Posts Tagged ‘sosiale medier’

Å flytte fjell – eller folk

Lek møter business: Mens vi har hatt det moro med Pokémon GO på ferie og på kontoret, skjer det store ting i Japan.

Å flytte fjell – eller folk

Pokémon GO oppfattes kanskje av mange som en ren hype ment for barn og voksne med fritidsoverskudd. Men det er mye mer enn det. Spillet klarer å flytte folk, noe som åpner for et vell av muligheter i et markedsføringsperspektiv. Kommersielle aktører kan nå også «Catch ‘Em All» - konsumentene altså.

Les hele blogginnlegget
Hvordan få til en god sosial video?

Hvordan få til en god sosial video?

Bør du satse på video i sosiale medier? Svaret er et rungende ja, men det finnes regler og råd du bør følge. Her er noen.

Les hele blogginnlegget

Sosiale medier og kommunevalget

Sosiale medier og kommunevalget

Med bare dager igjen til kommunevalget, flommer sosiale medier over av politiske budskap – både fra partiene og fra de enkelte kandidatene. Bevisstheten om mulighetene som ligger i å bruke sosiale medier til å nå frem med politiske budskap har vokst jevnt og trutt de siste valgene. Det som er spennende i år er at flere enkeltkandidater kjører sitt eget løp for å fremme sitt kandidatur.

Lokalvalg er personvalg
Flere innvandrerpolitikere har ved tidligere valg jobbet aktivt med å få personlige stemmer, slik at de kommer inn i kommune- og bystyret. Dette har av mange blitt fremstilt som om de nærmest har gjort noe galt. Men sannheten er at de har forstått det norske valgsystemet og benyttet seg av det.  Ved å jobbe for at flere støtter dem personlig, bidrar de også til at partiet deres får flere stemmer. Det er bra og bør være en inspirasjon også til andre kommunestyrekandidater.

Mye tyder på at denne valgkampen kan bli et gjennombrudd for personlige valgkampanjer. Stadig flere kandidater fra ulike partier promoterer seg via sosiale medier og håper gjennom det å få kumuleringer og slengere.

Ved kommunevalg har velgerne svært stor innflytelse på hvilke personer som blir valgt inn i kommunestyret. Partiene bestemmer hvem som skal stå på lista. Men utover å kunne gi stemmetillegg (kumulere) et vist antall kandidater, er det velgerne som bestemmer hvem som blir innvalgt.

Hvor mange partiene kan forhåndskumulere er avhengig av innbyggertall i kommunen. Eksempelvis er det inntil 10 i Oslo og inntil 6 i Arendal, mens det kun er 2 i de minste kommunene.  Hvis et parti har forhåndskumulert 4 kandidater og får inn 10 i kommunestyret, er det de seks med flest stemmer som kommer inn.  Hvis man derimot gjør som Oslo SV å forhåndskumulerer 10 kandidater og ender med å få inn 4 eller 5, har ikke partiet styring over hvem av de 10 som blir innvalgt.

Stem på MEG!
I år har vi sett at flere kandidater ser muligheten av å engasjere venner og meningsfeller gjennom sosiale medier for å få stemmer. Et av de mest synlige eksemplene er kanskje Høyres 63. kandidat i Oslo, Kenneth Eriksen som har kjørt en kampanje i flere kanaler for å bli kumulert oppover på Høyres liste. Har du lest Dagbladet på nett med en IP-adresse som identifiserer deg som plassert i Oslo er sjansen stor for at du har sett annonsene for «H63».

Utfordringene med politisk reklame i sosiale medier er mange. Først og fremst ligger det i sosiale mediers særegenhet at vi i liten grad blir utsatt for meninger som vi er uenige i. De færreste «liker» et politisk parti på Facebook, og enda færre liker noen andre politiske partier enn det man er enig. Således får kommunikasjonen i sosiale medier lett et snev av å snakke til menigheten og sparke inn åpne dører.

En annen utfordring er at veien er lang fra Facebook til stemmelokalet. Klarer velgerne å huske hvem de skal kumulere og føre opp som slengere når de står i avlukket? Mer generelle kampanjer som #kvinnerinn, som går på å kumulere visse grupper – kvinner, unge, invandrere etc – kan ha større effekt ettersom det er enklere for velgerne å huske.

Her har imidlertid enkeltkandidatene en mulighet til å komme frem til nye velgere gjennom å bruke sine nettverk av venner og familie. Selv de som ikke stemmer Høyre kan ha venner med venner i Høyre. Sønnen til den hyggelige kollegaen som står på 14. plass på listen til Ap kan kanskje få en slenger allikevel. Eplet og stammen og alt det der. Dynamikken er annerledes i lokalvalget enn i Stortingsvalget, og velgerne er mer utro.

Noen må GÅ … på kurs!
Etter å ha fulgt en horde med politiker og politiske partier på Facebook så langt i denne valgkampen slår det oss at de aller fleste partiorganisasjonene kunne ha tjent på å bruke tiden frem til neste valg på å faktisk lære seg hvordan sosiale medier fungerer. Sammenlignet med de fleste profesjonelle merkevarer som opererer på Facebook har partiene enormt å lære. Bare med en bedre forståelse for mekanikken i plattformen, kunne budskapene kommet ut til flere. Og, ikke minst – det ville ikke sett så hjelpeløst ut. Som en liten innføring i valg av kanal anbefaler vi vår guide til sosiale medier for lokalpolitikere.

Sosiale medier vil ikke avgjøre valget i 2015 – men sjansen er stor for at flere kandidater som har laget sine egne kampanjer vil hoppe oppover på listene. Godt valg!

Sosiale medier for lokalpolitikere

Sosiale medier for lokalpolitikere

Lokalvalgkampen er i full gang, og sosiale medier vil trolig bli en viktig del av kommunikasjonen til både partiene og enkeltpolitikere i år.

Vi vet at sosiale medier kan være vanskelig for mange – kanskje særlig for våre folkevalgte.

Derfor presenterer vi denne enkle guiden til valg av kanal for lokalpolitikere.

Lykke til og godt valg!

HK_SoMe_Guide

Big data-bursdag

Big data-bursdag

I dag har jeg bursdag (tusen takk). Ikke bare renner det inn med bursdagshilsner fra hele verden i sosiale kanaler, men jeg har også fått bursdagshilsner fra flere bedrifter jeg bruker. I mange kundeforhold, på nyhetsbrev og i sosiale kanaler har jeg delt bursdagen min og nå begynner flere å bruke den til noe fornuftig.

I dag har jeg fått sms fra Narvesen om at jeg kan komme og hente en pose gratis boller siden jeg har bursdag! Dét var hyggelig, tenkte jeg. Ikke det at jeg tror det sitter noen på Narvesen og har kontroll på når jeg har bursdag, men jeg har lagt inn fødselsdato i appen. Jeg bruker den sjelden, men nå har jeg et insentiv til å dra på Narvesen, hente den gratis bolleposen – og kanskje kjøpe en Pepsi Max også.

Hagesenteret Plantasjen har sendt meg en mail med en kupong på 12 røde roser. Siden jeg er medlem av deres fordelsprogram har jeg sikkert lagt inn fødselsdato en gang, og vips – der kommer det bursdagshilsen fra Plantasjen. Der er det lenge siden jeg har vært, men det spørs om ikke jeg svinger innom på vei hjem i dag.

Den tredje hyggelige hilsenen kom fra SAS EuroBonus, som gir meg 1000 Ekstrapoeng om jeg takker ja til tilbudet, og flyr en gang med dem i den neste måneden. Det er jo ikke lenge til jeg skal til Austin pg SxSW så dette var jo perfekt.

Små data for å komme nærmere kunden
Jeg vet jeg skrev «big data» i overskriften, men dette er egentlig ganske små data. Fødselsdagen er en ganske liten bit av personlig data som vi ofte oppgir uten å tenke over det. At en del bedrifter nå begynner å bruke denne informasjonen til noe fornuftig, nemlig å bygge lojalitet og skaper relasjoner er interessant. Når veldig mange tilbydere blir veldig like, og det skorter litt på differensiering, er noe så enkelt som å gi kundene en liten oppmerksomhet på bursdagen en enkel måte å bygge lojalitet på. Som sagt er det lenge siden jeg har vært på Narvesen eller Plantasjen, men nå har jeg en grunn til å dra innom – alle elsker jo gratis greier.

Det er ikke rakettforskning å sette opp automatiske utsendelser til kunder på bursdagen deres, når det er lenge siden de har handlet hos deg eller når det er tilbud på akkurat det produktet eller tjenesten som kunden kjøper ofte. Hvorfor velger da så få bedrifter å utnytte dette? Kan det være at de bare ser på kostnaden? Hva koster det egentlig Narvesen å gi meg tre boller? Eller SAS å spandere 1000 Ekstrapoeng? Det er ikke stort, men det er med på å bedre mitt inntrykk av merkevaren og knytte den tettere til meg.

Min anbefaling til norske merkevarer er – utnytt den data du har på kunden din til å bli relevant. Og start gjerne med de små dataene.

 

Disclaimer: Gambit H+K har hverken Narvesen, Plantasjen eller SAS på kundelisten

Frossen markedsføring

Frossen markedsføring

Stor polvottapplaus til Visit Norway og Innovasjon Norge som så profileringsmuligheten Disney-filmen Frost ville gi Norge da de høsten 2013 inngikk et samarbeid med Disney om markedsføring av filmen.  Det er ingen tvil om at historien basert på H.C Andersens eventyr Snedronningen med norskinspirert landemerker og tradisjoner har gitt Norge en mulighet for reklame mange land ville drømme om.  Samarbeidet resulterte i 2014 i en sterk økning i antall amerikanske turister på besøk til Norge, og netttrafikk til vistinorway.com har aldri vært så høyt. Alt dette er bra for norsk reiseliv. Det store spørsmålet er hvordan Norge og bransjen kan bygge videre på dette når filmsuksessen har stilnet.

Det er sikkert mange måter dette kan gjøres godt på. Et godt gammelt salgstriks i dagligvarehandelen er å pakke inn et eksiterende produkt på en ny og spennende måte og sette det et litt annet sted i hyllen, der kundene lettere får øye på det.  Til alle dere som jobber med merkevaren og turistdestinasjonen Norge, her kommer tanker til hvordan en langsiktig kan bruke en slik mulighet til å bygge Norge som en vinterdestinasjon i eventyrets tegn så Peter i L. A og Jennifer i Dallas logger seg på nett for å bestille en tur til Norge «for the next winter break».

Nordmenn som ambassadører
Nå i vinterferien har sosiale medier flommet over av vakre bilder av frosne innsjøer, istapper, rimbelagte trær og andre magiske øyeblikk fra det norske vinterlandskapet.  Landskapet og kulturhistorien fra Frost vil være lett gjenkjennelig i mye av dette.

Norske destinasjonsbyggere bør la seg inspirere av andre vellykkede kampanjer som for eksempel fra det Australske turistbyrået. De fokuserte markedsføringen på å bygge opp Aussies eller utlendinger som allerede hadde vært på besøk for å bli deres merkevareambassadører. Dette gjorde de ved å sette innbyggere og besøkende i stand til å dele sine historier og sitt innhold. En enkel strategi med mulighet for mange uttak både online og offline. Her er noen forslag for litt frossen markedsføring av vinterdestinasjonen Norge.

Del din norske vinterfrost
Inviter nordmenn og turister som nylig har feriert i Norge til å dele bilder via Photoboard app på Facbook. De beste blir lagt til en ukentlig feed på for eksempel Visit Norways Instagram og Facbook sider. Det må selvsagt legges opp til at bildene som blir lagt ut kan deles lett på fotografens egne sider og et større konkurranseelement kan legges inn. VisitSweden lar jevnlig «vanlige» svensker overta deres Twitter-konto for å dele ekte svenske opplevelser – flinke norske instagramfotografer kan få lov til styre VisitNorway på Instagram i en uke av gangen. Nordmenn og turister på ferie i Norge bør oppfordres til å bruke en dedikert hashag #frozennorway for å dele sinebilder fra et frossent Norge. NRK fikk mer enn 170.000 bilder merket #nrksommer – hvor mange kan alle norske destinasjoner, hoteller, skibakker og Hurtigruten få sine besøkende til å merke med #frozenNorway?

«Travel like a local in the land of frozen»
Inviter til en crowdsourcing der nordmenn kan komme med hemmelige tips fra lokalkjente til deres yndlingsaktiviteter i vintermånedene i Norge.  Ifølge siste tall fra TNS har 84 prosent av oss en smarttelefon – og dermed et videokamera. Det er superenkelt å lage korte videoklipp og dele i sosiale medier, eller gjennom stories på Snapchat – det raskest voksende sosiale mediet i verden.

Her kan en også med kløkt bruke norske kjendiser basert ute til å skape en buzz. Supermodell og stylisten Hanneli Mustafa er et eksempel på en nordmann med et stort navn ute i verden som kunne blitt en slik ambassadør for Frostens rike.

Virkelighetens Arendelle
Søstrene Anna og Elsa bor i det fiktive Arendelle, som skal være inspirert av norsk natur. Navnet skal være lånt fra Arendal. Men Kan vi finne det virkelige Arendelle i Norge? Hvilke steder ligner mest på landskapet og byen i filmen? Ikke bare ett sted, men mange steder i Norge kan kjenne seg igjen i landskapet. Her bør destinasjonsselskapene se mulighetene. Har Flåm Arendelles fjord? Er fjellet der Elsa flykter egentlig Slogen  i Romsdalen?

Never cold in the land of Frozen
Det vi nordmenn vet – og som ingen andre har fått med seg – er at “det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”. Samarbeid mellom Innovasjon Norge og norske designere for å promotere varme norske klær. Bruk Frost til å promotere norske klesmerker som holder oss varme. Devold, Lillelam, Wooland, We Norwegians, Dale- det er mange flotte norske kvalitetsdesign som kunne fått en drahjelp her. Sett i gang! Hva med en nettside som heter «WarminthelandofFroze.com»

Selv om Frost kom ut i 2013, er det ikke for sent å bygge omdømme i etterdønningen av suksessen! Filmen er den bestselgende animasjonsfilmen noen gang, og den største suksessen til Disney på mange år. Disney har allerede varslet én oppfølger, kortfilmen Frozen River, som kommer våren 2015, og siden Disney ikke er kjent for å la suksesser ligge, blir vi ikke veldig overrasket om det kommer en «Frost 2». Da er det ekstremt viktig at vi gjør noe mer ut av dette  -  og ikke lar våre gode naboer i Finland, Sverige, Island og Grønland «ta» Arendelle fra oss Smi mens isen en kald! Tar noen stafettpinnen?

Når en nazi tar over dine sosiale medier

Når en nazi tar over dine sosiale medier

Natt til søndag fikk kunder og andre av de 630.000 som følger restaurant-kjeden Chipotle Twitter noe annet enn de var vant til fra den kanten. I løpet av natten hadde noen overtatt selskapets Twitter-konto, byttet ut selskapets logo med et hakekors og twitrert i vei med rasistiske og homofobe tweets. Det tok ikke mange timene før Chipotle hadde kontroll igjen, og de stygge tweetene var fjernet. Men, tusenvis av kunder hadde allerede rukket å bli dødelig fornærmet, og den ellers så hyggelige merkevaren Chipotle hadde fått en mørkebrun ripe i lakken.

chipotle

Noen av de støtende Twittermeldingene fra Chipotles Twitter-konto

Chipotle har beklaget og mener seg utsatt for hackere.  Kanskje har de blitt hacket, eller kanskje er det så enkelt at Chipotle hadde et simpelt passord som lot seg knekke, eller en uærlig tjener slapp noen inn.

Mange som jobber med sosiale medier har lenge kost seg med at de nå har digitale kanaler som ligger utenfor IT-avdelingen og deres strenge sikkerhetsregimer. Endelig har de fått kommunikasjonsmetoder som er enkle å bruke, som kan nås fra alle typer enheter og ligger utenfor brannmurer, kronglete passord og andre sikringstiltak som de mener hemmer deres arbeid. IT-avdelingene på sin side har overbærende latt kommunikasjonsfolk og markedsførere holde på med «leken» sin. Nå som også de sosiale medie-kanalene blir virksomhetskritiske, er det på tide at begge grupper tenker over sine standpunkt til sikker håndtering av sosiale medier.

Bli sikrere i sosiale medier NÅ!
Chipotle har vist oss at vi må passe bedre på våre sosiale kanaler. Mange merkevarer har store følgerskarer i sine sosiale medier, og en glipp som dette har potensiale til å treffe hundrevis, tusenvis eller hundretusenvis før vi kan stoppe det.  Enkle passord som fort kan knekkes er den letteste måten å tilrane seg en konto. Hvor mange har ikke «firmanavn123» som passord?). Lag en liste over alle sosiale kanaler bedriften eier, og skriv ned alle passordene og bytt dem med jevne mellomrom. Dette sikrer også at tidligere ansatte ikke kan logge seg på etter at de har forlatt selskapet. Pass også på hvilke mailadresser som er knyttet til den enkelte kontoen. Det bør helst være en felles mailboks, og ikke en enkelt ansatt. Hva skjer om vedkommende slutter?

Bedriftens Facebook-side har ikke noe passord å passe på, men hvem er det egentlig som har tilgang til siden? Har du sjekket hvem som er administratorer på siden i det siste? Sjansen er stor for at du finner flere navn du ikke kjenner der. Det kan være folk som har sluttet, konsulenter fra mediebyrået eller utviklere som har vært inne og gjort en jobb i 2011. Ta en kikk, sjekk at det bare er de som skal ha tilgang som har det og slett tilgang for de andre. Ikke alle trenger heller å være administratorer med full tilgang til alt.

Når krisen kommer
Heldigvis tok det ikke mange timene før Chipotle hadde kontroll på kontoen sin, men jeg tipper det ikke var noen god søndagsmorgen for de ansvarlige. Denne typen kriser skjer aldri i kontortiden, så gode rutiner for å overvåke trafikken rundt egen merkevare er nødvendig for å oppdage det i tide. Snakkes det plutselig mye mer om merkevaren din enn vanlig er det noe på gang. Er det positiv buzz gjelder deg å utnytte muligheten, mens om det er negativ gjelder det å begrense skaden  - og det raskt! Da Chipotle ble klar over «Nazi-overtagelsen» av Twitter-kontoen var de raske til å endre logoen tilbake og slette alle de falske tweetene. Jeg tipper de endret passord og sjekket at ingen hadde endret innstilligene.

Har du en plan for hva som skal gjøres om noen får fatt i din Facebook-side eller Twitter-konto? Eller begynner å poste pornobilder fra Instagram-kontoen din? Hvordan håndterer du klagestormen? Her er seks tips;

Seks tips til sikrere sosiale medier

  1. Bytt passordet ditt – og finn på noe annet enn «Firmanavn2015» (her er noen gode tips fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet)
  2. Ikke ha samme passord i alle kanaler
  3. Sjekk hvem som har tilgang på selskapets brukerkonti i sosiale medier og fjern tilgang for de som ikke trenger det
  4. Sjekk hvilken mailadresse som er knyttet opp til de ulike kontiene
  5. Ha overvåkning på plass som raskt avslører om merkevaren din «tar av» i sosiale medier
  6. Vær forberedt på «den sosiale krisen»
Glem YouTube - Facebook er den nye filmkanalen

Glem YouTube – Facebook er den nye filmkanalen

Basert på en god innholdsstrategi kommer spørsmålene om hvilke kanaler som best egner seg til ulike formål. Til nå har YouTube vært det selvskrevne valget for deling av video. Men når 80 prosent av videoengasjementent på Facebook stammer fra deres egen videoplattform, og ikke fra YouTube, er det grunn til å tenke nytt. 

Tidligere var den vanlige måten å få ut et videoklipp på, å laste det opp til YouTube og så dele linken i alle andre kanaler. Facebook var ikke stedet for å laste opp video, men her ser vi en klar endring. Særlig etter at Facebook introduserte automatisk avspilling av videoer som er lastet opp direkte i Facebook. Vi vet at bilder gir en stoppeffekt, og effekten er ennå større for video.

For å se YouTube-filmer i feeden må du aktivt velge å starte filmen, mens Facebook-videoer som sagt starter automatisk. Som en konsekvens kan man si at Facebook-visninger kanskje ikke er like mye verdt som en YouTube-visning. Hadde det ikke vært for at alle de andre viktige parameterne for suksess i sosiale medier også favoriserer Facebook-filmen. Facebook-filmer har flere likes, gir flere kommentarer og flere delinger enn en link til YouTube. SocialBakers har regnet ut (basert på data fra 20.000 Facebooksider) at 80 prosent av alt engasjement knyttet til videoinnhold stammer fra videoer som brukerne har lastet direkte opp på Facebooks plattform. Ikke via YouTube. Andelen har steget jevnt og trutt i hele 2014. YouTubes andel av engasjementet er på en tredjedel av det det var for et år siden. Om dette er et resultat av konkurranse mellom Facebook og YouTube, skal vi ikke spekulere for mye i her. Men, om du som markedsfører skal nå dine målgrupper via Facebook, er dette noe å tenke over.

Dette skiftet så vi tydelig hos en kunde nå nylig. En film vi publiserte på Facebook rett før jul på deres Facebook-side med 15.000 følgere fikk raskt nesten 10.000 visninger på Facebook. En måned senere har den samme filmen færre enn 100 visninger på YouTube. Riktignok var 89 prosent av Facebook-visningene «autoplay», men de aller fleste av visningen ble sett i mer enn i de få sekundene det tar å scrolle videre. Stoppeffekten er helt klart til stede. Kundens budskap nådde frem.

Vi er ikke alene om å skifte videoopplastninger over i Facebooks egen plattform. Ifølge SocialBakers ble flere filmer lastet direkte opp i Facebooks videoopplaster enn det ble delt YouTube-videoer på Facebook i november. Dette er første gang «native» Facebook-filmer overgår YouTube-linker.

Innhold finner meg
Måten vi tilegner oss informasjon på på nettet på har endret seg de siste tre tiårene. På 90-tallet surfet vi fra nettside til nettside via hyperlinker. Vi fant ny informasjon som andre hadde linket til, og så vider og så videre. Så, på 2000-tallet kom søkemotorene for fullt – legg inn et ord eller en streng av ord i søkefeltet på Google, Yahoo eller Kvasir og vips! dukket det opp hundrevis, tusenvis eller millioner av treff på selv det særeste tema. I dag bruker vi sosiale medier langt mer aktivt i søk etter relevant informasjon. Vi forteller Twitter, Facebook, LinkedIn og Instagram hvem og hva vi er interessert i, og mer av det vi liker kommer strømmene inn i feeden vår.

Det er denne dynamikken Facebook nå utnytter for å få en større bit av videokaken. Vi ønsker å få interessante videoer inn i feeden vår sammen med alt annet vi bryr oss om. «YouTube er verdens nest største søkemotor – etter Google» liker Google-folk å si. Ja, det stemmer. Det finnes knapt det videoklippet du ikke kan finne. Men du må aktivt gå ut og finne det. Vi har kun sett starten på Facebooks satsing på dette området.

Lego er en av aktørene som virkelig har koblet brukernes behov og kraften i godt videoinnhold. I selskapets omfattende content-strategi, har video i lang tid stått sentralt  for å bygge Lego Chima, Lego Star Wars og andre produktserier, til et rikte univers. Dette er verdt et blogg-innlegg i seg selv. Bruk av YouTube har stått sentralt. En kikk på selskapets Facebook-feed vitner om at bruken av video på Facebook trappes opp. I mellomtiden anbefaler vi dette innlegget.

Så, hva skal jeg gjøre?
Heldigvis koster det ikke mer enn et kvarter av din community managers (eller din) tid å laste opp den samme videoen både på Facebook og på YouTube. Det er ikke å se bort fra at YouTube har en del ganske formidable fordeler fremfor Facebook. Som sagt er YouTube verdens nest største søkemotor. Facebooks søkemuligheter har blitt bedre, men er fremdeles med klare begrensninger. Det er ikke lett å finne frem til det morsomme klippet av den rappende kabinansatte fra Southwest Airlines på Facebook. Facebook-videoer kan ikke bygges inn i nettaviser eller blogger (se dette innlegget) og skal du dele filmen via Twitter eller på mail er fremdeles YouTube vinneren.

På den annen side kan det se ut som du i større grad får engasjement og viral effekt på Facebook enn på YouTube. Den engelske butikkjeden John Lewis er berømt for sine populære julereklamefilmer som alltid blir umiddelbare YouTube-hits. Denne julen derimot var 77 prosent av delingene det første døgnet av Facebook-filmen, mens 23 prosent var YouTube-delinger.  I samme periode var 40 prosent av alle visningene av filmen på Facebook, mens året før var nesten alt på YouTube.

Kanskje betyr denne endringen i spredning av video at den neste svære virale videoen ikke vil dominere på YouTube, men på Facebook. Vil det si at ingen annen YouTube-film noen gang vil bli mer sett enn Gagnam Style?

Vent med praten – start med å lytte

Vent med praten – start med å lytte

Mange bedrifter involverer kundene for tidlig. Først etter at man har lyttet til kundene og engasjert dem kan du våge å involvere dem.

Les hele blogginnlegget
Annonsene kommer  - på Twitter

Annonsene kommer – på Twitter

Har du lagt merke til at du av og til ser tweets i feeden din fra selskaper du ikke følger? Disse er merket Promoted Tweets og er Twitters måte å tjene penger på sine 300 millioner brukere. Etter at selskapet gikk på børs har de, på samme måte som Facebook, blitt nødt til å finne løsninger som gir penger i kassen og fine tall i kvartalspresentasjonen.

Facebook ser endelig ut til å ha knekket koden for å tjene penger på annonsering i plattformen, også på mobil. Dessverre er Twitters segmenteringsløsning ikke like sofistikert som Facebooks. Med det resultat at de ikke alltid treffer like godt. Noen få annonsører har testet Promoted Tweets i Norge, blant annet SAS, NetCom, Schibsted Media Group og BBC Nordic. Årsaken til at få har gjort dette til nå tror jeg ligger i at det er komplisert – og veldig dyrt. De jeg har snakket med har imidlertid sett til dels svært gode effekter av annonsene. I motsetning til Facebook har Twitter ikke hatt noen gjør-det-selv-løsning for annonsering, og norske annonsører har vært nødt til å kjøpe annonseringen gjennom noen veldig få norske mediebyråer eller via utlandet.  Kampanjer har dessuten vært veldig dyre, og hatt et veldig høyt minimumsbudsjett. Det har ikke vært noe man tester for å se effekten.

Selv om Norge ennå ikke er et av markedene som får tilgang til selvbetjeningsløsningen, får vi gjennom Twitter Analytics et innblikk i det som kommer.

Twitter Analytics
De av oss som både er glad i sosiale medier og tall og analyse, har lenge hatt gode muligheter til å dykke ned i Facebook Insights og få mye god innsikt i det vi gjør på Facebook. Hvor kommer følgerne våre fra, når er de aktive på siden vår, hvilke poster gir mest engasjement og hvor mange er det som faktisk ser det vi publiserer? Alt dette kan vi få svar på via Facebooks eget analyseverktøy. Her ligger det mye god innsikt, som en gammel analytiker kan nyttiggjøre seg.

Å skaffe seg tilsvarende innsikt på Twitter har vært mer kronglete. Riktignok finnes det en rekke tjenester og applikasjoner som lar oss finne ut mer om våre følgere på Twitter og hvilken rekkevidde våre Tweets har. Disse har det til felles at ingen av dem gir hele bildet, flere av dem koster penger, og ofte må man hente data fra flere kilder for å få et noenlunde godt bilde av aktiviteten din på Twitter. Helt til i nå. I midten av forrige uke lanserte Twitter sin egen Analytics-tjeneste  for alle brukere. Deler av Analytics har vært tilgjengelig for utvalgte brukere en stund, men når er hele tjenesten tilgjengelig for alle.

Analysefunksjonen gir deg statistikk på både dine tweets og følgerne dine. På samme måten som du kan se på engasjement og rekkevidde på dine Facebook-poster, kan du under menyvalget Tweets se hvor mange som har sett tweeten din, hvor mange som har klikket på en link eller et bilde, hvor mange som har kikket på profilen din (som følge av denne tweeten) og selvsagt antall svar,  favorittmarkeringer og retweets. Basert på dette, regner verktøyet ut engasjemenstraten din, som baseres på totalt antall interaksjoner delt på hvo mange som har sett tweeten din.

Du får både statistikk for hver enkelt tweet, og totalbildet over tid. Det er også mulig å sammenligne data over forskjellige perioder. Det er litt ulikt hvor langt tilbake brukere har fått data. Selv har jeg bare data fra 28. august, mens andre har fått data lengre tilbake. Test selv og se hva du finner.

TwitterAnalytics_tweets

Under menyvalget Followers får du interessant data om følgerne dine. Ikke bare får du vite kjønnsfordeling og hjemland til følgerne dine, men også hvilke interesser de har og hvilke andre profiler de følger. Lurere du på når du passerte 1000 følgere? Alt finnes her.

Tilgangen til denne dataen gjør det enklere for oss som jobber med Twitter profesjonelt å se effektene, og tilpasse innholdet vårt til interessene og ønskene til følgerne våre. Og, selvsagt ser vi at vi etter hvert må booste våre tweets på samme måte som vi har lært at vi må gjøre det på Facebook.

TINSTAAFL
Enn så lenge er det kun og brukere i Storbritannia, Irland, Spania, USA, Canada, Frankrike, Israel, Sør Afrika som får lov til å kjøpe sine egne annonser og håndtere dem gjennom Twitter Ads.  Jeg anser det som rimelig sannsynlig at Twitter kommer til å rulle ut selvbetjeningsløsninger for annonsering også i andre markeder – også her i Norge – ganske snart. Det betyr at gratislunchen på Twitter også snart forsvinner.