Posts Tagged ‘Facebook’

Når en nazi tar over dine sosiale medier

Når en nazi tar over dine sosiale medier

Natt til søndag fikk kunder og andre av de 630.000 som følger restaurant-kjeden Chipotle Twitter noe annet enn de var vant til fra den kanten. I løpet av natten hadde noen overtatt selskapets Twitter-konto, byttet ut selskapets logo med et hakekors og twitrert i vei med rasistiske og homofobe tweets. Det tok ikke mange timene før Chipotle hadde kontroll igjen, og de stygge tweetene var fjernet. Men, tusenvis av kunder hadde allerede rukket å bli dødelig fornærmet, og den ellers så hyggelige merkevaren Chipotle hadde fått en mørkebrun ripe i lakken.

chipotle

Noen av de støtende Twittermeldingene fra Chipotles Twitter-konto

Chipotle har beklaget og mener seg utsatt for hackere.  Kanskje har de blitt hacket, eller kanskje er det så enkelt at Chipotle hadde et simpelt passord som lot seg knekke, eller en uærlig tjener slapp noen inn.

Mange som jobber med sosiale medier har lenge kost seg med at de nå har digitale kanaler som ligger utenfor IT-avdelingen og deres strenge sikkerhetsregimer. Endelig har de fått kommunikasjonsmetoder som er enkle å bruke, som kan nås fra alle typer enheter og ligger utenfor brannmurer, kronglete passord og andre sikringstiltak som de mener hemmer deres arbeid. IT-avdelingene på sin side har overbærende latt kommunikasjonsfolk og markedsførere holde på med «leken» sin. Nå som også de sosiale medie-kanalene blir virksomhetskritiske, er det på tide at begge grupper tenker over sine standpunkt til sikker håndtering av sosiale medier.

Bli sikrere i sosiale medier NÅ!
Chipotle har vist oss at vi må passe bedre på våre sosiale kanaler. Mange merkevarer har store følgerskarer i sine sosiale medier, og en glipp som dette har potensiale til å treffe hundrevis, tusenvis eller hundretusenvis før vi kan stoppe det.  Enkle passord som fort kan knekkes er den letteste måten å tilrane seg en konto. Hvor mange har ikke «firmanavn123» som passord?). Lag en liste over alle sosiale kanaler bedriften eier, og skriv ned alle passordene og bytt dem med jevne mellomrom. Dette sikrer også at tidligere ansatte ikke kan logge seg på etter at de har forlatt selskapet. Pass også på hvilke mailadresser som er knyttet til den enkelte kontoen. Det bør helst være en felles mailboks, og ikke en enkelt ansatt. Hva skjer om vedkommende slutter?

Bedriftens Facebook-side har ikke noe passord å passe på, men hvem er det egentlig som har tilgang til siden? Har du sjekket hvem som er administratorer på siden i det siste? Sjansen er stor for at du finner flere navn du ikke kjenner der. Det kan være folk som har sluttet, konsulenter fra mediebyrået eller utviklere som har vært inne og gjort en jobb i 2011. Ta en kikk, sjekk at det bare er de som skal ha tilgang som har det og slett tilgang for de andre. Ikke alle trenger heller å være administratorer med full tilgang til alt.

Når krisen kommer
Heldigvis tok det ikke mange timene før Chipotle hadde kontroll på kontoen sin, men jeg tipper det ikke var noen god søndagsmorgen for de ansvarlige. Denne typen kriser skjer aldri i kontortiden, så gode rutiner for å overvåke trafikken rundt egen merkevare er nødvendig for å oppdage det i tide. Snakkes det plutselig mye mer om merkevaren din enn vanlig er det noe på gang. Er det positiv buzz gjelder deg å utnytte muligheten, mens om det er negativ gjelder det å begrense skaden  - og det raskt! Da Chipotle ble klar over «Nazi-overtagelsen» av Twitter-kontoen var de raske til å endre logoen tilbake og slette alle de falske tweetene. Jeg tipper de endret passord og sjekket at ingen hadde endret innstilligene.

Har du en plan for hva som skal gjøres om noen får fatt i din Facebook-side eller Twitter-konto? Eller begynner å poste pornobilder fra Instagram-kontoen din? Hvordan håndterer du klagestormen? Her er seks tips;

Seks tips til sikrere sosiale medier

  1. Bytt passordet ditt – og finn på noe annet enn «Firmanavn2015» (her er noen gode tips fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet)
  2. Ikke ha samme passord i alle kanaler
  3. Sjekk hvem som har tilgang på selskapets brukerkonti i sosiale medier og fjern tilgang for de som ikke trenger det
  4. Sjekk hvilken mailadresse som er knyttet opp til de ulike kontiene
  5. Ha overvåkning på plass som raskt avslører om merkevaren din «tar av» i sosiale medier
  6. Vær forberedt på «den sosiale krisen»
Glem YouTube - Facebook er den nye filmkanalen

Glem YouTube – Facebook er den nye filmkanalen

Basert på en god innholdsstrategi kommer spørsmålene om hvilke kanaler som best egner seg til ulike formål. Til nå har YouTube vært det selvskrevne valget for deling av video. Men når 80 prosent av videoengasjementent på Facebook stammer fra deres egen videoplattform, og ikke fra YouTube, er det grunn til å tenke nytt. 

Tidligere var den vanlige måten å få ut et videoklipp på, å laste det opp til YouTube og så dele linken i alle andre kanaler. Facebook var ikke stedet for å laste opp video, men her ser vi en klar endring. Særlig etter at Facebook introduserte automatisk avspilling av videoer som er lastet opp direkte i Facebook. Vi vet at bilder gir en stoppeffekt, og effekten er ennå større for video.

For å se YouTube-filmer i feeden må du aktivt velge å starte filmen, mens Facebook-videoer som sagt starter automatisk. Som en konsekvens kan man si at Facebook-visninger kanskje ikke er like mye verdt som en YouTube-visning. Hadde det ikke vært for at alle de andre viktige parameterne for suksess i sosiale medier også favoriserer Facebook-filmen. Facebook-filmer har flere likes, gir flere kommentarer og flere delinger enn en link til YouTube. SocialBakers har regnet ut (basert på data fra 20.000 Facebooksider) at 80 prosent av alt engasjement knyttet til videoinnhold stammer fra videoer som brukerne har lastet direkte opp på Facebooks plattform. Ikke via YouTube. Andelen har steget jevnt og trutt i hele 2014. YouTubes andel av engasjementet er på en tredjedel av det det var for et år siden. Om dette er et resultat av konkurranse mellom Facebook og YouTube, skal vi ikke spekulere for mye i her. Men, om du som markedsfører skal nå dine målgrupper via Facebook, er dette noe å tenke over.

Dette skiftet så vi tydelig hos en kunde nå nylig. En film vi publiserte på Facebook rett før jul på deres Facebook-side med 15.000 følgere fikk raskt nesten 10.000 visninger på Facebook. En måned senere har den samme filmen færre enn 100 visninger på YouTube. Riktignok var 89 prosent av Facebook-visningene «autoplay», men de aller fleste av visningen ble sett i mer enn i de få sekundene det tar å scrolle videre. Stoppeffekten er helt klart til stede. Kundens budskap nådde frem.

Vi er ikke alene om å skifte videoopplastninger over i Facebooks egen plattform. Ifølge SocialBakers ble flere filmer lastet direkte opp i Facebooks videoopplaster enn det ble delt YouTube-videoer på Facebook i november. Dette er første gang «native» Facebook-filmer overgår YouTube-linker.

Innhold finner meg
Måten vi tilegner oss informasjon på på nettet på har endret seg de siste tre tiårene. På 90-tallet surfet vi fra nettside til nettside via hyperlinker. Vi fant ny informasjon som andre hadde linket til, og så vider og så videre. Så, på 2000-tallet kom søkemotorene for fullt – legg inn et ord eller en streng av ord i søkefeltet på Google, Yahoo eller Kvasir og vips! dukket det opp hundrevis, tusenvis eller millioner av treff på selv det særeste tema. I dag bruker vi sosiale medier langt mer aktivt i søk etter relevant informasjon. Vi forteller Twitter, Facebook, LinkedIn og Instagram hvem og hva vi er interessert i, og mer av det vi liker kommer strømmene inn i feeden vår.

Det er denne dynamikken Facebook nå utnytter for å få en større bit av videokaken. Vi ønsker å få interessante videoer inn i feeden vår sammen med alt annet vi bryr oss om. «YouTube er verdens nest største søkemotor – etter Google» liker Google-folk å si. Ja, det stemmer. Det finnes knapt det videoklippet du ikke kan finne. Men du må aktivt gå ut og finne det. Vi har kun sett starten på Facebooks satsing på dette området.

Lego er en av aktørene som virkelig har koblet brukernes behov og kraften i godt videoinnhold. I selskapets omfattende content-strategi, har video i lang tid stått sentralt  for å bygge Lego Chima, Lego Star Wars og andre produktserier, til et rikte univers. Dette er verdt et blogg-innlegg i seg selv. Bruk av YouTube har stått sentralt. En kikk på selskapets Facebook-feed vitner om at bruken av video på Facebook trappes opp. I mellomtiden anbefaler vi dette innlegget.

Så, hva skal jeg gjøre?
Heldigvis koster det ikke mer enn et kvarter av din community managers (eller din) tid å laste opp den samme videoen både på Facebook og på YouTube. Det er ikke å se bort fra at YouTube har en del ganske formidable fordeler fremfor Facebook. Som sagt er YouTube verdens nest største søkemotor. Facebooks søkemuligheter har blitt bedre, men er fremdeles med klare begrensninger. Det er ikke lett å finne frem til det morsomme klippet av den rappende kabinansatte fra Southwest Airlines på Facebook. Facebook-videoer kan ikke bygges inn i nettaviser eller blogger (se dette innlegget) og skal du dele filmen via Twitter eller på mail er fremdeles YouTube vinneren.

På den annen side kan det se ut som du i større grad får engasjement og viral effekt på Facebook enn på YouTube. Den engelske butikkjeden John Lewis er berømt for sine populære julereklamefilmer som alltid blir umiddelbare YouTube-hits. Denne julen derimot var 77 prosent av delingene det første døgnet av Facebook-filmen, mens 23 prosent var YouTube-delinger.  I samme periode var 40 prosent av alle visningene av filmen på Facebook, mens året før var nesten alt på YouTube.

Kanskje betyr denne endringen i spredning av video at den neste svære virale videoen ikke vil dominere på YouTube, men på Facebook. Vil det si at ingen annen YouTube-film noen gang vil bli mer sett enn Gagnam Style?

Annonsene kommer  - på Twitter

Annonsene kommer – på Twitter

Har du lagt merke til at du av og til ser tweets i feeden din fra selskaper du ikke følger? Disse er merket Promoted Tweets og er Twitters måte å tjene penger på sine 300 millioner brukere. Etter at selskapet gikk på børs har de, på samme måte som Facebook, blitt nødt til å finne løsninger som gir penger i kassen og fine tall i kvartalspresentasjonen.

Facebook ser endelig ut til å ha knekket koden for å tjene penger på annonsering i plattformen, også på mobil. Dessverre er Twitters segmenteringsløsning ikke like sofistikert som Facebooks. Med det resultat at de ikke alltid treffer like godt. Noen få annonsører har testet Promoted Tweets i Norge, blant annet SAS, NetCom, Schibsted Media Group og BBC Nordic. Årsaken til at få har gjort dette til nå tror jeg ligger i at det er komplisert – og veldig dyrt. De jeg har snakket med har imidlertid sett til dels svært gode effekter av annonsene. I motsetning til Facebook har Twitter ikke hatt noen gjør-det-selv-løsning for annonsering, og norske annonsører har vært nødt til å kjøpe annonseringen gjennom noen veldig få norske mediebyråer eller via utlandet.  Kampanjer har dessuten vært veldig dyre, og hatt et veldig høyt minimumsbudsjett. Det har ikke vært noe man tester for å se effekten.

Selv om Norge ennå ikke er et av markedene som får tilgang til selvbetjeningsløsningen, får vi gjennom Twitter Analytics et innblikk i det som kommer.

Twitter Analytics
De av oss som både er glad i sosiale medier og tall og analyse, har lenge hatt gode muligheter til å dykke ned i Facebook Insights og få mye god innsikt i det vi gjør på Facebook. Hvor kommer følgerne våre fra, når er de aktive på siden vår, hvilke poster gir mest engasjement og hvor mange er det som faktisk ser det vi publiserer? Alt dette kan vi få svar på via Facebooks eget analyseverktøy. Her ligger det mye god innsikt, som en gammel analytiker kan nyttiggjøre seg.

Å skaffe seg tilsvarende innsikt på Twitter har vært mer kronglete. Riktignok finnes det en rekke tjenester og applikasjoner som lar oss finne ut mer om våre følgere på Twitter og hvilken rekkevidde våre Tweets har. Disse har det til felles at ingen av dem gir hele bildet, flere av dem koster penger, og ofte må man hente data fra flere kilder for å få et noenlunde godt bilde av aktiviteten din på Twitter. Helt til i nå. I midten av forrige uke lanserte Twitter sin egen Analytics-tjeneste  for alle brukere. Deler av Analytics har vært tilgjengelig for utvalgte brukere en stund, men når er hele tjenesten tilgjengelig for alle.

Analysefunksjonen gir deg statistikk på både dine tweets og følgerne dine. På samme måten som du kan se på engasjement og rekkevidde på dine Facebook-poster, kan du under menyvalget Tweets se hvor mange som har sett tweeten din, hvor mange som har klikket på en link eller et bilde, hvor mange som har kikket på profilen din (som følge av denne tweeten) og selvsagt antall svar,  favorittmarkeringer og retweets. Basert på dette, regner verktøyet ut engasjemenstraten din, som baseres på totalt antall interaksjoner delt på hvo mange som har sett tweeten din.

Du får både statistikk for hver enkelt tweet, og totalbildet over tid. Det er også mulig å sammenligne data over forskjellige perioder. Det er litt ulikt hvor langt tilbake brukere har fått data. Selv har jeg bare data fra 28. august, mens andre har fått data lengre tilbake. Test selv og se hva du finner.

TwitterAnalytics_tweets

Under menyvalget Followers får du interessant data om følgerne dine. Ikke bare får du vite kjønnsfordeling og hjemland til følgerne dine, men også hvilke interesser de har og hvilke andre profiler de følger. Lurere du på når du passerte 1000 følgere? Alt finnes her.

Tilgangen til denne dataen gjør det enklere for oss som jobber med Twitter profesjonelt å se effektene, og tilpasse innholdet vårt til interessene og ønskene til følgerne våre. Og, selvsagt ser vi at vi etter hvert må booste våre tweets på samme måte som vi har lært at vi må gjøre det på Facebook.

TINSTAAFL
Enn så lenge er det kun og brukere i Storbritannia, Irland, Spania, USA, Canada, Frankrike, Israel, Sør Afrika som får lov til å kjøpe sine egne annonser og håndtere dem gjennom Twitter Ads.  Jeg anser det som rimelig sannsynlig at Twitter kommer til å rulle ut selvbetjeningsløsninger for annonsering også i andre markeder – også her i Norge – ganske snart. Det betyr at gratislunchen på Twitter også snart forsvinner.

Hvorfor lykkes du ikke med digital employer branding?

Hvorfor lykkes du ikke med digital employer branding?

Hvis din bedrift satser på employer branding i digitale kanaler har jeg én god og én dårlig nyhet til deg. Vi begynner med den dårlige.

HR-avdelinger i det ganske land har for lengst fått øynene opp for «the war for talent», eller «kampen om de beste hodene» som vi gjerne sier her på berget. Begreper som employer branding, Employer Value Proposition og Talent Management har fått et solid fotfeste i strategidokumentene, budsjettene og stillingsbeskrivelsene. Tilsynelatende arbeides det mye med arbeidsgiverprofilering i norske virksomheter. Likevel uteblir resultatene for mange. Når vi synes å gjøre det så bra, hvorfor gjør vi det ikke bedre?

Kampen om de beste hodene kjempes i stor grad digitalt. Digitale verktøy som spiller på lag med hvordan kandidatene møter bedriften ansikt til ansikt er nøkkelen til å lykkes i talentjakten. Og det er her mange bedrifter gjør for lite eller feilprioriterer. For digitale og sosiale medier er ingen quick-fix.

Å ha en Facebook-side er ikke det samme som å bedrive målrettet rekruttering med Facebook som verktøy. Å betale for en alumnifane på LinkedIn sørger ikke alene for meningsfylt kontakt med tidligere ansatte. Og selv om et Instagram-bilde kan si mer enn en sytten tusen kroners-kronikk, er det ikke noe som oppstår og går viralt helt av seg selv.

Vi har satt mål for employer branding-arbeidet. Nå må det gjennomføres. For selv om digitale kanaler kan virke enkle, effektive og raske, krever de fremdeles arbeid. Digitale kanaler og sosiale medier er verktøy som kan hjelpe bedriften i rekruttering og arbeidsgiverprofilering.

Investerer du i en aldri så fancy elektrisk drill må du fremdeles ta målebånd, blyant og nevene fatt. Og du må sette av tiden det tar å skru sammen den fordømte Billy-hyllen. Så før du investerer i et nytt system, en ny bedriftsside eller finner på en ny emneknagg, gjør følgende:

  1. Lag en konkret handlingsplan for arbeidet med dette verktøyet.
  2. Sett målbare mål for hva som skal oppnås, innen når.
  3. Sett av tid til å gjøre jobben. 140 gjennomtenkte tegn som virker kan fort ta et par timer.
  4. Alloker nok ressurser og gi arbeidet med digitale kanaler prioritet. Å få godkjent et Instagram-bilde fra høyeste hold bør ikke ta tre uker.
  5. Vær aktiv! Ta dere tid til å bli kjent med både verktøyet og menneskene dere møter i digitale kanaler. Gi dem tid og oppmerksomhet. Det er de som gjør sosiale medier effektive.
  6. Begynn med én kanal og behersk den, før dere begynner med en ny.

Dét er den dårlige nyheten. Digitale verktøy fritar oss ikke fra å tenke, ei heller fra å jobbe. Suksess er i digitale kanaler som alle andre steder, kledd i overall og kamuflert som hardt arbeid.

Den gode nyheten er at det virker.

Er en «like» en ytring?

Er en «like» en ytring?

Denne uken fortalte Aftenposten om en fersk dom i Oslo Tingrett, der retten gjør det klart at en «like» på en Facebook-side ikke er en ytring som man kan bli stilt strafferettslig ansvarlig for. Den konkete saken gjaldt en nordmann som driver forretning i Thailand, som ble utsatt for ærekrenkende utsagn på Facebook. På en falsk Facebook-side i vedkommendes navn ble det fremsatt en rekke klart ærekrenkende utsagn mot mannen. Saksøkte hadde trykket «like» på flere av disse, blant annet «Hva skal jeg gjøre i dag? Svindle pasienter for penger, ta med pasienter på bordell for offentlige norske penger (…)».

Saksøker mente at bare det å like denne typen statusoppdateringer var ærekrenkende og at vedkommende ved å trykker liker spredte de ærekrenkende utsagnene. Retten var uenig, og sier «utelukkende det å trykke «liker» er etter rettens syn i denne sammenhengen ikke en medvirkning eller en gjengivelseshandling». Retten mener at det ville stilt seg annerledes om vedkommende hadde delt innlegget i sin helhet, eller tatt en skjermdump og lagt utsagnet på sin egen Facebook-side. I korte trekk mener retten at det å trykke «like» ikke er en ytring (selv om det sier noe om hva vedkommende synes om utsagnet), mens det å videreformidle et utsagn er det.

Nå tar denne dommen kun stilling til hva vedkommende har gjort eller ikke gjort på Facebook, men jeg vil driste meg til å tolke denne dommen analogisk hva gjelder andre sosiale nettverk. Ta Twitter for eksempel. Ofte ser jeg privatpersoner, og av og til bedrifter, som skriver i informasjonen om seg selv at «retweets are not endorsements». Personlig har jeg alltid ment at dette er tull, og nå kan det se ut som retten er enig. Når det å dele et innlegg på Facebook regnes som en ytring, vil trolig en retweet (som er akkurat det samme) også måtte regnes som en ytring som du er enig i. Dersom du retweeter en ærekrenkende eller rasistisk tweet, kan du i ytterste konsekvens bli dømt for det. At du bare trykker på stjerneikonet og gjør en tweet til en favorite, vil dermed ikke regnes som en ytring.

Hva betyr det for deg?
Hva betyr dette for oss som privatpersoner og bedrifter som kommuniserer i sosiale medier? Det betyr at vi rent rettslig kan stilles til ansvar om vi deler og retweeter andres tweets. Vi kan altså tas til inntekt for andres synspunkter om vi velger å dele dem videre. Jeg kan trygt like Facebook-siden til Aryan Nation (om jeg skulle få snerk på hjernen å få lyst til dét), men om jeg begynner å dele deres hatpropaganda kan jeg få problemer. Det er fort gjort å dele en «morsom» tweet eller et bilde som har kommet på avveie, men det kan du altså straffes for dersom ytringen er ærekrenkende.

Ved å ta stilling til dette spørsmålet støtter retten oppfatningen av at ytringer og kommunikasjon i digitale kanaler ikke vesentlig skiller seg fra tradisjonelle ytringer på papir eller in persona. Dette er gledelig. Selv mener jeg det er på tide å kaste uttrykket IRL (In Real Life), som en motsetning til den digitale verden, på den historiske søppelhaugen. Vi lever alle våre liv med en større eller mindre del digital kommunikasjon og interaksjon. Skillet mellom den digitale og den «virkelige» verden finnes ikke lenger.

En rekke undersøkelser har vist at vi ønsker å vise hvem vi er og hva vi står for gjennom de sidene og de statusene vi liker på Facebook. En gjennomgang av det jeg selv liker på Facebook (for the record: ikke Aryan Nation) eller følger på Twitter vil ganske sikkert gi et relativt godt bilde på hvem jeg er og hva jeg er opptatt av. Men, bare at jeg liker det har altså ingen rettslige konsekvenser.

Saksøker i denne aktuelle saken er naturlig nok ikke enig med rettsavgjørelsen og har varslet en anke til lagmannsretten. Det vil bli interessant å se utviklingen her, og om dette er en såpass prinsipiell sak at den kan gå helt til Høyesterett.

Del gjerne blogginnlegget mitt, men husk at det er en ytring. Om du bare liker det er du helt trygg.

Derfor er ikke perfekt lenger tilstrekkelig

Derfor er ikke perfekt lenger tilstrekkelig

Er du oppgitt over at stadig færre ser og engasjerer seg i Facebook-postene dine? I så fall er du ikke den eneste som fortviler. Nye endringer fra Facebook gjør det vanskeligere å bryte gjennom den stadig økende støyen.

Les hele blogginnlegget

Ja, Facebook betyr noe for oss!

Ja, Facebook betyr noe for oss!

07/02/2014 |  by  |  PR-puls  |  , , , ,  |  No Comments

Etter flere uker med overskrifter med påstander om at «Facebook er død og begravet blant de unge», «Facebook vil ikke vare evig» eller «Facbook er ikke kult» slår Facebook tilbake på en måte som slår bena under de fleste spådommene om en MySpaceisk død for verdens største sosiale nettverk.

Les hele blogginnlegget

Facebook fortsatt bestselgeren

Facebook fortsatt bestselgeren

Det er blitt mote blant ekspertene å påstå at Facebook er i ferd med å miste grepet på de under 18 år.

Utgangspunktet var en artikkel av professor Daniel Miller, hvor han mente å ha belegg for at de yngste var i ferd med å forlate Facebook. Som han sa det: «It is not just on a slide, it is basically dead and buried». Artikkelen ble bredt distribuert og en sannhet var etablert.

Og for mange var det en svært etterlengtet sannhet.

Les hele blogginnlegget

Helt Texas på Latter

Helt Texas på Latter

En uke har gått siden Gambits team returnerte til Norge etter fem inspirerende dager på SXSW interactive i Texas. I dag skulle vi få dele noe av det vi hadde lært og våre refleksjonene fra konferansen med 150 av våre nærmeste venner på Latter.

Vi deler selvfølgelig presentasjonene med dere som møtte opp, og dere som var forhindret fra å komme, her.

Les hele blogginnlegget

Egosentrisk deling i sosiale medier

Egosentrisk deling i sosiale medier

Jeg har lagt inn sangen Fugledansen som hurtigtast på PCen min. Jeg trykker Ctrl+Alt+F, og sangen starter. Hver fredag klokken 15.00 står det «Fugledansen» i kalenderen min. Da spilles den for fulle mugger. Jeg tror det er til glede for (noen av) mine kolleger.

Jeg har alltid hatt et relativt stort behov for respons på det jeg gjør, og jeg er derfor også selektiv med hva jeg poster på Facebook. I senere tid har jeg tatt meg selv i å føle meg utenfor eller dum dersom ingen liker det jeg deler. «Likes» gir en følelse av anerkjennelse. På lik linje føler jeg meg som en idiot dersom ingen reagerer når jeg spiller Fugledansen. Ingen behøver si «Det var en teit oppdatering», eller «Skru av den musikken» – total mangel på respons er plenty.

Les hele blogginnlegget