Da Ailin Knudsen nevnte arbeidsplassen sin i en Facebook-oppdatering og la ut bilder fra kundesenteret der hun jobbet på bloggen sin, fikk hun sparken.  Hun hadde aldri hørt at bedriften hadde retningslinjer for sosiale medier – de kom på e-post til de ansatte samme dag som Ailin ble innkalt til drøftelsesmøte.

I omsorgssektoren i Porsgrunn kommune har diskusjonen vært intens etter at kommunen informerte om sine retningslinjer for sosiale medier. Flere ansatte har fått beskjed om å slette alle pårørende og pasienter fra sine vennelister på Facebook , uavhengig av om tilknytningen mellom den ansatte og dennes relasjoner er av privat karakter eller ikke. I Kristiansund kommune går debatten om det var greit av ansatte å «like» en Facebookmelding fra ordføreren om en sak kommunen kom PR-messig dårlig ut av.

I det siste tilfellet mener Porsgrunn kommune at en av enhetene har misforstått meningen med retningslinjene, og at det slett ikke er snakk om å forby de ansatte å ha kontakt med noen i sosiale medier. Forbudet er derimot uttalt i Nord-Odal kommune, der tillitsvalgte og ledelse sammen har innført forbud mot både sosiale medier og privat mobilbruk i arbeidstida.

Enklere HR-arbeid med sosiale medier
Uansett intensjon og utfall av sakene: Alle ledere trenger å diskutere to ting knyttet til sosiale medier for å henge med i svingene i 2012:

1) Mulighetene sosiale medier gir for helt nye måter å tenke employer branding, kunnskapsdeling, internkommunikasjon og rekrutteringsprosesser på.

2) Hvordan sosiale medier river ned skillene mellom jobben og privatlivet vårt og skaper helt nye gråsoner for arbeidslivet, både for ledere og «vanlige» ansatte.

Først og fremst gir sosiale medier fantastiske muligheter som kanaler for arbeidsgivere. Hver eneste ansatt er en mulighet til god omdømmebygging – ansatte som trives på jobben og oppmuntres til å fortelle nettverkene sine om det, via Twitter, Facebook eller ansikt til ansikt, er en av de enkleste måtene å markedsføre en arbeidsplass på.

Gråsonene i arbeidslivet
Det finnes også utfordringer knyttet til sosiale medier og ledelsens strategiske arbeid. Disse både kan og må man ta på alvor som personalansvarlig i 2012. For omdømmebygging for arbeidsplassen går begge veier – ansattes bruk av sosiale medier betyr også en risiko for ryktespredning, at intern informasjon kommer på avveie eller for mobbing av kolleger gjennom nye kanaler.

Det betyr ikke at man bør forby Facebook-forbindelser eller Twitter-kontakter. Noe slikt ville være både meningsløst og bortimot umulig å gjennomføre. Man forbyr tross alt ikke ansatte å bruke telefon eller gå på bar heller.

Og om man innfører et forbud i arbeidstida, vil de ansatte på et eller annet tidspunkt gå hjem. Det store flertallet av nordmenn bruker sosiale medier privat. Noen tar bilder. Noen blogger. De aller fleste er på Facebook. Og de fleste har en eller flere kolleger blant kontaktene sine.

Å skjelle ut sjefen, versjon 2.0
Mens vi tidligere ikke så særlig mye til kollegene våre etter arbeidstid, fortsetter vi gjerne å diskutere, kommentere bilder eller «like» hverandres innlegg utover kvelden og i helgene. Det skaper helt nye gråsoner om hvor kollegaforhold slutter og vennskapsforhold begynner.

Det er ikke noe nytt at ansatte av og til har behov for å blåse ut frustrasjon over sjefen sin (eller omvendt). Problemet oppstår når det skjer i mer eller mindre offentlige rom, og det man kanskje gjerne skulle ha usagt blir spredt med Twitters hastighet og søkbart for all evighet i Googles dype arkiver.

Hva gjør du hvis en kollega du er venner med på Facebook, legger ut oppdateringer som tyder på depresjoner, rusproblemer, mobbing på jobben eller annet som kan påvirke arbeidsforholdet – men som du ikke merker noe til på dagtid? Hvordan vil en nyansatt reagere hvis det første sjefen gjør, er å legge henne til på Facebook? Og hva hvis en ansatt i indignasjon svarer ufint på kritikk mot arbeidsplassen sin på nettet, uten å se at han gjør mer skade enn gagn – det er velment, men malplassert?

Gamle utfordringer, nye arenaer
Internett har ikke forandret menneskelige følelser og handlinger. Men det har skapt nye kanaler for det vi har analoge arenaer for å håndtere. Dét skaper utfordringer for ledelse på 2010-tallet. Men ledelsens viktigste oppgave har ikke forandret seg – tvert imot er den viktigere enn noen gang:

Du må sørge for å ha en god arbeidsplass. For ellers vil du få høre det fra de ansatte. Også på internett.