Posts Tagged ‘USA’

Hard kamp før heder

Hard kamp før heder

Hillary Clinton ønsker å bli USAs neste president. Mellom seg og Det hvite hus har 67-åringen en skokk med sultne republikanere. Og et Amerika som er i forandring.

For å bli USAs president i dag må du være en kløpper på å samle inn penger, nyskapende i sosiale medier, ha troverdig erfaring og kompetanse, og evnen til å tekke minoritetsbefolkningen – særlig «hispanics», som latinamerikanske innvandrere kalles.

Clinton har tatt sine forholdsregler siden hun stilte sist gang. I 2008 handlet kampanjen om hvorfor hun var kompetent. Nå er hun en «champion for everyday Americans». I kampanjefilmen ser vi barnefamilier, arbeidsfolk, barn, eldre, homofile og afroamerikanere.

Hun leder over de andre potensielle demokratiske kandidatene med over 50 prosent på målingene. Den politiske handlingskomiteen Ready for Hillary har samlet inn 13 millioner dollar og laget en liste med nærmere 4 millioner supportere til kampanjen.

Clinton lanserte kampanjen sin i sosiale medier, før en turné til sagnomsuste Iowa og New Hampshire står for tur de nærmeste dagene.

Beinhard nominasjonskamp

Iowa og New Hampshire er to småstater som får ekstra oppmerksomhet, fordi det er her primærvalgkampen starter. Primærvalgene er innledende valgrunder, hvor demokratene og republikanerne har en intern kamp for å avgjøre hvem som skal bli nominert til å bli partienes kandidat til presidentvalget.

I primærvalget reiser kandidatene fra øst- til vestkysten av USA for å vinne de femti delstatenes gunst, og de må altså vinne over sine partivenner først. Men vinner man Iowa og New Hampshire er mye gjort – da har man vist styrke overfor pengedonorer, media og velgere i andre delstater. Deretter kommer Super Tuesday, hvor gjerne halvparten av delstatene holder sine primærvalg.

Til sist avsluttes primærvalgkampen i en partikongress, hvor den endelige kandidaten til hvert parti offisielt blir stemt frem. Hver delstat har et valgkollegium med et visst antall medlemmer, som blir kalt «valgmenn». Noen delstater gir alle sine valgmenn til den som vant staten i primærvalget, mens andre fordeler prosentvis etter oppslutning.

At Hillary skal ta imot demokratenes hyllest på partikongressen, anses som en selvfølge. Imidlertid glemmer man hvilken front-runner hun var sist gang hun stilte. Da kom Barack Obama som et friskt pust fra den nye generasjonen og fintet henne ut. En ny Obama vil vi ikke se hos demokratene i årets valg, men republikanerne har en rekke kandidater som kan bli farlige for henne.

Republikanernes tur?

«Just yesterday, a leader from yesterday began a campaign for President by promising to take us back to yesterday. But yesterday is over, and we are never going back.»

Ordene tilhører 43 år gamle Marco Rubio, som lanserte sitt kandidatur dagen etter Hillary. Han er republikansk senator for den viktige vippestaten Florida hvor det er usikkert hvilket parti som vinner. Som barn av cubanske emigranter vil Rubio kunne tiltrekke seg nye velgergrupper. Og han har beveget seg fra den konservative Tea Party-bevegelsen og inn til sentrum, for å gjøre seg attraktiv for de etablerte kreftene i partiet sitt.

Enda mer interessant er det at Rubios mentor, Jeb Bush, snart stiller som kandidat. Som tidligere Florida-guvernør, vil Jeb svekke støtten til Rubio i hjemstaten. Jebs kone er meksikansk og selv snakker han flytende spansk. Å være en del av Bush-klanen innebærer at du har nok av penger og anses som folkelig – distansert fra Ivy League-elitistene på østkysten av USA. Ikke minst er Jeb «den smarte broren» i familien.

Lenger ut til høyre har både Ted Cruz og Rand Paul annonsert sine kandidatur. Cruz er en kjæledegge for nevnte Tea Party og kristne på høyresiden, men ledende skikkelser i partiet tviler på hvor spiselig han er. Splittende er også Paul, som går imot partiet sitt når han vil trekke USA ut av global politikk. Å være for langt utenfor «the Republican mainstream» er ikke det som må til for å slå Hillary, og det vet eliten som styrer partiet.

Et skiftende Amerika

Likevel overskygges aktuelle enkeltsaker av et land i endring. Den nye presidenten kan ikke bare være god til å samle inn penger og vise til erfaring, han eller hun må også reflektere endringene som er i sving. Da trekkes særlig befolkningsutviklingen frem.

I 1980 utgjorde hvite 80 prosent av USAs befolkning. I fjor var de knapt 63 prosent. I 2060 vil de være 44 prosent. Når nye folkegrupper vokser frem, slik som hispanics, vil antydningene om hvilket parti som gjør det best i hver delstat endre seg drastisk. I dag er samtlige femti delstater «avgjort» før valget starter, og bare fem regnes for å være i spill (Ohio, Colorado, Florida, Nevada og Virginia).

Den demografiske utviklingen har gagnet demokratene, noe som vises ved at de har vunnet totale antall stemmer i fem av de seks siste presidentvalgene. En yngre og mer mangfoldig befolkning har vist seg å velge demokratene ved stemmeurnene. På samme måte viser prognoser at velgerbasen i Midtvesten blir eldre og hvitere – her vokser republikanerne seg mer populære på bekostning av demokratene. Valgkartet kan altså endre seg drastisk.

I 2016 vil den vinnende kandidaten være den som forstår USAs endringer best – den som er mest fremtidsrettet og ikke bare vil løse problemer på kort sikt. Om du er kvinne eller mann, eller har et (altfor) kjent etternavn vil ikke være avgjørende. Men det hjelper på om du har mye penger, lassevis med erfaring, viser vitalitet og kan snakke spansk.

Comeback-team og combat-kampanje

Comeback-team og combat-kampanje

I natt norsk tid vil Mitt Romney offisielt akseptere nominasjonen til å bli presidentkandidat ved valet 6. november. Paul Ryan følgjer med som visepresidentkandidat – ein ung, intelligent herremann som ikkje brukar sparekniv, men øks, når han går laus på offentlege budsjett. Saman kallar dei seg «America’s Comeback team».

Les hele blogginnlegget

Mindretals-Mitt vinn nominasjonen

Mindretals-Mitt vinn nominasjonen

Det republikanske nominasjonssirkuset i USA nærmar seg klimaks. To politiske retningar kjempar mot kvarandre. Dei sentrumsorienterte og moderate republikanarane er mest opptekne av å få den amerikanske økonomien på beina igjen. I den andre retningen finn vi dei svært sosialkonservative kandidatane. Dei vil ha ein marginal føderalstat og er meir enn normalt opptekne av verdispørsmål, «Guns, Gays and God». Det er dei konservative som utgjer grunnfjellet og er mest politisk aktive. Likevel kjem mindretalet og den moderate Mitt Romney til å vinne fram. Kanskje kjem han til å nå heile vegen til Det kvite Hus.
Les hele blogginnlegget