Posts Tagged ‘PR-bransjen’

En interns bekjennelser

En interns bekjennelser

Som journalist trodde jeg at PR- og kommunikasjonsbransjen var giftig, farlig og kynisk. Etter tre uker i Gambit, er jeg ikke lenger like skråsikker.

Les hele blogginnlegget

FRP og ungdomsopprøret i 1994

FRP og ungdomsopprøret i 1994

I sommervarmen gikk et politisk jubileum under radaren for de fleste. For tyve år siden var det imidlertid annerledes. 2. juli 1994 var flere hundre ungdomspolitikere og et stort pressekorps samlet i en varm møtesal på Håndverkeren i Oslo. Etter et par timers debatt besluttet et stort flertall i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) å legge ned organisasjonen og melde seg ut i protest. Begivenhetene for 20 år siden ble begynnelsen på modernisering av regjeringspartiet FrP og bidro til framveksten av  den norske PR bransjen og selskaper som Gambit H+K. 

FpU ble stiftet i 1978. Før dette hadde forsøk på å etablere et eget ungdomsparti blitt stoppet av Anders Lange som ikke så behovet for en egen organisasjon for ungdommen.  Alle burde stå samlet i et parti var hans utgangspunkt.  Da FrP vokste frem på 80-tallet ble ungdom en viktig målgruppe og FpU ble et viktig redskap for å mobilisere de unge.  Gjennom en kultur som dyrket «Tillitsmannen» til Einar Gerhardsen, ideene til Milton Friedmann og Ayn Rand, retorikken til Ronald Reagan, mediehåndteringen til Carl I Hagen  og en  stor dose ungdommelig overmot, utviklet man en organisasjon som fort kom til å utfordre FrP.

Siden FrP ble grunnlagt tidig på 70- tallet hadde partiet vært preget av sterke personligheter og interne fløyer. De interne fløyene var grovt inndelt i kristenkonservative, populister og liberalister.  Dette gav partiet både et bredt velgergrunnlag og en kontinuerlig tilstrømning av sterke personligheter. Sammlingspunktet var partiets ubestridte leder, Carl I Hagen. Så lenge fløyene kunne enes om Carl I Hagen kunne man leve med en løsning hvor Tor Mikkel Wara og Jan Simonsen var nestledere og John Alvheim styrte helse og omsorgspolitikken. Forsøk på å utfordre Carl I Hagens lederskap fungerte dårlig og var lenge synonymt med partipolitisk exit.

Nedleggelse og reform
Striden i FrP på 90-tallet ble ofte fremstilt som bare et spørsmål om politiske ideologi og innvandring. Spørsmålet gikk imidlertid dypere og berørte selve partiets sjel og lederskap.  Skulle man fortsette å være et uforutsigbart protestparti eller skulle man søke innflytelse gjennom å bli en forutsigbar samarbeidspartner. Dette ble godt synlig i valgkampen 1993, hvor Carl I Hagen endret partiets skattepolitikk over natten.  For de fleste ble det tydelig at ønske om et mer forutsigbart parti også måtte få konsekvenser for partilederens makt.

Forsøket fra liberalistene ble grundig slått ned på FrPs landsmøtet på Bolkesjø i april 1994. I erkjennelsen av at nederlaget var et faktum ble andre løsninger høylytt diskutert i ungdomspartiet. Flere sentrale FpUere ivret for å skape en allianse med de andre ungdomspartiene på borgerlig side mens andre ivret for å etablere et eget liberalistisk parti. Ingen av disse initiativene lyktes nevneverdig og det skulle gå hele 19 år før man fikk en bred allianse på borgerlig side.

Noen timer etter at landsmøtet i FpU ble vedtaket overprøvd av FrP. Den såkalte «Stalin-paragrafen» trådde i kraft og FPU ble reetablert under ledelse av Ulf Leirstein.

Med landsmøtet på Bolkesjø og den etterfølgende nedleggelsen av FpU fikk man en brå stopp på en konflikt som ellers kunnet ødelagt for partiet i år fremover.  Utmeldingene som fulgte gav også muligheten til nye unge politikere, uten kontroversiell ballast internt, til å påbegynne en modernisering av partiet. Internt i FrP svingte også pendelen og 7 år senere var det den såkalte populistfløyen med Frithjof Frank Gundersen, Vidar Kleppe og Jan Simonsen som forsvant ut av partiet.  Mange unge forsvant i 94, men mange ble også igjen og en del kom også tilbake i årene etterpå. Blant partiets statsråder har tre (Ketil Solvik Olsen, Anders Anundsen og Robert Eriksson) bakgrunn fra FpU på tidlig nittitallet mens Siv Jensen ble leder av Oslo FpU høsten 1994.

Konflikten viste også at løsningen for FrP ikke gikk på å bli et rendyrket liberalistisk parti.  FrP gjorde sine beste valg noen sinne i årene (95 og 97) etter at de fleste liberalistene gikk ut.  Forsøket på å etablere et liberalistisk alternativ gjennom Fridemokratene hadde også et svært begrenset appell hos velgerne. 20 år senere har imidlertid de fleste av sakene som vakte store konflikter blitt ”mainstream” politikk. Finanspolitikken følger handlingsregelen, likestillingsministeren deltar i Gay Parade, man var i mote Datalagringsdirektivet  av personvernhensyn og EØS-avtalen har sikret fri flyt av arbeidsinnvandring fra Øst- Europa.

Fremvekst for kommunikasjonsbransjen
Nedleggelsen av FpU innebar at en hel generasjon unge politikere både var bakfulle og partiløse søndag  3. Juli 1994. For mange dukket det imidlertid snart opp muligheter i næringslivet. Kommunikasjonsbransjen var på full vei inn i Norge og unge exFpUere ble aktive i å bygge opp den norske PR bransjen. Dette kan illustreres med at 4 av 5 FpU formenn før 1994, ble sentrale i kommunikasjonsbransjen som vokste frem på 90-tallet. Gambit som i dag er Norges største PR byrå er kanskje det beste eksempelet på dette. Selskapet ble etablert i 1995 av Lars Erik Grønntun og Odd Magnar Brubækk som begge hadde forlatt FrP etter oppgjøret i 1994 (den tredje gründeren var Frank Rossavik med bakgrunn SV). Senere har også andre exFpUere som Ole Tom Nomeland, Christopher Rødsten og undertegnede hatt sentrale roller i selskapet.

At kommunikasjonsbransjen var attraktiv for mange exFpUere var ikke overraskende. Man hadde vokst opp med landets fremste mediepolitiker, Carl I Hagen, og lært hvordan bevisst bruk av media kunne revolusjonere norsk politikk. Skoleringen i FpU var en kombinasjon av ideologi og medietrening. Strategier for gjennomslag i media ble utarbeidet og presseklipp talt og analysert.  Etter inspirasjon fra venstresiden og miljøbevegelsen ble det utviklet politiske kampanjer basert på de virkemidlene man til en hver tid antok ville skape mest mulig medieoppmerksomhet.  Et eksempel på dette var FPU kampanjen «Nasjonal Samling mot EF»  fra 1992hvor bilder av Anne Enger Lahnstein, Arne Myrdahl og Erik Solheim preget løpesedlene på svart bakgrunn med rød skrift. Som planlagt skapte kampanjen sterke reaksjoner og gode tv-bilder da FpUere havnet i klinsj med sinte EF motstandere på Rjukan.

Mange inkludert oss som gikk ut av FpU sommeren 1994 mente nok at de beste hodene hadde forlat FrP og at partiet gikk en svært usikker fremtid i møte. Mange trodde også at kommunikasjonsbransjen ville bli et blaff. 20 år etterpå er det grunn til å konkludere med at partiet klarte seg godt uten oss. At ideene har blir videreført og ungdommen fortsatt leser Milton Friedman og Ayn Rand gjør imidlertid at det er god grunn til å ta en skål for jubileet både i FrP og kommunikasjonsbransjen.

Jan Ottesen leder avdeling for samfunnskommunikasjon i Gambit H+K og satt i Sentralstyret til Fremskrittspartiets Ungdom frem til 2. juli 1994. 

Hjelp vi sponser! - i gode og onde dager…

Hjelp vi sponser! – i gode og onde dager…

Hva gjør du når den du sponser flopper eller driter seg ut? Hvordan håndtere oppførsel langt over toleransegrensa, og ikke minst vite hvor grensa går? Sponsing kan være risikosport for dem som ikke er forberedt.

Å være sponsor skal bidra til å styrke bedriftens verdier og synlighet. I gode sponsorsamarbeid oppstår det synergier mellom partene som gjør at begge kommer styrket ut av det.

Sponsing innebærer samtidig risiko. Det var helt sikkert enklere å sponse hopplandslaget når de tok medaljer, enn det var når medaljevinneren havnet på glattcelle. Det er åpenbart bedre å være Northug-sponsor når han åpner barneskirenn i Orkdal, enn det er når han kjører i fylla. Og i sykkelsporten har flere de siste årene fått kjenne på utfordringene som oppstår når tidligere utøvere viste seg å ha hånda i medisinskapet.

Alle som sponser bør være forberedt på at slike samarbeid skal fungere i gode og onde dager. La denne påminnelsen være en god anledning til å oppdatere bedriftens beredskap ved å stille dere spørsmålet:

Hva ville vi gjort om et av våre sponsorater ble involvert i en negativ sak?

GAMBITS SPORTSDEBATT: Hvem vant vinteren sportslig og kommersielt?

Gambit har satt opp en helt kort og enkel sjekkliste som kan gjøre dere bedre i stand til å håndtere en sak der en samarbeidspartner havner i problemer. Det dreier seg først og fremst om å være godt forberedt hvis noe skjer:

Sponsorberedskap – en sjekkliste

  1. Hvor går grensa for akseptabel oppførsel?
      • Hva tolererer vi ikke fra de vi sponser, og er det eksplisitt nedfelt i kontrakten?
      • Er uakseptable handlinger konkretisert, eller er det generelle bestemmelser som regulerer hva som ikke tolereres?

     

  2. Er vi forberedt?
      • Har vi planer for hva vi skal gjøre hvis noen av våre sponsorater går over grensa?

     

  3. Vet vi hva vi skal si – og hvem som skal si det?
      • Har vi utkast til, eller planer for hva dere eventuelt ville sagt hvis dere får spørsmål fra media?
      • Har vi talspersoner som er forberedt til å snakke om samarbeidet?
      • Har vi planer hvordan vi skal håndtere saken i sosiale medier?
      • Har vi tanke om hvilke spørsmål som kan komme til å bli stilt?

     

  4. Vet vi hva vi gjør når vi ikke har sikker kunnskap?
      • Hvordan forholder vi oss til mistanker, rykter og påstander?
      • Hva gjør vi når det ikke er konkrete beviser eller innrømmelser?

     

  5. Er verdiene våre satt på prøve?
      1. Er sponsoratet godt nok forankret internt?
      2. Har vi bedriftsverdier som støtter opp under beslutningene og uttalelsene?
      3. Hvordan skal vi synliggjøre disse i kommunikasjonen?

     

Forutsetningene for kommunikasjon endres raskt. Publikum er mer interaktive enn noen gang, og den økende hastigheten sanntid øker presset på bedriftene, som må være klare til å reagere på få minutter.

Gjort på riktig måte kan det være en unik mulighet til å vise hva bedriften står for, selv om et sponsorat har gått over grensa og satt bedriftens omdømme på spill. Men krever at man er tilstrekkelig godt forberedt.

I Norge investeres det over 4 mrd i sponsing hvert år, med mulig effekt på blant annet merkevare, omdømme, salg og ansattes stolthet. Samtidig stilles det stadig sterkere krav til avkastning på hver krone som investeres og måten det gjøres på.

Har din bedrift gjort det som skal til for å sikre investeringen, i gode og onde dager?

 

Bak teksten står Andreas Tinglum og Anders Hall Grøterud.

Andreas Tinglum er leder av Gambit H+Ks krisegruppe. Han bistår virksomheter med utarbeidelse av kriseplaner, øvelser og trening og støtter dem i håndtering av vanskelige saker.

Anders Hall Grøterud er leder av Gambit H+Ks faggruppe i sports marketing & public health. Han jobber med strategi og aktivering av sponsing innen sport, kultur og utdanning og hjelper virksomheter med å få maksimalt ut av sponsorsamarbeidene sine.

Verdien av nettverk

Verdien av nettverk

PR-byråene skal bidra til en mer åpen og opplyst samfunnsdebatt – hvor flere stemmer blir hørt. Hvis ikke, er vi i beste fall verdiløse og i verste fall en trussel mot demokratiet.

Det betyr også at vi må være åpne om metodene vi bruker. Det negativet bildet av bransjen er delvis fortjent og selvforskyldt. For når behovet for tydelighet er størst svarer vi gjerne med dobbeltkommunikasjon. Det følgende er et forsøk på å være åpen om verdien av nettverk i samfunnskommunikasjon.

Les hele blogginnlegget

Slik jobber vi, og her er kundene våre!

Slik jobber vi, og her er kundene våre!

Hadde PR-bransjen vokst med 8 % globalt i fjor, om det vi syslet med stort sett bestod av skjult påvirkning og bruk av etisk tvilsomme metoder? Selvsagt ikke, men det er dessverre inntrykket jeg frykter at noen sitter igjen med etter å ha fulgt debatten om bransjen jeg både er glad i og stolt over å tilhøre.

Les hele blogginnlegget

Nød lærer naken PR-rådgiver å spinne

Nød lærer naken PR-rådgiver å spinne

Forestillingen om en voksende vollgrav av spinndoktorer rundt våre beslutningstakere er feil, fjern og før-digital.

Den tradisjonelle mediebransjen sliter, PR-bransjen suser og selvapplauderer. Etterforskende journalister har blitt en eksotisk rase, mens profesjonelle kommunikasjonsrådgivere ser ut til å øke eksponentielt. Vi teller i følge DN lørdag 20. april nå rundt 200 i Statoil og over 2000 i offentlig sektor.

Les hele blogginnlegget

Skal vi være venner?

Skal vi være venner?

Det forplikter å være stor i kjeften. Samtidig er det noe eget med god, gammeldags nyttårsfred. Hansken kastes herved til Hans Geelmuyden.

Dette innlegget er en utfordring til PR-bransjens enfant terrible om å begrave stridsøksen og gjøre en bedre kommunikasjonsbransje til vår felles sak. Etter mange år på sidelinjen, ble endelig PR-byrået Geelmuyden.Kiese medlem i bransjeforeningen KOMM for et drøyt år siden. Det var bra for bransjefellesskapet. Men med såpass sterke ytringer som Geelmuyden har tilkjennegitt den siste tiden, synes jeg disse meningene bør tas opp i enda mer ordnede former.

Les hele blogginnlegget

Hvorfor vokser PR-bransjen?

Hvorfor vokser PR-bransjen?

Norsk PR-bransje omsetter nå for en halv milliard kroner. De 20 største byråene vokste med ti prosent i snitt i fjor. Hva er årsaken til dette – og hvorfor kommer beløpet til å doble seg til en milliard innen få år?

PR-bransjen er blitt en moden industri i Norge. I følge KOMM, vår bransjeorganisasjon for sertifiserte kommunikasjonsbyråer, vil veksten fortsette. De mest offensive ser en dobling av PR-markedet frem mot 2016. Jeg vil ikke legge hodet på blokken i forhold til dette tallet, men det er ingen dårlig hypotese. Så til tross for at enkelte samfunnsdebattanter og utenforstående med jevne mellomrom stiller spørsmål ved vår berettigelse, synes det som om kundene i hvert fall opplever å ha utbytte av samspillet med bransjen vår.

Dersom man går analytisk til verks og ikke bare angriper kommunikasjonsbransjen ut fra en ideologisk eller opportunistisk agenda, følger bransjeveksten logisk ut fra tre helt sentrale faktorer Les hele blogginnlegget