Posts Tagged ‘Christian Kamhaug’

Sosiale medier og kommunevalget

Sosiale medier og kommunevalget

Med bare dager igjen til kommunevalget, flommer sosiale medier over av politiske budskap – både fra partiene og fra de enkelte kandidatene. Bevisstheten om mulighetene som ligger i å bruke sosiale medier til å nå frem med politiske budskap har vokst jevnt og trutt de siste valgene. Det som er spennende i år er at flere enkeltkandidater kjører sitt eget løp for å fremme sitt kandidatur.

Lokalvalg er personvalg
Flere innvandrerpolitikere har ved tidligere valg jobbet aktivt med å få personlige stemmer, slik at de kommer inn i kommune- og bystyret. Dette har av mange blitt fremstilt som om de nærmest har gjort noe galt. Men sannheten er at de har forstått det norske valgsystemet og benyttet seg av det.  Ved å jobbe for at flere støtter dem personlig, bidrar de også til at partiet deres får flere stemmer. Det er bra og bør være en inspirasjon også til andre kommunestyrekandidater.

Mye tyder på at denne valgkampen kan bli et gjennombrudd for personlige valgkampanjer. Stadig flere kandidater fra ulike partier promoterer seg via sosiale medier og håper gjennom det å få kumuleringer og slengere.

Ved kommunevalg har velgerne svært stor innflytelse på hvilke personer som blir valgt inn i kommunestyret. Partiene bestemmer hvem som skal stå på lista. Men utover å kunne gi stemmetillegg (kumulere) et vist antall kandidater, er det velgerne som bestemmer hvem som blir innvalgt.

Hvor mange partiene kan forhåndskumulere er avhengig av innbyggertall i kommunen. Eksempelvis er det inntil 10 i Oslo og inntil 6 i Arendal, mens det kun er 2 i de minste kommunene.  Hvis et parti har forhåndskumulert 4 kandidater og får inn 10 i kommunestyret, er det de seks med flest stemmer som kommer inn.  Hvis man derimot gjør som Oslo SV å forhåndskumulerer 10 kandidater og ender med å få inn 4 eller 5, har ikke partiet styring over hvem av de 10 som blir innvalgt.

Stem på MEG!
I år har vi sett at flere kandidater ser muligheten av å engasjere venner og meningsfeller gjennom sosiale medier for å få stemmer. Et av de mest synlige eksemplene er kanskje Høyres 63. kandidat i Oslo, Kenneth Eriksen som har kjørt en kampanje i flere kanaler for å bli kumulert oppover på Høyres liste. Har du lest Dagbladet på nett med en IP-adresse som identifiserer deg som plassert i Oslo er sjansen stor for at du har sett annonsene for «H63».

Utfordringene med politisk reklame i sosiale medier er mange. Først og fremst ligger det i sosiale mediers særegenhet at vi i liten grad blir utsatt for meninger som vi er uenige i. De færreste «liker» et politisk parti på Facebook, og enda færre liker noen andre politiske partier enn det man er enig. Således får kommunikasjonen i sosiale medier lett et snev av å snakke til menigheten og sparke inn åpne dører.

En annen utfordring er at veien er lang fra Facebook til stemmelokalet. Klarer velgerne å huske hvem de skal kumulere og føre opp som slengere når de står i avlukket? Mer generelle kampanjer som #kvinnerinn, som går på å kumulere visse grupper – kvinner, unge, invandrere etc – kan ha større effekt ettersom det er enklere for velgerne å huske.

Her har imidlertid enkeltkandidatene en mulighet til å komme frem til nye velgere gjennom å bruke sine nettverk av venner og familie. Selv de som ikke stemmer Høyre kan ha venner med venner i Høyre. Sønnen til den hyggelige kollegaen som står på 14. plass på listen til Ap kan kanskje få en slenger allikevel. Eplet og stammen og alt det der. Dynamikken er annerledes i lokalvalget enn i Stortingsvalget, og velgerne er mer utro.

Noen må GÅ … på kurs!
Etter å ha fulgt en horde med politiker og politiske partier på Facebook så langt i denne valgkampen slår det oss at de aller fleste partiorganisasjonene kunne ha tjent på å bruke tiden frem til neste valg på å faktisk lære seg hvordan sosiale medier fungerer. Sammenlignet med de fleste profesjonelle merkevarer som opererer på Facebook har partiene enormt å lære. Bare med en bedre forståelse for mekanikken i plattformen, kunne budskapene kommet ut til flere. Og, ikke minst – det ville ikke sett så hjelpeløst ut. Som en liten innføring i valg av kanal anbefaler vi vår guide til sosiale medier for lokalpolitikere.

Sosiale medier vil ikke avgjøre valget i 2015 – men sjansen er stor for at flere kandidater som har laget sine egne kampanjer vil hoppe oppover på listene. Godt valg!

Sosiale medier for lokalpolitikere

Sosiale medier for lokalpolitikere

Lokalvalgkampen er i full gang, og sosiale medier vil trolig bli en viktig del av kommunikasjonen til både partiene og enkeltpolitikere i år.

Vi vet at sosiale medier kan være vanskelig for mange – kanskje særlig for våre folkevalgte.

Derfor presenterer vi denne enkle guiden til valg av kanal for lokalpolitikere.

Lykke til og godt valg!

HK_SoMe_Guide

Sommerboktips for kommunikatører

Sommerboktips for kommunikatører

Tradisjonen tro har vi spurt lesehestene på kontoret om tips til gode bøker å lese i sommer – i solen på stranden eller inne ved peisen. Om du ikke allerede har skaffet deg sommerlektyre, kan disse tipsene kanskje inspirere til noe annet enn Jo Nesbø.

Det er mulig han snakker litt for sin syke mor, men Henrik Salthe ved vårt Stavanger-kontor anbefaler bestselgeren «The Fall of Advertising and the Rise of PR» – spekket med gode, relevante caser som viser hvordan store merkevarer som Starbucks, Zara og the Body Shop har kommet dit de er med smart bruk at PR og nesten helt uten tradisjonell reklame og markedsføring.
- Skal du bare lese én bok om hvorfor PR er bedre enn reklame er dette den, sier Henrik.

Bisqits egen Nils Fredrik Wisløff-Høgestøl trekker frem Helene Uri og Tor Ivar Østmos «Latin for nybegynnere» – som ikke er så merkelig som det først høres ut.
- For oss som jobber med kommunikasjon er språket viktig, og dette er en god og lettlest bok om det språket som tross alt er grunnleggende for hvordan vi kommuniserer. Her er det tonnevis med funfacts om ord og uttrykk vi bruker i dag, sier Nils Fredrik (som også er Gambits quiz-general).

Vår andre Nils – spesialrådgiver Nils Broström – mener lettlest er latskap, og anbefaler å gå til innkjøp av en skikkelig murstein i form av  »McQuail’s Mass Communications Theory«.
-  Hopp over nymotens inspirerende selvhjelpsbøker og få deg et skikkelig fagsjokk i sommer. Den er ikke morsom, lettlest eller veldig sympatisk – men solid og gir et godt grunnlag, presiserer Nils.

Vår summer-intern og ingeniørstudent Synne Pedersen derimot, liker lettlest og anbefaler «Crossing the Chasm» av Geoffrey A. Moore.
- Hvordan skal håpefulle teknologigründere ta spranget fra små nisjemarkeder over til å bli en kommersiell suksess? Dette er en lettlest og engasjerende bok om hvordan man markedsfører high-tech produkter til de store massene.  Forfatteren bruker D-dagen fra andre verdenskrig som analogi gjennom hele boka, et imponerende og godt gjennomført grep som gjør teoriene hans både morsomme og lette å følge, sier Synne.

Om Anders Grøterud har mye å beklage skal være usagt, men han anbefaler uansett Jon Risdals “Unnskyld”.
- Her er det mye nyttig å snappe opp med tanke på krisekommunikasjon, både profesjonelt og privat –  og det er jo stadig aktuelt, sier Anders.
(om du ikke har tid til å lese boken, anbefales Anders’ blogginnlegg om kunsten å si unnskyld)

Seniorrådgiver Dag Abrahamsen har latt seg fascinere av at lille Israel, med bare 7 millioner innbyggere, en 60 år lang historie, med fiender på alle kanter og nesten helt uten naturressurser, klarer å produsere flere start-ups enn land som Japan, Korea, Storbritannia og Canada. Boken «Start-up nation« forklarer noe av det israelske miraklet.
-  I en tid hvor Norge leter etter nye bein å stå på og hvor vi ser at oljeindustrien bygger ned, gir denne boken spennende perspektiver på entreprenørselskap, sier Dag.

Spesialrådgiver Julie Berntsen anbefaler «Creativity Inc» av Ed Catmull – en av grunnleggerne av Pixar.
- Ed skriver lett og lekent om kreativitet og metodene han bruker for å skape og opprettholde kreativ kultur. «Lederens jobb er ikke å forebygge risiko – men å gjøre det trygt for andre å ta det», siterer Julie.

Digitalhode Christian Kamhaug setter seg snart på flyet til Texas, og har blant annet med seg «Non-obvious» av Rohit Bhargava på sin Kindle. Boken har den spenstige undertittelen «How to Think Different, Curate Ideas & Predict The Future», men Christian er ikke overbevist om at han kommer hjem som trendspotter.
- Jeg har tjuvstartet så vidt på denne, og så langt virker den veldig interessant. Vi som jobber med digital kommunikasjon og sosiale medier må være tidlig på trender, og ser man dem ikke tidlig nok kan det være for sent å kaste seg på. Forhåpentligvis vil denne kunne gi meg noen tips om hvordan jeg kan hjelpe kundene mine med å være raskere på ballen, sier Christian.

Tidligere politisk rådgiver for Kristin Halvorsen Roger Sandum innrømmer at han selv ikke har så stor erfaring med det, men anbefaler «Hvordan vinne valg» av Tarjei Skirbekk. En bok som er unik i den forstand at den er den første i sitt slag; en metodisk gjennomgang av hvordan man bør skaffe seg innsikt, analysere og planlegge en norsk valgkamp. Boken viser hvordan politisk kommunikasjon og markedskommunikasjon har nærmet seg hverandre. Ikke minst er dette tvunget fram av et fragmentert mediebilde og mer troløse velgere, som må overbevises hver eneste dag – over alt.
- Boka er et must for politiske nerder, men baserer seg på en filosofi og presenterer en metodikk som er gyldig for en hver som beskjeftiger seg med kommunikasjon, mener Roger.

Avslutningsvis slår Simen Johannessen et slag for skjønnlitteratur – men med et lite faglig alibi.
-  Den siste til Umberto Eco: Det som tåler dagens lys. Den handler på mange måter om politikk, makt og medier. Den står på min liste for sommeren, avslutter Simen.

Dette var våre beste boktips – hva er ditt?

Kriminelt god påskelektyre

Kriminelt god påskelektyre

Mange leser krim i påsken – men om du føler deg helt ellevill, kan du gå utenfor opptråkkede litterære løyper med Gambits lesetips i ferien. Vi gir deg fem favoritter!

Nordmenn er et lesende og tradisjonsbundet folk. I påsken leser vi krim. Vi spiser kvikklunsj og appelsin og går på ski. Ferdig snakka! Vi er med andre ord fullt klar over at vi ypper her, men vi våger oss like fullt på en runde med bokanbefalinger blottet for drapsgåter.

Leder for Gambits samfunnsavdeling, seniorrådgiver Jan Ottesen, er ikke i tvil når han blir bedt om å trekke fram en bokanbefaling for påsken.

– Les «År null» av Ian Buruma! Boken har fått strålende kritikker. Den går tilbake til 1945 – året da krigen sluttet. Verden var i ruiner, millioner drept og ingenting ville noensinne bli det samme igjen. «År null» viser til at den nye verdenen tok form. Ifølge VG har boken «[…]både bredt anslag og en detaljrikdom fra dette ene året, frigjøringsåret. Selv om mye er kjent, er denne fortellingen om 1945 skrevet med et nytt blikk, billedutvalget er storartet – og den er virkelig bevegende å lese.». Historie kan man aldri få nok av, mener Jan Ottesen.

Og Gambits rådgivere har flere tips til deg med interesse for politikk og historie:

– Om man vil se verden gjennom brillene til en gammel slugger som har vært ute noen polarnetter, er «World Order» av selveste Henry Kissinger verdt å lese, sier Simen A. Johannessen, seniorrådgiver i Gambit. Han mener boken gir innsikt verdt å ta med seg.
– Kanskje forstår man litt bedre de mange konflikter som preger verden i dag, sier Johannessen.

Spesialrådgiver Julie Holst Berntsen anbefaler å bruke påskeferien på en bok som har ligget på bestselgerlistene for ledelseslitteratur i mer enn to tiår.

– «One minute manager» av Kenneth H. Blanchard og Spencer Johnson har fått klassikerstatus av mange årsaker. Boken som får deg til å se det positive i folk, og snur hodet ditt på under en time, mener Berntsen.

Hennes kollega Susanne Egset, prosjektkoordinator i Gambits avdeling for kreative tjenester, Bisqit, har en engasjert anbefaling å bidra med.

– Det er en ny, feministisk vår! Jeg gleder meg til å kaste meg over «F-ordet – 155 grunner til å være feminist», av Marta Breen, Jenny Jordahl og Madeleine Schultz. Det er en selvhjelpsbok om å møte typiske argumenter og klisjeer i debatten om likestilling. Jeg har lest boka «Født feminist» av Breen og er kanskje i overkant engasjert i temaet – men det trenger ikke bety at feministlitteratur kun egner seg som bibler for entusiaster som meg. Boka er kjempemorsom og gir et veldig godt innblikk i dagens likestillingssituasjon – og hvordan man kan gjøre verden til et litt bedre sted.

Rådgiver Christian Kamhaug ser fram til å fordype seg i en bok om en av barndomsfavorittene: Lego!

– «Brick by Brick» av David Robertson ligger og venter på meg på Kindlen og skal leses i påsken. Boken handler om hvordan Lego, som var på kanten av stupet for bare noen få år siden, tok grep og gjennom fokus på innovasjon og kundeinvolvering snudde seg rundt og ble sterkere og mer populære enn noen gang. Mens mini bygger, skal jeg lese – om han ikke overbeviser meg om å bytte til bygging, avslutter Christian Kamhaug.

God påske!

Reisebrev fra SxSW dag 4  - den 5. skjermen, død over privatbilismen og porno

Reisebrev fra SxSW dag 4 – den 5. skjermen, død over privatbilismen og porno

Min ambisiøse plan om å sende reisebrev hjem fra SxSW hver dag mens jeg var i Austin, røyk etter to dager. SxSW er ingen feriekoloni. Det er  foredrag fra 09:30 til 18 hver dag, og så skal man jo ha mat og en øl kanskje. Når hotellet i tillegg ligger en halvtime med buss unna sentrum, blir det lange dager. Derfor blir de de to siste reisebrevene fra årets SxSW skrevet fra Oslo.

Dag fire, mandag 16. mars startet for min del ved 1-tiden på natten. Min sønn Magnus fylte 7 år denne dagen, og han var naturlig nok litt skuffet over at pappa var på andre siden av kloden på bursdagen. Heldigvis har vi i dag teknologi som gjør det lett å holde kontakten, så jeg ringte ham opp via Facetime og kunne gratulere ham med dagen og se på tingene han hadde fått over nettet. Det er ikke mange år siden videosamtaler over nett ble mulig for alle, og det er symptomatisk at 7åringen ikke synes det er noe rart at jeg kan sitte på sengen og skal legge meg og snakker med ham over video mens han sitter i sengen og skal stå opp – 5000 kilometer unna. Jeg synes fremdeles det er fantastisk! Teknologi, ass!

Faglig var mandagen kanskje den svakeste for min del. Jeg var litt skuffet over flere av tingene jeg gikk på denne dagen, men noen gullkorn fikk jeg notert meg.

Panelet «Race to the fifth screen» forsøkte å kikke inn i fremtiden for å komme opp med hva som eventuelt blir den femte skjermen vi skal forholde oss til (de fire foregående er TV, PC, mobil og nettbrett). Av de fire i panelet synes jeg den mest interessante var Steve Guggenheim, som er Chief Evangelist (for en tittel!) hos Microsoft. Hans hovedpoeng var at det å skulle utvikle nok en enhet som var smart nok til at folk gadd å bruke den er så dyrt at han ganske enkelt ikke trodde på «den femte skjermen». Smarte klokker, som andre i panelet mente var fremtiden, trodde han ikke på, og jeg ser poenget hans. Så langt har de smarte klokkene som har blitt lansert ikke vært smarte i det hele tatt, men er «slaver» av mobiltelefonen. Klokkene fungerer kun sammen med en mobiltelefon, som alle går med uansett. Skjermene er for små til at de kan gi noe mer enn varsler, og vil ikke erstatte mobiltelefonene.

Et annet alternativ til den femte skjermen er skjermer i det offentlige rom, på restauranter, i flyseter og ute i bybildet som kan kommunisere med mobiltelefoner og gi ekstra verdi både for kunden og stedet. Men, igjen, disse er «dumme» terminaler som må kommunisere med en annen enhet for å gi noe tilbake.

Mandagens keynote var ved Logan Green, som er grunnlegger og CEO i bildelingstjenesten Lyft og hadde den vidløftige tittelen «Fixing transportation with humanity and technology». Lyft omtales ofte som den «snille fetteren til Uber», og selv om Green brukte mye tid på å fortelle hva som skiller Lyft fra Uber, er forretningsmodellen mer eller mindre den samme. Privatpersoner med egen bil som er ute og kjører kobles med andre privatpersoner som trenger å kjøres et sted. Privatbilismen er et av de største problemene i amerikanske storbyer. Bare fem prosent av amerikanerne tar bussen til jobben, og kollektivtransport er hverken populært eller særlig effektivt i de fleste amerikanske byer. Ifølge Green tar biler beslag på omtrent halvparten av arealet i Los Angeles gjennom veier og parkeringsplasser. Faktisk finnes det fire parkeringsplasser per bil! Dessuten er bilbruk den nest største utgiftsposten for amerikanske husholdninger. Lyfts filosofi er at de skal hjelpe til å gjøre det unødvendig å eie sin egen bil. Der mener Green også hovedforskjellen til Uber ligger. Mens Uber sier de er «alles privatsjåfør» ønsker Lyft å ta livet av privatbilismen.  På sikt er Green ikke fremmed for å tilby førerløse biler du kan bestille med appen.

Dagens siste session handlet om hvordan pornoindustrien ledet an den digitale utviklingen. Det er pornoindustriens bruk av VHS over BetaMax som gjorde at VHS ble det ledende videoformatet, pornobransjen valgte DVD over Laserdisk, og det var pornoindustrien som ledet an i videostreaming. Neste gang du setter deg ned og ser House of Cards på Netflix, kan du tenke på at behovet for rask og billig distribusjon av pornofilmer til mobile enheter har gjort streaming allemannseie.  En av paneldeltagerne levde ifølge ham selv godt på internett-kontrollerte sex-leketøy! Dette var en ny business for meg, men visstnok kan man altså kontrollere, over nettet, sexleketøy som andre har på (eller i) seg og se dette via live streaming. Hver sin lyst….

Forretningsmodellen for mer «tradisjonell» pornofilm på nett hadde endret seg over tid, fortalte de gamle mennene med hestehaler. Der man tidligere la ut korte klipp for å selge nedlasting av hele filmen i høyere kvalitet, legges nå mer og mer ut gratis i fullt format, finansiert av annonser for datingtjenester, penisforlenging og sexleketøy. Den største trusselen mot online porno, var ifølge herrene, at unge nå i større grad lager eget innhold og deler det med hverandre. Dette forsøker de å kapitalisere på ved å tilby de som ønsker å lage sitt eget innhold å dele det gjennom sine kanaler. Selvsagt ser de også på mulighetene som ligger i virtual reality. Sjekk dette klippet – og prøv å ikke le:  https://www.youtube.com/watch?v=hLqVxC6JWIM

Reisebrev fra SxSW dag 3 -  nye mediehus, personlig mote og psykedeliske tepper

Reisebrev fra SxSW dag 3 – nye mediehus, personlig mote og psykedeliske tepper

Dag tre startet med et panel bestående av nye medier som Mashable, VOX Media og Refinery29. Paneler er ikke de beste formatene på SxSW, ofte virker det som folk ikke har forberedt seg så godt og de sitter bare å plaprer. Men, jeg oppdaget at paneler som ledes av journalister som følger vertikalen velig ofte ble mye bedre. Dette panelet ble ledet av Michael Sebastian fra Advertising Age, som hadde gode spørsmål til deltagerne, kjente bransjen godt og klarte å sette deltagerne fast et par ganger. Blant annet med spørsmål om noen av dem hadde vært i samtaler med Facebook om deres nye produkter rundt native advertising. Det var tydelig at dette hadde de alle sammen, men det var så hemmelig at ingen av dem hverken ville avkrefte eller bekrefte. De svettet godt en periode alle tre, til tilhørernes store glede.

Stacy Martinet fra Mashable fortalte hvordan Mashable nå går fra å være en teknoblogg, til å bli en fullverdig nyhetstjeneste på nettet som også skaffer seg journalistisk kompetanse å politikk, utenriks og andre temaer leserne deres er opptatt av.

I Norge har vi det siste året hatt en stor debatt omkring native advertising, og norske mediehus har vært opptatt av skarpe skiller mellom de redaksjonelle og komersielle delene. For de nye mediehusene er dette skillet ikke noe de er like opptatt av. De er også pålagt å merke betalt innhold, men det er ikke egne redaksjoner. En journalist kan skrive en betalt produktomtale en dag, og interjue teknologisjefen i samme selskap dagen etter. Det viktigste er at den som skal skrive saken skriver godt og kan sakene. På spørsmål om de ikke var redd for troverdigheten var svaret at det var de hel tiden. De var ekstremt opptatt av troverdighet og kvalitet. Derfor måtte deres native adversting holde samme høye innholdsverdi som alt annet – ellers gidder ikke leserne bruke tid på det. Jeg fikk det inntrykket at de hadde en helt annen filosofi enn en del norske medier. Mens man i Norge er opptatt av journalistisk integritet og gamle tankesett, er disse mediene var ekstremt leser- eller kundefokusert. Hva er det våre lesere liker? Vil de sette pris på dette innholdet? Vil ikke leserne ha det, vil de heller ikke selge det til annonsører.

Nettopp denne blaningen av redasjonelt innhold og betalt er trolig det som skal til for å tjene penger for de nye mediehusene. De ser at bannerannonsering, som var det de startet med, på sikt neppe er en bærekraftig business å være i. CPM-prisene har gått kraftig ned de siste årene, og kommer bare til å falle. Derfor er det ekstremnt viktig å se på nye inntektskilder.

Personlig mote (ikke PM)
Etter en rask lunch på gaten var det tid for panelet «When fashion gets personal» som handlet om hvordan ny teknologi gjør det mulig i større grad å personalisere mote. Jeg tror jeg var én av 2-3 menn i salen – de andre 200 var kvinner. Fordelen med dette var at dette var kanskje det konferanserommet som luktet aller best i løpet av den dagen. I panelet satt blant annet islandske Åslaug Magnusdottir fra Tinker Tailor og Jesse Finkelstein fra Print All Over Me. De to representerte begge ender av segmenget for personaliserte moteklær.

Tinker Tailor lager luksusmote sammen med kjente designere og lar kundene justere plaggene på nett, i samarbeid med designerne. Om en kunde vil ha en Kira Plastinina-designet kjole, men ønsker lange ermer eller en v-hals, kan hun fikse dette. Resultatet er et deignerplagg som hun kan være 100% sikker på at ingen andre har.

Der Tinker Tailor bruker kjente designere, men lar kundene justere på detaljer, legger Print All Over Me deignet i kundenes hender. Brukerne laster opp sitt eget mønster og kan velge mellom  en rekke ulike plagg – t-skjorter, gensere, kjoler, pysj etc – som så produseres og sendes til kunden. I tillegg kan den som laster opp designet legge det ut i butikken slik at andre kan kjøpe klær med designet. Print All Over Me gir designeren 20% av omsetningen av salegt. Så langt har mer enn 2 millioner design blitt lastet opp.

Magnusdottier mente at 3D-printing kom til å revolusjonalisere fashion-industrien, særlig innen smykker og veskedetaljer. Fashionindusytrien har vært for treg med å ta til seg ny teknologi, og alle i panelen mente det kom til å bli en eksplosjon i personlig, tilpasset fashion i årene som kommer.

Stygge tepper og fine sokker
Amerikanere elsker vegg-til-vegg-tepper, og når du flyr fra konferanerom til konferanserom hele uken oppdager du at det er mye rare tepper på gulvene. En gammel bekjent av meg, Aurelie Valtat som er digital communications manager i EU-kommisjonen og som jeg først traff mens hun jobbet i Eurocrontrol og jeg i SAS, kalte Austin «the capital of psycedelic carpets» og i løpet av uken delte vi bilder av de styggeste teppene på twitter med hashtaggen #ugliestcarpetcontest. Sjekk selv, men jeg tror vi fant vinneren på Holiday Inn.

De som følger meg på Instagram vet at jeg har en forkjærlighet for fargerike sokker, og når sjefen for design i Evernot, Jeff Zwerner, stilte med foredraget «Socks? WTF?» måtte jeg selvsagt få med meg det. Han fortalte om hvordan Evernote (som er best kjent for sine digitale notatapper) så smått hadde utviklet flere fysiske produkter under merket Evernote Market. Først og fremst Moleskin-notablokker i papir, men også en scanner, kontorrekvisita, sekker  -  og sokker. De så at mange av deres digitale kunder også ville ta med seg Evernot ut i den fysiske verden, og Market nådde en omsetning på $1 million i løpet av 30 dager. Til sammenligning tok det pemiumversjonen av Evernote-appen halvannet år for  nå den første millionen. Som en bieffekt oppdaget Evernote også at kunder som kjøpte fysiske produkter i større grad også kjøpte premiumversjonen av appen. Dessverre sender Evernote kun sokker til kunder i USA og Canada, så det blir ikke Evernote-tirsdagssokker på en stund.

Reisebrev fra SxSW dag 2 -  busskluss, toppledere i sosiale medier og #shitstorm

Reisebrev fra SxSW dag 2 – busskluss, toppledere i sosiale medier og #shitstorm

Oslo og Austin utvider samarbeidet mellom byene, og i går ble de to hovedstedene (Austin er delstatshovedstad i Texas) «gift» under en sermoni på The Oslo Lounge. Dessverre ser det ut til at de som driver shuttlebussene mellom hotellene og konferansesenteret har lært punktlighet av Ruter#. Dagen startet med å ankomme sentrum en time for sent, og dermed røyk dagens første session som handlet om hvordan sosiale medier og nyhetsmedier. Det ble i stedet tid til en dobbel frokosttaco og en liten gåtur i et vårlig Austin sentrum.

Man går mye på SxSW. Jeg bruker appen Moves som måler all min bevegelse i løpet av dagen, og i går målte Moves at jeg hadde gått mer enn 15.000 skritt. Det er omtrent det dobbelte av hva jeg går på en vanlig dag hjemme. Det går busser mellom de ulike konferansestedene, men Austins beryktede trafikk er ikke bedre under SxSW, så ofte er det like raskt å gå. Det er flott vårvær i Austin, etter et par uker med kaldt vær, regn og tilogmed «snø», og en nordmann på tur får skikkelig vårfølelse.

Sosialt engasjerte ledere
Dagens første session sto Charlene Li fra Altimeter Group for, med tittelen Creating a Digital Engagement Strategy for Leaders. Hun mener at moderne ledere er nødt til å ta inn over seg at måten vi som ansatte og kunder kommuniserer med toppledelsen i selskaper har endret seg. Selve forholdet man har til hverandre har gått fra å være kortsiktig (transaksjonsbasert, tilfeldig og upersonlig) til å bli mer langsiktig (to-veis, konstant og autentisk).

Li mente at den som ofte sto i veien for at topplederen kunne starte å engasjere seg internt og ikke minst eksternt, er kommunikasjonssjefen.Vedkommende mister monopolet på kommunikasjonen, og kan ofte være redd for hva sjefen kan finne på å si. I tillegg tok hun frem alle de tradisjonelle unnskyldningene som toppledere har for å ikke engasjere seg – som blant annet: de har ikke tid, mener det ikke erstatter samtaler ansikt-til-ansikt eller de er (som Lillian er inne på i sitt blogginnlegg) redde for å skade selskapets omdømme.

Det enkleste å skyte ned var argumentet om «jeg har ikke tid». Har du ikke tid til dine asnatte og kundene? er spørsmålet hun kontrer dette med. Ofte handler det egentlig om redsel, og at mediene er ukjente og nye. Lederne må innrømme at dette kanskje ikke er noe de er eksperter på, men de fleste har ikke kommet dit de er ved å være dunne – så hennes erfaring var at alle kunne mestre kommunikasjonen med litt opplæring og mye vilje.

Hun var allikevel tydelig på at alle plattformer ikke nødvendigvis passer for alle, men at det er viktig å delta i konversasjoner internt eller eksternt. Hvorfor deltar ikke toppledere i diskusjoner på intranettet? De som faktisk velger å gjøre det – ikke alltid, men i det minste av og til – merker stor forskjell. De ansatte føler at de blir sett, selv om de kanskje aldri har møtt sjefen ansikt-til-ansikt, gjennom å få ha en digital dialog med sjefen.

Tilfeldigvis (?) kunne man kjøpe boken hennes, The Engaged Leader, i SxSW-bokhandelen. Det er ikke tykke boken, så jeg regner med at den blir lest på flyet hjem.

Shitstorm
Etter flere gode sessioner – blant annet om betaling via wearable teknologi –  og mye mer trasking, ble dagens faglige påfyll avsluttet med panelet Managing a Shitstorm and Restoring Your Brand.Dette panelet var sponset av analyseverktøyet Crimson Hexagon – som i tillegg til å ha en av sine i panelet stilte med åpen bar. Sier du «shit» og «f**k» et par ganger fra scenen, og byr på gratis øl vinenr du alle hjertene i salen. Når de i tillegg hadde veldig gode paneldeltagere som Liz Jarvis-Shean, kommunikasjonssjef i Tesla og tidligere rådgiver for president Obama, og Robert Gibbs som også tidligere jobbet for Obama (og ble kalt presidentens «politiske kompass») ble dette en av dagens høydepunkter. I bunn og grunn var dette en times innføring i krisekommunikasjon. Panelet gikk gjennom prosessen med å planlegge for krisen, hvordan håndtere krisen mens den pågikk og hvordan rydde opp etterpå. Flere av deltagerne hadde jobbet med skarpe kriser før (som Deepwater Horizon i 2010), i tillegg til flere gode eksempler. Crimson Hexagon viste hvordan de kunne måle volumet av samtaler rundt en krise, og brukte kontroversen rundt basketballaget LA Clippers’ eier Donald Sterlings påståtte rasistiske uttalelser som eksempel. Grafene viste tydelig at da NBA endelig tok grep om krisen, stilnet også det meste av de negative samtalene.  Den aller beste onelineren var det imidlertid The Incite Agency‘s Ben LaBolt som sto for da han sa: «Break your own bad news». Med det mener han at når du er oppe i krisen, og du vet det finnes mer dårlig nytt – som journalistene kommer til å finne frem til før eller senere – så tjener du mye på å frivillig slippe de dårlige nyhetene selv. På den måten får ikke medias avsløring samme kraft, og du fremstår som åpen og ærlig –  og du kan unngå en enda større «shitstorm».

Dagen ble – so seg hør og bør – avsluttet på Cantina Laredo der vi fikk de største fajitas-tallerknene noen gang. Fem voksne, ikke småspiste menn rundt bordet – og ingen spiste opp all maten på tallerkenen. Everything’s big in Texas!

Neste reisebrev skal blant annet handle om psykedeliske gulvtepper, så følg med.

Nedtelling til SxSW Interactive

Nedtelling til SxSW Interactive

Jeg gleder meg! Om to små dager setter jeg meg på flyet til Austin, Texas for å delta på årets største digital-konferanse South by Southwest Interactive (eller SxSW). Dette er femte år Gambit sender rådgivere til SxSW for faglig påfyll, og andre året jeg har fått det ærerike oppdraget å representere byrået. Som tidligere år er det bokstavelig talt tusenvis av foredrag, presentasjoner og workshops man kan være med på, og utfordringen ligger som alltid i å bestemme seg for hva jeg skal dra på i år.

Det er kanskje litt tidlig å spå noen trender fra årets SxSW, men om jeg skal kunne trekke noen konklusjoner etter hva det er mye av på programmet, så er det fremdeles en god del om big data (559 treff), Content (404 treff), wearables (101). Sosiale medier er fremdeles populært (1143 treff), og personlig ser jeg frem til denne om hvordan terrororganisasjoner som IS bruker sosiale medier strategisk.

Her er et knippe av sessioner som jeg gleder meg spesielt til:

Oslo Business Region slår på stortromma i år og har leid en restaurant som blir «Oslo House» under SxSW. Søndag 15. mars skal jeg lede et panel bestående av norske kommunikasjonsfolk som skal dele sine inntrykk av SxSW så langt.

Jeg kommer til å forsøke å blogge litt hver dag, mens opplevelsene er ferske, og selvsagt vil det komme en stri strøm av Twitter-meldinger også. Følg med på @ckamhaug for live-rapportering fra SxSW. Tradisjonen tro blir det et seminar i ettertid for de som ikke kunne dra i år, men det blir nok noe mindre enn tidligere. Mer detaljer om dette kommer.

Big data-bursdag

Big data-bursdag

I dag har jeg bursdag (tusen takk). Ikke bare renner det inn med bursdagshilsner fra hele verden i sosiale kanaler, men jeg har også fått bursdagshilsner fra flere bedrifter jeg bruker. I mange kundeforhold, på nyhetsbrev og i sosiale kanaler har jeg delt bursdagen min og nå begynner flere å bruke den til noe fornuftig.

I dag har jeg fått sms fra Narvesen om at jeg kan komme og hente en pose gratis boller siden jeg har bursdag! Dét var hyggelig, tenkte jeg. Ikke det at jeg tror det sitter noen på Narvesen og har kontroll på når jeg har bursdag, men jeg har lagt inn fødselsdato i appen. Jeg bruker den sjelden, men nå har jeg et insentiv til å dra på Narvesen, hente den gratis bolleposen – og kanskje kjøpe en Pepsi Max også.

Hagesenteret Plantasjen har sendt meg en mail med en kupong på 12 røde roser. Siden jeg er medlem av deres fordelsprogram har jeg sikkert lagt inn fødselsdato en gang, og vips – der kommer det bursdagshilsen fra Plantasjen. Der er det lenge siden jeg har vært, men det spørs om ikke jeg svinger innom på vei hjem i dag.

Den tredje hyggelige hilsenen kom fra SAS EuroBonus, som gir meg 1000 Ekstrapoeng om jeg takker ja til tilbudet, og flyr en gang med dem i den neste måneden. Det er jo ikke lenge til jeg skal til Austin pg SxSW så dette var jo perfekt.

Små data for å komme nærmere kunden
Jeg vet jeg skrev «big data» i overskriften, men dette er egentlig ganske små data. Fødselsdagen er en ganske liten bit av personlig data som vi ofte oppgir uten å tenke over det. At en del bedrifter nå begynner å bruke denne informasjonen til noe fornuftig, nemlig å bygge lojalitet og skaper relasjoner er interessant. Når veldig mange tilbydere blir veldig like, og det skorter litt på differensiering, er noe så enkelt som å gi kundene en liten oppmerksomhet på bursdagen en enkel måte å bygge lojalitet på. Som sagt er det lenge siden jeg har vært på Narvesen eller Plantasjen, men nå har jeg en grunn til å dra innom – alle elsker jo gratis greier.

Det er ikke rakettforskning å sette opp automatiske utsendelser til kunder på bursdagen deres, når det er lenge siden de har handlet hos deg eller når det er tilbud på akkurat det produktet eller tjenesten som kunden kjøper ofte. Hvorfor velger da så få bedrifter å utnytte dette? Kan det være at de bare ser på kostnaden? Hva koster det egentlig Narvesen å gi meg tre boller? Eller SAS å spandere 1000 Ekstrapoeng? Det er ikke stort, men det er med på å bedre mitt inntrykk av merkevaren og knytte den tettere til meg.

Min anbefaling til norske merkevarer er – utnytt den data du har på kunden din til å bli relevant. Og start gjerne med de små dataene.

 

Disclaimer: Gambit H+K har hverken Narvesen, Plantasjen eller SAS på kundelisten

Frossen markedsføring

Frossen markedsføring

Stor polvottapplaus til Visit Norway og Innovasjon Norge som så profileringsmuligheten Disney-filmen Frost ville gi Norge da de høsten 2013 inngikk et samarbeid med Disney om markedsføring av filmen.  Det er ingen tvil om at historien basert på H.C Andersens eventyr Snedronningen med norskinspirert landemerker og tradisjoner har gitt Norge en mulighet for reklame mange land ville drømme om.  Samarbeidet resulterte i 2014 i en sterk økning i antall amerikanske turister på besøk til Norge, og netttrafikk til vistinorway.com har aldri vært så høyt. Alt dette er bra for norsk reiseliv. Det store spørsmålet er hvordan Norge og bransjen kan bygge videre på dette når filmsuksessen har stilnet.

Det er sikkert mange måter dette kan gjøres godt på. Et godt gammelt salgstriks i dagligvarehandelen er å pakke inn et eksiterende produkt på en ny og spennende måte og sette det et litt annet sted i hyllen, der kundene lettere får øye på det.  Til alle dere som jobber med merkevaren og turistdestinasjonen Norge, her kommer tanker til hvordan en langsiktig kan bruke en slik mulighet til å bygge Norge som en vinterdestinasjon i eventyrets tegn så Peter i L. A og Jennifer i Dallas logger seg på nett for å bestille en tur til Norge «for the next winter break».

Nordmenn som ambassadører
Nå i vinterferien har sosiale medier flommet over av vakre bilder av frosne innsjøer, istapper, rimbelagte trær og andre magiske øyeblikk fra det norske vinterlandskapet.  Landskapet og kulturhistorien fra Frost vil være lett gjenkjennelig i mye av dette.

Norske destinasjonsbyggere bør la seg inspirere av andre vellykkede kampanjer som for eksempel fra det Australske turistbyrået. De fokuserte markedsføringen på å bygge opp Aussies eller utlendinger som allerede hadde vært på besøk for å bli deres merkevareambassadører. Dette gjorde de ved å sette innbyggere og besøkende i stand til å dele sine historier og sitt innhold. En enkel strategi med mulighet for mange uttak både online og offline. Her er noen forslag for litt frossen markedsføring av vinterdestinasjonen Norge.

Del din norske vinterfrost
Inviter nordmenn og turister som nylig har feriert i Norge til å dele bilder via Photoboard app på Facbook. De beste blir lagt til en ukentlig feed på for eksempel Visit Norways Instagram og Facbook sider. Det må selvsagt legges opp til at bildene som blir lagt ut kan deles lett på fotografens egne sider og et større konkurranseelement kan legges inn. VisitSweden lar jevnlig «vanlige» svensker overta deres Twitter-konto for å dele ekte svenske opplevelser – flinke norske instagramfotografer kan få lov til styre VisitNorway på Instagram i en uke av gangen. Nordmenn og turister på ferie i Norge bør oppfordres til å bruke en dedikert hashag #frozennorway for å dele sinebilder fra et frossent Norge. NRK fikk mer enn 170.000 bilder merket #nrksommer – hvor mange kan alle norske destinasjoner, hoteller, skibakker og Hurtigruten få sine besøkende til å merke med #frozenNorway?

«Travel like a local in the land of frozen»
Inviter til en crowdsourcing der nordmenn kan komme med hemmelige tips fra lokalkjente til deres yndlingsaktiviteter i vintermånedene i Norge.  Ifølge siste tall fra TNS har 84 prosent av oss en smarttelefon – og dermed et videokamera. Det er superenkelt å lage korte videoklipp og dele i sosiale medier, eller gjennom stories på Snapchat – det raskest voksende sosiale mediet i verden.

Her kan en også med kløkt bruke norske kjendiser basert ute til å skape en buzz. Supermodell og stylisten Hanneli Mustafa er et eksempel på en nordmann med et stort navn ute i verden som kunne blitt en slik ambassadør for Frostens rike.

Virkelighetens Arendelle
Søstrene Anna og Elsa bor i det fiktive Arendelle, som skal være inspirert av norsk natur. Navnet skal være lånt fra Arendal. Men Kan vi finne det virkelige Arendelle i Norge? Hvilke steder ligner mest på landskapet og byen i filmen? Ikke bare ett sted, men mange steder i Norge kan kjenne seg igjen i landskapet. Her bør destinasjonsselskapene se mulighetene. Har Flåm Arendelles fjord? Er fjellet der Elsa flykter egentlig Slogen  i Romsdalen?

Never cold in the land of Frozen
Det vi nordmenn vet – og som ingen andre har fått med seg – er at “det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”. Samarbeid mellom Innovasjon Norge og norske designere for å promotere varme norske klær. Bruk Frost til å promotere norske klesmerker som holder oss varme. Devold, Lillelam, Wooland, We Norwegians, Dale- det er mange flotte norske kvalitetsdesign som kunne fått en drahjelp her. Sett i gang! Hva med en nettside som heter «WarminthelandofFroze.com»

Selv om Frost kom ut i 2013, er det ikke for sent å bygge omdømme i etterdønningen av suksessen! Filmen er den bestselgende animasjonsfilmen noen gang, og den største suksessen til Disney på mange år. Disney har allerede varslet én oppfølger, kortfilmen Frozen River, som kommer våren 2015, og siden Disney ikke er kjent for å la suksesser ligge, blir vi ikke veldig overrasket om det kommer en «Frost 2». Da er det ekstremt viktig at vi gjør noe mer ut av dette  -  og ikke lar våre gode naboer i Finland, Sverige, Island og Grønland «ta» Arendelle fra oss Smi mens isen en kald! Tar noen stafettpinnen?