Posts Tagged ‘språk’

Den upersonlege avsendaren

Den upersonlege avsendaren

Kven er denne «man» med sekk og lue på? Det er på tide med mannefall.

Les hele blogginnlegget

Tips til ein god skriveprosess

Tips til ein god skriveprosess

Nøkkelen til ein god tekst er ein god prosess. Her er nokre tips og triks henta frå retorikken og journalistikken.

Les hele blogginnlegget
Når språket muterer

Foto: Gambit/Freepik

Når språket muterer

Er du ein av dei som stiller spørsmålsteikn ved ting? Då kan du like godt bøye deg i hatten.

Les hele blogginnlegget

Kva du seier i forhold til kva du prøvar å seie

Kva du seier i forhold til kva du prøvar å seie

Dersom du er spreiar av «I forhold til-viruset» kan det du seier og det du prøvar å seie fort ende opp med å vere to heilt forskjellige ting. No når dei høgst infiserte politikarane ser ut til å ha byrja å ta medisinen sin, er det på tide at vi kommunikasjonsfolk gjer vårt for å utrydde språksjukdomen ein gong for alle.

Lenge har det sett ut som at alt håp var ute. Språkviruset har fått spreidd seg vilt og uhemma i mange år. «I forhold til» blei sett på trykk 44034 gonger i løpet av 2013, kor monge gonger det har blitt sagt på TV og radio i same tidsrom orkar eg ikkje eingong å tenke på. Wikipedia kallar feilbruken av uttrykket for forholdisme  – eg kallar det ein sjukdom.  Heldigvis fins det ikkje noko motstandsrørsle mot denne vaksinen – berre ignorans som lett kan kurerast med ein dose språkleg medvit.

Det er altså håp – for det kan sjå ut som om at verstingane, altså politikarane, har byrja å vaksinere seg og er på veg til å bli rehabilitert.

Ei ny søketeneste frå organisasjonen Holder de ord viser nemleg at bruken av «i forhold til» på Stortingets talarstol har gått ned frå over 2700 gonger i 2002, til under 500 i 2014.

Ifølge søketenesta, gjengitt på Framtida.no, er KrF verstingpartiet og Kristin Halvorsen den enkeltpersonen som brukar uttrykket mest, tett etterfulgt av Erna Solberg.

Det er herleg at politikarane byrjar å ta grep, sjølv om eg mistenker at vi framleis har ein lang veg å gå. Vi kommunikasjonsfolk bør ikkje berre følgje etter, vi bør bane veg for denne utviklinga. I mange tilfelle har vi kanskje gjort det også. Er det nokon som treng å ha eit medvite forhold til språket så er det vi og kundane vi rådgir, men vi må nok på kur vi også.

Eg er ein av dei som legg merke til det kvar gong nokon brukar uttrykket «I forhold til» feil. Eg får nervøse rykningar i augeloket av det. Eg har ingen empiri på dette, men eg merkar meg at frekvensen av rykningar i augelokket mitt er jamt over ganske høg. Når eg ser på Dagsnytt 18. Når eg høyrer Politisk kvarter. Når eg overhøyrer samtalar mellom politikarar, PR-folk eller næringslivsfolk på frukostseminar, på fagdagar, i foredrag og møter, ja, til og med blant eigne vener og kollegaer. Sorry folkens. Men vi har ein jobb å gjere.

«i forhold til» er eit uttrykk som i hovudsak skal brukast når ein skal samanlikne noko med noko anna. Misbruket vi må få bukt med er bruken av «i forhold til» når ein heller kan bruke korte, presise preposisjonar. Du kan ofte erstatte «I forhold til» med «om», «for», «i», «med», «overfor» eller «på». Andre gongar kan du også bruke «når det gjeld», «med tanke på», «på bakgrunn av», «vurdert ut frå» eller «angåande».

Språklege nyansar blir borte når «i forhold til» blir brukt i annakvar setning. Det er gale nok, men det verste er at misbruk av uttrykket kan gi setninga ei heilt ny meining, og bodskapen din døyr og oppstår som noko heilt anna.

Eit døme:

Pakistan er et veldig viktig land i forhold til freden i verden.
- Erna Solberg

Er Pakistan eit viktigare land enn freden i verda? Nei.  Det Erna prøvar å seie er at Pakistan er eit veldig viktig land for freden i verda.

Eit døme til:

Tiden er kommet til at vi bidrar i forhold til å redusere utslipp av klimagasser. 
-Jens Stoltenberg

Er det at vi bidreg viktigare enn å redusere utsleppet av klimagassar? Nei – Bodskapen er nok her at tida er komen for at vi bidreg til å redusere utsleppet av klimagassar.

Dersom du ikkje kan bytte ut «i forhold til» med «samanlikna med» utan at meiningsinnhaldet bli endra, bør du altså prøve å finne eit anna ord. Ikkje la publikum drive med gjetteleiken for å finne ut kva du meiner. Vær presis.

- «I forhold til» brukast ofte for å utvide setningane og gi den som snakkar meir tid, ofte utan at dei er klare over det sjølve, sa leiaren av Språkrådet Jan Olav Fretland til Aftenposten Kultur 13. april i fjor.

Kjenner du deg att?

Du står der på talarstolen, framfor mikrofonen, i samtale med sjefen ved kaffimaskina eller på telefon med ein viktigper. Du kjenner du skulle hatt litt tid til å tenke ut kva du skal seie. Du kjenner trangen kome. Viruset boblar bak hjernebarken og lagar vibrasjonar i stemmebandet ditt. Kjemp imot. Ta ein kunstpause, ein sup av kaffien eller eit glas vatn, og prøv å kom på ein enkel, kort preposisjon som kan erstatte det du er på veg til å seie. Så seier du det og verda blir ein litt betre stad i forhold til det den var før.

Er du framleis usikker?
Les Språkrådet sine ni forholdsreglar, eller ta kontakt med Gambit sine språknerdar.

For fleire eksempel på feilbruk av uttrykket til skrekk, advarsel og tidvis humor, følg @iforholdtil på twitter.

Rett skriving – er det så nøye’a?

Rett skriving – er det så nøye’a?

La meg først svare på spørsmålet: JA, FOR F**N! Det er lite som gjør meg så grinete som kommunikasjonsfolk som ikke tar kommunikasjon på alvor. Og språk er en viktig del av kommunikasjonen, bare så det er klart.

Når ba du sist om en språkvask, en second opinion eller en tilbakemelding på om det du skriver er forståelig? Ofte går det fort i svingene og man rekker knapt å lese gjennom selv før man trykker send eller post. Resultatet blir ofte dårlig kommunikasjon og misforståelser.

Selv går jeg aldri til frisører som bruker apostrof feil. Berit’s Frisør Salong får ikke meg som kunde. Samme behandling får flyttebyråer, rørleggere, møbelsnekkere og dotømmere. Hva med å ta en siste sjekk før du registrerer firmaet ditt i Brønnøysundregistrene, og ikke minst før du klistrer logoen din på firmabilen? Og til alle dere skiltmakere der ute: Skam dere!

Også bransjefolk og kolleger gjøre mye rart. Nylig har vi i Gambit H+K bidratt til å lansere Helt Sjef-kampanjen. Et strålende initiativ, men jeg hadde foretrukket at vi valgte å følge norsk og ikke engelsk rettskriving. Eller hva med  NM i Bistand? For ikke å snakke bransjeprisene! Vår egen bransjeorganisasjon, KOMM, deler ut Årets Hederspris. Under Social Media Days deles tittelen Årets Sosiale Medier Personlighet ut. Jeg registrerer også at flere av mine kolleger velger å titulere seg som Senior Rådgiver. Og dette er altså kommunikasjonsbransjens beste folk. Jeg sender en skam dere i deres retning også.

Noen kamper er jeg kanskje dømt til å tape. Men jeg kommer til å fortsette å insistere på at det heter projektor og ikke prosjektor. Ord som kan slås sammen skal i hovedsak slås sammen på norsk, og stor bokstav midt i en setning forekommer bare ved egennavn.

Ok da, så får jeg gi mannen i gata litt slækk. Ikke alle bruker det skriftlige språket til daglig, og disse må også få lov til å skryte litt av barna/middagen/fjellturen på Facebook. Men til alle dere kommunikasjonsfolk der ute: Skjerp dere! Slå opp i en ordbok og bruk Språkrådet når dere er i tvil. Skriv norsk når dere kan og engelsk når dere må. Ikke la dere lure av Words røde strek under sammensatte ord. Si i fra når kolleger roter med språket. Vi må bli kvitt hverdagsslurvet og likegyldigheten. Det er tross alt god kommunikasjon vi lever av.