Statsbudsjettet 2016: Litt for mye - litt for tidlig?

Statsbudsjettet 2016: Litt for mye – litt for tidlig?

Finansminister Siv Jensen la i dag kl.10, fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Budsjettet setter både rekord i omfang totalt og bruk av oljepenger. Den økte pengebruken skal møte utfordringene i norsk næringsliv på en aktiv måte. Spørsmålet er imidlertid om regjeringen  tillater seg å bruke for mye for tidlig. 

Budsjettets profil
Finansminister Siv Jensen la i dag kl.10, fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Profilen på statsbudsjettet for 2016 er tydelig blåblått, men inkluderer også noen få utvalgte pasninger til de to samarbeidspartene i sentrum. Gjennomgangsmelodien i budsjettet er skattekutt finansiert med økt bruk av oljepenger. Det settes ny rekord i oljepengebruk med 194 milliarder oljekroner inn i statsbudsjettet. Dette er en økning på 24 milliarder kroner siden forrige budsjett, og som utgjør 2,8 prosent av oljefondets avkastning.

Oljepengebruken øker mer enn veksten i fastlands BNP. Dette er målestokken på hvor ekspansivt budsjettet er, og blir også omtalt som «budsjettimpuls». For neste år tilsvarer oljepengebruken 0,7 prosent av BNP mot litt under 0,6 prosent for inneværende år. Forslaget for 2016 må dermed kalles for klart ekspansivt. Det er også verdt å merke seg at ifølge Finansdepartementets beregninger så vil budsjettforslaget innebære at man for første gang bruker mer oljepenger enn man er forventet å få inn på Statens pensjonsfond.

Gjennomslag på kjerneområder for FrP
Målt opp hva Høyre/FrP – regjeringen har løftet frem som sine viktigste profilsaker tidligere ligger statsbudsjettet nært opp til det man kunne forvente. At skattekutt vies så stor plass er ikke overraskende, ei heller at det i en tid som denne brukes mer oljepenger. Det etterlatte inntrykk er at regjeringen fortsetter å spisse profilen på spesielt skatt, samferdsel og justis. Det blir bevilget hele 5 mrd. mer til samferdsel (hvorav 3,6 mrd. kroner til Statens vegvesen), igangsetting av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene, økning av pensjonen til gifte og samboende pensjonister og tilrettelegging for at alle nyutdannede fra Politihøgskolen skal kunne tilbys jobb i Politiet. Selv om det er smurt bredt utover så har FrP fått tydelig gjennomslag på noen av sine viktigste kjerneområder.

Ser man budsjettet med sentrumsøyne er det positivt med økt satsning på rusomsorg i kommunene, nye kroner til et mer fleksibelt barnehageopptak og mer frie midler til kommune- Norge. Det vil også bli tatt positivt at regjeringen for første gang legger frem et bistandsbudsjett som oppfyller deres 1- prosentskrav. Samtidig er spesielt Venstre negative til økt oljepengebruk, og begge partier vil ønske å forsterke både budsjettets grønne og sosiale profil. Enkelte saker synes å ha blitt skjøvet videre til neste runde, som eksempelvis en ny innretning på bilavgiftene.

Kritikk av budsjettet
Gjennomgangstonen i kritikken mot budsjettet vil være at regjeringen kjører for hardt på skatt. Det vil også bli fokus på at man svarer for lite og for sent på utfordringene i industrien, at det brukes for mye oljepenger og at det prioriteres harde områder som skatt, asfalt og politi fremfor myke områder som helse, utdanning og klima.

Forslaget til statsbudsjett har blitt møtt med kritikk fra miljøbevegelsen og spesielt for Venstre er det utfordrende at regjeringen varsler økte klimagassutslipp fram mot 2020. Med dagens bruk av virkemidler anslås utslippene av klimagasser å øke fra 53,8 til 54,9 mill. tonn CO2- ekvivalenter mens de vil avta til 52,5 mill. tonn fram til 2030. Venstre har varslet at budsjettforhandlingene vil bli en klimakamp, og peker spesielt på at de vil reversere regjeringens forslag om å kutte i jernbaneinvesteringene. Der midlene til vei øker kraftig fra i fjor, går nemlig investeringene til jernbanepengene tilbake. Det vil si at 6 av 10 samferdselskroner går til veiformål.

Samarbeidsklima
Budsjettforhandlingene blir helt sikkert krevende også i år, men tonen fra støttepartiene er en helt annen enn den var ved fjorårets fremleggelse. Både KrF og Venstres talspersoner er svært dempet i sin kritikk og velger å trekke fram de sakene de setter pris på at regjeringen følger opp.

Skatte- og avgiftspolitikken
De viktigste endringene regjeringen foreslår på skatt og avgift er:

  • Skattene kuttes med totalt 9,1 milliarder
  • Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskaper fra dagens sats på 27 prosent til 25 prosent i 2016.
  • Det innføres en trinnskatt:
  • Det legges til 0,8 prosent på inntekter over 158.000 kroner (trinn 1).
  • Det legges til 1,6 prosent på inntekter over 224.900 kroner (trinn 2).
  • Det legges til 10,6 prosent på inntekter over 565.400 kroner (trinn 3).
  • Det legges til 13,6 prosent på inntekter over 909.500 kroner (trinn 4).
  • 9 av 10 skattytere kommer bedre eller om lag likt ut med Regjeringens skatteforslag.
  • Halvparten av lettelsene går til de med bruttoinntekt mellom 350 000 og 750 000 kroner.
  • Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen med 0,05 prosentenheter til 0,8 prosent, og bunnfradraget økes til 1,4 millioner kroner (2,8 millioner kroner for ektepar).
  • Regjeringen øker verdsettingen av sekundærboliger og næringseiendom fra 70 til 80 prosent av markedsverdien
  • Skattefunnordningen utvides: Det foreslås å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 15 til 20 millioner kroner og grensen for innkjøpt FoU fra 33 til 40 millioner kroner. Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 40 millioner kroner.
  • Flere tjenesteområder omfattes i dag av en lav merverdiavgiftssats på 8 prosent. Regjeringen foreslår å øke satsen til 10 prosent. Det vil si at f.eks. kinobilletter, hotellovernattinger, buss- og togbilletter og billetter til fotballkamper og fornøyelsesparker blir dyrere
  • Det samlede sparebeløpet i Boligsparing for ungdom (BSU) økes fra 200 000 kroner til 300 000 kroner.
  • Avgiften på alkohol og tobakk øker med mellom 2,0 og 2,5 prosent
  • NRK-lisensen øker med 25 kroner neste år til 2577 kroner. Det er langt mindre enn de 70 kronene NRK har bedt om

Fremdrift i budsjettforhandlingene

  • 7. oktober: Statsbudsjettet legges frem for Stortinget
  • 15.- 16. oktober: Høringer i finanskomiteen på Stortinget
  • 19. oktober: Frist for svar på spørsmål til Finansdepartementet
  • Månedsskiftet oktober/november: Start av forhandlinger mellom regjeringspartier og støttepartier
  • 11. november: Frist for avmelding om forhandlingsresultatet (holdes erfaringsmessig ikke)
  • 26. november: Finansdebatt i Stortinget
  • 15. desember: Alle budsjettinnstillinger fra komiteene på Stortinget MÅ være ferdig behandlet

 

Om skribentene

Roger Sandum er seniorrådgiver knyttet til avdelingen for samfunnskommunikasjon og har spisskompetanse på budskapsutforming, mediekontakt, medietrening, krisehåndtering, kampanjer, og politiske beslutningsprosesser. Han har håndtert media og samfunnskontakt for en av landets mest omtalte og omdiskuterte politikere. Først som medierådgiver for SVs stortingsgruppe, personlig rådgiver og senere statssekretær for Kristin Halvorsen. I perioden 2005 til 2009 var han statssekretær i Finansdepartementet, og fra 2009 til 2012 hadde han samme stilling i Kunnskapsdepartementet. Lang erfaring fra politikken har gitt Roger bred samfunnsforståelse og fagkunnskap. Han har representert SV i Akershus fylkesting og i Rælingen kommunestyre. Roger har bakgrunn som fotograf og senere skrivende journalist i Romerikes blad gjennom åtte år. Kristian Norheim er spesialrådgiver i avdelingen for samfunnskommunikasjon. Han har vært to år på Stortinget for Fremskrittspartiet og vært 2. nestleder i Stortingets Utenriks- og forsvarskomite og i Stortingets Europautvalg, medlem av Norges delegasjon til Europaparlamentet og Nordisk Råd. Han var i mange år rådgiver i FrPs stortingsgruppe, og leder av FrPs internasjonale avdeling. Kristian har en Cand. Polit. fra UiO med fagene statsvitenskap, psykologi og Russland/Øst-Europa- kunnskap, og en mastergrad i Sør-Østeuropeiske studier fra National & Kapodistrian University of Athens. Kristian er bosatt i Skien, og pendler mellom Oslo og Telemark.