer enn 15 millioner.»

Litt ut i artikkelen kommer det imidlertid fram at Moxnes og familien kun er leieboere i villaen  som foreldrene hans eier, og at de inntil nylig har bodd i en liten leilighet på Bolteløkka.

 «Nei, det er ikke jeg, det er du som er frekk!»

– Snu på flisa-argument (argumentum tu quoqe)

Dette er argumentasjonsformen der beskyldningen du får rettet mot deg sendes tilbake til avsender i knallhard retur. Et underholdende eksempel på dette – med Michael Tetzschner og Per Sandberg i hovedrollene.

Situasjonen utspiller seg på plenen foran Stortinget  i etterkant av et TV2-intevju med Tetzschner og Sandberg , henholdsvis Høyres og FrPs innvandringspolitiske talsmenn. Det hele ender i åpen krangel om hvem som er den frekkeste og hvem som ikke har gjort hjemmeleksen sin. Et framtidig regjeringssamarbeid vil nok kreve en noe mer samarbeidsvillig tone om det skal fungere.

I samme krangel benytter Sandberg seg av nok en type falsk argumentasjon – det ofte brukte flertallsargumentet: «Høyre-arrogansen har vi fått nok av, von Tetzschner», sier Sandberg. I flertallsargumentasjon tar man majoritetens standpunkt til inntekt for eget syn. Premisset er at hvis bare mange nok tror det, så er det sånn!  Men hvem er vi i dette tilfellet utenom Sandberg?  Er det det norske folk? Frps stortingsgruppe? Eller Sandberg som har tatt i bruk den kongelige flertallsformen?

 «Som å ta æren for at sola står opp»

– Personangrep (ad hominem)

Utsagnet tilhører Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høie. Det handler om Jens Stoltenbergs plan for å løfte kvaliteten i de kommunale omsorgstjenestene fram mot 2020. Høies utsagn kommuniserer at dette kun er skinn og bedrag, og at allting vil fortsette som før, underforstått – Stoltenberg er en løgner og en lurendreier. Her er selve personangrepet småelegant fordekt – men det kommuniserer likevel tydelig at Stoltenberg skryter på seg mer enn han kan levere.

Personangrep kan anta mange former, men kjennetegnes alle ved at de går på løs på motstanderens karakter og ikke saken det strides om.

«Ingen ønsker seg De Grønnes politikk, selv ikke De Grønnes velgere»

Utsagnet er hentet fra Anna Katharina Fonn Matres kommentar i Bergens Tidende 11. juli.  Overskriften lyder: «Grønn mirakeltro».

Såkalt brønnpissing er en variant av personangrepet som handler om å stemple meningsmotstandere og andre som samfunnsfiender eller noksagter. Politiske kommentatorer har til oppgave å være både analytiske og kritiske i sine utlegninger. Det er likevel ikke uvanlig å se at politiske kommentatorer bidrar med en skvett i brønnen.

Det tydelig at Matre ikke har mye til overs verken for Miljøpartiet de grønne eller deres eventuelle velgere. De nærmest devalueres som politisk parti:

«(…) Partiet fanger opp en uro for fremtiden som sitter dypt i mange, som verken SV eller Venstre har klart å kapitalisere politisk på. De Grønne er en urokråke og en vandrende dårlig samvittighet, men partiet er blottet for realisme. Kanskje er det den rollen velgerne satser på at de vil spille på Stortinget. For det kan umulig være De Grønnes politikk de ønsker seg.»

«Egoisme forkledd som frihet»

-Personangrep (argumentum ad hominem)

I Aftenposten 20.august melder samfunnsdebattant og sosialmedisiner Per Fuggeli seg på i valgkampen. Han spør: «Høyrepartienes frihet kan være egoisme forkledd i blå fløyel. Er det den blå friheten vi lengter etter?»  Fuggeli støtter den rødgrønne regjeringen og skyter med skarpt på høyresidens kjernebegrep: Individets frihet. Han tar utgangspunkt i høyre og venstresidens respektive frihetsbegrep, og kobler det tett til en moralsk dikotomi mellom høyresidens egoisme og venstresiden som opphav for all velferd og fellesskapspolitikk. Et valg mellom det onde og det gode, om du vil. Dette ble oppfattet som et karakterangrep og som en stempling av alle høyrepolitikere som hjerterå egoister og som generelle motstandere velferdsordninger. Utspillet opprørte mange, og reaksjonene kom bl.a. fra den profilerte Høyre- politikeren Astrid Nøkleby Heiberg med svarinnlegg i VG et par dager seinere, og på lederplass i Aftenposten, der redaktør Harald Stanghelle karakteriserer Fuggeli som «velferdspopulist».

Siv Jensen og «velferdsflyktningene»

-Trusselargument (argumentum ad baculum):

I NRKs valgsending mandag 26. august advarte Frps Siv Jensen mot regjeringens ikke bærekraftige innvandringspolitikk. Hun mer enn antydet at Stoltenbergs «liberale» innvandringspolitikk ville gå utover syke og gamle nordmenn i framtiden.

I den opphetede diskusjonen dukket det også opp en neologisme, eller nyord om du vil, som må sies å ha dårlig forankring i virkeligheten. Hun er bekymret for alle «velferdsflyktningene» som kommer til landet. Flyktninger kjennetegnes vanligvis ved at de flykter fra politisk forfølgelse eller krig, og at situasjonen er høyst ufrivillig. Uttrykket «velferdsflykting» ble bevisst brukt for å mistenkeliggjøre og skape frykt i opinionen.

«NRK har en bevisst strategi om å sverte Høyre!»

– Offerargument (argumentum ad misericordiam)

For et par uker siden hadde NRK skoledebatt der Sveriges omfattende privatisering av skoler var ett av temaene. I studio var Erna Solberg og Kristin Halvorsen, som står hardt mot hverandre i denne saken. Samtidig, på twitter, haglet det meldinger fra Høyre-mann og Ernas ektefelle, Sindre Finnes. NRK presset Solberg på konsekvensene av Høyres skolepolitikk, og da så ektemannen rødt. NRK var ifølge Finnes konspiratorisk, og programleder Ingunn Solheim burde søke permisjon. Finnes utdypet til og med sine synspunkt i et «intervju» (senere trukket) med NRK. Sitatene under er hentet fra artikkelen i Aftenposten:

Jeg vet hvem som sitter og koker sammen slikt. Det tror jeg alle vet, så det slipper jeg å si, sier Finnes, som har hatt flere verv i Høyre og til daglig er fagsjef i Norsk Industri.»

- Valgkampen har NRK forberedt seg på i lang tid. Dette ser ut som en bevisst strategi om å sverte Høyre. Det har vi sett flere eksempler på i denne og forrige uke. Hvorfor stiller ikke NRK kritiske spørsmål til regjeringen som har styrt i åtte år, fortsatte Finnes, som like etter intervjuet ringte tilbake og ønsket å trekke alle sine uttalelser.

Offerargumentasjon er en velprøvd taktikk i norsk politikk, selv om det sjelden er ektefellen som forsvarer offeret. Frps Carl I Hagen har i alle år hatt stor suksess med å ikle seg offerrollen, og mange prøver med ulikt hell og kopiere hans eminente offertalent.

Dette var bare noen eksempler på det som i retorikken kan kalles falsk eller tvilsom argumentasjon –(på fagspråket fallasier). Hør nøye etter neste gang du overværer en politisk debatt. Så lenge middelet helliger målet om en frisk debatt, tåler vi kanskje litt «falsk krydder.»  Men det er greit å kunne skille skitt fra kanel og safran fra gurkemeie.

[Foto: Screenshot/Fakimile fra TV2]

Om skribenten

Ulrikke er ansatt som rådgiver i avdeling for samfunnskommunikasjon. Hun kommer fra stillingen som taleskriver og seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Der har hun de siste fem årene jobbet tett med tre ulike statsråder. Hun kjenner kunnskapssektoren og norsk kunnskapspolitikk godt gjennom sitt arbeid med taler, budskapsutvikling og mediestrategi i departementet. Ulrikke er spesialist i retorikk, med hovedfag i medievitenskap fra Universitetet i Oslo.