Posts Tagged ‘politisk analyse’

Rødt lys over kommunevalget

Rødt lys over kommunevalget

Jonas Gahr Støre er valgets store vinner. Arbeiderpartiet gjør sitt beste kommunevalg siden 1987, med et resultat over det

Grafikk: Fredrik Hager-Thoresen og Torstein Ringnes/Aftenposten.no

Grafikk: Fredrik Hager-Thoresen og Torstein Ringnes/Aftenposten.no

meningsmålingene har vist de siste ukene. Valgresultatet kommer etter en valgkamp der målingene har blitt stadig dårligere, og mange har stilt spørsmål ved Gahr Støres innsats. 

Mange endringer siden sist
Regjeringspartiene Høyre og FrP går begge kraftig tilbake fra kommunevalget i 2011. Det er imidlertid verdt å merke seg at Høyre gjør et av sine beste lokalvalg i moderne tid. Det å kunne miste makten i Oslo, Bergen, Tromsø og en rekke andre kommuner er mer dramatisk enn det nasjonale valgresultatet.

Miljøpartiet de grønne (MDG) får som ventet sitt endelige gjennombrudd i norsk politikk og kan ende med betydelig innflytelse i mange kommuner. Det vil naturlig nok knytte seg mest oppmerksomhet til forhandlingene i Oslo. Uttalelser fra Rasmus Hansson tyder på at partiet mener alvor med at partiet kan søke samarbeid både mot høyre og venstre. Forhandlingene i Oslo blir partiets svenneprøve.

Etter en katastrofal start på valgkampen, var det forventet at SV skulle gjøre et

Grafikk: Fredrik Hager-Thoresen og Torstein Ringnes/Aftenposten.no

Grafikk: Fredrik Hager-Thoresen og Torstein Ringnes/Aftenposten.no

solid oppsving, særlig siden et gjennomsnitt av målingene dagen før valget ga partiet 5,1 % oppslutning. Det er få lyspunkt å spore for Audun Lysbakken, med et valgresultat omtrent på 2011-nivå.

Senterpartiet gjør det som vanlig bedre enn målingene hadde tydet på, noe som

innebærer at «ordførerpartiet» sannsynligvis vil forhandle seg fram til enda flere ledende posisjonene i landets kommuner.

For både Venstre og KrF er valget skuffende, selv om resultatet ikke er dramatisk for noen av partiene. Begge partiene går noe tilbake fra forrige kommunevalg, men marginalt frem sammenlignet med stortingsvalget i 2013.

Kritisk valgresultat for regjeringen
Nattens valgresultat ga en solid nedtur og skuffelse for Høyre-leder Erna Solberg. For statsminister Erna Solberg kan konsekvensene av valget vise seg å bli enda verre. Kommunevalget 2015 vil føre til solide rystelser innad i det borgerlige samarbeidet og gjøre veien frem til stortingsvalget 2017 svært humpete og vanskelig for regjeringen og de borgerlige partiene.

valg3b

Grafikk: Fredrik Hager-Thoresen og Torstein Ringnes/Aftenposten.no

Selv om Høyres samlede resultat på 23,2 % ved årets valg historisk sett ikke er så ille, ble fallet fra forrige kommunevalg på 4,7 %. Høyre ble nattens største taper, de mistet flest velgere fra forrige valg. I tillegg mister Høyre ordførermakt i mange av landets store byer, trolig også i Oslo. Det svir.

For regjeringssjefen svir det minst like mye at valgresultatet også ble en nedtur for samarbeidspartiene hennes. Det lover dårlig for veien videre. Statsministeren står foran to år, der alle partiene på borgerlig side trolig vil bruke kommunevalgresultatet som begrunnelse for i langt sterkere grad å kreve gjennomslag for egne standpunkter og vise mindre raushet i forhandlinger. Det er dårlig nytt for regjeringssjefen som skal forsøke å redde det borgerlige samarbeidet frem mot neste stortingsvalg – og etter.

Det er liten tvil om at Erna Solberg raskt må ta fatt på jobben med å bygge opp tillit til regjeringsprosjektet. Kanskje er det snart tid for de første statsrådsskiftene i regjeringen?

 

Hard kamp før heder

Hard kamp før heder

Hillary Clinton ønsker å bli USAs neste president. Mellom seg og Det hvite hus har 67-åringen en skokk med sultne republikanere. Og et Amerika som er i forandring.

For å bli USAs president i dag må du være en kløpper på å samle inn penger, nyskapende i sosiale medier, ha troverdig erfaring og kompetanse, og evnen til å tekke minoritetsbefolkningen – særlig «hispanics», som latinamerikanske innvandrere kalles.

Clinton har tatt sine forholdsregler siden hun stilte sist gang. I 2008 handlet kampanjen om hvorfor hun var kompetent. Nå er hun en «champion for everyday Americans». I kampanjefilmen ser vi barnefamilier, arbeidsfolk, barn, eldre, homofile og afroamerikanere.

Hun leder over de andre potensielle demokratiske kandidatene med over 50 prosent på målingene. Den politiske handlingskomiteen Ready for Hillary har samlet inn 13 millioner dollar og laget en liste med nærmere 4 millioner supportere til kampanjen.

Clinton lanserte kampanjen sin i sosiale medier, før en turné til sagnomsuste Iowa og New Hampshire står for tur de nærmeste dagene.

Beinhard nominasjonskamp

Iowa og New Hampshire er to småstater som får ekstra oppmerksomhet, fordi det er her primærvalgkampen starter. Primærvalgene er innledende valgrunder, hvor demokratene og republikanerne har en intern kamp for å avgjøre hvem som skal bli nominert til å bli partienes kandidat til presidentvalget.

I primærvalget reiser kandidatene fra øst- til vestkysten av USA for å vinne de femti delstatenes gunst, og de må altså vinne over sine partivenner først. Men vinner man Iowa og New Hampshire er mye gjort – da har man vist styrke overfor pengedonorer, media og velgere i andre delstater. Deretter kommer Super Tuesday, hvor gjerne halvparten av delstatene holder sine primærvalg.

Til sist avsluttes primærvalgkampen i en partikongress, hvor den endelige kandidaten til hvert parti offisielt blir stemt frem. Hver delstat har et valgkollegium med et visst antall medlemmer, som blir kalt «valgmenn». Noen delstater gir alle sine valgmenn til den som vant staten i primærvalget, mens andre fordeler prosentvis etter oppslutning.

At Hillary skal ta imot demokratenes hyllest på partikongressen, anses som en selvfølge. Imidlertid glemmer man hvilken front-runner hun var sist gang hun stilte. Da kom Barack Obama som et friskt pust fra den nye generasjonen og fintet henne ut. En ny Obama vil vi ikke se hos demokratene i årets valg, men republikanerne har en rekke kandidater som kan bli farlige for henne.

Republikanernes tur?

«Just yesterday, a leader from yesterday began a campaign for President by promising to take us back to yesterday. But yesterday is over, and we are never going back.»

Ordene tilhører 43 år gamle Marco Rubio, som lanserte sitt kandidatur dagen etter Hillary. Han er republikansk senator for den viktige vippestaten Florida hvor det er usikkert hvilket parti som vinner. Som barn av cubanske emigranter vil Rubio kunne tiltrekke seg nye velgergrupper. Og han har beveget seg fra den konservative Tea Party-bevegelsen og inn til sentrum, for å gjøre seg attraktiv for de etablerte kreftene i partiet sitt.

Enda mer interessant er det at Rubios mentor, Jeb Bush, snart stiller som kandidat. Som tidligere Florida-guvernør, vil Jeb svekke støtten til Rubio i hjemstaten. Jebs kone er meksikansk og selv snakker han flytende spansk. Å være en del av Bush-klanen innebærer at du har nok av penger og anses som folkelig – distansert fra Ivy League-elitistene på østkysten av USA. Ikke minst er Jeb «den smarte broren» i familien.

Lenger ut til høyre har både Ted Cruz og Rand Paul annonsert sine kandidatur. Cruz er en kjæledegge for nevnte Tea Party og kristne på høyresiden, men ledende skikkelser i partiet tviler på hvor spiselig han er. Splittende er også Paul, som går imot partiet sitt når han vil trekke USA ut av global politikk. Å være for langt utenfor «the Republican mainstream» er ikke det som må til for å slå Hillary, og det vet eliten som styrer partiet.

Et skiftende Amerika

Likevel overskygges aktuelle enkeltsaker av et land i endring. Den nye presidenten kan ikke bare være god til å samle inn penger og vise til erfaring, han eller hun må også reflektere endringene som er i sving. Da trekkes særlig befolkningsutviklingen frem.

I 1980 utgjorde hvite 80 prosent av USAs befolkning. I fjor var de knapt 63 prosent. I 2060 vil de være 44 prosent. Når nye folkegrupper vokser frem, slik som hispanics, vil antydningene om hvilket parti som gjør det best i hver delstat endre seg drastisk. I dag er samtlige femti delstater «avgjort» før valget starter, og bare fem regnes for å være i spill (Ohio, Colorado, Florida, Nevada og Virginia).

Den demografiske utviklingen har gagnet demokratene, noe som vises ved at de har vunnet totale antall stemmer i fem av de seks siste presidentvalgene. En yngre og mer mangfoldig befolkning har vist seg å velge demokratene ved stemmeurnene. På samme måte viser prognoser at velgerbasen i Midtvesten blir eldre og hvitere – her vokser republikanerne seg mer populære på bekostning av demokratene. Valgkartet kan altså endre seg drastisk.

I 2016 vil den vinnende kandidaten være den som forstår USAs endringer best – den som er mest fremtidsrettet og ikke bare vil løse problemer på kort sikt. Om du er kvinne eller mann, eller har et (altfor) kjent etternavn vil ikke være avgjørende. Men det hjelper på om du har mye penger, lassevis med erfaring, viser vitalitet og kan snakke spansk.

Borgerlig superseier – Hva skjer nå?

Gårsdagens Stortingsvalg var historisk for Erna Solberg og de borgerlige partiene. Aldri tidligere har partiene samlet hatt like stor oppslutning i et valg. Og aldri har seieren vært så total. Totalt fikk FrP, Høyre, Venstre og KrF en oppslutning på 54 prosent og 96 mandater. Tilsvarende fikk de rødgrønne flertallet i bare fire av landets fylker.

Les hele blogginnlegget