Statsbudsjettet 2013 - din mulighet til å påvirke fremtiden?

Statsbudsjettet 2013 – din mulighet til å påvirke fremtiden?

Valg vinnes på løfter om hva man vil gjøre, ikke på det man har gjort. Men har man ikke gjort det som er lovet, vinner man heller ikke valg.

Under denne erkjennelsen er det at den rødgrønne regjeringen la fram sitt siste statsbudsjett i denne stortingsperioden. Finansminister Sigbjørn Johnsen la stor vekt på at dette er et ansvarlig budsjett, men at det likevel har vært rom for en del satsinger. Vi for vår del har forsøkt å gå bak millionene og milliardene, og sett på hvordan statsbudsjettet påvirker den lange valgkampen.

Siste mulighet til å innfri løftene
Statsbudsjettet for 2013 er på mange måter siste mulighet for den rød-grønne regjeringen til å kvittere ut løftene fra Soria Moria-erklæringen. Mange omtaler derfor dette statsbudsjettet som regjeringens valgkampbudsjett.

Det man da glemmer er at i skrivende stund begynner regjeringen arbeidet med budsjettet for 2014. I realiteten er det dette som blir den rød-grønne regjeringens valgbudsjett. Riktignok legges ikke 2014-budsjettet fram før etter valget, men gjennom lekkasjer vil regjeringen kunne vise hva de vil satse på og gi mer penger til. Det er særlig to fordeler for regjeringen ved å tenke på denne måten. For det første kommer disse lekkasjene midt i valgkampen, og for det andre slipper man å få fokus på de negative sakene som alltid finnes i et statsbudsjett.

Likevel vil regjeringen måtte gå inn i valgkampen med et politisk regnskap som nærmest er avsluttet med dette budsjettet. De vil måles på om de løftene som ble gitt i Soria Moria-erklæringen er oppfylt.  Svaret vil være avhengig av hvem man spør.

Regjeringens problem ser uansett ut til å være at det å oppfylle løfter ikke i seg selv er nok til å begeistre velgerne. Folk flest tar i mot de nye satsingene i årets budsjett med et skuldertrekk: «Det var jo dette dere lovet å gjøre, så det skulle bare mangle om dere ikke leverer.»

Hva vil de borgerlige partiene prioritere?
Vel så interessant som å se hva regjeringen har forslått i årets statsbudsjett, er å følge med på hva de borgerlige partiene blir enige eller ikke enige om i budsjettinnstillingen. Regjeringen har mulighet til å drive valgkamp på budsjettlekkasjer. Det har ikke opposisjonen. Sånn sett er dette siste mulighet for høyresiden å vise hva slags budsjett de vil regjere på.

Påvirkningsarbeid er ofte langsiktige prosesser. Slik er det også med statsbudsjettet. De signalene som kommer i prosessen for statsbudsjett 2013, blir fanget opp og går inn i arbeidet med budsjett for 2014. Hvis det blir regjeringsskifte til høsten vil saker som Frp, Høyre, KrF og Venstre har blitt enige om i statsbudsjettet for 2013, trolig bli regjeringens politikk.

De som vil fremme sine interesser over for en eventuell ny regjering bør nå kjenne sin besøkelsestid. Av den grunn bør opposisjonens alternative budsjetter studeres med større interesse enn normalt, for å se på hvilke områder partiene har prioritert og hvor man har sammenfallende syn.

Like stor er interessen for forskjellene. Det gjelder ikke minst i rødgrønne kretser. For regjeringen generelt, og Arbeiderpartiet spesielt, vil det være en sentral del av den lange valgkampen å påpeke uenighet i regjeringsalternativet, og ikke minst tegne et bilde av FrPs økonomiske politikk som skremmer velgerne fra å stemme borgerlig.

Mulighetsrom til å påvirke fremtidens politikk
Mange blir oppgitt over at det er umulig å endre noe i statsbudsjettet etter at det er fremmet fra regjeringen. Dette har selvsagt sammenheng med at regjeringspartiene, som på forhånd har forhandlet seg frem til det som foreligger i statsbudsjettet, har flertall i Stortinget. Skal det skje endringer må alle de tre regjeringspartiene være enige, statsråden på området må være enig og det bør helt ikke fremstå som noe nederlag for regjeringen. Dermed blir det få endringer.

Likevel er det ikke uvanlig at regjeringen på forhånd har satt av en pott med penger til fordeling i budsjettprosessen på Stortinget. Dette er først og fremst for å kunne gjøre justeringer på bakgrunn av reaksjonene som kommer etter framleggingen og ta høyde for at det kan komme opp saker i høringene, som alle komiteene gjennomfører i sin budsjettbehandling.

Budsjettprosessen i år er imidlertid viktig for alle som ønsker å påvirke. Det er en åpenbar mulighet til å få fokus på saker og temaer som du mener er viktige, og gi innspill til de kommende budsjettprosessene.

I år er det i tillegg en svært viktig anledning til å legge føringer på en eventuell ny regjering og til å prege det neste budsjettet som regjeringen starter arbeidet med om kun kort tid. Vi skal heller ikke glemme at det skal legges fram et revidert budsjett i mai. Det skal i utgangspunktet bare skal være justeringer av det som nå er fremlagt.

2013 er imidlertid valgår og regjeringen vil neppe la muligheten gå fra seg til å komme med noen synlige markeringer også her.

 

Jan Ottesen og Trond Jensrud, avdeling for samfunnskommunikasjon

Om skribenten

Trond er tilknyttet avdelingen for samfunnskommunikasjon, med fokus på politikk, myndighetskontakt, offentlig virksomhet og helsesektoren. Han har over 20 års erfaring fra sentrale politiske roller. Trond har vært stortingsrepresentant for Buskerud Arbeiderparti, byrådssekretær for byrådslederen i Oslo, generalsekretær i AUF, partisekretær i Oslo Arbeiderparti og nestleder i finanskomiteen i Oslo bystyre. Han har også arbeidet i Norges Naturvernforbund og Fagforbundet. I tillegg har han vært fraksjonsleder i Helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre, fylkestingsmedlem i Buskerud, medlem av Kringkastingsrådet, styreleder i Utøya AS og styremedlem i Akershus Universitetssykehus.