Oslo 2022 - har vi råd til å la være?

Oslo 2022 – har vi råd til å la være?

Noen sier at det blir altfor dyrt å arrangere Oslo-OL i 2022. Jeg kan ikke skjønne vi har råd til å la være.

Hvor mange sjanser får en liten nasjon til å vise verden hvem man er og hva man kan? Til å samle seg bak et felles løft? Til å skape unike opplevelser som varer livet ut?

Vinter-OL og Paralympics innebærer en oppmerksomhet på arrangørlandet som er helt unik. Man får verdens øyne rettet mot seg i nesten en måned (16 pluss 10 dager) og flere av arrangementene har ekstremt høye seertall. Bare åpningsseremonien i London 2012 ble fulgt av en milliard mennesker, mens 3,5 milliard så noe av vinterlekene i Vancouver 2010.

Med reklamefrie arenaer og fokus på vertskapsbyen og landets kultur finnes det neppe en bedre mulighet til å vise verden hva Norge er i dag, hvor vi kommer fra og ikke minst hva vi kan levere, prestere og by på. Men det forutsetter at muligheten gripes.

«I’m so proud»
London 2012 gjorde det i fjor sommer: Allerede på åpningsseremonien ble vi forført av Danny Boyles eksentriske anslag av engelsk attitude, historie og kultur, og lekene ble senere en oppvisning i nasjonalt engasjement, godt hjulpet tidenes britiske medaljesanking og den beste oppslutningen om Paralympics noensinne.

I fjor sommer hadde jeg gleden av å følge mine kollegaer i Hill+Knowlton og deres arbeid med London-lekene gjennom fire dager. Noe av det som fascinerte meg var entusiasmen blant de 70.000 frivillige. De smilte, så deg på lang avstand, tilbød seg å hjelpe og var overalt i bybildet med uniformene sine. En av dem var Charles (i midten på bildet), en uføretrygdet 60-åring med dårlig råd og litt for mye tid. Nå stod han stolt utenfor Victoria Station i sin London 2012 uniform og ga råd til turister som meg, om raskeste vei til OL-parken i Stratford, kjøp av billetter og dagens beste kaffe. «I am so proud» sa han.

Alle må med
I London-organisasjonen søkte man aktivt etter folk ikke hadde en jobb fra før og nådde en andel på hele 39 prosent. Man lyktes med å inkludere alle aldergrupper, samfunnslag og minoriteter i ulike deler av landet. OL ble et felles prosjekt, og fire måneder etter lekene mente 78 prosent av den engelske befolkningen at OL i London 2012 var verdt pengene.

I London var det et premiss at alle skulle med. Det kan Oslo 2022 lære av, men fra søknadsarbeidet savner jeg konkrete løsninger for hvordan OL skal bli et nasjonalt prosjekt. Hva med å la kontrakter om OL-oppdrag fordeles på bedrifter i hele landet, rekruttere frivillige etter kvoter fra fylkene, ta opp utøvere fra ulike landsdeler i talentprogrammene, og la Fakkelstafetten gå gjennom hele landet med nominering av lokale helter som får løpe etappene i sin egen landsdel? Skal flere folk til å se mulighetene, må de vises frem.

Arrangører av nyere tid, har vist oss at det går an å få mer ut av oppbyggingen og forberedelsene til lekene enn tidligere, og at det blir stående igjen mye av varig verdi etterpå. Det kan være en bydel som ble løftet, idrettsanlegg som ble bygd, veier som ble ferdig før tiden eller idrettsaktiviteter for ungene som endelig kom i gang. Men fremfor alt sitter folket igjen med en sterk felles opplevelse, en fornyet nasjonal identitet og nye helter å bli inspirert av i mange år fremover.

Kostbart
Å sette en verdi eller en pris på slike ting er vanskelig, og i sammenligningen med andre behov som vann i svømmebassenget eller flere enerom på sykehjemmet, vil et vinter-OL som oftest komme tapende ut om vi blir tvunget til å regne på det.

Men å arrangere et OL betyr ikke å si nei til velferd, men om å si ja til noe annet som er viktig, og der sjansen kanskje bare kommer en gang per generasjon.

Vi vet ikke hvordan verden ser ut i 2022. Hvordan det står til med den kollektive selvtilliten. Arbeidsledigheten. Eller merkevaren Norge. Kanskje vil vi nettopp trenge at OL for å få fart på nasjonen igjen? Da kan vi komme til å angre på at vi ikke grep muligheten. Eller følte forpliktelsen til å bidra.

Som ledende vintersportnasjon liker vi å delta i, se på og vinne medaljer i andre lands OL. I 2022 er det mye som taler for at det er vår tur til å tilby vertskapet.

Det er ikke bare en moralsk forpliktelse vi burde innfri, men også en fantastisk mulighet til å samle nasjonen ved å arrangere OL på vår norske måte. Javisst koster det litt, men det kan også være kostbart å la være.

 

Dette innlegget ble første gang publisert i Aftenposten 12.mai 2013.

Foto: Gambit H+K var representert under Sommer-OL i London i 2012. Her fotografert med en av de 70.000 frivillige i byen. F.v. Marius Myhrvold, Tina Bergaard, Charles (frivillig), Anders Hall Grøterud.

MERK: Innholdet i denne artikkelen står for forfatterens regning og er IKKE betalt for. Forfatteren har i lengre tid vært tydelig på sine meninger om OL-saken, blant annet på Gambits frokostmøte 26. april 2012, da OL-søknader stod på dagsorden.

For ordens skyld gjør vi likevel oppmerksom på at Gambit Hill+Knowlton tidligere har bistått Lillehammer-regionen i forbindelse søknaden for Oslo 2022, og nå bistår JO22. Vårt søsterselskap Hill+Knowlton bistod London 2012 med søknadsprosessen og kommunikasjonsoppgaver i perioden 2005-2012.

Om skribenten

Anders Hall Grøterud er leder av fagområdet Sports Marketing & Sponsorships i Gambit H+K. Han har hovedfag i idrettspsykologi fra Norges idrettshøgskole og bakgrunn som landslagstrener i triathlon. Han har vært informasjonsdirektør i SATS og leder av kampen mot moms på trening. Anders har journalisterfaring fra Aftenposten, Dagbladet og VG og har skrevet boken «Sporty business» sammen med Geir Jordet. På fritiden er han lærer i ved Barratt Dues Musikkinstitutt og glad i surfski-padling.

  • Heming Leira

    Jeg har hørt mange argumenter for at en nasjon bør arrangere et OL, men at vi som nasjon skal være moralsk forpliktet til å arrangere et OL er det drøyeste jeg har hørt!! DEN får du jaggu prøve å forklare.

    • http://twitter.com/groterud Anders Hall Grøterud

      Takk for kommentar Heming. Skal man bli invitert hjem til folk, må man av og til invitere selv også. Som ledende vinteridrettsnasjon som også er opptatt av OL og liker å delta og vinne medaljer i andre lands OL mener jeg derfor det er rimelig at vi også arrangerer vinterlekene av og til , og at vi burde føle en forpliktelse til å gjøre det. Ser du poenget?
      Hvor ofte man bør stille som arrangør har jeg ikke noe svar på, men som entusiast synes jeg vi burde gripe sjansen når den byr seg, og mye taler for at den kan by seg nå, og at det kan bli lenge til neste gang.

      • Heming Leira

        Nei jeg ser ikke det poenget. VM i forskjellige idretter, DET er naturlig for å kåre hvem som er best i verden. KM, NM, EM og VM. Naturlig. OL er ikke det.

        Hva er det viktige med idretten? At noen OL-pamper som vasser i penger uten å tilføre idretten noe, og noen andre få kan nyte godt av hele greia pluss et tresifra antall utøvere skal få enda et mesterskap å kose seg med for 30 – 100 milliarder kroner.

        Eller at folkehelsa tas vare på ved å bygge anlegg som folk flest kan bruke til å drive idrett og at det i tider hvor vi er iferd med å bli feitere og feitere tas gode grep med å få fysisk fostring inn i skolen, og f.eks. bygge solide sykkelveier. I København bruker 30% av danskene sykkel til jobben. Det er SLIKE ting vi kunne trenge å bruke 30 -100 milliarder til.

        Moralsk forpliktelse å arrangere OL?????

      • http://twitter.com/groterud Anders Hall Grøterud

        Med det premisset, at OL er tull, så forstår jeg at du er i mot og at du ikke ser poenget. Som nasjon opptrer imidlertid Norge som at man mener OL er viktig, og da burde vi ta vår det av byrden med å arrangere, ellers synes jeg vi burde droppe å delta. Noe annet er etter min mening umoralsk.

        Ut i fra mesterskapslogikken følger jeg deg, men ikke ut i fra tradisjon. OL er tradisjon og har et forsprang i opplevd viktighet i de fleste idretter (dog ikke alle).

        Folkehelse er kanskje den viktigste utfordringen fremover, og satt opp i mot dette, vil de fleste bevilgninger tape (med unntak av helsereparasjon som alltid slår ut det forebyggende arbeidet). Samtidig handler OL like mye om å si ja til noe som også er viktig, like mye som å si nei til noe annet. Når operaen kom på plass, sa man ja til den (og nei til noe annet viktig), men den er et brukbart eksempel på at man også fikk noe unikt, og for mange også noe viktig.

      • Tom A Hansen

        Moralsk forpliktet til å arrangere et OL??

        Har ikke vi arangert dette 2 ganger allerede. Hva med å slippe til nasjoner som ennå ikke har opplevd denne gleden.
        Det er greit at du har betalt for å snakke penger i din egen lommebok, men det må jo være mulig å se litt lenger en sin egen nese, når idretten skriker etter penger tilvedlikehold og drift av eksistrende anlegg.
        Nasjonen Norge trenger virkelig ikke et OL i Oslo, det er det kun Oslo som gjør.

      • Anders Hall Grøterud

        Det er få nasjoner som har mulighet til å arrangere OL, men Norge en av dem. Og fra tid til annen mener jeg vi bør stille som vertskap så lenge vi gjennom handling viser at OL er viktig å være med på. Så kan man diskutere om tiden er inne nå, eller om vi burde vente enda noen år?
        Jeg mener vi bør ta den sjansen vi har med 2022, timingen er riktig mtp mulighetene for en europeisk by og for Oslo med det som er våre styrker, og da kommer det andre perspektivet inn, nemlig hva et OL kan gi av unike muligheter for byen og nasjonen. Jeg har skrevet mye om det tidligere.
        I innlegget mitt etterlyser jeg flere konkrete forslag på hvordan OL skal involvere hele nasjonen og alle grupper i samfunnet og ser frem til at dette kommer på bordet. London lyktes godt på dette området, og det er ingen grunn til at man ikke skulle være minst like gode på dette i Norge.

  • http://www.facebook.com/harald.brathen.31 Harald Bråthen

    OL er det største du kan oppleve av idrett – både som aktiv, frivillig og tilskuer. Selv har jeg hatt privilegiet å inneha alle disse rollene – og støtter OL-søknden 100 prosent. Også for de ikke-olympiske idrettene vil et 2022-OL i Norge by på masser av positive muligheter.

    • Heming Leira

      Harald Bråthen: Her var det ikke 1 argument å finne for hvorfor vi skal bruke en haug med milliarder. Hvilke muligheter er det de ikke-olympiske idrettene vil få ved et OL? Kom med noe konkret og ikke bare masse politisk og følelsesmessig svada.

      • http://twitter.com/groterud Anders Hall Grøterud

        Heming: Hva synes du er de tre beste argumentene for? Og de tre viktigste argumentene i mot?

      • Heming Leira

        De som er for får argumentere for det synspunktet.

      • http://twitter.com/groterud Anders Hall Grøterud

        Slapt! Men da gjenstår det å prioritere de TRE viktigste grunnene mot.

    • http://twitter.com/groterud Anders Hall Grøterud

      Skjønner hva du mener Harald, selv har opplevelsene fra Lillehammer og London satt varige spor hos meg. Har tidligere blogget om idrettens evne til å engasjere: http://blogg.gambit.no/hvorfor-er-vi-sa-hekta-pa-sport/

      OL på Lillehammer bidro sterkt til opprustingen av Olympiatoppen, Toppidrettsenteret og miljøet rundt i årene i forkant og etterpå. Dette førte en oppblomstring av talenter også fra sommeridretter, som f eks friidrett med utøvere som Geir Moen, Steinar Hoen og Hanne Haugland, for å nevne noen.

      • http://www.facebook.com/olepetter.bratlie Ole Petter Bratlie

        Du nevner toppidrettsutøvere som blomstret etter Lillehammer OL, Anders, men husk også prosjektet «Folk i form til OL». Fram mot 1994 fikk det prosjektet tusenvis av folk opp av sofaen ut på dansegulvet, ut i skisporet, ut på sykkeltur, osv… Her er det nesten ikke mulig å finne «down-sides» !!

      • Anders Hall Grøterud

        1,4 mill flere engelskmenn driver idrett i dag, enn da søknadsprosessen frem mot London-lekene startet i 2005. Bør være mulig å få til noe lignende med Oslo 2022 også.

        http://www.insidethegames.biz/olympics/summer-olympics/2012/1014650-sport-england-survey-shows-london-2012-participation-boost-being-retained

  • http://www.facebook.com/olepetter.bratlie Ole Petter Bratlie

    Jeg støtter innlegget og argumentene dine, Anders! De positive spin-off-effektene av et OL i Oslo 2022 vil bli store – både kulturelt og økonomisk. Det finnes ikke noe annet som samler verden i en så bred og positiv grad som den olympiske ide. Det var påfallende å observere hvordan kritikerne av Lillehammer OL i sin tid stilnet av da arrangementet ble en enorm suksess!

    • Anders Hall Grøterud

      Jeg husker også dette Ole Petter, det var fantastiske dager i 1994 og minner for livet. Samtididg er det viktig å ta debatten om Oslo 2022, siden det er såpass mye penger involvert. Det er gode argumenter både for og i mot, men etter min mening handler det mye om hvilket perspektiv man velger å ta. Mitt er at OL 2022 handler mer om å si ja til noe unikt, enn å si nei til andre ting.
      Jeg bruker ofte London 2012 som eksempel på hvor bra dette kan gjøres, og det er oppsiktsvekkende at 78 prosent av befolkningen mente det var verdt pengene i desember, fire måneder etter lekene.