Kunsten å bygge en bydel

Kunsten å bygge en bydel

- Hvordan gi identitet og fylle de mange nye byrom som vokser frem?

Oslo vokser i rekordfart og vil snart overskride en million innbyggere. På alle kanter av byen gjøres tidligere industri- og havneområder om til nye bydeler for å møte  behov som en voksende by trenger til boliger, næringslokaler og nye byrom. Fra Fornebu, til Tjuvholmen og Løren skal butikklokaler og restauranter etableres, leiligheter fylles og nabolag skapes. Nye byrom betyr at nye historier skal skrives og identiteter formes.

Roma var ikke bygget på en dag. Når et nytt område etableres må det bygges et bilde i folk bevissthet, og ofte skal dette appellere til en bred og sammensatt målgruppe. Det er derfor naturlig å tenke på merkevarebygging i kombinasjon med destinasjonsbygging når vi snakker om byutvikling. Dette må starte lenge før salgsstart og slutter ikke når alle boligene er solgt. Merkevarebyggende aktiviteter kan bidra til å definere et område, og øke attraktiviteten på sikt.

Japansk inspirasjon
Ingen har kanskje greid dette bedre enn den japanske entreprenøren og byutvikleren Mori Buildings som har i løpet av de siste 30 år har satt nye standarder for byutvikling i Asia. Den visjonære Minoru Mori ledet selskapet frem til sin død i år og står bak noen av de mest omfattende regenereringsprosjektene i Tokyo i nyere tid.

Ingen steder kommer dette mer tydelig frem enn i den nye bydelen Roppongi Hills . Området på 110 mål, bestående av 800 leiligheter, kjøpesenter, museer, barnehage, skole, kino, parker, hotell, og næringseiendom,  stod ferdig i 2003 og har blitt en av Tokyos mest besøkende og levende bydeler. Mori Buildings greide noe som kan ta flere generasjoner å skape: et levende nytt nabolag midt i sentrum.

Til tross for at Tokyo er fjernt fra Oslo er det et par punkter som bør være til inspirasjon for utbyggingen av våre voksende byer.

Involvering
Når nye bygg skal opp, må tidligere bygg ofte ned. Fra starten forstod Mori viktigheten av å involvere lokalbefolkningen som ble berørt av utviklingen.  Samarbeid med lokale politikere for å sikre gode tilfartsårer var sentralt. Mange utviklingsprosjekter strander eller går i stå fordi man ikke har hatt en god nok dialog med politikerne i forkant og underveis i prosessen. Roppongi Hills hadde aldri stått som det står i dag uten en nær kommunikasjon og dialog med de offentlige aktørene, så vel som nabolaget og næringslivet.

Med dette som grunnlag ble Roppongi Hills bygget som en lunge i Tokyo som er åpen for alle, til tross for sitt eksklusive preg.  Dette har resultert i en arkitektur og planløsning som bygger lag i høyden og i dybden for å gi tumleplass på bakken. Det er satt av generøst med plass til parker, brede gater og lekeplasser, benker og bord, som kan brukes fritt. Gågater er hevet over bilveier og halvparten av arealet er satt av til grønt- og friområder.

Dette er Moris visjon om grønne vertikale byer som gir mulighet for et komprimert bo, leve, jobbsamfunn som skal redusere pendling og utslipp til transport. Sikkerhetsvakter og vaskepatruljer gjør også området trygt og rent. De inkluderende friområdene har vært sentral i selskapets måte å posisjonere og trekke til seg folk i alle aldersgrupper til området.

Samhørighet
Vel så viktig i utbyggingen av nye bydeler er å skape rom for samhørighet og tilhørighet. Samhørighet skaper historier og tilhørighet og gjør et område om til et nabolag.

Mori har greid å skape en tilhørighet og identitet blant de som bor og jobber i bydelen gjennom å ta initiativ til et mylder av felles aktiviteter. Fra å samle beboere og næringslivet til månedlig søppelpatruljer, til å arrangere gratis utendørsgym i svale august morgener, til skolebarnas innhøsting av ris på en av bydelens grønne tak. Tidlig lørdag morgen gjøres også en av plassene mellom de eksklusive butikkene om til marked for bønder som får muligheten til selge sine grønnsaker til nabolaget før turistene inntar området. 

Identitet
Byene er stedene i oss selv sier Jan Erik Vold.  De mest levelige bydeler har ofte en sterk identitet og karakter.  Hva skal være unikt med området? Hvilke typer mennesker ønsker man å tiltrekke seg?

Roppongi Hills har gjennom aktiviteter og tilbud fra starten posisjonert seg som Tokyos nye grønne hjerte med kunst og kultur i sentrum. Dette har de klart gjennom å lage en arena for et mylder av aktiviteter som trekker til seg folk, til alle årets og døgnets tider.

Med slagordet «Artelligent City» tennes hovedgaten med spektakulære julelys tidlig i november, tradisjonelle festivaler fyller gatene med musikk i august og gågaten gjøres om til et tysk tradisjonelt julemarked i desember. Dette kommuniseres aktivt gjennom bydelens egen hjemmeside og samarbeid mellom de forskjellige institusjoner og næringsliv i området. Det legges opp til at det alltid skal være noe som skjer og mange aktivitetene repeteres årlig og har allerede skapt tradisjoner etter bare noen år.

Roppongi Hills har tydeligvis funnet noen ingredienser som gir grobunn for fremveksten av et nytt, godt og levende nabolag. Det er sikkert mange andre spennende store og små byutviklingsprosjekter rundt om i verden som har greid å bygge opp en særegenhet og identitet på relativ kort tid. Del gjerne, hvis du kjenner til noen!

[Foto: Hilde Haugen Kallevig]

Om skribenten

Hilde er tilknyttet avdelingen for selskapskommunikasjon, med fokus på olje & gass, eiendom & boligutvikling og energi & teknologi. Hun jobber spesielt med employer branding og selskapsprofilering i disse sektorene. Hun har erfaring fra Burson-Marstellers kontorer i London og Tokyo, med tilsvarende arbeidsområder, samt bakgrunn som frilanskorrespondent i Japan for norske aviser og tidsskrifter. Hilde har en Cand. Mag. med mellomfag i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo og Master i media og kommunikasjon fra University of London, Goldsmiths College.

  • Boerrem

    Som du er inne på, så er Roppongi Hills bilfritt (ihvertfall på nivå 2). Et trygt bilfritt miljø, parken Mori Garden, lekeområdet Robot Park, samt flere familievennlige restauranter og arrangemanger gjør at området attraktivt for familier – både som bosted, men også som helge-destinasjon for Tokyo-boere flest.

    I et så stort urbant område som Tokyo (forstsatt verdens tettest befolkede byområde), er det et klart behov for lunger som ligger sentralt. Det er fristende, men til tider svært tidkrevende å komme seg ut av av byen.

    Roppongi Hills har nok rom til at man føler seg «utenfor» byen, men ligger så sentralt at man når dit enkelt. Mitsui Fudosans «Tokyo Midtown» ligger jo ikke langt unna, og bygger på et liknende konsept. Jeg regner med at slike komplekser vil prege byutviklingen i store og vidstrakte urbane områder globalt.

    Som beboer på 4. året er jeg selvfølgelig innhabil – men jeg må innrømme at jeg mange helger er ganske fornøyd med det tilbudet jeg finner i nærområdet, og at jeg ikke beveger meg lenger enn jeg kan gå og er fornøyd med det – noe må de ha gjort riktig.