NÅR FORBRUKERMEDIENE RINGER

24/05/2017 |  by  |  PR-trender

Av Steffen Fjærvik
Det er helt normalt at pulsen går opp litt når det ringer noen fra forbrukermedier som TV 2 Hjelper Deg eller Forbrukerinspektørene. Men det er ingen grunn til panikk.

Tirsdag 23. mai arrangerte Gambit H+K et frokostseminar om forbrukerjournalstikk. TV 2 Hjelper deg var sporty nok til å stille med sin redaksjonssjef, Erik Molland. Andre innledere var kommunikasjonssjef i McDonald’s, Erik Lødding og advokat Carl Bore fra Advokatfirmaet Dalan. Etter et kort innlegg fra disse tre var det en paneldiskusjon, der også Gambit H+Ks seniorrådgiver Simen Johannessen deltok.

Flere av replikkene handlet naturlig nok om TV 2 Hjelper deg, og Johannessen karakteriserte TV2 Hjelper Degs konfrontasjonsintervjuer som noe gammeldagse. Spesielt trakk han fram endeløse intervjuer som har som mål å få intervjuobjektet til å si noe uoverveid.

- Det gjelder å ha tålmodighet, sa Johannessen.

Erik Molland (TV 2 Hjelper Deg) bedyret at det ikke er noe poeng for dem å ha lange intervjuer, men at de krever svar på sine spørsmål når de representerer vanlige folk.

I Gambit H+K har vi en gylden regel, og det er at du som intervjuobjekt alltid har litt bedre tid enn du tror. I 99 prosent av tilfellene vil ikke journalisten mukke om du ber om en halvtime før du stiller til intervju. Den halvtimen bør du bruke godt. Her er punkt du bør tenke over:

- Hva slags rolle har jeg her?

- Hva er mitt hovedbudskap?

- Hvilke støttebudskap har jeg?

- Kan jeg formulere dette på en måte som er fyndig eller spisst så det lettere blir sitert?

- Hva sier mine konkurrenter? Hva er motargumentene?

Ved hjelp godt arbeid på den halvtimen, står du ganske godt rustet til intervjuet. Og for å være litt kynisk – det er ikke sikkert det er i din interesse å flittig besvare alle spørsmålene. Det som er din primære interesse er å levere det budskapet du har bestemt deg for. Som Henry Kissinger engang sa: – What questions do you have for my answers?

Så hva er et godt budskap? Noe er nevnt, altså å spissformulere seg (dersom det er i din interesse) med det engelskmennene kaller en «soundbite». Det er et utsagn som står for seg selv og klokker inn på 15-20 sekunder, ypperlig for en standard TV-reportasje. Og spissing er et typisk trekk ved moderne journalistikk. I tillegg er mediene opptatt av polarisering, det betyr at du som intervjuobjekt må posisjonere deg. Det er her du har Vær Varsom-plakaten på din side. Vær Varsom-plakaten pålegger nemlig redaksjonene å «gjøre premissene klare i intervjusituasjoner». Hvem som er medvirkende i en reportasje er i høyeste grad et premiss for intervjuet, og du kan lese mye ut fra det. Så altså – spill på lag med moderne medier når de polariserer.

Forenkling er også en del av det du selv kan sørge for. Sjelden kommer du over en journalist som er ekspert på et fag, og det er ingen grunn til å gjøre vannet mer grumsete ved å komme til intervjuet med spesialistspråk. Bruk bryst-norsk, som Bjørnson sa.

Det fjerde tiltaket du kan sette inn selv er å konkretisere og personifisere. Journalist er ikke svevende ord på en abstrakt sky – det handler om mennesker. I noen tilfeller er det ikke i din interesse å personifisere det (det handler ikke om meg!) men du vil alltid stille bedre forberedt hvis du kan være konkret. Tid og sted og hvem og hva og jeg hadde nær sagt lukt og smak.

Mer om hvordan du håndterer pressen står å lese i Gambit H+Ks «Håndbok i mediehåndtering, som du kan få til sendt ved å sende oss en mail. (mailto:post@gambit.no)