Should I stay, or should I go?

Should I stay, or should I go?

Er det risikosport å sponse norsk toppidrett? Mange mener det, og tenker nok spesielt på sykkelsporten som har fått kjørt seg i det siste. Hva bør sponsorene gjøre?

Kort oppsummert: Det var minst like ille som vi trodde; legenden Armstrong var bare en juksepave, og den norske sportsdirektøren Steffen Kjærgaard var ikke så mye bedre. Det er nok ikke helt slutt ennå, men vi får håpe det verste er over.

Sponsorene klør seg i huet, og spør seg: Kan det bli verre?
Ja, om noen av dagens utøvere skulle bli tatt – i doping eller løgn om det. Samtidig er det få som tror at Hushovd, Kristoff eller Boasson Hagen hører til «B-gjengen», selv om siste ukers hendelser viser at man skal være forsiktig med å tro på noen som helst. Likevel: Jeg velger i å tro på dagens generasjon av de beste norske utøverne. Ikke bare er de gode, jeg tror også de fleste av dem er rene.

Situasjonen kunne også vært vesentlig verre om sykkelsporten ikke hadde evnet å håndtere krisa den har havnet oppi. Her gjenstår det riktignok litt internasjonalt, først og fremst hos UCI, men det norske sykkelforbundet skal ha honnør for at de gjør sitt beste for å legge kortene på bordet.

En dopingavsløring er ingen ønskesituasjon, og mange blir redde og defensive når krisa er et faktum og roter det til for seg. Samtidig kan det være en mulighet til å vise hva som bor i en, som menneske eller organisasjon. Og det bør sponsorene vurdere nøye, før man bestemmer seg for å fortsette eller avbryte et samarbeid.

Kan bli den reneste idretten
I dagens Aftenposten er jeg sitert på at nå er et godt tidspunkt for potensielle sponsorer å gå inn i sykkelsporten.

Under visse forutsetninger mener jeg faktisk det:

  • De norske utøverne er både gode og populære, og trolig mer enn villige til å gjøre en innsats for å få sykkelsporten opp av den omdømmedumpen man er nede i.
  • Tidspunktet for å støtte dem som går i bresjen for antidoping i Norge er meget god, siden det også står en politisk bevegelse bak, ref lovforslaget om å kriminalisere enhver befatning med doping.
  • De som gjør sitt beste, viser vilje til å rydde opp, er åpne og ærlige demonstrerer verdier i praksis noe som de fleste sponsorer synes det er attraktivt å assosiere seg med. Her synes jeg sykkelforbundet gjør en god jobb, gitt utgangspunktet.
  • Når skjelettene er ute av skapet og folk har fått gjort opp for seg, er det rom for en ny tid og en anledning til å dyrke fram de rene. Her kan sykkelsporten ta en lederrolle, slik bl a Mads Kaggestad har tatt til ordet for, og både bli og fremstå som en av de reneste idrettene.
  • Jeg tror flere sponsorer ser potensialet i å være med på å gjenreise sykkelsporten, men for at det skal skje, krever det at sykkelforbundet gjennom symbolhandlinger og i praksis viser at man ønsker å bli kvitt dopingproblemet en gang for alle. Team Sky var f eks raskt ute med å få alle utøvere og ansatte i støtteapparatet til å signere på at de ikke hadde vært involvert i misbruk av doping. De som ikke hadde rent mel i posen, som Bobby Julich, fikk ikke fortsette å jobbe med laget. Sykkelforbundet må finne frem til sine grep, som står til situasjonen og verdiene vi liker å assosiere oss med i norsk idrett.

Til slutt:
Er det noe nytt denne saken virkelig har fått frem, så er det belastningen med å skjule sannheten og ljuge i årevis.

Lettelsen er enorm for dem som har stått frem, og jeg synes eksemplet med Team Sky og Bobby Julich er godt: Da Julich ble bedt om å skrive under på at aldri hadde vært involvert i dopingmisbruk valgte han å la være. Han tapte jobben på det, men vant integriteten tilbake.

Da er det håp for alle, spør du meg.

[Foto: CC 2.0 by Roxanne King. - Bildekommentar: Edvald Boasson Hagen er av dem som kan redde sykkelsporten ved å gå i bresjen for en ny epoke, med en renere idrett enn noensinne]

Om skribenten

Anders Hall Grøterud er leder av fagområdet Sports Marketing & Sponsorships i Gambit H+K. Han har hovedfag i idrettspsykologi fra Norges idrettshøgskole og bakgrunn som landslagstrener i triathlon. Han har vært informasjonsdirektør i SATS og leder av kampen mot moms på trening. Anders har journalisterfaring fra Aftenposten, Dagbladet og VG og har skrevet boken «Sporty business» sammen med Geir Jordet. På fritiden er han lærer i ved Barratt Dues Musikkinstitutt og glad i surfski-padling.