Kunsten å si unnskyld

Kunsten å si unnskyld

Natt til fredag sendes Oprah-intervjuet alle snakker om: Vil Lance Armstrong innrømme dopingmisbruk? Og vil han i så fall komme fra det på en anstendig måte?

Intervjuet ble gjort på et hotell i går, og lekkasjene er allerede i full gang. De indikerer at Armstrong vil innrømme at han tok prestasjonsfremmende midler under sin sykkelkarriere, blant annet i forbindelse med sine syv triumfer i Tour de France.

Hvis dette stemmer vil det være en lettelse for mange og en mulighet for både Armstrong og sykkelsporten til å komme videre. Samtidig vil en innrømmelse innebære at Armstrong har løyet, sveket og skuffet en hel sykkelverden. Det krever en ordentlig unnskyldning. Minst.

Vil Armstrong gi oss dette? Er han i stand til det? Og hvis unnskyldningen kommer, vil vi tro ham?

Unnskyld
Retorikeren Jon Risdal har i sin bok ”Unnskyld!” tatt for seg den offentlige unnskyldningen, og basert på rådene herfra er det særlig fem punkter Lance Armstrong må levere oppriktig på om vi skal tro på en unnskyldning fra ham:

  1. Først må han og intervjuer (altså Oprah Winfrey) bli enige om hva som faktisk har skjedd. De må etablere en felles forståelse av historien slik at det ikke er noe uavklart.
  2. Armstrong må vise at han virkelig angrer på det som har skjedd, og han må gjøre det på en måte så vi tror på ham.
  3. Han må selv ta på seg ansvaret, ikke skylde på andre.
  4. Han må love bot og bedring, og ordene hans må følges av handling som viser at han mener alvor.
  5. Han må forsikre om at noe slikt ikke skal skje igjen. Han er jo fremdeles en utøver på høyt nivå i både sykling og triathlon.

Det er mange muligheter til å gjøre seg bort på veien til punkt fem, og jeg må innrømme at jeg tviler på om Lance virkelig føler den angeren og skammen over det han har gjort som mange trenger å se for å tilgi ham.

Marion Jones og Tiger Woods
Historien er full av eksempler, der man iscenesetter en unnskyldning og ender med en motvillig beklagelse og gjør vondt verre ved å skuffe sitt publikum. Det tror jeg ikke Lance Armstrong tar sjansen på å gjøre, fordi dette trolig er den eneste sjansen han har.

Derimot er jeg spent på om han mener at han har gjort noe galt, og at han er i stand til å vise oss dette.

Da Marion Jones innrømmet sitt dopingsmisbruk var det liten tvil om at hun skammet, seg og angret og hadde et oppriktig ønske om å be om unnskyldning til alle som hadde sett opp til henne.

Motsatsen er Tiger Woods da han skulle be om unnskyldning for sine sidesprang. Innholdsmessig var det ikke så galt det han sa, men ingenting ved måten han leste opp budskapet på vitnet om at den tilsynelatende angeren var ektefølt. Ingen trodde på ham.

Oprah-intervjuet med Lance Armstrong sendes i redigert versjon på amerikansk TV natt til fredag 18. januar. Hva som bor i Lance Armstrong er ikke godt i si. Men spennende blir det.

Flere av momentene i blogginnlegget er gjengitt i dagens artikkel i Aftenposten.

[Foto: Flickr Creative Commons 2.0 by SibleyHunter]

Om skribenten

Anders Hall Grøterud er leder av fagområdet Sports Marketing & Sponsorships i Gambit H+K. Han har hovedfag i idrettspsykologi fra Norges idrettshøgskole og bakgrunn som landslagstrener i triathlon. Han har vært informasjonsdirektør i SATS og leder av kampen mot moms på trening. Anders har journalisterfaring fra Aftenposten, Dagbladet og VG og har skrevet boken «Sporty business» sammen med Geir Jordet. På fritiden er han lærer i ved Barratt Dues Musikkinstitutt og glad i surfski-padling.