Posts Tagged ‘SxSW 2015’

Fremtidens butikkopplevelse

Fremtidens butikkopplevelse

Mens det har vært en rivende utvikling innenfor de tjenesteytende næringer de siste tiårene, har det ikke skjedd mye fundamentalt nytt i dagligvarebutikken siden amerikanske Piggly Wiggly som første supermarked innførte selvbetjening i 1916. Bortsett fra at vareutvalget er blitt mye bedre. Netthandelen har så godt som tatt livet av, platebutikken, videoutleien og bokhandelen, mens melk og brød og slangeagurk kjøper vi nesten på samme måte som bestemødrene våre.

På verdens fremste digitalkonferanse, South by Southwest (SxSW) i Austin, Texas nå i mars, var fremtidens handleopplevelse i fysiske butikker et av temaene. Selv om netthandel av dagligvarer er mye større i USA enn i Norge, godt hjulpet av blant andre Amazon, er det få som tror noe annet enn av vi også fremover kommer til å handle dagligvarer i fysiske butikker. Kolonial.no og hjemkjørte middagskasser til tross.

Utfordringen for dagligvarebutikkene ligger først og fremst å gjøre den daglige turen til butikken til en bedre opplevelse for kundene. Dette er kunder som i stadig større grad forventer effektive løsninger. Hadde Oslo Lufthavn begynt å kreve at alle passasjerer måtte stille seg i kø og sjekke inn i en skranke neste gang de skal ut og fly, hadde det blitt opptøyer på hovedflyplassen. Forbrukere anno 2015 er vant til å bruke teknologi som gjør livet enklere, som sparer tid og som gjør dem i stand til å gjøre ting på egen hånd. På SxSW snakket flere foredragsholdere om kravet fra kundene til å «redusere friksjon». Gjennom teknologi kan kundereisen gå mye mer smidig enn tidligere.

Den amerikanske matvarekjeden Whole Foods har kommet langt i sin utrulling av ny teknologi i sine 400 butikker over hele USA. For dem er det viktig at det digitale spiller på lag med det fysiske, og at kundene får en bedre opplevelse i den fysiske butikken.

Vanedyr
Når vi er i matbutikken er vi vanedyr. De fleste av oss bruker gjerne én matbutikk, og vi kjenner den så godt at vi allerede kan skrive den fysiske handlelisten basert på vår vante gang gjennom butikken. En dagligvarebutikk som endrer på lay-outen i butikken gjør det med enorm risiko. På den annen side har Whole Foods funnet ut at jo bedre kjent du er i butikken du handler, jo mindre nye ting plukker du med deg i handlevognen. Mobilen kan hjelpe butikkene med å få oss til å prøve nye ting. For, som en av innlederne sa det – «telefonen blir smartere, slik at vi kan bli dummere»

Where’s the beacon?
Beacons, eller nettfyr som det ofte kalles på norsk, er i ferd med å komme inn i butikker både i Norge og utlandet. Beacons er små radiosendere som kommuniserer på kort avstand med smarttelefoner via wifi eller Bluetooth, og kan gi personlige tilbud til kunden basert på preferanser og lokasjon. Beacons er små og relativt billige, så de kan plasseres rundt om i butikken og guide kundene. For eksempel kan handlelisten du har fylt ut i butikkens app tilpasse seg til der du er i butikken, du kan få tilbud eller informasjon om varer mens du står ved hyllen med produktet i.

Tester som ble gjort av Whole Foods viste at å gi enkel informasjon om en ny vare, for eksempel en ny økologisk vin, i det kunden er ved hyllen ga 20 ganger høyere salg. Faktisk da kontekstuell informasjon om produktet via appen, samme salgsøkning som om kunden fikk en rabattkupong. Kjeden fant også ut at jo nærmere kjøpssituasjonen kunden fikk informasjon, jo større var sjansen for kjøp. Det sier seg egentlig selv. Sjansen for at du tenker på at du skulle prøve den nye sjokolademelken er mye større om du får informasjon eller en rabattkupong mens du står ved melkeskapet i butikken, enn om du fikk tilbudet på mail mens du var på kontoret.

Men, presiserte Laura Kelso, Mobile Product Owner i Whole Foods, det er viktig å ikke falle for fristelsen å overdrive bruken av direktemeldinger til kunden. «Å sende én relevant melding er som å prikke noen diskret på ryggen. Men, om noen pirker deg på ryggen gjennom hele handleturen blir det kanskje irriterende» Nettopp derfor har Whole Foods jobbet med å sette opp algoritmer som bestemmer hvor ofte og hva kundene blir kontaktet om. Dette må selvsagt også helst være integrert med all annen informasjon og tilbud kunden får på mail, nettsider, apper, i DM’er eller på sms.

I tillegg er det ekstremt viktig at kundens personvern blir ivaretatt. Det er en fin linje mellom det å være hjelpsom, og gi små dytt via beacons og appen, og det å gi kunden et inntrykk av at hun blir overvåket og utnyttet. De butikkene som klarer å skape kundeverdi, og gjøre tjenesten sin til en som hjelper kunden til å redusere friksjonen i handleopplevelsen vil være de som gjør suksess. De som bare står og pirker kunden på skulderen vil feile spektakulært.

Friksjonsløs daglighandel
Kommer vi snart til å se en «Uberifisering» av handleopplevelsen? Du kan si hva du vil om Uber, men det reduserer ganske mye friksjon at når du kommer til bestemmelsesstedet er det bare å gå ut av bilen. Betaling skjer automatisk via ditt kredittkort basert på kjørelengde, og kvittering kommer på epost. Ingen behov for å dra kortet, vente på kvittering og håpe det er mobildekning for terminalen. Du trenger heller ikke huske på taxikvitteringen som regnskap skal ha innen månedsavslutningen.

Teknisk sett er det ingenting i veien for at noe lignende kan tas i bruk i matbutikken. Alle varene kan merkes med små NCF eller RFID-chips – det skjer allerede i dag for å måle logistikken – og på den måten kan det opprettes en nærhet mellom varene og butikkens app på smarttelefonen din. Plukk varene i kurven, legg dem over i handlenettet eller poser og gå ut av butikken. I det du forlater butikken, registrerer butikkens nettfyr at varene har forlatt butikken, appen registrerer at varene er i nærheten av deg, og at du da sannsynligvis har kjøpt dem. Beløpet belastes automatisk kortet ditt, kvittering kommer på e-post og butikken vet hva de skal passe på å ha neste gang du kommer.

Et godt vareutvalg, serviceorienterte og kunnskapsrike medarbeidere, samt riktig pris, går aldri av moten. Neste år er det 100 år siden det første supermarkedet innførte selvbetjening. Det er en fin anledning til å kombinere tradisjonelt håndverk og kvalitet med helt nye brukeropplevelser.

Reisebrev fra SxSW dag 4  - den 5. skjermen, død over privatbilismen og porno

Reisebrev fra SxSW dag 4 – den 5. skjermen, død over privatbilismen og porno

Min ambisiøse plan om å sende reisebrev hjem fra SxSW hver dag mens jeg var i Austin, røyk etter to dager. SxSW er ingen feriekoloni. Det er  foredrag fra 09:30 til 18 hver dag, og så skal man jo ha mat og en øl kanskje. Når hotellet i tillegg ligger en halvtime med buss unna sentrum, blir det lange dager. Derfor blir de de to siste reisebrevene fra årets SxSW skrevet fra Oslo.

Dag fire, mandag 16. mars startet for min del ved 1-tiden på natten. Min sønn Magnus fylte 7 år denne dagen, og han var naturlig nok litt skuffet over at pappa var på andre siden av kloden på bursdagen. Heldigvis har vi i dag teknologi som gjør det lett å holde kontakten, så jeg ringte ham opp via Facetime og kunne gratulere ham med dagen og se på tingene han hadde fått over nettet. Det er ikke mange år siden videosamtaler over nett ble mulig for alle, og det er symptomatisk at 7åringen ikke synes det er noe rart at jeg kan sitte på sengen og skal legge meg og snakker med ham over video mens han sitter i sengen og skal stå opp – 5000 kilometer unna. Jeg synes fremdeles det er fantastisk! Teknologi, ass!

Faglig var mandagen kanskje den svakeste for min del. Jeg var litt skuffet over flere av tingene jeg gikk på denne dagen, men noen gullkorn fikk jeg notert meg.

Panelet «Race to the fifth screen» forsøkte å kikke inn i fremtiden for å komme opp med hva som eventuelt blir den femte skjermen vi skal forholde oss til (de fire foregående er TV, PC, mobil og nettbrett). Av de fire i panelet synes jeg den mest interessante var Steve Guggenheim, som er Chief Evangelist (for en tittel!) hos Microsoft. Hans hovedpoeng var at det å skulle utvikle nok en enhet som var smart nok til at folk gadd å bruke den er så dyrt at han ganske enkelt ikke trodde på «den femte skjermen». Smarte klokker, som andre i panelet mente var fremtiden, trodde han ikke på, og jeg ser poenget hans. Så langt har de smarte klokkene som har blitt lansert ikke vært smarte i det hele tatt, men er «slaver» av mobiltelefonen. Klokkene fungerer kun sammen med en mobiltelefon, som alle går med uansett. Skjermene er for små til at de kan gi noe mer enn varsler, og vil ikke erstatte mobiltelefonene.

Et annet alternativ til den femte skjermen er skjermer i det offentlige rom, på restauranter, i flyseter og ute i bybildet som kan kommunisere med mobiltelefoner og gi ekstra verdi både for kunden og stedet. Men, igjen, disse er «dumme» terminaler som må kommunisere med en annen enhet for å gi noe tilbake.

Mandagens keynote var ved Logan Green, som er grunnlegger og CEO i bildelingstjenesten Lyft og hadde den vidløftige tittelen «Fixing transportation with humanity and technology». Lyft omtales ofte som den «snille fetteren til Uber», og selv om Green brukte mye tid på å fortelle hva som skiller Lyft fra Uber, er forretningsmodellen mer eller mindre den samme. Privatpersoner med egen bil som er ute og kjører kobles med andre privatpersoner som trenger å kjøres et sted. Privatbilismen er et av de største problemene i amerikanske storbyer. Bare fem prosent av amerikanerne tar bussen til jobben, og kollektivtransport er hverken populært eller særlig effektivt i de fleste amerikanske byer. Ifølge Green tar biler beslag på omtrent halvparten av arealet i Los Angeles gjennom veier og parkeringsplasser. Faktisk finnes det fire parkeringsplasser per bil! Dessuten er bilbruk den nest største utgiftsposten for amerikanske husholdninger. Lyfts filosofi er at de skal hjelpe til å gjøre det unødvendig å eie sin egen bil. Der mener Green også hovedforskjellen til Uber ligger. Mens Uber sier de er «alles privatsjåfør» ønsker Lyft å ta livet av privatbilismen.  På sikt er Green ikke fremmed for å tilby førerløse biler du kan bestille med appen.

Dagens siste session handlet om hvordan pornoindustrien ledet an den digitale utviklingen. Det er pornoindustriens bruk av VHS over BetaMax som gjorde at VHS ble det ledende videoformatet, pornobransjen valgte DVD over Laserdisk, og det var pornoindustrien som ledet an i videostreaming. Neste gang du setter deg ned og ser House of Cards på Netflix, kan du tenke på at behovet for rask og billig distribusjon av pornofilmer til mobile enheter har gjort streaming allemannseie.  En av paneldeltagerne levde ifølge ham selv godt på internett-kontrollerte sex-leketøy! Dette var en ny business for meg, men visstnok kan man altså kontrollere, over nettet, sexleketøy som andre har på (eller i) seg og se dette via live streaming. Hver sin lyst….

Forretningsmodellen for mer «tradisjonell» pornofilm på nett hadde endret seg over tid, fortalte de gamle mennene med hestehaler. Der man tidligere la ut korte klipp for å selge nedlasting av hele filmen i høyere kvalitet, legges nå mer og mer ut gratis i fullt format, finansiert av annonser for datingtjenester, penisforlenging og sexleketøy. Den største trusselen mot online porno, var ifølge herrene, at unge nå i større grad lager eget innhold og deler det med hverandre. Dette forsøker de å kapitalisere på ved å tilby de som ønsker å lage sitt eget innhold å dele det gjennom sine kanaler. Selvsagt ser de også på mulighetene som ligger i virtual reality. Sjekk dette klippet – og prøv å ikke le:  https://www.youtube.com/watch?v=hLqVxC6JWIM

Reisebrev fra SxSW dag 2 -  busskluss, toppledere i sosiale medier og #shitstorm

Reisebrev fra SxSW dag 2 – busskluss, toppledere i sosiale medier og #shitstorm

Oslo og Austin utvider samarbeidet mellom byene, og i går ble de to hovedstedene (Austin er delstatshovedstad i Texas) «gift» under en sermoni på The Oslo Lounge. Dessverre ser det ut til at de som driver shuttlebussene mellom hotellene og konferansesenteret har lært punktlighet av Ruter#. Dagen startet med å ankomme sentrum en time for sent, og dermed røyk dagens første session som handlet om hvordan sosiale medier og nyhetsmedier. Det ble i stedet tid til en dobbel frokosttaco og en liten gåtur i et vårlig Austin sentrum.

Man går mye på SxSW. Jeg bruker appen Moves som måler all min bevegelse i løpet av dagen, og i går målte Moves at jeg hadde gått mer enn 15.000 skritt. Det er omtrent det dobbelte av hva jeg går på en vanlig dag hjemme. Det går busser mellom de ulike konferansestedene, men Austins beryktede trafikk er ikke bedre under SxSW, så ofte er det like raskt å gå. Det er flott vårvær i Austin, etter et par uker med kaldt vær, regn og tilogmed «snø», og en nordmann på tur får skikkelig vårfølelse.

Sosialt engasjerte ledere
Dagens første session sto Charlene Li fra Altimeter Group for, med tittelen Creating a Digital Engagement Strategy for Leaders. Hun mener at moderne ledere er nødt til å ta inn over seg at måten vi som ansatte og kunder kommuniserer med toppledelsen i selskaper har endret seg. Selve forholdet man har til hverandre har gått fra å være kortsiktig (transaksjonsbasert, tilfeldig og upersonlig) til å bli mer langsiktig (to-veis, konstant og autentisk).

Li mente at den som ofte sto i veien for at topplederen kunne starte å engasjere seg internt og ikke minst eksternt, er kommunikasjonssjefen.Vedkommende mister monopolet på kommunikasjonen, og kan ofte være redd for hva sjefen kan finne på å si. I tillegg tok hun frem alle de tradisjonelle unnskyldningene som toppledere har for å ikke engasjere seg – som blant annet: de har ikke tid, mener det ikke erstatter samtaler ansikt-til-ansikt eller de er (som Lillian er inne på i sitt blogginnlegg) redde for å skade selskapets omdømme.

Det enkleste å skyte ned var argumentet om «jeg har ikke tid». Har du ikke tid til dine asnatte og kundene? er spørsmålet hun kontrer dette med. Ofte handler det egentlig om redsel, og at mediene er ukjente og nye. Lederne må innrømme at dette kanskje ikke er noe de er eksperter på, men de fleste har ikke kommet dit de er ved å være dunne – så hennes erfaring var at alle kunne mestre kommunikasjonen med litt opplæring og mye vilje.

Hun var allikevel tydelig på at alle plattformer ikke nødvendigvis passer for alle, men at det er viktig å delta i konversasjoner internt eller eksternt. Hvorfor deltar ikke toppledere i diskusjoner på intranettet? De som faktisk velger å gjøre det – ikke alltid, men i det minste av og til – merker stor forskjell. De ansatte føler at de blir sett, selv om de kanskje aldri har møtt sjefen ansikt-til-ansikt, gjennom å få ha en digital dialog med sjefen.

Tilfeldigvis (?) kunne man kjøpe boken hennes, The Engaged Leader, i SxSW-bokhandelen. Det er ikke tykke boken, så jeg regner med at den blir lest på flyet hjem.

Shitstorm
Etter flere gode sessioner – blant annet om betaling via wearable teknologi –  og mye mer trasking, ble dagens faglige påfyll avsluttet med panelet Managing a Shitstorm and Restoring Your Brand.Dette panelet var sponset av analyseverktøyet Crimson Hexagon – som i tillegg til å ha en av sine i panelet stilte med åpen bar. Sier du «shit» og «f**k» et par ganger fra scenen, og byr på gratis øl vinenr du alle hjertene i salen. Når de i tillegg hadde veldig gode paneldeltagere som Liz Jarvis-Shean, kommunikasjonssjef i Tesla og tidligere rådgiver for president Obama, og Robert Gibbs som også tidligere jobbet for Obama (og ble kalt presidentens «politiske kompass») ble dette en av dagens høydepunkter. I bunn og grunn var dette en times innføring i krisekommunikasjon. Panelet gikk gjennom prosessen med å planlegge for krisen, hvordan håndtere krisen mens den pågikk og hvordan rydde opp etterpå. Flere av deltagerne hadde jobbet med skarpe kriser før (som Deepwater Horizon i 2010), i tillegg til flere gode eksempler. Crimson Hexagon viste hvordan de kunne måle volumet av samtaler rundt en krise, og brukte kontroversen rundt basketballaget LA Clippers’ eier Donald Sterlings påståtte rasistiske uttalelser som eksempel. Grafene viste tydelig at da NBA endelig tok grep om krisen, stilnet også det meste av de negative samtalene.  Den aller beste onelineren var det imidlertid The Incite Agency‘s Ben LaBolt som sto for da han sa: «Break your own bad news». Med det mener han at når du er oppe i krisen, og du vet det finnes mer dårlig nytt – som journalistene kommer til å finne frem til før eller senere – så tjener du mye på å frivillig slippe de dårlige nyhetene selv. På den måten får ikke medias avsløring samme kraft, og du fremstår som åpen og ærlig –  og du kan unngå en enda større «shitstorm».

Dagen ble – so seg hør og bør – avsluttet på Cantina Laredo der vi fikk de største fajitas-tallerknene noen gang. Fem voksne, ikke småspiste menn rundt bordet – og ingen spiste opp all maten på tallerkenen. Everything’s big in Texas!

Neste reisebrev skal blant annet handle om psykedeliske gulvtepper, så følg med.

Reisebrev fra SxSW 2015 dag 1 - Multitasking, kinesisk luksus og Ninja Turtles

Reisebrev fra SxSW 2015 dag 1 – Multitasking, kinesisk luksus og Ninja Turtles

Etter en lang reise Oslo-New York-Austin, og en dag fri til å akklimatisere meg og registrere meg (og hilse på venner og «familie» her i Austin), var South by Southwest Interactive (SxSW) endelig i gang i dag.  Siden dette var første dag, startet ikke det faglige programmet før kl 11. Totalt ble det fire sessions i dag, og under vil jeg fortelle om to av dem.

Multitasking
Først ut for min del i dag (etter en nydelig frokosttaco på Taco Shack) var foredraget «Neuroplasticity and Tech: Why Brands Have to Change» med Dan Machen og Felix Morgan fra heyHuman. Dette viste seg å være det mest interessante foredraget i løpet av dagen.

De startet med å fortelle om et forskningsprosjekt de hadde gjort sammen med danske forskere for å se på hvordan hjernen fungerer når den skal multitaske. Vi tror vi multitasker, men det vi egentlig gjør er task-switching  -vi bytter mellom ulike oppgaver i høyt tempo. Vi tror også vi er mer effektive når vi gjør dette, men forskningen viser faktisk det motsatte (dette gjelder også kvinner, selv om de tror de flinkere enn menn til å multitaske). En gruppe forsøkspersoner fikk i oppdrag å se på TV, samtidig som de forsøkte å planlegge en ferietur på nettet og chatte med venner på mobilen, mens en annen gruppe bare skulle gjøre én av tingene.

Det forsøkene viste var at de som gjorde alle disse tre tingene på én gang fikk til slutt kognitiv kollaps – de klarte ikke å gjennomføre alle oppgavene godt nok. De ble distrahert, de kunne ikke huske like godt som de som ikke måtte gjøre tre ting på en gang. Blant annet huket de mindre enn en tredjedel av de reklamebudskapene som ble vist på tv. Dette er ikke noen uvanlig situasjon for oss i dag. Vi gjør gjerne to-tre-fire ting på en gang. Eller, rettere sagt, vi bytter mellom flere oppgaver, og vi får ikke med oss alle budskapene som skal nå frem til oss. Siden 1996 har summen av informasjon vi må forholde oss til på en dag blitt fem ganger så stort.

Hvordan skal da merkevarer som ønsker å må gjennom i kakofonien av budskap?  Machen og Morgan lanserte fem tips, som de illustrerte med flere gode eksempler

  1. Tenk i stereo – Kombiner bilder med god lyd. Eksempel: Honda
  2. Overrask med enkelthet – Tenk rim, enkle budskap som sitter, og synkroniser online og offline-annonsering
  3. Maksimer minneverdi – Hjelp kundene med å huske det de skal, for eksempel kan blomsterbutikken sende mail dagen før morsdag eller kjærestens bursdag for å minne deg på å kjøpe blomster
  4. Kjør på med underbevisste «dytt» – Det vi kjenner igjen, kjøper vi. Større logoer, og hold vær tro mot det som gjør at kunden kjenner deg igjen. Eksempel: Tropicanas rebranding
  5. Overvinn kontekst  - personalisering hjelper, tilpass annonser til sesong, tid på døgnet eller til og med været. Tilpass formen den konteksten kunden er i. Eksempel: EAT

Kinesiske luksuskonsumenter
Senere på dagen deltok jeg på en session i regi av reklame- og kommunikasjonsbyrået Hudson Rouge som har spesialisert seg på mote og luksusmerker. Etter noe fjas om big data av en fyr i rar jakke som ikke hadde forberedt seg noe særlig, kom Mark Evans, som jobber med luksusmerker i Kina, på med en del interessante betraktninger om den kinesiske luksuskonsumenten. Det kinesiske luksusmarkedet er et potensielt digert marked, selv om det bare er 2-5 prosent av den kinesiske befolkningen som har penger til å kjøpe produktene. Mens kinesiske luksuskonsumenter tidligere har vært opptatt av prangende luksus, har preferansene snudd de siste årene – blant annet som følge av at kinesiske myndigheter har begynt å slå ned på «overdrevent forbruk». Dette, sammen med at kinesiske luksusforbrukere ønsker seg mer «meningsfulle opplevelser» og høyere kvalitet, har ført til at de glorete store logoene blir mindre populære. Louis Vuitton omtales nå som «sekretær-vesker», mens de mer kresne forbrukerne heller kjøper mer diskrete vesker fra Bottega Veneta. De kinesiske luksuskonsumentene skiller seg fra de vestlige ved at de nesten uten unntak også er digitale konsumenter. De aller fleste kjøp starter på nett, og ender i en fysisk butikk. Kineserne ønsker seg personalisering, de forventer at merkene er tilgjengelig i alle kanaler og de ønsker at hele opplevelsen rundt kjøpet skal gi en følelse av luksus. Når 45 prosent av de kinesiske luksuskonsumentene er interessert i å prøve nye merker, eller reisemål, er dette en klar invitasjon til å begynne å ta i bruk kinesiske webtjenester som Weibo og andre.

Ninja Turtles
Men, SxSW er ikke bare fag, det er også gøy. Byen er full av folk, og merkevarer som vil at alle folkene skal legge merke til dem. Webtjenesten Hootsuite har en ølsykkel man kan kjøre rundt i byen, PayPal har en egen lounge med mat, drikke og strøm og sykkeldrosjer finnes over alt – de tøffeste er sponset av HBO og er prydet med jerntronen. Ikke bare de store merkevarene, men også lokalbefolkningen ser sitt snitt til å tjene noen dollar på de mer enn 30.000 tilreisende til SxSW. Selv traff jeg to av min sønns helter – Ninja Turtles’ene Michelangelo og Donatello – som mot et par dollar i pappesken sin, lånte meg et sverd og lot meg ta bilde med dem.

Det har vært en spennende dag – og allerede i morgen er det fullt program igjen!

Ninja Turtles

Forfatteren med Ninja Turtles på 6th Street

 

Nedtelling til SxSW Interactive

Nedtelling til SxSW Interactive

Jeg gleder meg! Om to små dager setter jeg meg på flyet til Austin, Texas for å delta på årets største digital-konferanse South by Southwest Interactive (eller SxSW). Dette er femte år Gambit sender rådgivere til SxSW for faglig påfyll, og andre året jeg har fått det ærerike oppdraget å representere byrået. Som tidligere år er det bokstavelig talt tusenvis av foredrag, presentasjoner og workshops man kan være med på, og utfordringen ligger som alltid i å bestemme seg for hva jeg skal dra på i år.

Det er kanskje litt tidlig å spå noen trender fra årets SxSW, men om jeg skal kunne trekke noen konklusjoner etter hva det er mye av på programmet, så er det fremdeles en god del om big data (559 treff), Content (404 treff), wearables (101). Sosiale medier er fremdeles populært (1143 treff), og personlig ser jeg frem til denne om hvordan terrororganisasjoner som IS bruker sosiale medier strategisk.

Her er et knippe av sessioner som jeg gleder meg spesielt til:

Oslo Business Region slår på stortromma i år og har leid en restaurant som blir «Oslo House» under SxSW. Søndag 15. mars skal jeg lede et panel bestående av norske kommunikasjonsfolk som skal dele sine inntrykk av SxSW så langt.

Jeg kommer til å forsøke å blogge litt hver dag, mens opplevelsene er ferske, og selvsagt vil det komme en stri strøm av Twitter-meldinger også. Følg med på @ckamhaug for live-rapportering fra SxSW. Tradisjonen tro blir det et seminar i ettertid for de som ikke kunne dra i år, men det blir nok noe mindre enn tidligere. Mer detaljer om dette kommer.