Seks HOTTE trender fra SXSW 2014

Seks HOTTE trender fra SXSW 2014

I fjor kom kollega Ole Emil hjem fra South by Southwest (SxSW) med fem digitale trender , så for å overgå min gode venn og kollega har jeg med meg ikke mindre enn seks hotte trender fra Texas denne gang. Selv om mye av det vi snakker om som «trendene» ligner på det vi viste i fjor, ser vi at det er mer «walk» og mindre «talk». Det som var framtidsscenarioer tidligere, settes nå ut i livet. Og, det har betydning for hvordan vi driver forretning og hvordan vi kommuniserer.

1. Wearables – the new first screen?
Det var mye snakk om teknologi som du har på deg på SxSW i år, og en og annen «glasshole» kunne treffes i gangene på Austin Convention Center med sine Google Glass. Mindre og bedre batterier, fremskritt i skjerm og lagringsteknologi gjør at vi kan få smartere dingser, eller putte mer teknologi i dingser vi allerede har. Smartklokken Pebble  har vært på markedet en stund -  den snakker trådløst med mobilen din og lar deg lese og sende meldinger, sjekke været, få nyheter og alt mulig annen informasjon til håndleddet via mobilen. Denne uken lanserte Google et eget operativsystem -  Android Wear – for wearables, og LG og Motorola kommer med de første klokkene allerede i første halvår – klokker som kan gjøre alt det mobilen din kan og vel så det. Det er helt Inspector Gadget!

Selv om både Pebble, Google Glas og andre wearables har vært tilgjengelig en stund har det ikke tatt av. Bare omtrent hver fjerne amerikaner har en eller annen wearable. Det store «must-have» produktet har ikke kommet ennå. Det er gjerne én tjeneste eller produkt som åpner for vid adopsjon av ny teknologi. For mp3 var det iPod, for DAB-radio var det P1+ og for ebøker «Fifty shades of Grey». Hva denne ene tingen er, og ikke minst  – hvem som skal lage den -  er fremdeles uklart. Kanskje er det Google  -  eller kanskje er det noen vi ikke har hørt om ennå, som kommer inn og lager en helt ny kategori.

For oss som kommunikatorer er sjansen stor for at vi får en ny kanal, som helt sikkert er toveis, og hvordan skal vi kommunisere med folks klokker eller implantater?

 

2. Big data redder verden (og deg)
Vi samler allerede en masse data gjennom våre liv – mobilen er alltid med meg, jeg har en treningsklokke med GPS, jeg sjekker inn og kommenterer restauranter og butikker på Foursquare eller TripAdvisor. De mer avanserte har kanskje en smart badevekt eller et Narrative Clip kamera som tar bilder hele tiden. Når alle disse dingsene snakker sammen, og analyserer data kan de fortelle meg at jeg burde ta toget i stedet for å kjøre bil til jobb. Det går fortere og det er billigere – dessuten er det mer miljøvennlig. Vekten min, pulsklokken og bankkonten min kan analyseres til å fortelle meg at om jeg slutter å kjøpe kaffe moccha på Wayne’s sparer jeg ikke bare flere hundre kroner i måneden, jeg vil også gå ned 5 kilo og løpe mila 10 minutter fortere. Da begynner dingsene mine å hjelpe meg å leve et bedre liv.

Aggregert vil også all denne tilgjengelige dataen kunne redde verden! I alle fall vil det kunne hjelpe oss å løse noen av de store utfordringene vi har – som det å komme oss rundt i de store byene. Om noen få tiår vil 70 prosent av verdens befolkning bo i byer. Byer som allerede er plaget av trafikkork. Sensorer og big data vil kunne fortelle oss når det lønner seg å reise og hvordan. Vi har allerede reiseplanleggere for kollektivtrafikk, men hva kan vi ikke få til når vi kombinere det med bysykler, bil-pooler og andre delte tjenester? Kanskje jeg ikke trenger bilen allikevel? Jeg kan kombinere buss, båt, og delt taxi og komme meg dit jeg skal minst like raskt, men med mindre trafikk og mindre skader på miljøet.

Her er det store muligheter for smarte bedrifter, og statlige myndigheter, som er de som må slå sammen datasettene og finne sammenhengene, flaskehalsene og de smarte løsningene på både hvordan jeg skal bli sunnere og hvordan byene våre kan bli mer effektive og mer miljøvennlige.

 

3. Personvern
Både Julien Assange og David Snowden holdt innlegg på SxSW – dog via vieolink ettersom de begge to er etterlyst i USA. På tross av konservative politikeres forsøk på å hindre Snowdons innlegg, var begge sessionene fulle. Kanskje var det nettopp disse to som gjorde at det var mye snakk om personvern og eierskap til egne data både fra talerstolen og blant deltagerne i år.

Generelt sett virker det som det er en gryene bevissthet blant folk flest  – ikke bare de litt overivrige personvernfantastene (som gjerne også er tilhengere av konspirasjonsteorier). Mens amerikanere er veldig skeptisk til at staten skal vite for mye om dem, har de ikke den samme skepsisen til den kunnskapen som Google, kredittkortselskapet, super’n eller Facebook vet om dem. I Europa, og kanskje særlig her i Skandinavia er det snudd på hodet. At staten har informasjon om oss godtar vi, og vi er nesten overrasket når informasjonen ikke finnes der. Men, om nærbutikken, telselskapet, banken eller treningssenteret begynner å bruke den dataen de har om oss for å gi oss spesialtilpassede tilbud – da blir vi skeptiske.

Det at bevisstheten om personvern øker, betyr ikke nødvendigvis at vi blir mindre villige til å dele – men at vi forstår verdien av dataen om våre bruksmønster. Hva får jeg igjen for å dele mine data med andre? Kan det at vi deler data gi positive effekter, uten at det går utover vår oppfatning av vår egen sikkerhet, da er sjansen stor for at vi faktisk gjør det. For de som sitter på data og som ber om mer data fra sine kunder, kommer det til å bli stilt større krav til at dataen lagres trygt, at den ikke misbrukes og at vi som kunder faktisk får noe igjen for å dele. Om jeg forteller flyselskapet mitt om mine interesser, hvor jeg liker å reise og hvilket sete jeg foretrekker, og de fremdeles gir meg tilbud som ikke er interessante eller setter meg på det midtgangsetet jeg ikke vil ha? Da har de feilet og jeg gidder ikke dele noe med dem igjen.

For bedrifter som vil lære mer om sine kunder, og som ønsker å levere gode brukeropplevelser på bakgrunn av brukermønstre og annen informasjon de har om kundene sine, kommer til å måtte bevise nytten. De vil måtte forklare meg som forbruker hva det gir meg og hva godt det eventuelt gjør for samfunnet at de får bruke min data.

 

4. Digitale løsninger på ineffektivitet
Tech-gury Gary Vaynerchuck stilte på scenen på SxSW i hettegenser fra AirBnb – selskapet som har vokst seg store på å formidle utleie av rom verden over (også i Oslo). Ikke fordi han skulle gjøre markedsføring for dem, men  – som han sa – for å minne seg selv på hvilken idiot han hadde vært som ikke hadde investert i AirBnb. Jeg er ikke helt enig i hans påstand om at «AirBnb vil ikke revolusjonere hotellbransjen – de vil knuse hotellbransjen», men AirBnb er et veldig godt eksempel på en digital løsning på ineffektivitet. Det er ineffektivt at det står tomme rom ledig i folks hjem, samtidig som det finnes noen som vil bo der. Selv bodde vi på et barnerom i Austin, i gangavstand til konferansenteret, i stedet for et hotellrom til mange ganger prisen. Her matchet AirBnb vårt behov for et sted å bo med Andees ønske om å tjene noen tusenlapper mens hun sendte barna til bestemor.

Nå som vi alle er på nett, og alle kan koble oss på og vi er vant til å dele digitalt, er også terskelen for å dele fysisk blitt brutt ned. Over alt hvor det finnes ineffektivitet vil det tvinge seg frem digitale løsninger for å løse det. I dag har vi kritisk masse på nett og i mobile enheter som gjør delingstjenester mulige. Kanskje ikke over alt, men i det minste i de større byene.

Et godt eksempel på en digital løsning på ineffektivitet er parkeringsappen Park Circa som matcher eiere av parkeringsplasser med bilførere. Parkeringsplassen utenfor huset mitt eier jeg, og den står tom på hverdager mens jeg er på jobb. Den kan jeg da leie ut til andre som finner den via appen og betaler meg noen kroner for å stå parkert mens jeg er borte.

De smarte selskapene tør satse på løsninger som tar livet av deres egen forretningsmodell. De store bilfabrikkene innser at når nybilsalget går ned, blant annet fordi flere og flere ser at de kan klare seg uten å eie en egen bil, og de må tenke «cars as a service». Bildelingstjenesten Car2Go (car2go.com) som finnes i blant annet Tyskland og en rekke amerikanske storbyer  – og fungerer omtrent som bysyklene i Oslo – eies av Daimler-konsernet. If you can’t beat’em – join’em!

 

5. Merkevarer med personlighet
Lenge har det vært en uttalt sannhet at «brands don’t talk, people do». Vi ser at dette er en sannhet som er i ferd med å forsvinne. Folk synes ikke lenger det er rart at flyselskapet, hotellet, banken eller møbelbutikken snakker til oss i sosiale medier. Merkevarer som er flinke til å bygge en personlighet i sosiale medier – og generelt – klarer å skape et omdømme som en bedrift som bryr seg, og som både er profesjonelle, morsomme og personlige.

Dette gjøres gjennom storytelling, gjerne ved å newsjacke og henge seg på aktuelle hendelser og strømminger i samfunnet og kortlevde fads. Ved å tenke som mediehus, og lage godt innhold som leses, deles og snakkes om bygger merkevaren omdømmepoeng.

Omdømmepoengene bedriften setter på konto er fine å ha den dagen de tråkker feil. Amerikanske Røde Kors sto overfor en mulig omdømmekrise da en av deres ansatte glemte å skifte mellom organisasjonens og hennes egen Twitter-konto og twitrert at hun gledet seg til å #getlizzerd på øl. Rask, menneskelig respons -  og flatlegging  – fra Red Cross sin side endte opp med å gjøre feilgrepet til noe positivt. Som kommunikasjonssjefen sa «Vi jobber med kriser der folk dør hver eneste dag. Dette var ikke en krise – det var en feil»

 

6. The big tech taco
Den sjette trenden –  som jeg har valgt å kalle -  the big tech taco er den viktigste innsikten jeg selv har tatt med meg hjem. Taco er et undervurdert måltid. Det har jo alt – det er kjøtt, grønsaker og meieriprodukter. Liker du guacamole har du plutselig frukt også!

I den store tech-tacoen har vi også litt av alt – mens jeg opplever at det har vært snakket mye om big data, wearbles, storytelling og digitalt og mobilt tidligere, er vi der nå at vi ser faktiske bruksområder for alle disse megatrendene. Sammen. Vi kan samle data fra wearables og skape enorme datamengder, både på det personlige og det aggregerte nivået. Hva kan ikke geodata fra 100.000 mobiltelefoner i Oslo-trafikken si oss om trafikkmønstre og ineffektivitet?  På mikronivået vil data fra treningsklokken min, mobilen, badevekten og sosiale medier hjelpe meg med å trene mer og spise sunnere.

Innsamlingen av enorme mengder data fra oss som personer setter også krav til at de som samler og lagrer dataene gjør det på måter som sikrer personvernet. Aggregerte data fra titusenvis av personer har en enorm verdi for å kunne analysere seg frem til mønstre, finne flaskehalsene og avløse ineffektiviteter. Men, for at folk flest skal ville gi fra seg dette, må de være sikre på at det 1) behandles trygt og 2) gir en verdi for samfunnet.

Mens vi tidligere har sett mange av disse emnene omtalt hver for seg, er det jeg tar med meg fra SxSW i år som den store gigatrenden at vi nå endelig ser faktisk, praktisk bruk av alle disse trendene sammen. På samme måten som ost, kjøtt, grønsaker, rømme og (hvis du må ) guacamole lager den perfekte fredagstacoen, samles alle de store digitaltrendene som wearables, big data, storytelling, personvern og jakten på ineffektivitet i én stor tech-taco.

Kjenner at jeg ble sulten. God helg.

 

Se hele foredraget mitt her:

[Foto: Marte Lid - @martelid]
Om skribenten

Christian Kamhaug er tilknyttet avdeling for selskapskommunikasjon, med særlig fokus på digital kommunikasjon, sosiale medier, krisekommunikasjon og reiseliv. Christian er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, med spesialisering innen information management og eCommerce. Han kommer til Gambit H+K fra stillingen som globalt ansvarlig for sosiale medier i flyselskapet SAS. Han har solid og lang erfaring fra flybransjen der han også har erfaring som pressetalsmann, analytiker og prosjektleder innen elektronisk handel fra både Norwegian, SAS og Widerøe i Norge og Sverige. Christian leder Gambits faggruppe for Reiseliv & Turisme og er Digital Manager i Bisqit