Posts Tagged ‘Facebook likes’

Er en «like» en ytring?

Er en «like» en ytring?

Denne uken fortalte Aftenposten om en fersk dom i Oslo Tingrett, der retten gjør det klart at en «like» på en Facebook-side ikke er en ytring som man kan bli stilt strafferettslig ansvarlig for. Den konkete saken gjaldt en nordmann som driver forretning i Thailand, som ble utsatt for ærekrenkende utsagn på Facebook. På en falsk Facebook-side i vedkommendes navn ble det fremsatt en rekke klart ærekrenkende utsagn mot mannen. Saksøkte hadde trykket «like» på flere av disse, blant annet «Hva skal jeg gjøre i dag? Svindle pasienter for penger, ta med pasienter på bordell for offentlige norske penger (…)».

Saksøker mente at bare det å like denne typen statusoppdateringer var ærekrenkende og at vedkommende ved å trykker liker spredte de ærekrenkende utsagnene. Retten var uenig, og sier «utelukkende det å trykke «liker» er etter rettens syn i denne sammenhengen ikke en medvirkning eller en gjengivelseshandling». Retten mener at det ville stilt seg annerledes om vedkommende hadde delt innlegget i sin helhet, eller tatt en skjermdump og lagt utsagnet på sin egen Facebook-side. I korte trekk mener retten at det å trykke «like» ikke er en ytring (selv om det sier noe om hva vedkommende synes om utsagnet), mens det å videreformidle et utsagn er det.

Nå tar denne dommen kun stilling til hva vedkommende har gjort eller ikke gjort på Facebook, men jeg vil driste meg til å tolke denne dommen analogisk hva gjelder andre sosiale nettverk. Ta Twitter for eksempel. Ofte ser jeg privatpersoner, og av og til bedrifter, som skriver i informasjonen om seg selv at «retweets are not endorsements». Personlig har jeg alltid ment at dette er tull, og nå kan det se ut som retten er enig. Når det å dele et innlegg på Facebook regnes som en ytring, vil trolig en retweet (som er akkurat det samme) også måtte regnes som en ytring som du er enig i. Dersom du retweeter en ærekrenkende eller rasistisk tweet, kan du i ytterste konsekvens bli dømt for det. At du bare trykker på stjerneikonet og gjør en tweet til en favorite, vil dermed ikke regnes som en ytring.

Hva betyr det for deg?
Hva betyr dette for oss som privatpersoner og bedrifter som kommuniserer i sosiale medier? Det betyr at vi rent rettslig kan stilles til ansvar om vi deler og retweeter andres tweets. Vi kan altså tas til inntekt for andres synspunkter om vi velger å dele dem videre. Jeg kan trygt like Facebook-siden til Aryan Nation (om jeg skulle få snerk på hjernen å få lyst til dét), men om jeg begynner å dele deres hatpropaganda kan jeg få problemer. Det er fort gjort å dele en «morsom» tweet eller et bilde som har kommet på avveie, men det kan du altså straffes for dersom ytringen er ærekrenkende.

Ved å ta stilling til dette spørsmålet støtter retten oppfatningen av at ytringer og kommunikasjon i digitale kanaler ikke vesentlig skiller seg fra tradisjonelle ytringer på papir eller in persona. Dette er gledelig. Selv mener jeg det er på tide å kaste uttrykket IRL (In Real Life), som en motsetning til den digitale verden, på den historiske søppelhaugen. Vi lever alle våre liv med en større eller mindre del digital kommunikasjon og interaksjon. Skillet mellom den digitale og den «virkelige» verden finnes ikke lenger.

En rekke undersøkelser har vist at vi ønsker å vise hvem vi er og hva vi står for gjennom de sidene og de statusene vi liker på Facebook. En gjennomgang av det jeg selv liker på Facebook (for the record: ikke Aryan Nation) eller følger på Twitter vil ganske sikkert gi et relativt godt bilde på hvem jeg er og hva jeg er opptatt av. Men, bare at jeg liker det har altså ingen rettslige konsekvenser.

Saksøker i denne aktuelle saken er naturlig nok ikke enig med rettsavgjørelsen og har varslet en anke til lagmannsretten. Det vil bli interessant å se utviklingen her, og om dette er en såpass prinsipiell sak at den kan gå helt til Høyesterett.

Del gjerne blogginnlegget mitt, men husk at det er en ytring. Om du bare liker det er du helt trygg.

We are not stupid, stupid!

We are not stupid, stupid!

Tor W. Andreassen skriver i et blogginnlegg at bedrifter som vil oppnå suksess i digitale medier må tenke KISS (Keep It Simple, Stupid  -  eller Simple & Stupid) i sin kommunikasjon. Om ikke kan de risikere å overvelde kundene med flommen av informasjon som potensielt finnes og som bedrifter gjerne vil overøse sine kunder med.

Jeg tror Andreassen har helt rett når han peker på at kundene gjerne vil kjøpe produkter fra de merkevarer som engasjerer seg i sosiale medier. I «gamle dager»  – sånn omtrent for to år siden – var det populært blant såkalte guruer innen sosiale medier å presisere at sosiale medier ikke kunne eller skulle brukes til salg og markedsføring. Dessverre er det mange som fremdeles spiller det kortet. De snakker om verdien av dialog og engasjement og måler suksess i antall «likes» eller «reach». Til det har jeg, med all respekt,  én ting å si: Tull og tøys!

Les hele blogginnlegget