Risen og rosen

Risen og rosen

Christopher Nielsen, tegneserieskaperen, manusforfatteren og regissøren av Slipp Jimmy fri, malte en gang et ustyrtelig morsomt bilde som henger på utestedet Tamara på Grünerløkka. Bildet viser en mann som bøyer seg så dypt og er så yogamyk at hodet stikker frem mellom bena bak ham der han får øye på en rose som vokser ut av hans eget rumpehull.

Første gang jeg så Nielsens bilde tenkte jeg at det er en god metafor på den fullkomne selvinnsikt. 22 år senere har jeg kommet til at det Nielsen prøver å anskueliggjøre er den fullkomne selvinnsikts umulighet.

Gode kriseråd krever både utsikt og innsikt
Da jeg for sju år siden gikk fra å være informasjonssjef i en virksomhet til å bli kommunikasjonsrådgiver og konsulent var den faglige endringen preget av glidende overganger. Gode kriseråd baseres på retorisk kunnskap, sunn fornuft, metodisk tilnærming og erfaring. Det gjorde det før og etter jobbyttet. Men det var ett viktig unntak: konsulentrollens frihet gav meg nye briller, et nytt perspektiv. Utsikt og innsikt.

Jeg lærte raskt at friheten til å by på utaforperspektivet er det viktigste kriserådgiveren byr på. Hvordan er det etterlatte inntrykket av den kriserammede der ute blant viktige interessenter? Utaforperspektivet er saliggjørende og forløsende. Det fordrer ikke ekstremferdigheter i yoga. Uansett hvor faglig dyktig man er som ‘in-house’ kommunikasjonsrådgiver, vil innaforperspektivet farge responsen på krise og kritikk. Sammen med stressfaktorene, følelsen av å være en del av problemet i den kritikken som reises, er det først og fremst mangelen på utaforperspektiv som gjør det så krevende å kommunisere godt i egen krise.

Derfor søkte jeg selv råd fra en kommunikasjonsrådgiver da jeg var ansvarlig for krisekommunikasjonen i Kripos etter tsunamien. Jeg fikk hjelp av en utmerket rådgiver fra JKL. Tilbakemeldinger fra kriseoppdrag hvor Gambit har gitt kommunikasjonsråd de siste årene handler nettopp om perspektiv, og om hvor godt det var å ha rådgivere som greide å anskueliggjøre hvordan alternative budskap ville bli oppfattet på utsida. De kan jo faget. De klarer bare ikke å være to steder samtidig.

Forsvar og flukt
Man kan like eller mislike at det er sånn: men faktum er at følelsene spiller inn og former vår respons når krisen rammer oss selv. Følelsesmessige instinkter dytter oss i retning av å forsvare oss. De sitter dypt i oss. Konfrontert med livsfare har vi genetisk sett to valg: å slåss eller å stikke av. Den første handler om forsvar, den andre om flukt. I krisehåndtering kommer dette til uttrykk som henholdsvis defensiv retorikk og forsøk på enten å gjemme seg eller å skjule ubehagelige sannheter. Det bidrar – som kjent – ikke til å skape tillit.

Det gjør derimot åpenhet om det vanskelige. Det å gå først på talerstolen og sette ord på det ubehagelige, kombinert med synliggjøring av handlekraft og hjertelag overfor dem som er rammet og berørt utgjør rosen i vår metafor. Med en rådgiver bak seg er det vesentlig lettere å få øye på den.

Hva tenker du at er viktig i krisehåndtering?

[Foto: Ambro / FreeDigitalPhotos.net]

Om skribenten

Jan Tore er tilknyttet avdelingen for selskapskommunikasjon, med faglig ansvar for medietrening, krisekommunikasjon og -beredskap. Jan Tore har bakgrunn fra tilsvarende områder i Geelmuyden.Kiese. Han er tidligere informasjonssjef i Kripos og Politidirektoratet, samt pressetalsmann for den internasjonale observatørstyrken TIPH i Hebron på Vestbredden.