Tre grunner til at backpacking kan gjøre deg til en bedre kommunikasjonsrådgiver

De færreste forbinder ferie med utvikling av jobbferdigheter, men en reise til det ukjente kan være nettopp det.

Noen reiser kan være spesielt lærerike. For noen år siden reiste en kompis og jeg opp Mekong-elven fra Saigon, Vietnam til Angkor Wat i Kambodsja.

Halvveis fremme satt vi på en fortausrestaurant i hovedstaden Phnom Penh, sultne etter en lang reise. Stedet var nok mer lurvete enn ved første øyekast, og menyen var komplett uforståelig. Et ord kjente jeg derimot igjen. Tarantell. “De kan vel ikke seriøst servere giftige edderkopper”, sa reisefølget.

Kelneren – eller det er en overdrivelse – han karen som hang ved kjøkkenbenken kom bort til oss. “This isn’t a real tarantula, right?”, spurte jeg.
“Here only traditional Cambodian dish!”. Null engelsk. Jeg tok sjansen og bestilte. Var sikkert bare noen spicy nudler.

Noen minutter senere kom fyren glisende tilbake med maten vår. Det var med en viss brekningsfølelse jeg konstaterte at det faktisk lå tre taranteller på tallerkenen.
“Du kan ikke spise dette! Det er jo farlig!”. Reisefølget så oppriktig bekymret ut. Men jeg orket ikke en ny runde med den lurvete “kelneren”. Så jeg tok vesenet mellom spisepinnene og lot det stå i. Hårete. Og overraskende crunchy.

“Dæven. Dette må jo på Dagsrevyen. Livsfarlig dyr spist av nordmann”.
“Haha. Men du. Seriøst. Tror du vi klarer noe sånt?”, svarte jeg etter første munnfull var knaset ferdig.
“Hva da?”
“Få nasjonal media til å omtale ferien vår. Det ville slått han kompisen min som fikk 350 likes på instagram-posten sin fra stranda på Bali”.

Fikk vi til den ultimate ferie-statusoppdateringen? Det kommer vi tilbake til.

Først svaret på det jeg lokket med i overskriften: stemmer det at backpacking kan gjøre deg til en bedre kommunikasjonsrådgiver?

Her er tre grunner til at svaret er ja:

1) Du forstår verdien av å kunne lytte

“Alle snakker om dialog – å gå i dialog med interessenter, med stakeholdere eller med ansatte. Men for å ha en genuin dialog, må man også lytte”, skriver vår EMEA-sjef Lars Erik Grønntun i DN. Som kommunikasjonsrådgiver er evnen til å lytte kanskje den mest undervurderte egenskapen.

En god lytter skal ikke farge informasjonen med egne oppfatninger. Selv er jeg dessverre en ekspert på det å være forutinntatt. Men en samtale på øya Borneo i fjor sommer gjorde noe med meg.

Etter noen dager på tur i den frodige regnskogen, kjørte vi til provinshovedstaden Kuching. Underveis så vi svære, golde slettelandskaper. Mange steder var regnskogen nylig brent ned for å gi plass til plantasjer. Jeg var allerede bekymret for både regnskog og klima, men dette var et sjokkerende syn. Og derfor fortalte jeg om det til alle vi møtte.

De bare trakk på skuldrene. Flere var oppriktig glade. Jeg skjønte lite. “Men hva med klimaet! Hva med alle dyrene som mister hjemmet sitt!”, gestikulerte jeg til guiden vår Khadijah mens vi syklet gjennom byen.

“Ja”, svarte hun. “Men hva med menneskene som bor her? Har du sett alle de fattige ungene? Skal ikke våre barn få muligheten til å ha gode liv, slik som dere har hatt i ditt land? Da trenger vi inntekt”, fortalte Khadijah.

Fortsatt er jeg imot hugging av regnskog, men nå forstår jeg bedre hvorfor mange lar det skje. Før så jeg bare det globale perspektivet. Skogen er viktig for dem, men familien kommer alltid først. Selvfølgelig er det mange lokale som gjør heroisk innsats for å bevare regnskogen, men det er ikke poenget akkurat her.

Poenget er at hvis jeg skal argumentere for bevaring, er jeg nå i mye bedre stand til å konstruere budskap som kan bli både hørt og akseptert, og danne grunnlag for genuin dialog.

Lærdommen er: Her ligger jo kjernen for oss kommunikasjonsrådgivere, innså jeg i etterkant. Vi skal være uavhengige, vi skal lytte og forstå begge parter, og vi skal veldig ofte hjelpe de som har den objektivt sett svakeste saken – i dette tilfellet lokalbefolkningen.

Først når du virkelig forstår verdensbildet til kunden, interessenten, media, etc kan du begynne å ha en reell sjanse til å kommunisere på en måte som treffer. Å reise kan bidra til å åpne opp slike perspektiver.

2) Du får troa på at alt ordner seg til slutt

De første gangene jeg backpacket var jeg hele tiden bekymret for at ting skulle gå galt. Ikke rekke nattbussen, miste passet, ikke klare å bestille øl på portugisisk. Gledet meg egentlig bare til å komme hjem. Litt samme følelse som jeg ofte hadde før viktige møter og presentasjoner på jobb. Ville egentlig være et helt annet sted.

En gang på øya Koh Tao i Thailand gikk det faktisk galt. Jeg fikk skrens på motorsykkelen og endte på legevakten med oppskrapet kropp fra ankel til skulder. Kom meg heldigvis fort på beina igjen, men dekket av bandasjer og full av penicillin var jeg sikker på at ferien var ødelagt før den hadde begynt. Dagen etter skulle vi fly videre til fastlandet. Fortvilet vurderte jeg heller å hoppe på første fly tilbake til Oslo.

Men reisefølget klarte istedenfor å få meg med på å leie en elvebåt – det krevde ikke så mye fysisk. Vi fikk en helt egen tur utenfor allfarvei med matinnkjøp på flytende markeder og hjemmebesøk hos det lokale elvefolket.

Så ingenting gikk som planlagt, men turen ble mye mer innholdsrik og givende enn jeg kunne ha drømt om. Det viser seg nemlig at bandasjerte armer og bein er en utmerket konversasjonsstarter på backpacker-barene:

American girl: “Oh, poor you. Motorcycle accident?”

Norwegian guy: “Yeah”

….

Lærdommen er: Den ulykken ble et vannskille for meg. Jeg sluttet å bekymre meg så mye. Jeg merket at jeg ikke lenger ville hjem når det buttet i mot og ble krevende. Istedenfor kom energien, ideene til løsninger. Jeg var blitt komfortabel med å være ukomfortabel.

Når du blir kjent med dine egne reaksjonsmønstre i krevende situasjoner, er min erfaring at du også takler slike situasjoner mye bedre. I vår bransje handler dette om tørre å satse på det konseptet. Å klare å ta ordet i forsamlingen. Å snu motgang til noe positivt. Utfordringene backpacking kaster mot deg kan være en måte å trene opp den evnen.

3) Du blir mer kreativ og handlekraftig

Å være i bevegelse, få nye impulser og ta en pause fra det daglige presset kan gjøre deg i stand til å bli kreativ på en helt annen måte. Dette har professor Adam Galinsky ved Columbia Business School i New York forsket mye på. I en studie fant han for eksempel at motehus med en kreativ leder som oppholdt seg mye i utlandet, konsekvent utviklet mer kreative linjer enn de som var mer hjemmekjære.

“Erfaringer i utlandet utvikler hjernens kognitive fleksibilitet”, forteller han til The Atlantic. Kognitiv fleksibilitet er hjernens evne til å hoppe mellom ulike ideer, som er en av nøklene til å være kreativ.

“Men ikke hvilket som helst utenlandserfaringer”, fortsetter han. En uke på stranda på Tenerife har sannsynligvis ikke samme effekt på kreativitet. Man må kaste seg ut i andre kulturer, tilpasse seg og interagere.

Den forløsende effekten av et slikt avbrekk kan være ganske skjellsettende. Det finnes ikke noe sted jeg er mer kreativ enn på flyet tilbake fra backpacking. Guarden har vært nede, ingen forventninger, bare inntrykk og inspirasjon. Det er som at ordene bare flyr inn i Mac-en.

Og med slik inspirasjon kommer energien til å gjennomføre.

Dette punktet bringer oss tilbake til fortausrestauranten i Phnom Penh.

“Hvordan i all verden skal vi få til det?”, spurte jeg reisefølget mens en tuk-tuk nærmest svaiet inn i bordet vårt. Rushtiden nærmet seg, og omgitt av Østens trafikkaos hadde vi nettopp bestemt oss for å få nasjonal presseomtale hjemme i Norge.

“Vel, det er du som er PR-rådgiveren. You tell me”.

“Godt poeng. Altså, for det første må vi være relevante for leseren. For det andre må vi ha en god historie å fortelle”.

Fire dager senere var vi fremme til reisens mål: Langt ute i jungelen våknet vi opp til den sublimt vakre soloppgangen over templene i Angkor Wat. Samtidig, hjemme i Norge, fikk leserne av Dagens Næringslivs fredagsutgave servert følgende dobbeltside sammen med morgenkaffen:

1014537_10153754042380451_768449831_o.jpg

 

Vi hadde klart å fikse den ultimate feriestatusoppdatering. Du kan lese hele saken her.

Lærdommen er: Å reise utenfor allfarvei gjør deg mer kreativ. Det åpner deg opp og gjør deg sterkere. Det gir deg troa på at ved å ta sjanser kan man oppleve ekstraordinære ting.

Med litt erfaring beholder man denne innstillingen hjemme på kontoret også. Det handler om å tørre å bevege seg inn i det ukjente. Ta sats, hopp, svev. Gi pokker i stilkarakterene. Vær åpen og nysgjerrig. Plutselig har Dagens Næringsliv viet en dobbeltside til akkurat ditt prosjekt. Kunden elsker det kreative konseptet ditt. Eller du fikser endelig din første virale Facebook-post.

Hvem vet hva som kan skje. Det er bare å prøve.