Mot historisk samling (litt) til høyre

Mot historisk samling (litt) til høyre

Under 100 timer før valget skal det et jordskjelv til for at landets neste statsminister ikke er fra Bergen, og at Siv Jensen får svart bil med sjåfør. Erna Solberg har nå muligheten til å bli historisk om hun også klarer å få med Venstre og KrF.


Målingene gjennom valgkampen viser en komfortabel ledelse til opposisjonen. Selv om Arbeiderpartiet kan finne trøst i enkeltstående målinger har tre uker med valgkamp ikke maktet å styrke oppslutningen for det rødgrønne prosjektet nevneverdig. Dette gjelder spesielt for SV som står i fare for å bli fullstendig radert ut av norsk politikk for de neste fire årene. Se også «kampen mot sperregrensen» som Tankestue publiserte i august.

Erna samler
Hvis resultatet nå skulle bli slik alle spår, vil det bli opp til Erna Solberg å forhandle frem en ny regjering. Etter nederlaget for fire år siden har det vært en klar erkjennelse hos de borgerlige partiene om at man var nødt til å stå samlet mot regjeringen i valget. De har sammen arbeidet målrettet med å bygge gjensidig tillit og skape felles politikk gjennom arbeidet på Stortinget. Valgkampen har vist at man i stor grad har lykkes med dette arbeidet, selv om man er lagt unna den enigheten som de rødgrønne kunne presentere før de vant valget for første gang i 2005.

Forholdet mellom Høyre, KrF og Venstre har lenge vært avklart, og både Hareide og Solberg har erfaring som regjeringskollegaer under Bondevik. Ernas nye Høyre med klar sentrum/høyre-profil har også gjort forholdet til sentrum betydelig enklere.  Det nye i årets valgkamp er imidlertid at Frp er blitt akseptert som en realistisk samarbeidspartner.

Fremskritt for FrP
Med Ketil Solvik Olsen har Frp strømlinjeformet partiets økonomiske politikk, og skapt et fundament som gjør samarbeid med Høyre mulig. Kulturelt har også partiene nærmet seg. Den tidligere høyrearrogansen som fikk FrP-ere til å se mørkeblått, er tonet ned, samtidig som FrP-populistene primært har fått lov til å utfolde seg i interne utvalg og «reality-show». I en slik situasjon blir debatten mellom Per Sandberg og Michael Tetzschner mer et kuriøst innslag i valgkampen enn et reelt problem for partiene.

Forholdet mellom Frp og mellompartiene har også blitt bedret de siste årene, men det er likevel mer problematisk. Dette har sammenheng med rent politiske forskjeller, men like mye partienes behov for å distansere seg fra hverandre rent taktisk. Venstre og KrF viktigste posisjonering i valgkampen er at de nettopp vil være en motvekt til FrP ved et borgerlig flertall. Tilsvarende har FrP posisjonert seg som motvekten til sentrum gjennom å være en garantist på områder som lavere avgifter, strengere innvandringspolitikk og økte bevillinger til vei. Dette bidrar til å mobilisere velgere både til Frp og sentrum. Samtidig er både tonen og personkjemien mellom Frp og de borgerlige sentrumspartiene på historisk godt nivå. Et borgerlig samarbeidshavari på tampen av valgkampen er det derfor ingen som nå tror på.

Det er usannsynlig at man denne gangen vil få en regjering som ikke inkluderer FrP. Man skulle tro at SVs totalhavari skulle ha skremt fløypartier i all evighet fra å delta i en regjering. Imidlertid har FrP har gjennom de siste åtte årene bygget opp en retorikk om at man ikke vil støtte en regjering man selv ikke er med i. Partiets velgere forventes nå at man skal bli tatt på alvor, og Frp har ryddet i organisasjonen og utdannet de tillitsvalgte for en fremtid i posisjon. Dette er en selvforsterkende prosess som Siv Jensen er nødt til å følge i mål. En god innspurt i valgkampen for Frp vil også gi et godt mandat fra velgerne for denne linjen.

Vil strekke seg langt
Selv om Høyre har åpnet for at man kan styre alene, vil en parlamentarisk situasjon med et dypt såret FrP i opposisjon være mildt sagt krevende. Åtte år i skyggenes dal under en rødgrønn flertallsregjering har gjort at spesielt Venstre, men også KrF er villige til å strekke seg langt for å komme i posisjon.

De borgerlige partiene har også en relativt ung ledelse som nå ser muligheten til å bygge en langsiktig plattform mot de rødgrønne. Blant strategene hos de borgerlige har man nå allerede fokus på 2017 ,og da er sjelen til KrF avgjørende. Dette gjør at alt nå ligger til rette for en historisk samling på borgerlig side.

Jens har blitt historisk ved at han klarte å skape en flertallsregjering som har holdt i minst åtte år. Norsk politikk vil aldri bli det samme hvis Erna skulle klare tilsvarende på borgerlig side. Det blir tøffe forhandlinger og harde tak, men kun dager før valget er en borgerlig flertallsregjering mer sannsynlig enn noensinne.

 

[Foto: Creative commons 2.0 by Naturvernforbundet]

Om skribenten

Jan kom til Gambit H&K i 1995 og er i dag leder for avdelingen for samfunnskommunikasjon. Han har bakgrunn som informasjonssjef i Vin- og brennevinleverandørenes forening, sentralstyre-medlem i Fremskrittspartiets Ungdom, nestleder i bransjeforeningen Norske Informasjonsrådgivere og i Norges Konservative Studentforbund, samt flere styreverv ved Universitetet i Bergen.