Slik forsvinner verdivalgene i valgkampen

Slik forsvinner verdivalgene i valgkampen

Valg er ikke idrett, men medienes dekning av årets valg synes tydelig inspirert av dramaturgien til sportssendingene.

Valgkamp som mesterskap
Dette kan illustreres med at det fram mot viktige mesterskap merkes at temperaturen stiger i mediene. Treningsgrunnlag og formkurver analyseres. Det gis terningkast i forhold til ulike utøveres medaljesjanser. Forventningene skrus i været, og det snakkes om sikre eller usikre medaljer av ulike valører.

Utøverne jaktes av media og utfordres på å svare på store og små spørsmål til nærmest alle tider av døgnet. Hva føler de nå? Hvorfor gikk ikke oppkjøringsrennet som planlagt? Kom formtoppen for tidlig – eller er man allerede for langt bak konkurrentene ?

Media henter inn ekspertkommentarer og fra mediene selv, som analyserer selv de minste begivenheter. Fram mot mesterskapene er det virkelig høysesong for de som får betalt for å se og fortelle om det vi andre ikke har kompetanse til å se. På bakgrunn dekningen i media skapes det forventninger om hvem som er vinnere, tapere og utfordrere.

Nå er det en gang slik at vinnere kåres på konkurransedagen. Og vi opplever stadig overraskelser, som nå i VM i roing da den norske lettvekt dobbeltsculleren overraskende vant gull.

Er dekningen frem mot verdensmesterskapet på ski eller andre viktige sportsbegivenheter så ulikt det vi har opplevd i årets valgkamp?  

Meningsmålingstyranniet i valgkampen
Vi har det siste året blitt presentert for jevnlige meningsmålinger, men de siste ukene har det tatt mer eller mindre helt av. Alle de store mediene har daglige målinger, og klokka 12.00 er blitt det magiske tidspunktet da nok en meningsmåling offentliggjøres.

Lik idrettsekspertene kommer valgforskere og andre kommentatorer med sine analyser og spådommer knyttet til dagens måling.  Mediene kappes om å levere den ferskeste meningsmålingen med den ferskeste analysen. Og partiene, – ja de må forklare tilbakegangen eller kommentere framgangen. Til overmål krydres dette med popularitetsbarometre for å gi andre vinklinger.  Hvor mange vil ha den ene eller den andre til Statsminister og hva mente man for to dager siden?

En artikkel i Nettavisen tidligere denne måneden hadde tittelen «Slik lurer meningsmålingene deg», kan vi lese i ingressen; «Vi teppebombes med meningsmålinger før valget. – Vær kritisk! er rådet fra de som står bak». Et godt råd!

Er det en fare for at all denne målingen, alle analysene og kommentarene tar oppmerksomheten bort fra det valget burde dreie seg om, nemlig de politiske sakene?

Hvilke verdier skal kjennetegne samfunnet vi lever i?
Jeg er med mange over middels opptatt av politikk og svingningene i det politiske landskapet. Imidlertid er det politikkens innhold som har betydning i valget. Rett og slett fordi den er avgjørende for hva slags liv folk skal ha etter valget.  Politikere søker makt for å endre.  Derfor burde medienes oppmerksomhet dreie seg om hva de vil endre til, om politikkens innhold, ikke om det skal plusses på litt penger her eller der.

Alle vil ha bedre skoler, bedre sykehus, barnehager, sykehjem osv., men hvilke verdier skal formidles og hvilke verdier skal kjennetegne samfunnet vi lever i?  Det er dette de politiske skillelinjene dreier seg om.  Likevel hører vi til stadighet uttalt at skillelinjene ikke er der, og at image er viktigere enn reelt innhold.  I min verden er dette et problem simpelthen fordi det er en forskjell – og forskjellen er stor.

Hvem har ansvaret for at valgkampen blir som den blir? 
De politiske partiene? Ja, åpenbart. De er av ulike grunner ulikt interessert i en slik dagsorden. Det er enklere å kommunisere økte bevilgninger og antall sykehussenger enn ideologi og målet for all politikk.

Mediene? I en stadig mer tabloidisert mediehverdag må vi kanskje forvente at de tidvis opptrer som spillselskap, som setter odds for dramaturgien sin del.  Det er ingen tvil om at dette kan fenge publikum, men mediene har også et ansvar for å legge bedre til rette for en mediedekning der politikkens innhold blir synlig.  I den tabloide hverdagen er det åpenbart komplisert å skulle formidle det «dypere» innholdet i politikken til de ulike partiene.

Hvem er det som egentlig taper på at all politikk blir forenklet og komprimert? Jo, det er oss. Folkestyret. Ansvaret er derfor til syvende og sist vårt.

Det er nå en gang slik at uavhengig av analyser og formkurver, meningsmålinger, all verdens ekspertuttalelser, så vil man ikke kunne utrope vinneren før stemmelokalene stenger mandag kl 21.

 

[Foto: Creative commons 2.0 by LNU Foto]

 

Om skribenten

Terje kommer fra stilling som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet. Terje har bred politisk erfaring både på lokalt og nasjonalt plan. Han ble utnevnt til statssekretær i daværende Justis- og Politidepartementet i oktober 2005. Han arbeidet særlig med saker tilknyttet samfunnssikkerhet, politiet og kriminalomsorgen. Han fikk avskjed i nåde ved utgangen av januar 2012. Fra 1995 og fram til han ble statssekretær, var Terje lokalpolitiker på heltid i Fredrikstad. Han har vært leder av ulike kommunale utvalg. Han har vært leder av kommunedelsutvalg og teknisk utvalg. Fra 1999 og fra til 2005, var han gruppeleder for Arbeiderpartiets bystyregruppe, samt leder av kommunens Plan- og miljøutvalg.